Norge er usolidarisk mot sine skattebetalere

Hvorfor gir Norge mange milliarder til prosjekter i utlandet, prosjekter vi vet er å kaste penger ut i løse luften når vi har så mange uløste oppgaver her hjemme? Milliarder gis til familieplanlegging i u-land mens kreftsyke skattebetalere her hjemme ikke får livsforlengende medisin fordi det er for dyrt….

Vi er et korrupt land – la det synke inn, og det blir ganske tydelig for dem som nå etterhvert trekker nisseluen opp og ser seg litt rundt. Det er nemlig ikke bare i næringslivet det blåser hardt, at albuer benyttes og penger flyttes under bordet. Vi har politikere som ganske synlig meler sin egen kake og det på samfunnets bekostning. De kreftsyke som nå ikke får tilgjengelig medisin er et godt eksempel. Syntes vi dette er ok?

Kameraderi råder og solidaritet en mangelvare. Audun Lysbakken er jo et “lysende”, men kanskje et glemt eksempel. Og Jonas Gahr Støre med sin dualisme, manglende leveranser som statsråd og evne til å skille privatliv fra jobb, fremstod mer som en rik og gavmild gallionsfigur enn en politiker under sin periode som utenriksminister. Dette illustreres tydelig ved regjeringens pengebruk, der fornavn og prestige avgjør hvor pengene plasseres. Jeg skal her komme med noen eksempler:

2 milliarder til prevensjon. Noen husker kanskje TV2´s gladnyhet for et år siden der det ble kunngjort at Norge via en lykkelig og meget gavmild Heikki Holmås kunne gi 800 millioner til selveste Bill Clinton og hans stiftelse. Pengene skulle i likhet med de 1,2 milliardene som ble gitt av regjeringen litt tidligere, brukes til innkjøp av prevensjon til fattige kvinner, samt til et familieplanleggingsprosjekt i u-land.

-Et viktig bidrag i en viktig sak, sa utviklingsminister Holmås den gang til Dagbladet etter et besøk i Niger. Han mener det handler om solidaritet og likestilling, om kvinners rett til å bestemme over egen kropp og hvor mange barn hun vil ha.

“Solidaritet” sier altså Holmås. 2 milliarder kroner gikk i løpet av et halvt år til familieplanlegging i Afrika, mens 24 år gamle kreftopererte Ida H. S. Nilsen (norsk skattebetaler) ikke får rekonstruert brystet sitt på kanskje ti år og kreftpasienter (norske skattebetalere) ikke får livsforlengende medisin. Hvor solidarisk er det?

Hillary – norske kreftpasienter, 1-0! Fru. Clinton er et annet glimrende eksempel på regjeringens gavmildhet utad i den store verden. Vel, å være internasjonal Julenisse er sikkert hyggelig, og vi kan sikkert på denne måten parkere Finland en gang for alle. Julenissen er norsk!! Men dette hjelper fint lite Norges innbyggere som trenger det. Ei heller hjeper det når vi vet at størstedelen av alle milliardene vi pøser ut – ikke går som tiltenkt, men til lønninger og administrasjon og korrupte regimer!

Klart du får 500 mill av meg, kjære… eller øh… oss, dvs skattebetalerne i Norge. Vi er jo på fornavn, du og jeg, Hillary!! Hillary and Jonas! Jepp, høres bra ut.

Når den norske regjerings gavmildhet går på bekostning av egne innbyggere som har vært med å fylle sekken vår, så bør Julenissen stoppe opp og se seg litt rundt i nærområdet. Mennesker med dårlig helse merker regjeringens sparebluss bokstavelig talt på kroppen. Barn står i 8 år i kø for å få operert ganespalte grunnet kapasitet, noe som kunne vært løst ved å sende dem til utlandet, og kreftopererte kvinner som Ida må altså vente i opp til ti år for å få rekonstruert kroppene sine, mens kreftsyke får nei til medisin som kan forlenge livene deres.

AP regjeringen synes ikke disse livene er verdt å bruke penger på, men derimot å gi ekteparet Clinton 1,3 milliarder kroner til sine private helseprosjekter i Afrika uten tett oppfølging av pengebruk, er uproblematisk – forstå det den som kan. Forøvrig har det nå kommet frem i amerikansk presse at rundt 60% av disse midlene brukes på administrasjon, reiser og bonuser.

Norge nedprioriterer egne innbyggere. Vi bruker mindre på kreftlegemidler enn andre sammenlignbare land, og gapet øker. Legemiddelet som beviselig kan hjelpe og som er godkjent av Legemiddelverket blir ikke tatt i bruk fordi det er for “dyrt i forhold til nytten”, sier det. Vel, jeg tror neppe regjeringen har vurdert nytteeffekten av de 2,5 mrd som gis til prevensjon og familieplanlegging i u-land, og det like lite som de eksempelvis vurderte nytten og bruksverdien av de 5,4 milliardene til Afghanistan, penger som med ønsketenkning skulle føre til endringer innenfor styre- og levevilkår i landet, men som overhode ikke førte til noe som helst, i følge en rapport fra Norad.

Regjeringen gir altså milliarder på milliarder til det store utland uten å vite foran og bak på en blyant, mens Norges innbyggere nedprioriteres. Hva med nevnte pasienter? Hva med skoler som råtner på rot, eldre som bor på toaletter, neddopes og dør en ensom og uverdig død, hva med farlige skoleveier og tomme svømmebassenger, ja, jeg gidder ikke å ramse opp mer.

Argumentet at livsforlengende kreftmedisin er for “dyrt i forhold til nytteeffekten” i et av verdens rikeste land som gladelig kaster mangfoldige milliarder ut i løse luften – kjøper jeg altså ikke.

Og hvor er media? Hvorfor stiller ikke norsk presse politikerne opp etter veggen? Og hva med overskrifter som Nå går Norge dårligere enn ventet, publisert tidligere på NA24. Har vi så mye penger og så lite å bruke dem på at regjeringen bare kan gi dem bort? Svaret er et ganske innlysende nei. Så hvorfor gir politikerne bort pengene våre til prosjekter vi vet ikke er bærekraftige og hvorfor stiller ikke media regjeringen til veggs for nettopp dette?

Det er skattebetalernes penger de gir bort – penger som bør brukes på de skattebetalerne som trenger det!

Hvorfor er det slik? Jo, det er slik fordi regjeringsmedlemmene ser på vår pengebeholdning som sin egen personlige lommebok, kameraderi dyrkes og manglende konsekvenser fører til sløvhet. Vi husker jo Støresaken der Utenriksdepartementet ga seks millioner kroner i støtte til stiftelsen Centre for High North Logistics. Verken Støre eller UD vurderte Støres habilitet overfor barndomsvennen Felix Tschudi. At slike økonomiske disponeringer kan foregå ukritisk i et system som er “gjennomsyret av regelverk” – er direkte underlig. Støre/Tschudi saken kan beskrives med et ord: kameraderi. Dette gjelder også de 1,3 mrd som gikk til Clintonparet – det er kameraderi.

Det hele er ganske enkelt. Når politikere ikke en gang trenger å beklage, regelbrudd aldri får konsekvenser og økonomiske disponeringer håndteres med harelabb og styres etter fornavn, så er det ikke nødvendig med skikkelig behandling og konsekvensutredning i forkant av noe som helst. For når du har en gigantisk lommebok du ukritisk kan ta av og gi fra – og ingen hever et øyebryn, så why not? Give, give and give!

Habilitet er et ord en del mennesker i dag bør slå opp, et ord som i aller høyeste grad også bør gjelde politikere. Det er et faresignal når politikere opptrer som om de er en stat i staten og på eget forgodtbefinnende beslutter hvor norske midler skal gå. Bruk av våre skattekroner bør vurderes med skikkelig konsekvensutredning i bunn. Kjøp av innflytelse, støtte og makt kan fort bli en del av en politikers hverdag om ikke rammer følges og konsekvenser forekommer. En ukultur kan med dette fort forbli et faktum. Og igjen, hvor er media?

At herr og fru Clinton uten å blunke får 1,3 mrd til private prosjekter og at regjeringen i tillegg bevilger 1,2 milliarder til prevensjon, samtidig som kreftpasienter her hjemme ikke får livsforlengende medisiner, rekonstruert kroppen sin, og eldre mennesker fryser i hjel utenfor døren sin fordi de ikke har fått sykehjemsplass, bare for å nevne det også – alle norske skattebetalere, er direkte skammelig.

For å oppsummere. Jeg vil anta at 2,5 milliarder som nå er gitt bort til tre prosjekter på under ett år, ville hjulpet en del pasienter her hjemme. Regjeringen bør derfor snarlig komme med en skikkelig forklaring på hva som ligger til grunn for disse økonomiske disponeringene. Å bortforklare dette med at pengene er tatt fra forskjellige budsjetter holder ikke. En skattekrone er en skattekrone og et liv er et liv. Forklar dette til Ida H. S. Nilsen. Hun heter Ida til fornavn.

Del gjerne innlegget – takk.