For fem dager siden skrev jeg Nesbø har tatt min bokidé og gjort den til sin. Det gjelder Nesbøs siste bok Tørst, der unge kvinner som har vært aktive på sjekkestedet Tinder blir drept i sine hjem i hovedstaden. Dette er altså min idé som jeg har diskuterte med Nesbø – hvilket jeg har dokumentasjon på, blant annet i boken min The Story som kom ut i 2013!
Det er heller ikke lenge siden Nesbø utelot kreditering av opphavsmann i boken Mer Blod, derfor valgte jeg altså å gå ut med dette nå som jeg har blitt gjort oppmerksom på handlingen i Tørst – jeg akter nemlig ikke å sitte taus på sidelinjen og se på “et mediekjør” bygget på mitt bokprosjekt nå som det nærmer seg boklansering. Dette handler nemlig om prinsipper og ryddighet.
Dog, jeg vet at det sannsynligvis finnes et par stykker der ute som tror jeg gjør dette for publisitet, men det vil jeg avvise – jeg har holdt meg unna rampelyset i nærmere ti år, og det er derfor rimelig ulogisk at jeg nå plutselig skulle ønske skriverier rundt “meg og Nesbø”, ikke minst nå som jeg har vært i et forhold i nesten tre år.
Jeg gjør altså ikke dette fordi jeg vil at folk skal vite om Nesbø og meg og “vårt forhold”, for det er historie og totalt uinteressant i denne saken.
Jeg gjør dette fordi jeg ikke finner meg i urimeligheter og jeg har som tidligere nevnt svært liten sans for mennesker som låner andres idéer og som holder seg for god til å innrømme det når de blir konfrontert med det.
Trude Helén Hole og Jo Nesbø.
Hadde jeg ønsket publisitet rundt Nesbø og meg, hadde jeg ganske enkelt svart; -Ja, vi har et forhold, på alle de henvendelsene jeg fikk fra media grunnet tips i løpet av de tre årene vi holdt sammen i tykt og tynt – ikke nå, tre år etter!
Hva Dagbladet ville vite om Nesbø og meg. Vel, jeg har som nevnt styrt unna rampelyset i ti år. Media kan bygge deg opp, bryte deg ned, fremme usanne “sannheter” om deg, jakte på deg og krenke privatlivet ditt, eller usynliggjøre deg/svarteliste deg. Jeg har opplevd alt for mye stygg og slepphendt “journalistikk” også fra etablerte redaktører – derfor, nå som Dagbladet og NRK ville lage sak på Nesbø og meg, ba jeg som jeg vanligvis gjør om å få spørsmålene stilt på mail og svarte som alltid tilsvarende på mail – på denne måten har jeg full kontroll på intervjuet.
Her er spørsmålene Dagbladet lurte på 22. februar 2017, ved journalist Ina Charlotte Fjellhøy – og mine svar:
Hei Trude! Takk for svar på sms, her kommer spørsmål som avtalt. Flott at du tar deg tid, til tross for vinterferie! Hvorfor bestemte du deg for å skrive blogginnlegget?
-Jeg bestemte meg for det i går fordi det nå er ferietid, mao bok og lesetid – og da kom jeg til å tenke på saken igjen. Jeg konfronterte Nesbø flere ganger om dette i vinter, men han valgte å forholde seg helt taus. Det syntes jeg er urimelig. Det hadde koster ham veldig lite å komme meg i møte i denne saken.
Hvilke reaksjoner har du fått på innlegget på bloggen?
-Jeg har mottatt svært mange gode kommentarer og støtte. Jeg regner jo selvsagt også med at endel vil tenke negativt fordi jeg går ut med dette, men nå er ikke jeg en som bryr meg så veldig mye om hva folk måtte mene, tenke og tro om meg. Det som er viktig for meg er å være ryddig – i denne saken står jeg stødig og jeg mener Nesbø har opptrådt uryddig.
Du skriver at du har vært i kontakt med Nesbø for å konfrontere ham – hva skulle du ønske han hadde gjort i denne saken?
-Nesbø kunne forklart seg! Hadde han kommer meg i møte, hadde jeg nok ikke gått ut med saken. Men når han velger å forbli taus, så valgte jeg å gå ut – for jeg ønsker ikke å sitte stille på sidelinjen nå som det nærmer seg lansering med en bok bygget på min idé! Og det sier seg selv at det for meg nå blir rart å skrive ferdig tredje bok i serien om Lotte-Marie der hun møter Matchmorderen, nå som Nesbø har kapret konseptet mitt.
Du skriver om din og Nesbøs relasjon på bloggen, hvordan er ditt forhold til Jo Nesbø i dag?
-Nå er det lenge siden vi har snakket sammen. Flere år faktisk. Jeg bare plager ham med hysterisk morsomme SMS i dann og vann, fordi jeg fortsatt er veldig glad i ham.
