Lider du av skrivekløe eller er det fullstendig stopp med skrivesperre? Vel, som en del av dere vet, så beskrives jeg som eier denne blogg som en av Norges morsomste forfattere. Jeg skriver også dokumentarer og fagbøker, men er altså mest kjent for mine populære, spennende og humoristiske bøker om den ukonvensjonelle Lotte-Marie, Norges feminine svar på Harry Hole av Jo Nesbø og Varg Veum av Gunnar Staalelsen. Men jeg er også journalist og bedriftseier med eget mediebyrå og forlag, så her skal du få noen tips på veien, enten du har skrivekløe eller skrivesperre.
Før du begynner, start i riktig ende
1. Lær deg forskjellen på de forskjellige sjangere. Om du ønsker å skrive en bok eller en artikkel, så les deg opp først, for det finnes mange ulike sjangere både innen journalistikk og litteratur. Vet du for eksempel hva som menes med en sakprosa eller feature journalistikk? Les deg litt opp, og bestem deg på hva du ønsker å lære deg opp i, og deretter fordyper du deg i dette ved å prøve og feile, og ved å skrive, skrive og skrive.
Du drømmer kanskje om å skrive en novelle. Men vet du hva en novelle egentlig er? Husk, det er ikke flaut å ikke være ekspert på noe en ikke kan så mye om i utgangspunktet. Det en ikke vet finner en fort ut av, så det er ingen fare. Her får du det enkelt forklart; en noveller er forholdsvis korte, oppdiktede tekster.
2. Les, les og les! Mitt andre tips når du skal lære deg opp i en sjanger enten det er journalistikk eller litteratur – er å LESE MYE selv, innenfor de sjangrene du ønsker å utvikle deg i. Finn ut hva du liker og hva du ikke liker, og tren deg opp i den dynamikken i de tekstene du finner ut at du liker og bruk dem gjerne som et slags oppsett når du skal skrive selv. Skal du skrive en novelle, så les noveller.
Hva kjennetegner en novelle?
Novellen har tre hovedkjennetegn: fiksjon, prosa og lengde.
At novellen er fiksjon betyr at den er oppdiktet og hører til skjønnlitteraturen.
Novellen er en prosafortelling, og den deles dermed ikke inn i verselinjer, slik som sjangrene epos og lyrikk.
Novellen er kortere enn lange prosafortellinger som roman og kortroman, men lenger enn kortprosa. Mer om noveller finner du her.
Før du skriver, les, les og les!
En tekst er en brøddeig som skal knas igjen og igjen
Så nå har du kanskje lest en del noveller eller romaner, og har skrevet en tekst. Her er tips til neste steg, spesielt om du ønsker å få teksten din utgitt. For da kan du nemlig ikke velge den lettvinte løsningen. Å ha talent for å skrive godt er det få som har. Det kreves vanligvis hard og målrettet arbeid over lang tid. Derfor bør du følge tips nummer 3-8 også.
3. Den første skrevne teksten din kalles ditt førsteutkast, og her handler det om å være fri, kreativ og leken. Ikke tenk på grammatikk, tenk heller på å fortelle en historie og la deg selv flyte med i historien. Når historien begynner å leve sitt eget liv, lar du bare ordene feste seg på papiret. Ofte er det nok å bare ha en slags idé, det vil si en start og en slutt, så vil resten fylles ut mens du skriver.
4. Når du er fornøyd med historiens innhold, skal du foredle teksten, og dette kan være en tøff prosess, for nå skal du stokke om på og/eller fjerne ord, linjer og avsnitt. Du skal endre og/eller legge til, og du skal “fargelegge” teksten din, det vil si sørge for at teksten skildrer en opplevelse eller en situasjon, eller et sted eller et menneske – eller en følelse så godt at den som leser teksten din føler at han/hun er der.
5. Slett som om du får betalt for det. Det er bedre med mindre, men god tekst enn mye dårlig tekst! Ikke vær redd for å skjære inn til beinet. Om en setning, et kapittel eller et avsnitt ikke tilfører noe positivt – så fjern det! Dokumentet ditt lagrer du på dato, så har du alle versjonene liggende.
6. Vær tålmodig og jobb målbevisst! Bruk tid, og da mener jeg helst uker, gjerne måneder. Å bearbeide en tekst skal ikke undervurderes. Dette er som å slipe en diamant. Ikke send en tekst avgårde fordi du er lei av den, for det vil du sannsynligvis bli. Ikke gå i fellen og tro at et forlag vil kunne se et eventuelt potensiale og gi deg hyggelig feedback. De gjør ikke det. Det er enten ja eller nei. Ikke send teksten ut i verden før den er perfekt i dine øyne! La den heller ligge noen dager eller uker, gjerne måneder før du tar den opp igjen for å kna den mer – for da ser du teksten med helt nye og objektive øyne, og og du kan perfeksjonere ytterligere.
Du bør sette av tid til to, tre redigeringsrunder. Jepp, å skrive en god tekst er nemlig ingen dans på roser.
Good coops – bad coops.
Hva skiller en god tekst i eksempelvis en novelle eller en roman fra en dårlig?
Når du både skriver og redigerer teksten din er det én ting det er viktig å følge med på, og det er om du klarer å skille mellom det litterære grepet show, dont tell eller vis, ikke fortell som er avgjørende for at leseren skal få en god leseropplevelse. Dette grepet er det viktig å beherske for å skrive god tekst – og det uavhengig av sjanger.
7. Don´t tell – ikke fortell. Om du skriver med en veldig tydelig fortellerstemme og lar det gå inflasjon i informasjon, kan dette oppleves som påtrengende, overstyrende og belærende, og det er selvsagt ikke ønskelig. Leseren vil føle seg undervurdert og bli irritert.
Å skrive en god roman eller en novelle handler om å skape et frirom der du som forfatter åpner en dør til en historie. Når en leser åpner den døren og går inn ønsker de selv å la seg henføre i sin egen fantasi og trekke egne slutninger.
8. Show – eller vis. For å få til dette i en tekst tegner eller maler du et bilde som leseren kan føle og leve seg inn i, og det er her fargelegging ved hjelp av bruk av ord kommer til sin rett, for med dette inviterer du leseren inn i historien, i stedet for at han/hun står utenfor som en passiv betrakter.
Show, don’t tell er altså en skriveteknikk der historie, steder og karakterer beskrives gjennom sansedetaljer og handlinger i stedet for direkte beskrivelser.
Anton Pavlovitsj Tsjekhov (1860–1904) er en russisk forfatter som regnes som en av verdenslitteraturens fremste novelleforfattere og dramatikere. Ved siden av Shakespeare og Ibsen er han blant de mest spilte dramatikerne i verden. I sine ofte gjentatte sitater sa Anton Tsjekhov: «Ikke fortell meg at månen skinner. Vis meg glimtet av lys på knust glass.” Tsjekhov forklarer dette viktige litterære grepet veldig godt med dette sitatet, syntes jeg og jeg håper du er enig. Her er et annet konkret eksempel;
Når du forteller: Mikkel var fryktelig redd for mørket.
Når du viser: Da moren slo av lyset og forlot rommet, kjente Mikkel at hjertet begynte å banke fortere. Han krøp under dynen, tok tak i lakenet og holdt pusten lenge mens mørket la seg tungt på dynen.
Førstnevnte setning gir ikke noe av verdi for leseren, mens alternativet trekker leseren med innunder dynen, og dette gjør du ved å skrive med tydelige substantiver og verb for å dramatisere en scene, og ved å benytte sanser og følelser for å få leseren til å oppleve verden gjennom hovedpersonens sanser. Skjønner?
Vel, nå har du fått 8 gode tips til hvordan skrive en god fortelling. Så da er det vel bare å gå igang med det første først, ikke sant? Og om du ikke husker hva det var, så les en gang til.
Live your life through joy, generosity and love – then the world becomes a better place to be for all of us.
Shortly about me/this blog – I am an artist, an author, a journalist, a sommelier, and traveller that have experienced a lot of beautiful places all over our amazing world. With that, I have been writing articles for several magazines. You can read about my travels here and my books and art right here, and here is my company.
Lider du av skrivekløe eller er det fullstendig stopp med skrivesperre? Vel, som en del av dere vet, så beskrives jeg som eier denne blogg som en av Norges morsomste forfattere. Jeg skriver også dokumentarer og fagbøker, men er altså mest kjent for mine populære, spennende og humoristiske bøker om den ukonvensjonelle Lotte-Marie, Norges feminine svar på Harry Hole av Jo Nesbø og Varg Veum av Gunnar Staalelsen. Men jeg er også journalist og bedriftseier med eget mediebyrå og forlag, så her skal du få noen tips på veien, enten du har skrivekløe eller skrivesperre.
Før du begynner, start i riktig ende
1. Lær deg forskjellen på de forskjellige sjangere. Om du ønsker å skrive en bok eller en artikkel, så les deg opp først, for det finnes mange ulike sjangere både innen journalistikk og litteratur. Vet du for eksempel hva som menes med en sakprosa eller feature journalistikk? Les deg litt opp, og bestem deg på hva du ønsker å lære deg opp i, og deretter fordyper du deg i dette ved å prøve og feile, og ved å skrive, skrive og skrive.
Du drømmer kanskje om å skrive en novelle. Men vet du hva en novelle egentlig er? Husk, det er ikke flaut å ikke være ekspert på noe en ikke kan så mye om i utgangspunktet. Det en ikke vet finner en fort ut av, så det er ingen fare. Her får du det enkelt forklart; en noveller er forholdsvis korte, oppdiktede tekster.
Så enkelt, men allikevel litt komplisert. Så vi må dra den litt lenger; Novellesjangeren hører til skjønnlitteraturen og er en undersjanger av epikken, eller den fortellende litteraturen. Eksempler på gode noveller er Karen av Alexander Kielland, Karens jul av Amalie Skram, Kunsten å myrde av Cora Sandel og Bartleby, the Scrivener av Herman Melville.
2. Les, les og les! Mitt andre tips når du skal lære deg opp i en sjanger enten det er journalistikk eller litteratur – er å LESE MYE selv, innenfor de sjangrene du ønsker å utvikle deg i. Finn ut hva du liker og hva du ikke liker, og tren deg opp i den dynamikken i de tekstene du finner ut at du liker og bruk dem gjerne som et slags oppsett når du skal skrive selv. Skal du skrive en novelle, så les noveller.
Hva kjennetegner en novelle?
Novellen har tre hovedkjennetegn: fiksjon, prosa og lengde.
Før du skriver, les, les og les!
En tekst er en brøddeig som skal knas igjen og igjen
Så nå har du kanskje lest en del noveller eller romaner, og har skrevet en tekst. Her er tips til neste steg, spesielt om du ønsker å få teksten din utgitt. For da kan du nemlig ikke velge den lettvinte løsningen. Å ha talent for å skrive godt er det få som har. Det kreves vanligvis hard og målrettet arbeid over lang tid. Derfor bør du følge tips nummer 3-8 også.
3. Den første skrevne teksten din kalles ditt førsteutkast, og her handler det om å være fri, kreativ og leken. Ikke tenk på grammatikk, tenk heller på å fortelle en historie og la deg selv flyte med i historien. Når historien begynner å leve sitt eget liv, lar du bare ordene feste seg på papiret. Ofte er det nok å bare ha en slags idé, det vil si en start og en slutt, så vil resten fylles ut mens du skriver.
4. Når du er fornøyd med historiens innhold, skal du foredle teksten, og dette kan være en tøff prosess, for nå skal du stokke om på og/eller fjerne ord, linjer og avsnitt. Du skal endre og/eller legge til, og du skal “fargelegge” teksten din, det vil si sørge for at teksten skildrer en opplevelse eller en situasjon, eller et sted eller et menneske – eller en følelse så godt at den som leser teksten din føler at han/hun er der.
5. Slett som om du får betalt for det. Det er bedre med mindre, men god tekst enn mye dårlig tekst! Ikke vær redd for å skjære inn til beinet. Om en setning, et kapittel eller et avsnitt ikke tilfører noe positivt – så fjern det! Dokumentet ditt lagrer du på dato, så har du alle versjonene liggende.
6. Vær tålmodig og jobb målbevisst! Bruk tid, og da mener jeg helst uker, gjerne måneder. Å bearbeide en tekst skal ikke undervurderes. Dette er som å slipe en diamant. Ikke send en tekst avgårde fordi du er lei av den, for det vil du sannsynligvis bli. Ikke gå i fellen og tro at et forlag vil kunne se et eventuelt potensiale og gi deg hyggelig feedback. De gjør ikke det. Det er enten ja eller nei. Ikke send teksten ut i verden før den er perfekt i dine øyne! La den heller ligge noen dager eller uker, gjerne måneder før du tar den opp igjen for å kna den mer – for da ser du teksten med helt nye og objektive øyne, og og du kan perfeksjonere ytterligere.
Good coops – bad coops.
Hva skiller en god tekst i eksempelvis en novelle eller en roman fra en dårlig?
Når du både skriver og redigerer teksten din er det én ting det er viktig å følge med på, og det er om du klarer å skille mellom det litterære grepet show, dont tell eller vis, ikke fortell som er avgjørende for at leseren skal få en god leseropplevelse. Dette grepet er det viktig å beherske for å skrive god tekst – og det uavhengig av sjanger.
7. Don´t tell – ikke fortell. Om du skriver med en veldig tydelig fortellerstemme og lar det gå inflasjon i informasjon, kan dette oppleves som påtrengende, overstyrende og belærende, og det er selvsagt ikke ønskelig. Leseren vil føle seg undervurdert og bli irritert.
Å skrive en god roman eller en novelle handler om å skape et frirom der du som forfatter åpner en dør til en historie. Når en leser åpner den døren og går inn ønsker de selv å la seg henføre i sin egen fantasi og trekke egne slutninger.
8. Show – eller vis. For å få til dette i en tekst tegner eller maler du et bilde som leseren kan føle og leve seg inn i, og det er her fargelegging ved hjelp av bruk av ord kommer til sin rett, for med dette inviterer du leseren inn i historien, i stedet for at han/hun står utenfor som en passiv betrakter.
Anton Pavlovitsj Tsjekhov (1860–1904) er en russisk forfatter som regnes som en av verdenslitteraturens fremste novelleforfattere og dramatikere. Ved siden av Shakespeare og Ibsen er han blant de mest spilte dramatikerne i verden. I sine ofte gjentatte sitater sa Anton Tsjekhov: «Ikke fortell meg at månen skinner. Vis meg glimtet av lys på knust glass.” Tsjekhov forklarer dette viktige litterære grepet veldig godt med dette sitatet, syntes jeg og jeg håper du er enig. Her er et annet konkret eksempel;
Når du forteller: Mikkel var fryktelig redd for mørket.
Når du viser: Da moren slo av lyset og forlot rommet, kjente Mikkel at hjertet begynte å banke fortere. Han krøp under dynen, tok tak i lakenet og holdt pusten lenge mens mørket la seg tungt på dynen.
Førstnevnte setning gir ikke noe av verdi for leseren, mens alternativet trekker leseren med innunder dynen, og dette gjør du ved å skrive med tydelige substantiver og verb for å dramatisere en scene, og ved å benytte sanser og følelser for å få leseren til å oppleve verden gjennom hovedpersonens sanser. Skjønner?
Vel, nå har du fått 8 gode tips til hvordan skrive en god fortelling. Så da er det vel bare å gå igang med det første først, ikke sant? Og om du ikke husker hva det var, så les en gang til.
Mvh Trude Helén Hole
Forfatter, journalist, sommelier, kunstner, foredragsholderog veldig snill
Mer om mine bøker finner du her.
…………….@……………
Mvh. Trude Helén Hole
Live your life through joy, generosity and love – then the world becomes a better place to be for all of us.
Shortly about me/this blog – I am an artist, an author, a journalist, a sommelier, and traveller that have experienced a lot of beautiful places all over our amazing world. With that, I have been writing articles for several magazines. You can read about my travels here and my books and art right here, and here is my company.
Please join this blog if you like, by clicking the FOLLOW icon on the right. Do you wan´t to add me at YouTube, Instagram, Linkedin, Twitter or see my art or buy my books or wine courses – please do so. You will find all my SOME & sites at linktr.ee/trudehelenhole. Thank you, and have a beautiful day with a lot of love and laughter.
Follow this link to my media agency, New Spirit Communication
If you want to cooperate – then contact me here.
TM / ©trudehelenhole
Share this: