BARNEVERNET. Målfrid Schartau Viken arbeider tett med mennesker i krise, og har forfattet dette sterke innlegget til ettertanke – det handler om barnevernet. Kronikkforfatteren vil hver uke dele sine dikt og tekster på denne bloggen, og med det gir hun deg et innblikk i Norges skyggeside – det du helst ikke vil se. Målfrid Schartau Viken er utdannet spesialsykepleier i rus og psykiatri, med tilleggsutdannelsene traumebasert omsorg og sinnemestringsterapeut.
Om våre glemte og bortgjemte barn som dør hver uke under offentlig omsorg
En 13- åring dør antageligvis av underernæring hjemme hos mamma. Mamma har kjempet i årevis for hjelp til sin datter på grunn av spiseforstyrrelser etter mobbing på skolen. Mamma pågripes straks og siktes for omsorgssvikt med døden til følge, og polititet krever henne utlevert fra psykiatrien der hun sørger sin mest smertefulle sorg en mamma kan oppleve, for avhør. Det er store overskrifter landets aviser som føler saken time for time, store midler brukes på etterforskningen og polititet tar til slutt ut tiltale mot mamma.
En annen 13- åring dør nesten omtrent samtidig hjemme i sin seng dagen før hennes fødselsdag hos sine fosterforeldre. Kanskje på grunn av epilepsi, en diagnose barnet fikk da hun var 2 år gammel. Obduksjonsrapporten antyder i hvert fall dette som mulig årsak. Hun ble nektet medisiner og behandling av barnevernet som mente at hun ikke hadde denne sykdommen, men at foreldrene hennes gjorde barnet sykt, og tok henne derfor fra dem og fikk plassert henne i fosterhjem. Foreldrene varslet til ingen nytte om at epilepsianfallene igjen forekom. De ble aldri lyttet til eller hørt på. De fikk ikke engang svar på alle sine desperate henvendelser til det offentlige.
Saken blir først omtalt i landets aviser, når foreldrenes advokat går ut i media uker etter det tragiske dødsfallet, og forteller at han har anmeldt fosterforeldrene, barnevernet og en fastlege til politiet. Ingen ble avhørt med en gang. Ingen ble pågrepet.
Politiet uttalte i media i etterkant at de ikke engang hadde satt igang etterforskning, da det var ferietid og uttalte følgende:
“Det er jo ikke sånn at saken løper fra oss”.
Nei, saken “løper” ikke fra dere. Jenta løper nemlig ikke mer, for hun er død. Hun er 1 av de 1,8-1,9 glemte og bortgjemte barna under offentlig omsorg som dør hver uke.
Fred være med dere begge, kjære 13- åringer som døde alt for tidlig.
BARNEVERNET. Målfrid Schartau Viken arbeider tett med mennesker i krise, og har forfattet dette sterke innlegget til ettertanke – det handler om barnevernet. Kronikkforfatteren vil hver uke dele sine dikt og tekster på denne bloggen, og med det gir hun deg et innblikk i Norges skyggeside – det du helst ikke vil se. Målfrid Schartau Viken er utdannet spesialsykepleier i rus og psykiatri, med tilleggsutdannelsene traumebasert omsorg og sinnemestringsterapeut.
Her kan du lese hennes sterke innlegg Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen, og her finner du hennes Hun var 3 barns mor og hadde havnet i barnevernets søkelys. Dette er hennes historie.
Om våre glemte og bortgjemte barn som dør hver uke under offentlig omsorg
En 13- åring dør antageligvis av underernæring hjemme hos mamma. Mamma har kjempet i årevis for hjelp til sin datter på grunn av spiseforstyrrelser etter mobbing på skolen. Mamma pågripes straks og siktes for omsorgssvikt med døden til følge, og polititet krever henne utlevert fra psykiatrien der hun sørger sin mest smertefulle sorg en mamma kan oppleve, for avhør. Det er store overskrifter landets aviser som føler saken time for time, store midler brukes på etterforskningen og polititet tar til slutt ut tiltale mot mamma.
En annen 13- åring dør nesten omtrent samtidig hjemme i sin seng dagen før hennes fødselsdag hos sine fosterforeldre. Kanskje på grunn av epilepsi, en diagnose barnet fikk da hun var 2 år gammel. Obduksjonsrapporten antyder i hvert fall dette som mulig årsak. Hun ble nektet medisiner og behandling av barnevernet som mente at hun ikke hadde denne sykdommen, men at foreldrene hennes gjorde barnet sykt, og tok henne derfor fra dem og fikk plassert henne i fosterhjem. Foreldrene varslet til ingen nytte om at epilepsianfallene igjen forekom. De ble aldri lyttet til eller hørt på. De fikk ikke engang svar på alle sine desperate henvendelser til det offentlige.
Saken blir først omtalt i landets aviser, når foreldrenes advokat går ut i media uker etter det tragiske dødsfallet, og forteller at han har anmeldt fosterforeldrene, barnevernet og en fastlege til politiet. Ingen ble avhørt med en gang. Ingen ble pågrepet.
Politiet uttalte i media i etterkant at de ikke engang hadde satt igang etterforskning, da det var ferietid og uttalte følgende:
“Det er jo ikke sånn at saken løper fra oss”.
Nei, saken “løper” ikke fra dere. Jenta løper nemlig ikke mer, for hun er død. Hun er 1 av de 1,8-1,9 glemte og bortgjemte barna under offentlig omsorg som dør hver uke.
Fred være med dere begge, kjære 13- åringer som døde alt for tidlig.
Målfrid Schartau Viken
……….
Del gjerne innlegget – takk.
Trude Helén Hole, New Spirit Communication
Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen.
Ønsker du å følge meg på YouTube, Instagram, Linkedin, Twitter eller Facebook, eller kjøpe mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.
Share this: