Lider du av skrivekløe eller er det fullstendig stopp med skrivesperre? Her skal du få noen gode tips av meg - og du bør lese dem før du setter i gang med din første eller neste bok.
Lider du av skrivekløe eller er det fullstendig stopp med skrivesperre? Vel, som en del av dere vet, så beskrives jeg som eier denne blogg som en av Norges morsomste forfattere. Jeg skriver også dokumentarer og fagbøker, men er altså mest kjent for mine populære, spennende og humoristiske bøker om den ukonvensjonelle Lotte-Marie fra Helgelandskysten, Norges feminine svar på Harry Hole av Jo Nesbø og Varg Veum av Gunnar Staalelsen. Men jeg er også journalist og bedriftseier med eget mediebyrå og forlag, så her skal du få noen tips på veien, enten du har skrivekløe eller skrivesperre. #Skrivetips
Hvordan skrive en god bok eller novelle…
1.Hovedpersonen må skildres både sterkt og tydelig – og dette må gjøres uavhengig av ”karakter”. Hun/han må gjerne være noe sympatisk eller gjenkjennelig, eller det stikk motsatte, noe som får oss til å elske å hate personen. Målet er at leseren raskt skal få et ønske om å bli mer kjent med karakteren, enten en liker karakteren eller ikke.
Hun/han er bøkenes jeg-person. Handlingen skal derfor hovedsakelig oppleves gjennom denne hovedpersonen. Å skrive med troverdighet gjøres ved å gå inn i hovedpersonen og bli vedkommende, og for at leseren skal oppleve troverdighet skal også leseren bli vedkommende. Vi skal se det som skjer innenfra og ut – og ikke utenfra og inn. Handlingen skal oppleves innenfra både av forfatter og leser, ikke være noe som pådyttes utenfra.
Hovedkarakteren kan godt speile vanlige folk eller gjøre og si ting som er utenkelig i egne liv, dette skaper nemlig interesse. Bruk egne dårlige egenskaper og grav dypt når du skal skildre mindre flatterende personlighetstrekk. Alt som kommer fra egen erfaring eller eget bryst fremstår som mer troverdig enn om du forsøker å portrettere noe du ikke kan noe om. Prøv å formidle både dårlige og negative sider med en viss form for balanse og empati. Empati er nemlig viktig! De beste romanene kryper under huden på deg nettopp fordi forfatteren øser følelser utover sidene og deler sjenerøst av sine egne erfaringer, gode som dårlige!
2. Skap empati rundt hovedkarakteren, på godt og vondt. Vi skal føle at dette er et reelt menneske, og at “dette kunne hendt” med vedkommende. Vi skal gråte og le med han/henne, bli sint eller redd, aggressiv eller kåt, vi skal føle glede og/eller lide, og la oss rive med fordi vi opplever både karakter og hendelser som troverdig, og dette gjøres ved bruk av empati som er å forstå en persons følelser uten å nødvendigvis å like det eller være enig.
3. Bruk eget liv og egne erfaringer. Har du gjennomlevd store personlige kriser og/eller den store kjærligheten og gleden som følger med, så bruk det! Skriver du om bitterhet, hat eller sjalusi, skal vi kjenne at det river i hjertet. Ikke vær redd for å pøse på med følelser, gode som vonde – eller sentimentalitet. Bruk gjerne mennesker du kjenner fra det virkelige liv som rollemodeller når du skildrer både mennesker, situasjoner og hendelser. Det gjør det lettere for deg å beskrive detaljer som holdning, kroppsspråk, mimikk etc.
4. Erotikk. Igjen, bruk fra ditt eget liv (om du klarer). Et godt eksempel på mislykket beskrivelse av erotikk er Fifty shades of Fucking Boring. Forfatteren Erika Mitchell prøver å ta oss inn i en verden hun ikke har noen som helst erfaring eller kompetanse i, og alle som har kjennskap til BDSM vil avsløre romanene som reneste sludder og vås. Skal du skrive om noe du ikke har erfaring med, så gjør i det minste god research!
Ikke gå i Fifty Shades of FuckingBoring fella – ikke skriv om noe du ikke har erfaring med – gjør i det minste skikkelig research.
Hovedpersonen skal være som oss, også når det gjelder erotikk, det vil si med lyster og tabuer, iver, sjenanse og klønethet etc. Husk bruk av dynamikk i teksten; noen steder kan du bare antyde mens du andre steder går kraftigere til verks.
5. Det kan være lurt å skrive inn en birolle! En biperson(er) skal bidra til å bygge opp og gi stødighet til hovedkarakter og historien, og er altså en gjennomgangsfigur som hovedkarakteren og kanskje andre roller/personer i boken trenger.Å følge en handling kun gjennom én person alene kan fort bli endimensjonalt – birollen kan være et familiemedlem, kollega, nabo, kjæreste; en som hovedkarakteren kan betro seg til og som kan bidra til å løse konflikter karakteren(e) står i, eller forverre dem alt ettersom hvilken rolle du ønsker at birollen skal spille.
Birollen skal supplere hovedkarakteren og formidle biter av handlingen som er viktig for helheten. Gode verktøy å ta i bruk er bruk av dialoger og skildringer av følelser og samspill slik at karakterenes egenskaper og gjerne kompetanse kommer frem på en naturlig og troverdige måte.
6. Begrens persongalleriet – miljøet rundt hovedpersonen bør være oversiktlig, også når det gjelder menneskene som hovedpersonen relaterer seg til (familie, elskere, fiender, kollegaer, naboer, venner, barn etc.). Unngå å skrive inn og navngi mennesker som ikke skal ha en relevant rolle i henhold til handlingen, dette skaper bare irritasjon og uryddighet.
7. Skap dynamikk mellom karakterene i boken. Om det så er et kjærlighets- eller et hatforhold – eller sjalusi, underlegenhet eller respekt – la det underliggende begjæret eller konflikten ligge og gjære litt mellom karakterene. Dette trenger ikke nødvendigvis ende ut i en apokalypse eller en bombe som kan gå av når som helst. Ofte er det spennende nok at det ligger noe uforløst der mellom karakterene som det ofte gjør med oss mennesker.
Om du vil, kan du la det uforløste mellom karakterene komme til overflaten på et senere tidspunkt. De fleste vil nok kjenne seg igjen i et vennskapsforhold som plutselig eksploderer i skuffelser, et lidenskapelig forhold som dør ut, en kollega som dolker en i ryggen, små stikk fra en bitter søster. Menneskelige relasjonen endrer seg hele tiden, mens noen er stabile – beskriv gjerne disse prosessene via gjenkjenning av følelser.
8. Miljøkoloritt er viktig. Beskriv andre karakterer og dyr, bolig og jobbmøter, turen på trikken, timene i bilkø, natur som strender, fjell, fjord, skog gjennom følelser så langt det går. Bruk teknikken Show – don´t tell, dvs unngå påtrengende beskrivelser som ikke overlater noe til fantasien. La leseren selv se for seg, kjenne og føle de rom bokens karakterer befinner seg i; det vil si luktene i skogen de står i, høre flagget som blafrer i vinden, pizzaen som lukter brent, den skarpe bjeffingen på stranden, de dumpe lydene i høyet.
Beskrivelser av stemning og følelser, samt lys/mørke, lukt og lyd/stillhet gir oss en bedre beskrivelse av et rom eller en situasjon enn rene beskrivelse av subjekter – og ikke minst, når leseren selv kan supplere opp med sin egen fantasi blir fortellingen mer troverdig og interessant.
9. Tenk film – få på plass kulissene så raskt så mulig. Det er lurt å skildre hovedkarakterens hjem, arbeid, vanlige gjøremål og nærmiljø etc. så fort som mulig, for dette er beskrivende for karakteren og inviterer oss inn i karakterens liv. Nære miljøskildringer gir enhver fortelling og karakter troverdighet.
10. Ha et bevisst forhold til dialoger. Uinteressante dialoger gir en uinteressant bok. Dialogene må ha en hensikt og skal være en viktig del av handlingen. Mye handling i både nåtid og fremtid, samt tilbakeblikk, og konfliktløsning/-skaping kan gjøres gjennom dialoger. Husk at indre og ytre dialoger flyter rundt oss hele tiden og i stort sett alle våre gjøremål, bruk det – men gjør det bevisst og skriv så visuelt som mulig. Husk at historien ikke bare skal fortelles, den skal også oppleves av leseren.
11. Bruk av verb. Prøv å variere bruken av verb. Hun “gikk” kan eksempelvis erstattes med spaserte, ruslet, trasket, vandret, småløp etc. Bruk synonymordbok, varier ordbruken og bruk gjerne verb som beskriver den følelsen handlingen utføres i.
12. Pass på at du ikke gjentar deg selv. Leseren husker veldig godt, og har ofte bedre oversikt over teksten enn forfatteren selv – det er nemlig lett å gå seg vill i egen tekst! Ikke repeter nødvendigheter mer enn absolutt nødvendig, og da gjerne “gjemt” i dialoger eller som en bisetning etc.
13. En god tekst har riktig dynamikk, rytme og timing. En god foreleser vet når en skal sette inn en kunstpause eller heve stemmen. Dette vet også skuespillere og Stand up-komikere. Bare tenk på en melodi du liker, hvorfor liker du den? Det hele handler om energi og rytme, og dette er like viktig i en roman! Ha et bevisst forhold til bruk av korte setninger mot lange, samt bruk av tegn og ord. Hva med å eksempelvis ha kun ett eneste ord på en hel linje, om dette ordet er viktig? Verktøyene du kan bruke for å “male” en tekst er mange, bruk dem gjerne for å skape dynamikk, energi og rytme i teksten.
14. Å skrive en roman tar tid og krever tålmodighet. Først skal historien “sette” seg i deg som forfatter, og deretter skal du kna den gang på gang, la den heve litt, og kna den igjen. Og så la den heve igjen. Du skal fjerne tekst, setninger og kapitler som ikke gir noe vesentlig til historien, skrive om og skrive nytt. Du skal fjerne hendelser, situasjoner og personer som ikke tilfører teksten verdi, og kanskje tilføre nytt som gir merverdi.
Er du heldig, vil du kanskje oppleve en følelse av at personene i boken din er levende selvstendige mennesker som lever sine egne selvstendige liv uavhengig av deg som har skapt dem – og da er det bare å gratulere deg selv med et vellykket skriveprosjekt!
Når du føler du er ferdig med å kna teksten noen runder, skal du la den ligge en stund, gjerne uker og måneder. Tid og distanse er nemlig viktig for at du som forfatter skal bli i stand til å lese teksten din med objektive kvalitetsbriller på. Du vil oppdage nye ortografiske feil selv etter å ha kjørt stavekontroll, samt dårlig bruk av ord eller andre svakheter, og du vil sannsynligvis oppdage nye uvesentligheter og ulogiske brister i handlingen – og da må du være knallhard – slett det.
Det er bedre med en knallgod kort roman enn en dårlig lang roman!
Med tid og avstand til eget verk vil også oppdage kunstige dialoger, og da skal du ta den ekstra runden og korrigere det, og skrive nytt eller igjen – slette det. Du må ALDRI gi fra deg en tekst du VET kunne vært bedre! Prøver du deg som forfatter, så finnes det ingen snarvei – husk det.
Live your life through joy, generosity and love – then the world becomes a better place to be for all of us.
Shortly about me/this blog – I am an artist, an author, a journalist, a sommelier, and traveller that have experienced a lot of beautiful places all over our amazing world. With that, I have been writing articles for several magazines. You can read about my travels here and my books and art right here.
Please join this blog if you like, by clicking the FOLLOW icon on the right. Do you wan´t to add me up at YouTube, Instagram, Linkedin, Twitter or Facebook, or see my art or buy my books or wine courses – please do so. Thank you, and have a beautiful day with a lot of love and laughter.
Lider du av skrivekløe eller er det fullstendig stopp med skrivesperre? Vel, som en del av dere vet, så beskrives jeg som eier denne blogg som en av Norges morsomste forfattere. Jeg skriver også dokumentarer og fagbøker, men er altså mest kjent for mine populære, spennende og humoristiske bøker om den ukonvensjonelle Lotte-Marie fra Helgelandskysten, Norges feminine svar på Harry Hole av Jo Nesbø og Varg Veum av Gunnar Staalelsen. Men jeg er også journalist og bedriftseier med eget mediebyrå og forlag, så her skal du få noen tips på veien, enten du har skrivekløe eller skrivesperre. #Skrivetips
Hvordan skrive en god bok eller novelle…
1. Hovedpersonen må skildres både sterkt og tydelig – og dette må gjøres uavhengig av ”karakter”. Hun/han må gjerne være noe sympatisk eller gjenkjennelig, eller det stikk motsatte, noe som får oss til å elske å hate personen. Målet er at leseren raskt skal få et ønske om å bli mer kjent med karakteren, enten en liker karakteren eller ikke.
Hun/han er bøkenes jeg-person. Handlingen skal derfor hovedsakelig oppleves gjennom denne hovedpersonen. Å skrive med troverdighet gjøres ved å gå inn i hovedpersonen og bli vedkommende, og for at leseren skal oppleve troverdighet skal også leseren bli vedkommende. Vi skal se det som skjer innenfra og ut – og ikke utenfra og inn. Handlingen skal oppleves innenfra både av forfatter og leser, ikke være noe som pådyttes utenfra.
Hovedkarakteren kan godt speile vanlige folk eller gjøre og si ting som er utenkelig i egne liv, dette skaper nemlig interesse. Bruk egne dårlige egenskaper og grav dypt når du skal skildre mindre flatterende personlighetstrekk. Alt som kommer fra egen erfaring eller eget bryst fremstår som mer troverdig enn om du forsøker å portrettere noe du ikke kan noe om. Prøv å formidle både dårlige og negative sider med en viss form for balanse og empati. Empati er nemlig viktig! De beste romanene kryper under huden på deg nettopp fordi forfatteren øser følelser utover sidene og deler sjenerøst av sine egne erfaringer, gode som dårlige!
2. Skap empati rundt hovedkarakteren, på godt og vondt. Vi skal føle at dette er et reelt menneske, og at “dette kunne hendt” med vedkommende. Vi skal gråte og le med han/henne, bli sint eller redd, aggressiv eller kåt, vi skal føle glede og/eller lide, og la oss rive med fordi vi opplever både karakter og hendelser som troverdig, og dette gjøres ved bruk av empati som er å forstå en persons følelser uten å nødvendigvis å like det eller være enig.
3. Bruk eget liv og egne erfaringer. Har du gjennomlevd store personlige kriser og/eller den store kjærligheten og gleden som følger med, så bruk det! Skriver du om bitterhet, hat eller sjalusi, skal vi kjenne at det river i hjertet. Ikke vær redd for å pøse på med følelser, gode som vonde – eller sentimentalitet. Bruk gjerne mennesker du kjenner fra det virkelige liv som rollemodeller når du skildrer både mennesker, situasjoner og hendelser. Det gjør det lettere for deg å beskrive detaljer som holdning, kroppsspråk, mimikk etc.
4. Erotikk. Igjen, bruk fra ditt eget liv (om du klarer). Et godt eksempel på mislykket beskrivelse av erotikk er Fifty shades of Fucking Boring. Forfatteren Erika Mitchell prøver å ta oss inn i en verden hun ikke har noen som helst erfaring eller kompetanse i, og alle som har kjennskap til BDSM vil avsløre romanene som reneste sludder og vås. Skal du skrive om noe du ikke har erfaring med, så gjør i det minste god research!
Ikke gå i Fifty Shades of FuckingBoring fella – ikke skriv om noe du ikke har erfaring med – gjør i det minste skikkelig research.
Hovedpersonen skal være som oss, også når det gjelder erotikk, det vil si med lyster og tabuer, iver, sjenanse og klønethet etc. Husk bruk av dynamikk i teksten; noen steder kan du bare antyde mens du andre steder går kraftigere til verks.
Fikk du med deg innlegget 8 tips til hvordan skrive en god historie?
Mer om mine bøker finner du her.
5. Det kan være lurt å skrive inn en birolle! En biperson(er) skal bidra til å bygge opp og gi stødighet til hovedkarakter og historien, og er altså en gjennomgangsfigur som hovedkarakteren og kanskje andre roller/personer i boken trenger. Å følge en handling kun gjennom én person alene kan fort bli endimensjonalt – birollen kan være et familiemedlem, kollega, nabo, kjæreste; en som hovedkarakteren kan betro seg til og som kan bidra til å løse konflikter karakteren(e) står i, eller forverre dem alt ettersom hvilken rolle du ønsker at birollen skal spille.
Birollen skal supplere hovedkarakteren og formidle biter av handlingen som er viktig for helheten. Gode verktøy å ta i bruk er bruk av dialoger og skildringer av følelser og samspill slik at karakterenes egenskaper og gjerne kompetanse kommer frem på en naturlig og troverdige måte.
6. Begrens persongalleriet – miljøet rundt hovedpersonen bør være oversiktlig, også når det gjelder menneskene som hovedpersonen relaterer seg til (familie, elskere, fiender, kollegaer, naboer, venner, barn etc.). Unngå å skrive inn og navngi mennesker som ikke skal ha en relevant rolle i henhold til handlingen, dette skaper bare irritasjon og uryddighet.
7. Skap dynamikk mellom karakterene i boken. Om det så er et kjærlighets- eller et hatforhold – eller sjalusi, underlegenhet eller respekt – la det underliggende begjæret eller konflikten ligge og gjære litt mellom karakterene. Dette trenger ikke nødvendigvis ende ut i en apokalypse eller en bombe som kan gå av når som helst. Ofte er det spennende nok at det ligger noe uforløst der mellom karakterene som det ofte gjør med oss mennesker.
Om du vil, kan du la det uforløste mellom karakterene komme til overflaten på et senere tidspunkt. De fleste vil nok kjenne seg igjen i et vennskapsforhold som plutselig eksploderer i skuffelser, et lidenskapelig forhold som dør ut, en kollega som dolker en i ryggen, små stikk fra en bitter søster. Menneskelige relasjonen endrer seg hele tiden, mens noen er stabile – beskriv gjerne disse prosessene via gjenkjenning av følelser.
8. Miljøkoloritt er viktig. Beskriv andre karakterer og dyr, bolig og jobbmøter, turen på trikken, timene i bilkø, natur som strender, fjell, fjord, skog gjennom følelser så langt det går. Bruk teknikken Show – don´t tell, dvs unngå påtrengende beskrivelser som ikke overlater noe til fantasien. La leseren selv se for seg, kjenne og føle de rom bokens karakterer befinner seg i; det vil si luktene i skogen de står i, høre flagget som blafrer i vinden, pizzaen som lukter brent, den skarpe bjeffingen på stranden, de dumpe lydene i høyet.
Beskrivelser av stemning og følelser, samt lys/mørke, lukt og lyd/stillhet gir oss en bedre beskrivelse av et rom eller en situasjon enn rene beskrivelse av subjekter – og ikke minst, når leseren selv kan supplere opp med sin egen fantasi blir fortellingen mer troverdig og interessant.
9. Tenk film – få på plass kulissene så raskt så mulig. Det er lurt å skildre hovedkarakterens hjem, arbeid, vanlige gjøremål og nærmiljø etc. så fort som mulig, for dette er beskrivende for karakteren og inviterer oss inn i karakterens liv. Nære miljøskildringer gir enhver fortelling og karakter troverdighet.
10. Ha et bevisst forhold til dialoger. Uinteressante dialoger gir en uinteressant bok. Dialogene må ha en hensikt og skal være en viktig del av handlingen. Mye handling i både nåtid og fremtid, samt tilbakeblikk, og konfliktløsning/-skaping kan gjøres gjennom dialoger. Husk at indre og ytre dialoger flyter rundt oss hele tiden og i stort sett alle våre gjøremål, bruk det – men gjør det bevisst og skriv så visuelt som mulig. Husk at historien ikke bare skal fortelles, den skal også oppleves av leseren.
11. Bruk av verb. Prøv å variere bruken av verb. Hun “gikk” kan eksempelvis erstattes med spaserte, ruslet, trasket, vandret, småløp etc. Bruk synonymordbok, varier ordbruken og bruk gjerne verb som beskriver den følelsen handlingen utføres i.
Fikk du med deg innlegget 8 tips til hvordan skrive en god historie?
Mer om mine bøker finner du her.
12. Pass på at du ikke gjentar deg selv. Leseren husker veldig godt, og har ofte bedre oversikt over teksten enn forfatteren selv – det er nemlig lett å gå seg vill i egen tekst! Ikke repeter nødvendigheter mer enn absolutt nødvendig, og da gjerne “gjemt” i dialoger eller som en bisetning etc.
13. En god tekst har riktig dynamikk, rytme og timing. En god foreleser vet når en skal sette inn en kunstpause eller heve stemmen. Dette vet også skuespillere og Stand up-komikere. Bare tenk på en melodi du liker, hvorfor liker du den? Det hele handler om energi og rytme, og dette er like viktig i en roman! Ha et bevisst forhold til bruk av korte setninger mot lange, samt bruk av tegn og ord. Hva med å eksempelvis ha kun ett eneste ord på en hel linje, om dette ordet er viktig? Verktøyene du kan bruke for å “male” en tekst er mange, bruk dem gjerne for å skape dynamikk, energi og rytme i teksten.
14. Å skrive en roman tar tid og krever tålmodighet. Først skal historien “sette” seg i deg som forfatter, og deretter skal du kna den gang på gang, la den heve litt, og kna den igjen. Og så la den heve igjen. Du skal fjerne tekst, setninger og kapitler som ikke gir noe vesentlig til historien, skrive om og skrive nytt. Du skal fjerne hendelser, situasjoner og personer som ikke tilfører teksten verdi, og kanskje tilføre nytt som gir merverdi.
Er du heldig, vil du kanskje oppleve en følelse av at personene i boken din er levende selvstendige mennesker som lever sine egne selvstendige liv uavhengig av deg som har skapt dem – og da er det bare å gratulere deg selv med et vellykket skriveprosjekt!
Når du føler du er ferdig med å kna teksten noen runder, skal du la den ligge en stund, gjerne uker og måneder. Tid og distanse er nemlig viktig for at du som forfatter skal bli i stand til å lese teksten din med objektive kvalitetsbriller på. Du vil oppdage nye ortografiske feil selv etter å ha kjørt stavekontroll, samt dårlig bruk av ord eller andre svakheter, og du vil sannsynligvis oppdage nye uvesentligheter og ulogiske brister i handlingen – og da må du være knallhard – slett det.
Med tid og avstand til eget verk vil også oppdage kunstige dialoger, og da skal du ta den ekstra runden og korrigere det, og skrive nytt eller igjen – slette det. Du må ALDRI gi fra deg en tekst du VET kunne vært bedre! Prøver du deg som forfatter, så finnes det ingen snarvei – husk det.
Lykke til!
Mvh, Trude Helén Hole
Forfatter og forlegger
Mine siste blogginnlegg – del gjerne
1000 Stories Bourbon Barrel Aged Chardonnay is a very pleasant surprise!
Vernissasje med Jørgen Platou Willumsen
Nye avsløringer om mote- og forbruk
…………….@……………
Mvh. Trude Helén Hole
Live your life through joy, generosity and love – then the world becomes a better place to be for all of us.
Shortly about me/this blog – I am an artist, an author, a journalist, a sommelier, and traveller that have experienced a lot of beautiful places all over our amazing world. With that, I have been writing articles for several magazines. You can read about my travels here and my books and art right here.
Please join this blog if you like, by clicking the FOLLOW icon on the right. Do you wan´t to add me up at YouTube, Instagram, Linkedin, Twitter or Facebook, or see my art or buy my books or wine courses – please do so. Thank you, and have a beautiful day with a lot of love and laughter.
Follow this link to my media agency, New Spirit Communication
If you want to cooperate – then contact me here.
Share this: