Skolene tar ikke mobbing på alvor

Et selvmord grunnet mobbing er ett for mye – dette må skolene nå innse. Vi har nulltoleranse for mobbing i Norge, allikevel aksepteres det. 13 år gamle Odin Olsen Andersgård er en gutt vi aldri må glemme. Lambertseter og Aursmoen skole tok ikke Odin på alvor. Han orket til slutt ikke mer av mobbingen og tok sitt eget liv. Odin er ikke alene og flere vil følge. Vi må nå ta ansvar og iverksette tiltak som fører til resultater. For å oppnå vårt mål som er nulltoleranse for mobbing må vi nå innføre nulltorelanse for mobbing – ikke bare på papiret!

Regjeringens nye tiltakspakke mot mobbing i 2016 var som følger; 

  • En klar aktivitetsplikt for alle som jobber i skolen til å avdekke og håndtere mobbing. Krav om at det skal handles raskt.
  • Elevene kan klage direkte til Fylkesmannen istedenfor skolen. Utdanningsdirektoratet blir klageorgan over Fylkesmannen. Barneombudet styrkes for å passe på at klager blir fulgt godt nok opp.
  • Krav til Fylkesmannen om raskt å ta stilling til saken og følge opp til problemet er løst. Fylkesmannen får mulighet til å ilegge skoleeiere dagbøter dersom vedtak og pålegg ikke følges opp.
  • Innføring av plikt til å informere elever og foreldre om rettighetene deres.
  • Styrket kompetanse i antimobbearbeid hos alle som jobber i barnehage, skole og kommune.
  • Skoler med høye mobbetall skal få hjelp først, og størst ressurser skal settes inn på disse skolene.
  • Ny portal med veiledning for barn og foreldre og ny telefon- og chattetjeneste for barn og unge som strever i mobbesaker og trenger voksne å snakke med.
  • Ny rammeplan for barnehagene skal sette tydelige krav til barnehagenes antimobbearbeid.

Denne tiltakspakken er for lite konkret, og signaliserer for lite vilje og handlekraft.

Vi trenger håndfaste tiltak som er lett å iverksette og som viser en markant kurs- og holdningsendring i forhold til mobbing. Mobbing må føre nå til konsekvenser for den som mobber, samt foreldre, skoler og kommuner som ikke tar mobbing på alvor – og den som mobbes må få hjelp før flere liv går tapt.

I boken min Når våren ikke kommer, en bok om selvmord – fremmes følgende rundt temaet mobbing:

1. Barn som mobber bør ta konsekvensene av egne handlinger – det er urimelig og umenneskelig å la ofrene bli kasteball. Barn som mobber bør bytte skole. Kunnskapsdepartementet foreslo i 2014 en lovendringer som åpner for at mobbere skal kunne flyttes til en annen skole for å forebygge og hindre mobbing. Foreldre og elever ved Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) sa et klart ja. Men Utdanningsforbundet som organiserer lærerne i grunnskolen og videregående skole, og KS Kommunesektorens organisasjon, som representerer skoleeierne, uttrykte et bestemt nei med følgende begrunnelse;

-Å tvangsflytte en elev er en fallitterklæring for skolen og kommunen, og kan innebære at skolen ikke har lyktes med en av de viktigste oppgavene; å fremme helse, trivsel og læring, skrev seksjonsleder i Utdanningsforbudet, Torbjørn Ryssevik, i et høringssvar til Kunnskapsdepartementet (KD). At Utdanningsforbundet og KS ikke tar barns liv og helse på alvor kan ikke lenger aksepteres. Å ikke ville innføre nødvendige strakstiltak fordi dette er å innrømme at skolene ikke klarer å håndtere mobbesaker, er å tråkke over lik for å opprettholde et ”image” vi alle vet ikke holder mål.

At mobbing forekommer og barn tar selvmord viser tydelig at norsk skole ikke har lyktes i sin oppgave i å forhindre mobbing.

Dette faktum kan ikke lenger ignoreres. Barns liv og helse bør veie tyngre enn Utdanningsforbundets syn på seg selv. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) må nå lytte til elever og foreldre, og sunn fornuft, og iverksette endring av lovverket slik at mobbing nå får konsekvenser for den som mobber og at den som mobbes omsider får hjelp!

Vi må ikke glemme Odin. Han ble bare 13 år.

2. Skolen tar ikke mobbing på alvor – endrer “ord og begreper” for å opprettholde et godt image. På ett år ble antall mobbeofre i Norge nesten halvert – men kun på papiret. Fra 2007 og frem til våren 2012 har antall barn som har opplevd å bli mobbet holdt seg stabilt på rundt syv prosent i følge verktøyet som måler mobbing i Norge; Elevundersøkelsen. Dette tilsvarer at over 50.000 av 800.000 elevene i grunnskolen og videregående ble mobbet. Høsten 2013 svarte kun fire prosent at de ble mobbet, noe som tilsvarer drøyt 30.000 elever.

Ved å innføre begrepet ”krenkelser” i Elevundersøkelsen kvittet Utdanningsdirektoratet seg med 20.000 mobbeofre!

Etter at elevundersøkelsen ble endret i 2013 ved å innføre begrepet krenkelser, ble tallet på antall elever som opplevde seg mobbet nesten halvert, og i skoleåret 2015/2016 er tallet på elever som oppgir at de føler seg mobbet på rekordlave 3,7 prosent.

”Reduksjonen kan henge sammen med endringer i Elevundersøkelsen dette året”, skriver Utdanningsdirektoratet. ”Nedgangen kan delvis skyldes at de nye spørsmålene om krenkelser er plassert rett før spørsmålet om mobbing, samt at undersøkelsen er flyttet fra våren til høsten”, skriver forsker Christian Wendelborg ved NTNU i sin analyse av elevundersøkelsen. Forskere fra NOVA har i sine undersøkelser avslørt at skoler går inn for å begrense elevenes bruk av begrepet «mobbing» ved å innføre begrepet «krenkelser» i elevundersøkelsen. Ved å «stramme inn» elevenes bruk av mobbebegrepet, kan skolens omdømme opprettholdes og fakta rundt mobbing holdes skjult.

Å bli utestengt, å bli spredt løgner om, å bli ertet og gjort narr av, er i følge den nye elevundersøkelsen en krenkelse og ikke mobbing.

Dette defineres som krenkelser i Elevundersøkelsen:Å bli holdt utenfor. Å få negative kommentarer om utseendet ditt på en måte du ikke liker. Å bli spredt løgner om. Å bli gjort narr av. Å bli ertet slik at du ble lei deg”. Opplever elevene disse handlingene minst to til tre ganger i måneden, defineres det som krenkelser. Dette må altså besvares før elevene blir spurt om de blir mobbet. Elevundersøkelsen definerer begrepet mobbing slik: ”Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing”.

Den nye elevundersøkelsen er en grov krenkelse av alle elever i Norsk skole!

Elevundersøkelsen bør være konstruert slik at den avslører fakta rundt mobbing – ikke slik at den pynter på skolenes image.

3. Mobbere eller deres foreldre bør kunne straffes. I mai 2013 ble internett definert som offentlig rom i den norske straffeloven. Derfor er trusler, trakassering, sjikane og hatkriminalitet i sosiale medier straffbart. Foreldre er i endel tilfeller ansvarlig for å erstatte skader barna deres forårsaker ved kriminelle handlinger og det bør vurderes om ikke dette også skal omfatte hatkriminalitet i sosiale medier slik det er i andre land.

4. Mobbing på sosiale medier kan begrenses ved begrenset bruk av sosiale medier. For ti år siden hadde vi mobilfrie skoler, og mobbing i sosiale medier var et forholdsvis ukjent fenomen. I dag stjeler Facebook, Spotify og YouTube elevenes konsentrasjon, og både elever og lærere i videregående skole opplever at de blir forstyrret av utenom-faglig bruk av PC i undervisningen. I 2011 kom den første norske forskningsrapporten om klasseledelse og IKT i videregående opplæring. Forskerne fulgte 1784 elever og 606 lærere i Rogaland fylkeskommune i perioden 2009 til 2011. I følge professor Rune Krumsvik i forskningsgruppen Digitale Fellesskap ved Universitetet i Bergen, ga både lærere og elever uttrykk for at de ønsket flere begrensninger på mulighetene til bruk av spill og sosial medier i undervisningssituasjonen. Skolen har i dag forhåpentligvis utarbeidet et fornuftig og regulert bruk av pc og smartboards. Når det gjelder mobil er situasjonen en annen. Mobilen er vår største underholdningspakke og det skal mye til for at skolen skal klare å utkonkurrere mobilen gjennom en hel skoledag. Skolevesenet bør derfor vurdere å innføre forbud mot mobilbruk i hele eller deler av skoletiden, og det av flere grunner;

  • Mobilen er en distraksjon. Fokus, tilstedeværelse og optimalisering av læremuligheter når elevene er på skolen bør veie tungt i denne sammenheng.
  • Mobilbruk kan legge forholdene til rette for massesuggesjon på både godt og vondt, hvilket kan føre til ekskludering og økt mobbing.
  • Tilbakemeldinger og ”likes” på sosiale medier kan være avhengighetsskapende og ødeleggende for den mentale helsen til elevene fordi den stimulerer den korte lykkefølelsen og i motsatt tilfelle følelsen av meningsløshet og mislykkethet når den positive feedbacken uteblir – dette skaper vinnere og tapere.
  • Mobilbruk er fremmedgjøring. Mindre mobilbruk i skolen fremmer sunn sosialisering mellom elevene som igjen kan redusere mobbing.

5. God adferd generelt og i sosiale medier begynner i hjemmet. Ikke bare skolen bør sette grenser, også i hjemmet bør mobilbruk begrenses. Følg med på hva barnet ditt foretar seg og hvilke Apper og sosiale medier de er på. Ikke tillat barnet ditt å være på sider som Ask.fm, og sider du vet fremmer mobbing og er lite konstruktive. Andre sider du bør følge med på er: Periscope, Formspring, Jodel og Kiwi. For barn er grensesetting og et klart NEI ensbetydende med trygghet og at du bryr deg om dem. Sjekk mobilen og forklar barnet ditt hvorfor du gjør det. Dette er din rett og plikt som forelder. Legg mobilen på kjøkkenet når det er natt, så barnet ditt får sove. Barn bør lære at det ikke er bilder, hvordan de ser ut, eller antall liker-klikk som definerer hvem de er – men hvordan de ser på seg selv og hvordan de ermot andre. Barn må få vite at de er god nok som de er og at de har en egenverdi i tråd av å være seg selv.

Og ikke minst; lær barna dine å være glad i seg selv – egenkjærlighet er viktig! Barn som har det godt med seg selv, mobber vanligvis ikke.

Også når det gjelder språkbruk må vi voksne ta ansvar. I løpet av de siste årene har det blitt avdekket stadig mer grov mobbing og sjikane i enkelte sosiale medier, og ordbruken er grov. Nettsteder som Ask.fm florerer av grov hets og mobbing, sier Merethe Moe i Barnevakten.

– Det er konkurranse mellom elever om å være drøyest mulig i det de skriver. Ordbruken kan gå på at utpekte personer er «stygge» «feite horer», at noen fortjener å dø. Enkelte ungdommer mener dette er nettsjargongen og at man bør tåle hard ordbruk, mens andre tar seg veldig nær av det. Men vil vi at barna skal være så robuste og tåle så mye? Skal man tåle å høre at man er feit, hore eller fortjener å dø? Spør Moe i Barnevakten. Denne type umenneskeliggjøring av språket vårt bør vi ikke ønske velkommen. Vi må derfor i felleskap ta et ansvar og formidle våre barn hva som er akseptabel språkbruk og ikke.

Vi må tillate våre barn å gjøre feil og ta ukloke valg. Når en oppretter en konto i sosiale medier eller får kontakt med andre, er de første (uskyldige) spørsmålene gjerne om yndlingsfarge, dyr og musikk. Deretter kommer kanskje et spørsmål om noe helt annet, gjerne av intim karakter, eksempelvis om en har hatt sex eller er kjønnsmoden. Det kan da være lett å svare uten å tenke seg om og derfra kan det eskalere fort til spredning av bilder og mobbing. Når det plutselig har gått for langt våger ikke barn å si fra fordi de har vært med å tøye grensene selv. Hjemmet skal oppleves som en trygg arena. Trygghet er en forutsetning for åpenhet. Voksne må sørge for trygge rammer slik at barn våger å fortelle hva de har gjort og hva som plager dem. Vi må også vise toleranse når våre barn tar ukloke valg – ukloke valg tar voksne også, dette har ofte fint lite med alder å gjøre. Vi må altså legge forholdene til rette for at våre barn kan ta opp vanskelige ting hjemme uten frykt for å få kjeft. Dette kan bidra til å avdekke mobbing.

Vi må vise våre barn at det helt vanlig og ganske ok å gjøre feil. Det er dette vi lærer av.

6. Mobbingsforebyggende fag må inn i skolen. God psykisk helse og livsmestring, samt temaer rettet mot adferd, inkludering og nulltoleranser for mobbing må inn som skolefag. Også lek, fysisk bevegelse og aktivitet, som er en forutsetning for sunn helse og et godt læringsmiljø – må få større plass i skolen enn hva tilfellet er i dag. Det har også vist seg gjennom forsøk i enkelte skoler at felles måltider med sunn og god mat virker forebyggende mot mobbing og forbedrer skolemiljøet og læring betraktelig. Dette er det verdt å se nærmere på.

7. Det bør opprettes et nasjonalt klageorgan for mobbing. Djupedal-utvalget la frem sin mobberapport i 2015, men kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) trosser eget ekspertutvalg. Isaksen vil ikke at Barneombudet skal behandle klager fra elever som blir mobbet, men beholde ordningen der klager skal rettes til Fylkesmannen. Dette er uforståelig. Vi bør lytte til fagfolk og berørte også når det gjelder mobbing. Fylkesmannen er lite kjent som klageorgan og har mange andre oppgaver å håndtere. I 2015 mottok fylkesmennene kun 245 mobbeklager. Rundt 30 000 norske elever mobbes. Dette er tall som fremkommer etter at den nye elevundersøkelsen ble tatt i bruk. Tallet er sannsynligvis fortsatt i overkant av 50 000, og er et antall som kan tyde på at klagemuligheten ikke er kjent eller er for komplisert å benytte seg av for elever som mobbes.

– Vi ønsker en nasjonal klageinstans. Det er store svakheter med dagens system. Vi mener fylkesmennene har for lite barnevennlig saksbehandling og er for lite offensive, at de ikke bruker alle virkemidlene, at de har for lang saksbehandlingstid og at de kan være for godt tilknyttet kommunene, sier barneombud Anne Lindboe til Aftenposten.

Myndigehtene bør nå vise at de tar mobbing, fagfolk og elever på alvor, og opprette et nasjonalt klageorgan for mobbing.

8. Skoler og kommuner som ikke tar mobbing på alvor bør kunne ilegges bøter. Se punkt. 3.

Her kan du få hjelp: Ung.no og www.stoppmobbingen.net. Mobbetelefon: 91004676

……….

Skjermbilde_2017-05-29_kl._09.05.06_grande

Dokumentaren Når våren ikke kommer er skrevet i den hensikt å få økt fokus på selvmord (og mobbing) og at beslutninger og konkrete forebyggende tiltak iverksettes der det skal innenfor hvert tema som er tatt opp, slik at den dystre selvmordsstatistikken reduseres. I boken er det fremmet noen fornuftige årsaksforklaringer og forslag til endringer skrevet av mennesker med god ekspertise, samt konkrete forslag til strakstiltak jeg mener er nødvendig for å redde liv innenfor områdene:

  • Mobbing.
  • Psykiske problemer og økende selvmord blant ungdom.
  • Selvmord i psykiatrien.
  • Utstrakt bruk av farlige medisiner som også blant annet øker selvmordsfaren.

Helt til slutt ønsker jeg å bidra med noen ord jeg håper kan bedre hverdagen for noen. Om du ønsker å lese boken så finner du den her.

Del gjerne innlegget – takk.

Trude Helén Hole, New Spirit Communication

Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen. Ønsker du å følge meg på YouTubeInstagramLinkedinTwitter eller Facebook, eller kjøpe mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.

klikk-her-for-acc8a-lese

 

Advertisements