Vet du forskjellen på champagne, crémant, cava, prosecco & spumante, og ikke minst tysk sekt?

Som en del av dere vet, så er jeg utdannet sommelier. Jeg har jeg drevet vinimport i over seks år og vært vinskribent i over 14 år. Jeg produserte Norges første TV serie om vin i 2011 og har holdt en rekke vinkurs over hele landet. Nå har jeg laget nye vinkurs, men med ny vri – vinkursene ser du hjemme hos deg selv når du vil og har tid. Mao er dette Norges første online vinkurs. I den forbindelse har jeg også laget et vinkompendium… eller bok. Jeg er fra Bergen og kan ha problemer med å «bergense» meg…. tok du an? 😉 Vel, her finner du kompendiumet, og under finner du et lite utdrag om forskjellige bobler. Vel lest. 😉

Skjermbilde 2017-05-21 kl. 11.43.14

Champagne, crémant, cava, prosecco & spumante, og ikke minst tysk sekt og engelske overraskelser. Det er nok ikke helt feil å påstå at vi elsker bobler og musserende vin i alle varianter, men vet du egentlig forskjellen på champagne, prosecco, cava, perlevin, sekt og crémant – kjærlighetens viner?

Ja, jeg kaller boblevin for kjærlighetens viner fordi det hviler noe seriøst romantisk noe over disse boblene. Du tror kanskje at kjæresten skal fri når han kommer hjem med en flaske bobler. Men så gjør han ikke det og du må leve videre i troen på at han én dag skal gjøre det – fri til deg. Ja, du lever altså videre i troen og gjør ditt ytterste for at den dagen skal komme – og slik går no dagan, med eller uten bobler. Og slik holdes altså kjærligheten ved like. Skjønner? Bobler er altså kjærlighetens vin.

Den svært så romantiske tilnærmingen vi har til boblevin er nok altså etter min mening en av grunnene til at vi har fått så stor forkjærlighet til bobleviner. En annen er jo ”the look,” for bobleviner ser rett og slett smashing ut i glasset – de florlette og tiltalende duftene pirrer sansene våre og munnfølelsen følger opp som en deilig dans på roser. Ja, musserende vin gir oss vanligvis en forfriskende og delikat smaksopplevelse, og i tillegg er det jo gjerne i festlige lag og i spesielle anledninger at vi åpner en flaske. Med andre ord får boblevin mye gratis når det gjelder å like eller ikke like denne vintypen, for vi er jo i godt humør allerede før vi har åpnet flasken, ikke sant?

Hjerte

Og når vi er i godt humør smaker det meste godt, så enkelt er det. Dette lille faktum kan nok også forklare litt av boblevinens popularitet – vi forbinder bobler og spesielt de franske i stor grad med velvære og glede, og noe eksklusivt. Ja, da er det jo ikke rart at det smaker godt, uansett hvor dårlig det er.

Norge hadde også en egen musserende variant. Den ble kalt Golden Power og var i en årrekke alene om å være et norskprodusert innslag i Vinmonopolets tilbud av musserende vin. Golden Power ble produsert av Vingården og var laget av 70 % rabarbra, 20 % eple og 10 % druer. Den ble lagret i ett år på eikefat og 2-4 måneder på flaske. Kanskje ikke like sofistikert som Champagne, men jeg skulle gjerne hatt flere norskproduserte fruktviner med og uten bobler på kartet. Golden Power gikk dessverre ut av sortimentet i 2006.

Tørt eller søtt? Det finnes mange varianter i bobleverdenen. Sukkerinnholdet spriker fra skikkelig søtt til helt tørr, og «sec» er langt fra den tørreste, så noen betegnelser kan vi derfor gjøre oss kjent med først som sist. De av dere som har tørr humor og liker det litt tørt, kan se etter extra brut eller brut nature. Dette betyr at vinene har minimalt med restsødme, noe som gir vinen et delikat preg uten påtrengende sødmefaktor. Tørre bobleviner fremstår altså som noe renere og slankere i stilen, og blir ofte forbundet med bedre kvalitet ettersom det også er et velkjent triks å dekke over eventuelle kvalitetsfeil med litt ekstra tilsetting av sukker. For champagne brukes egne betegnelser for søthetsgradene, som for øvrig også andre musserende produsenter følger, og her er de:

  • Doux – søtest, har mer enn 50 g restsukker/liter
  • Demi-sec – halvtørr, har 35-50 g restsukker/liter
  • Sec – tørr, har 17-35 g restsukker/liter
  • Extra sec, Extra dry – enda litt tørrere, har 12-20 g restsukker/liter
  • Brut – er nesten helt tørt, har 0-15 g restsukker/liter
  • Extra brut – er helt tørr, har 0-6 g restsukker/liter
  • Ultra brut, Brut nature, Brut integral – tørrere blir det ikke, har 0-3 g restsukker/liter

Champagne er kongen av bobler og et beskyttet varemerke. I Champagne-distriktet er det omlag 5000 små og større produsenter av Champagne-vin, og det er utelukkende vin som er produsert i området Champagne i Frankrike som får lov å kalle seg Champagne, ettersom navnet er juridisk beskyttet i henhold til en traktat fra 1891. Beskyttelsen ble bekreftet i Versailles-traktaten etter første verdenskrig, dvs i 1919. I Champagne benyttes som vi nå vet ”den klassiske metoden” som også kalles méthode traditionelle eller champagnemetoden. Metoden kan som vi også vet brukes til andre typer musserende vin, men disse får altså ikke lov å kalle seg champagne.

“Champagne is appropriate for breakfast, lunch or dinner.” ― Madeline Puckette, 2010

Området Champagne ligger øst for Paris i Frankrike. Jordsmonnet består av mye kritt, noe som også bidrar til å gi champagne sin berømte karakter. I Champagne brukes det tre typer druer, en hvitvinsdrue og to røde. Champagne laget av kun Chardonnay kalles Blanc de blanc. De to røde som benyttes er Pinot Noir og Pinot Meunier, og vinen kalles da gjerne for Blanc de noirs.

De fleste vinene er derimot en blanding av disse druetypene og kommer vanligvis også fra flere vinbønder. Champagne er derfor ofte en ”blend” av flere ulike viner, såkalte cuvéer. Hvert champagnehus med repsekt for seg selv har sin egen stil som vinmakeren verner og prøver å gjenskape år etter år. Ikke bare klima og jordsmonn er ideelt for produksjon av musserende, også de mange og fantastiske lange og kjølige kjellergangene under byen og vingårdene bidrar godt med sine perfekte lagringsforhold. Denne totalen er med på å bygge opp merkevaren Champagne som noe vi forbinder med kvalitet – men dette betyr ikke at det som produseres utelukkende er av god kvalitet. Et image kan være én ting – sannheten kan være noe annet.

Crémant er fransk musserende vin som lages utenfor Champagne og gjerne i Burgund, Jura og Alsace. Ofte brukes de samme druene som i champagne, mao Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay – men også lokale druevarianter taes i bruk og smaksretningene kan derfor variere stort. Burgund er det nærmeste området til Champagne, og crémant produsert i Burgund på samme druesorter og metode, kan derfor ha en smaksretning som likner på champagne og er derfor et godt alternativ om du ønsker god kvalitet til en rimeligere penge.

I Spania kalles musserende vin for ”cava” som betyr kjeller. Spanske vingårder produserer årlig mer enn 160.000 tonn druer som går med til produksjon av Cava, som er en sterk konkurrent til champagne. I dag er det 280 produsenter som fremstiller Cava, og de største er Codorniu og Freixnet. Til sammenligning var det 65 produsenter i 1977. Produksjon av Cava foregår hovedsakelig i området Catalonia som ligger i det nordøstlige Spania og grenser til Frankrike og Andorra i nord, og Middelhavet i øst, Valencia regionen i sør og Aragón i vest.

Cava.png

Den første spanskproduserte boblevinen produsert etter ”methode champenoise” ble lagt på flaske i 1872, og i 1879 presenterte produsenten, vinhuset Can Codorníu de første 864 flaskene på markedet, hvilket ble en umiddelbar suksess, dog, kun for det øverste sjiktet i samfunnet. Produsenten Codorníu ble raskt hoffleverandør til kongehuset i Madrid. Den store etterspørselen etter den eksklusive boblevinen førte til at mange forsøkte å produsere lignende viner, men med rimeligere og enklere metoder enn den tradisjonelle. Som et motsvar til den påbegynnende masseproduksjonen av ”simpel boblevin”, bestemte de store vinhusene seg for å bruke betegnelsen Champan de cava (vinkjellerchampagne) for å skille kvalitetsvinene fra resten. Men betegnelsen Champan forsvant fra etikettene da Spania ble medlem i det Europeiske Fellesmarked og Frankrike forlangte forbud for å beskytte sitt varemerke. Etter dette har de spanske boblevinene rett og slett blitt kjent som Cava.

Druene som benyttes er ofte xarel-lo som gir kraft og farge, macabeo som gir finesse og eleganse, og parallada som gir vinen aroma, og vanligvis benyttes altså den tradisjonelle champagnemetoden.  I tillegg produseres det en del svært kostbare varianter som utelukkende er basert på chardonnay-druen. Også cava kan fremstå i hvite eller rosévarianter, og vinene har gjerne klassifikasjonen Denominación de Origen (DO). Personlig syntes jeg mange cavaer fremstår som noe påtrengende, tunge og uelegante, men det finnes også mye godt i cavaverdenen – og Anna de Codorníu som nevnt, er en av de bedre.

Prosecco er en italiensk musserende variant som vanligvis lages på druen Glera, tidligere kjent som Prosecco. Prosecco kommer fra regionene Veneto og Friuli-Venezia Giulia i det nordøstlige Italia, nord for Venezia, og er Italias største DOC-appellasjon. Proseccopodusentene satser stort på volum og produserer flere hundre millioner flasker i året, og dette kan de gjøre fordi produktet er noe en hel verden vil ha, til tross for at en del vinsnobber kaller Prosecco for rusbrus for voksne. I motsetning til både Champagne og Cava, som gjennomgår en annengangsgjæring på flaske, brukes det trykktank til Prosecco.

Prosecco fremstår etter min mening som en lettere, friskere og fruktigere boblevariant som rett og slett er mer sjarmerende enn både Champagne som kan oppleves for syrlig og utilnærmelig for enkelte, og Cava som kan oppleves for pompøs og påtrengende. Men smaken er som baken, ikke sant, og godt er det.

Spumante er en musserende, italiensk vin fra den sørøstlige delen av Piemonte-regionen i Italia. Spesielt produseres det mye Spumante rundt byene Asti og Alba. I 1993 ble vinen klassifisert som Denominazione di Origine Controllata e Garantita (DOCG), og i 2004 ble dette også Italias største produserende appellasjon, det produseres eksempelvis ti ganger mer Asti i Piemonte enn den mer velkjente Piemonte-rødvinen Barolo.

Spumante lages av Moscato Bianco druer som er relativt søte og inneholder lite alkohol, og vinen produseres i likhet med Prosecco på tankmetoden som også kalles cuve close eller charmat-metoden. For som vi nå vet, så er tankmetoden mer hensiktsmessig om det skal produseres store mengder musserende.

22. juni 2014 ble Asti Spumante sammen med Canelli plassert på UNESCOs verdensarvliste.

Det kan nevnes at Asti Spumante har en lillebror som heter Moscato d’Asti. Denne vinen er laget i samme region og med samme drue, men fremstår mer som en ”perlende vin” enn en musserende, og har gjerne lavere alkoholinnhold. Så hvorfor ikke prøve den også?

Sekt er Tyskland og Østerikets svar på champagne, og er i all hovedsak produsert etter samme metode som i Champagne, noen ved bruk av tankmetoden – men ofte med litt andre druetyper. Elbling, Silvaner, Kerner, Weissburgunder og ikke minst Riesling som regnes som en av verdens beste drue er noen av dem. Grüner Veltliner er den druen som oftest benyttes i musserende vin fra Østerike.

Ps, sørg for at du kjøper Sekt som er merket med ”Tysk” vin – for Tyskland er storimportør av druer fra Italia, Spania og Frankrike som brukes i sektproduksjon, og kvaliteten her kan variere.

Men ille bobler er det nok ikke, ettersom tyskerne er det folkeslaget som drikker mest musserende i verden.

Det har de siste tiårene skjedd store forandringer i den tyske bobleindustrien som helt frem til midten av 1970-tallet ble dominert av et fåtall sektfabrikker. De få Sektkellerienfabrikkene hadde bortimot monopol på all produksjon av tyske bobler, og det måtte en liten vinrevolusjon til, før enkelte uredde bønder igangsatte sine egne kvalitetsproduksjoner som fikk den nye betegnelsen Winzersekt. Dette er en musserende vin som ofte har en egenartet stil og som gjerne er av høy kvalitet. Vinen må inneholde minst 10% alkohol og vinene som brukes i ”blenden” må komme fra samme område, og vanligvis settes årgang på etiketten. Vinene må produseres på ”champagnemetoden” og lagres i minst 9 måneder, men en del kvalitetsprodusenter lagrer i opp til 18 måneder.

Was ist eigentlich Winzersekt? Winzersekt gehört zur Gruppe der Schaumweine und ist vergleichbar mit dem Champagner, der auf die gleiche Weise produziert wird, nämlich mit der traditionellen Flaschengärung.

Fra Tyskland til Frankrike og tilbake igjen. På slutten av 1700-tallet utvandret en del tyske vinbønder til Frankrike, hvilket noen av de største champagnehusenes navn bevitner. Vi har eksempelvis Bollinger, Heidsieck, Mumm og Krug, og i Tyskland har vi Kloster-Eberbach, Prinz von Hessen, Doctor Loosen og Weingut Wittmann som alle er kjent for sine gode kvaliteter, for på slutten av 1800-tallet gikk kunnskapen fra Frankrike tilbake til Tyskland. Allerede i 1783 ble det gjort forsøk på å produsere musserende vin i Tyskland, men det var først i 1826 at den første boblevinen ble tappet og ”labeled”. I Rheinhessen som er det største vinområdet i Tyskland og i Rheingau produserer nesten alle vingårder med respekt for seg selv litt Sekt ved siden av produksjon av vanlig vin.

Sekt kategoriseres fra ekstra tørr til mild søt:

  • naturherb (brut nature)
  • extra herb (ekstra brut)
  • herb (brut)
  • extra trocken (ekstra tørr)
  • trocken (tørr)
  • halbtrocken (halvtørr)
  • mild (søt)

Om du ønsker en optimal smaksopplevelse av Sekt, er det greit å servere den ved riktig temperatur:

  • Hvit Sekt serverer du fra 5-7 ° C
  • Rosé Sekt serverer du fra 6 – 8 ° C
  • Rød Sekt serveres gjerne mellom 9-10 ° C

“My only regret in life is that I didn’t drink enough Champagne.” ― Robert Noecker

England vil ut av EU, men inn i boble-eliten. Sør-England har samme kalkholdige jordsmonn som Champagne og et liknende klima, og dette forklarer nok noe av suksessen England nå opplever når det gjelder vinproduksjon, for sent på 80-tallet ble det bokstavelig talt plantet nye drømmer som nå viser seg å slå fullt ut både i England og internasjonalt. Frukttrær og grønnsaker ble fjernet fra sine vante plasser og erstattet med Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier. Tanken var å produsere champagnekopier, for hvorfor ikke? Ved de bratte kalkstensklippene i Sør-England ligger nemlig noen av Englands beste vinmarker, og en av dem som har innsett dette og investert i området, er den berømte champagneprodusenten Taittinger.

Små klimaendringer har altså gjort England til en skikkelig outsider når det gjelder boblevin, og dette selv om den engelske sommeren ikke er vesentlig varmene. Dagtemperaturene er omtrentlig de samme, men døgnets andre halvdel har imidlertid blitt litt varmere. Fotosyntesen starter derfor tidligere på dagen, noe som igjen resulterer i høyere alkohol i druene. Dette er små, men viktige endringer som utgjør store forskjeller i et marginalt klima for drueproduksjon. Det kjølige klimaet resulterer i en lang vekstsesong, som igjen resulterer i en intens fruktkonsentrasjon uten å gå på bekostning av vinens syre – og dette er akkurat hva vi vil ha i en god musserende, ikke sant?

Så neste gang du skal ha musserende vin – hvorfor ikke prøve engelske bobler?

Trude Helén Hole

Bøker, vinkompendiumet og mine online vinkurs kjøper du her – og På druen tv serie om vin finner du her.

trude-helen-hole-forfatter-og-sommelier

 

 

Advertisements