Du nevner at han tidligere ikke har kreditert en opphavsmann i forbindelse med utgivelse, mener du dette er et mønster hos Nesbø?
-Det kan jeg ikke uttale meg noe om, for det vet jeg ikke. Jeg bare vet at det krever raushet og storhet å kreditere. Noen ser kanskje så stort på seg selv at de velger å unnlate dette i frykt for at andre skal se at en bare er et menneske som alle andre – og ikke en superhelt. Men for min del er det de som viser både styrker og svakheter, og som raust evner å kreditere mennesker de jobber med, eller får ideer av og låner av – som viser seg frem som store, det være seg forfattere, kunstnere, næringslivsledere, ja, oss alle. Ingen er så gode at de klarer alt og kommer på alt selv – alle henter vi inspirasjon fra hverandre. Ved å kreditere andre, krediterer en også seg selv.
Din bok er foreløpig ikke ferdigskrevet eller gitt ut. Er du redd for å ikke bli trodd?
-Nei, jeg er ikke redd for å ikke bli trodd. Dokumentasjonen som allerede ligger der ute og har gjort det siden 2013 bør holde. I tillegg har jeg jo venninner som fint kan bekrefte dette. Og om noen fortsatt ikke skulle tro meg og det er det nok sikkert – så er ikke dette spesielt problematisk for meg.
Du skriver at du ikke tror at Jo Nesbø vil innrømme å ha stjålet ideen. Hvordan håper du han reagerer på blogginnlegget?
-Jeg håper jo at han vil si at det stemmer. Det vil gjøre oss begge godt. Nå syntes jeg forøvrig at ‘stjålet’ er et sterkt ord, ‘tatt ideen’ eller “lånt” den er nok bedre.
Hvordan tror du han kommer til å reagere?
-Jeg håper han tar det med godt humør og som en mann, for det er jo det han er, en unik mann. Og jeg er fortatt svært glad i ham – han må bare rydde litt i skapet sitt.
Vel, for de som lurer; jeg publiserer intervjuene her på bloggen nå som de faktisk er besvart og fordi spørsmål fra sidelinjen belyser og nyanserer enhver sak, og så enkelt er det med den saken.
Jeg ønsker med dette alle en riktig så fin dag – og husk at står du ved sannheten, står du mye stødigere.
Vil du følge denne bloggen, trykk FOLLOW til høyre 🙂
For fem dager siden skrev jeg Nesbø har tatt min bokidé og gjort den til sin. Det gjelder Nesbøs siste bok Tørst, der unge kvinner som har vært aktive på sjekkestedet Tinder blir drept i sine hjem i hovedstaden. Dette er altså min idé som jeg har diskuterte med Nesbø – hvilket jeg har dokumentasjon på, blant annet i boken min The Story som kom ut i 2013!
Det er heller ikke lenge siden Nesbø utelot kreditering av opphavsmann i boken Mer Blod, derfor valgte jeg altså å gå ut med dette nå som jeg har blitt gjort oppmerksom på handlingen i Tørst – jeg akter nemlig ikke å sitte taus på sidelinjen og se på “et mediekjør” bygget på mitt bokprosjekt nå som det nærmer seg boklansering. Dette handler nemlig om prinsipper og ryddighet.
Dog, jeg vet at det sannsynligvis finnes et par stykker der ute som tror jeg gjør dette for publisitet, men det vil jeg avvise – jeg har holdt meg unna rampelyset i nærmere ti år, og det er derfor rimelig ulogisk at jeg nå plutselig skulle ønske skriverier rundt “meg og Nesbø”, ikke minst nå som jeg har vært i et forhold i nesten tre år.
Jeg gjør altså ikke dette fordi jeg vil at folk skal vite om Nesbø og meg og “vårt forhold”, for det er historie og totalt uinteressant i denne saken.
Jeg gjør dette fordi jeg ikke finner meg i urimeligheter og jeg har som tidligere nevnt svært liten sans for mennesker som låner andres idéer og som holder seg for god til å innrømme det når de blir konfrontert med det.
Hadde jeg ønsket publisitet rundt Nesbø og meg, hadde jeg ganske enkelt svart; -Ja, vi har et forhold, på alle de henvendelsene jeg fikk fra media grunnet tips i løpet av de tre årene vi holdt sammen i tykt og tynt – ikke nå, tre år etter!
Les også Når media skjuler våre skatter og om Norges ukjente forfattere her.
Hva Dagbladet ville vite om Nesbø og meg. Vel, jeg har som nevnt styrt unna rampelyset i ti år. Media kan bygge deg opp, bryte deg ned, fremme usanne “sannheter” om deg, jakte på deg og krenke privatlivet ditt, eller usynliggjøre deg/svarteliste deg. Jeg har opplevd alt for mye stygg og slepphendt “journalistikk” også fra etablerte redaktører – derfor, nå som Dagbladet og NRK ville lage sak på Nesbø og meg, ba jeg som jeg vanligvis gjør om å få spørsmålene stilt på mail og svarte som alltid tilsvarende på mail – på denne måten har jeg full kontroll på intervjuet.
Her er spørsmålene Dagbladet lurte på 22. februar 2017, ved journalist Ina Charlotte Fjellhøy – og mine svar:
Hei Trude! Takk for svar på sms, her kommer spørsmål som avtalt. Flott at du tar deg tid, til tross for vinterferie! Hvorfor bestemte du deg for å skrive blogginnlegget?
-Jeg bestemte meg for det i går fordi det nå er ferietid, mao bok og lesetid – og da kom jeg til å tenke på saken igjen. Jeg konfronterte Nesbø flere ganger om dette i vinter, men han valgte å forholde seg helt taus. Det syntes jeg er urimelig. Det hadde koster ham veldig lite å komme meg i møte i denne saken.
Hvilke reaksjoner har du fått på innlegget på bloggen?
-Jeg har mottatt svært mange gode kommentarer og støtte. Jeg regner jo selvsagt også med at endel vil tenke negativt fordi jeg går ut med dette, men nå er ikke jeg en som bryr meg så veldig mye om hva folk måtte mene, tenke og tro om meg. Det som er viktig for meg er å være ryddig – i denne saken står jeg stødig og jeg mener Nesbø har opptrådt uryddig.
Du skriver at du har vært i kontakt med Nesbø for å konfrontere ham – hva skulle du ønske han hadde gjort i denne saken?
-Nesbø kunne forklart seg! Hadde han kommer meg i møte, hadde jeg nok ikke gått ut med saken. Men når han velger å forbli taus, så valgte jeg å gå ut – for jeg ønsker ikke å sitte stille på sidelinjen nå som det nærmer seg lansering med en bok bygget på min idé! Og det sier seg selv at det for meg nå blir rart å skrive ferdig tredje bok i serien om Lotte-Marie der hun møter Matchmorderen, nå som Nesbø har kapret konseptet mitt.
Du skriver om din og Nesbøs relasjon på bloggen, hvordan er ditt forhold til Jo Nesbø i dag?
-Nå er det lenge siden vi har snakket sammen. Flere år faktisk. Jeg bare plager ham med hysterisk morsomme SMS i dann og vann, fordi jeg fortsatt er veldig glad i ham.
Du nevner at han tidligere ikke har kreditert en opphavsmann i forbindelse med utgivelse, mener du dette er et mønster hos Nesbø?
-Det kan jeg ikke uttale meg noe om, for det vet jeg ikke. Jeg bare vet at det krever raushet og storhet å kreditere. Noen ser kanskje så stort på seg selv at de velger å unnlate dette i frykt for at andre skal se at en bare er et menneske som alle andre – og ikke en superhelt. Men for min del er det de som viser både styrker og svakheter, og som raust evner å kreditere mennesker de jobber med, eller får ideer av og låner av – som viser seg frem som store, det være seg forfattere, kunstnere, næringslivsledere, ja, oss alle. Ingen er så gode at de klarer alt og kommer på alt selv – alle henter vi inspirasjon fra hverandre. Ved å kreditere andre, krediterer en også seg selv.
Din bok er foreløpig ikke ferdigskrevet eller gitt ut. Er du redd for å ikke bli trodd?
-Nei, jeg er ikke redd for å ikke bli trodd. Dokumentasjonen som allerede ligger der ute og har gjort det siden 2013 bør holde. I tillegg har jeg jo venninner som fint kan bekrefte dette. Og om noen fortsatt ikke skulle tro meg og det er det nok sikkert – så er ikke dette spesielt problematisk for meg.
Du skriver at du ikke tror at Jo Nesbø vil innrømme å ha stjålet ideen. Hvordan håper du han reagerer på blogginnlegget?
-Jeg håper jo at han vil si at det stemmer. Det vil gjøre oss begge godt. Nå syntes jeg forøvrig at ‘stjålet’ er et sterkt ord, ‘tatt ideen’ eller “lånt” den er nok bedre.
Hvordan tror du han kommer til å reagere?
-Jeg håper han tar det med godt humør og som en mann, for det er jo det han er, en unik mann. Og jeg er fortatt svært glad i ham – han må bare rydde litt i skapet sitt.
……..
Her er innlegget: Nesbø har tatt min bok og gjort den til sin.
Les også NRK; Kan vi skrive at du er Nesbøs eks kjæreste?
Her er artikkel i SIDE3.
Vel, for de som lurer; jeg publiserer intervjuene her på bloggen nå som de faktisk er besvart og fordi spørsmål fra sidelinjen belyser og nyanserer enhver sak, og så enkelt er det med den saken.
Jeg ønsker med dette alle en riktig så fin dag – og husk at står du ved sannheten, står du mye stødigere.
Vil du følge denne bloggen, trykk FOLLOW til høyre 🙂
Trude Helén Hole
Share this: