“Hvorfor bryr vi oss ikke om hvor 26 bistandsmilliarder er blitt av?” Skriver Michael Tetzschner i Aftenposten 27.2.2016, og det lurer jeg også på – jeg har skrevet en rekke innlegg om hvordan vi kaster milliarder rett ut av vinduet, og hvordan våre politikere bruker våre penger til å kjøpe seg internasjonale posisjoner. Jeg syntes det er meget underlig at politikerne, når de misbruker våre penger på denne måten – ikke blir stilt ansvarlig. Som nå, når den sittende regjeringen selger ut vårt arvesølv og tjener penger på etisk og moralsk forkastelige prosjekter. Hvorfor lar vi dette bare passere? Les også:
Norsk bistandssløsing og kameraderi her.
Hun hater Norge, men krever penger fra NAV
NRK lisensen – et ran
Milliarder til utlandet – svikter kreftpasienter
En kvart million til USA i bistand
Clinton fikk 410 millioner av Norge
Tetzchner skiver følgende i sitt innlegg: Mellom 2004 og 2013 delte Utenriksdepartementet ut 26 milliarder til ulike bistandsprosjekter. I en nylig rapport fra Riksrevisjonen får departementet stryk for manglende rapportering av hvordan disse pengene er blitt anvendt.
Om ett av prosjektene i Afghanistan står det at “siden arbeidsforholdene der er blant de vanskeligste i verden, anses resultatene for å være i samsvar med avtalen.” Departementet antar altså at manglende informasjon er god informasjon. Det er en dristig følgeslutning.
Det er bekymringsverdig at vi ikke bryr oss om hvor pengene er blitt av – penger som kunne vært nyttiggjort i andre sektorer.
Godt styresett er av avgjørende. Stortinget har vært enige i at godt styresett er av avgjørende betydning for effektiv bistand. Forbedring av styresettet i mottagerlandene har derfor vært sentralt. En velfungerende stat er nødvendig for trygge og gode rammevilkår for næringslivet og det sivile samfunn. Grunnlaget for utvikling er et resultat av samspill mellom disse tre.
Hvordan kan vi være læremestere når vi selv har store svakheter ved vår egen tilskuddsforvaltning? Michael Tetzschner.
…….
Jeg er helt enig – og kan bare gjenta meg selv: Jeg har null tillitt til Norsk bistandsforvalting. Vi har overhodet ingen kontroll på hvor pengene forsvinner, og gjør en alt for dårlig jobb både før – under og etter! Og ikke minst, vi stiller for lite krav til bruk av midlene. Dette burde det vært enkelt å gjøre noe med. Norsk bistandsforvaltning har ansvar for å følge opp tilskuddene som gis, og rapportere om anvendelse og utviklingsresultater – men dette gjøres ikke, og mellom 2004 og 2013 delte altså Utenriksdepartementet ut hele 26 milliarder til ulike bistandsprosjekter med liten eller ingen oppfølging. For dette blir Departementet regelrett slaktet for manglende rapportering og uvitenhet om hvordan pengene er blitt anvendt.
Kun 4 av 25 prosjekter i denne perioden oppnådde ganske stor eller stor grad av måloppnåelse. Hele 20 prosjekter har i liten grad nådd målene som var satt for å styrke organisasjonene eller institusjonene de retter seg mot. Syntes vi disse tallene er ok?
“Vi hevder at godt styresett er nødvendig for utviklingen av sårbare land. Da er det et stort paradoks at penger vi bruker for å fremme godt styresett i andre land, ikke forvaltes i henhold til våre egne prinsipper,” skriver Tetzschner.
Politikerne kaster altså bort våre penger – de vi og våre forfedre har arbeidet hardt for. Dette kan vi ikke lenger akseptere. Jeg har sagt det før og sier det igjen – all bistand bør stanses umiddelbart til vi får et system som sikrer god, konstruktiv og effektiv bistand. Når dette er på plass kan vi begynne med å først se oss rundt om i eget land – det er nok av området her som kunne trengt et skikkelig løft!
For det er nemlig ikke slik at det ikke finnes fattige, syke, eldre og svake i vårt samfunn. Det er heller ikke slik at det ikke finnes bygninger, idrettsanlegg, svømmehaller, sykehus og skoler som trenger oppgradering for å ta noen innlysende eksempler. Og hva med kollektivtransport og idrett for barn – burde ikke dette vært gratis i et av verdens rikeste land? Bare nevner det.
Del gjerne innlegget – takk.
Trude Helén Hole, New Spirit Communication
Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen. Ønsker du å følge meg på YouTube, Instagram, Linkedin, Twitter eller Facebook, eller kjøpe mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.
“Hvorfor bryr vi oss ikke om hvor 26 bistandsmilliarder er blitt av?” Skriver Michael Tetzschner i Aftenposten 27.2.2016, og det lurer jeg også på – jeg har skrevet en rekke innlegg om hvordan vi kaster milliarder rett ut av vinduet, og hvordan våre politikere bruker våre penger til å kjøpe seg internasjonale posisjoner. Jeg syntes det er meget underlig at politikerne, når de misbruker våre penger på denne måten – ikke blir stilt ansvarlig. Som nå, når den sittende regjeringen selger ut vårt arvesølv og tjener penger på etisk og moralsk forkastelige prosjekter. Hvorfor lar vi dette bare passere? Les også:
Norsk bistandssløsing og kameraderi her.
Hun hater Norge, men krever penger fra NAV
NRK lisensen – et ran
Milliarder til utlandet – svikter kreftpasienter
En kvart million til USA i bistand
Clinton fikk 410 millioner av Norge
Tetzchner skiver følgende i sitt innlegg: Mellom 2004 og 2013 delte Utenriksdepartementet ut 26 milliarder til ulike bistandsprosjekter. I en nylig rapport fra Riksrevisjonen får departementet stryk for manglende rapportering av hvordan disse pengene er blitt anvendt.
Om ett av prosjektene i Afghanistan står det at “siden arbeidsforholdene der er blant de vanskeligste i verden, anses resultatene for å være i samsvar med avtalen.” Departementet antar altså at manglende informasjon er god informasjon. Det er en dristig følgeslutning.
Det er bekymringsverdig at vi ikke bryr oss om hvor pengene er blitt av – penger som kunne vært nyttiggjort i andre sektorer.
Godt styresett er av avgjørende. Stortinget har vært enige i at godt styresett er av avgjørende betydning for effektiv bistand. Forbedring av styresettet i mottagerlandene har derfor vært sentralt. En velfungerende stat er nødvendig for trygge og gode rammevilkår for næringslivet og det sivile samfunn. Grunnlaget for utvikling er et resultat av samspill mellom disse tre.
Hvordan kan vi være læremestere når vi selv har store svakheter ved vår egen tilskuddsforvaltning? Michael Tetzschner.
…….
Jeg er helt enig – og kan bare gjenta meg selv: Jeg har null tillitt til Norsk bistandsforvalting. Vi har overhodet ingen kontroll på hvor pengene forsvinner, og gjør en alt for dårlig jobb både før – under og etter! Og ikke minst, vi stiller for lite krav til bruk av midlene. Dette burde det vært enkelt å gjøre noe med. Norsk bistandsforvaltning har ansvar for å følge opp tilskuddene som gis, og rapportere om anvendelse og utviklingsresultater – men dette gjøres ikke, og mellom 2004 og 2013 delte altså Utenriksdepartementet ut hele 26 milliarder til ulike bistandsprosjekter med liten eller ingen oppfølging. For dette blir Departementet regelrett slaktet for manglende rapportering og uvitenhet om hvordan pengene er blitt anvendt.
Kun 4 av 25 prosjekter i denne perioden oppnådde ganske stor eller stor grad av måloppnåelse. Hele 20 prosjekter har i liten grad nådd målene som var satt for å styrke organisasjonene eller institusjonene de retter seg mot. Syntes vi disse tallene er ok?
“Vi hevder at godt styresett er nødvendig for utviklingen av sårbare land. Da er det et stort paradoks at penger vi bruker for å fremme godt styresett i andre land, ikke forvaltes i henhold til våre egne prinsipper,” skriver Tetzschner.
Politikerne kaster altså bort våre penger – de vi og våre forfedre har arbeidet hardt for. Dette kan vi ikke lenger akseptere. Jeg har sagt det før og sier det igjen – all bistand bør stanses umiddelbart til vi får et system som sikrer god, konstruktiv og effektiv bistand. Når dette er på plass kan vi begynne med å først se oss rundt om i eget land – det er nok av området her som kunne trengt et skikkelig løft!
For det er nemlig ikke slik at det ikke finnes fattige, syke, eldre og svake i vårt samfunn. Det er heller ikke slik at det ikke finnes bygninger, idrettsanlegg, svømmehaller, sykehus og skoler som trenger oppgradering for å ta noen innlysende eksempler. Og hva med kollektivtransport og idrett for barn – burde ikke dette vært gratis i et av verdens rikeste land? Bare nevner det.
Del gjerne innlegget – takk.
Trude Helén Hole, New Spirit Communication
Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen. Ønsker du å følge meg på YouTube, Instagram, Linkedin, Twitter eller Facebook, eller kjøpe mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.
Share this: