Jeg har skrevet reiseartikler for en rekke magasiner og publiserer også en del artikler på bloggen min. Denne artikkelen ble skrevet i anledning et samarbeid med vinprodusenten Domaine Laroche, en Chablisprodusent som jeg er veldig glad i – for de er som meg. Det handler om å være profesjonell, men samtidig ha det gøy! Det lar seg nemlig fint kombinere. #AD
Det var altså en vakker morgen og en nydelig vinterdag at jeg satte meg på flytoget fra Asker for å være med en gjeng vin-entusiaster til Lofoten for å delta i VM i Skreifiske. Men det vakre eventyret holdt på å gå i do før det i det hele tatt var begynt! Jeg er vanligvis alltid presis, men selv de beste kan ta feil, og jeg er en av dem. Denne gangen tok jeg feil av tiden. Ja, det hender.
Jeg satt faktisk på flytoget i Lillestrøm da jeg erfarte dette uheldige faktum ettersom jeg ble oppringt av min gode venn og kollega Peter Nagy som skriver for Vi Menn. På det tidspunktet var klokken nøyaktig 08.00 og alle de andre satt på flyet!!
Well, what can I say? Hørt om flyvende Bergensere? Vel, de finnes.;-)
Jeg ba min kjære kompis Nagy om å si fra til kapteinen at jeg kom snart, at de derfor måtte vente. At de måtte holde igjen flyet. Og det gjorde Peter, for Peter er en doer, en slow doer. Han sa fra, men mente det hjalp lite. Men så har det seg også slik at jeg er ganske rask når jeg vil eller blir tvunget til det! Og dette var et slikt tilfelle.
Flytoget var på Gardemoen presis 08.05, og jeg satt selvsagt i den bakerste vognen, det husket ikke jeg – ting skal liksom ikke gå på skinner når det først skjærer seg, ikke sant? Men fra togperrongen brukte jeg altså kun ti minutter på å løpe sikksakk mellom folkene på perrongen, hoppe oppover trappene, snike galant, svett og jævlig forbi den kilometer lange køen i sikkerhetskontrollen, selvsagt geleidet av en vakt jeg hadde huket tak i med trusler om evig pine om hun ikke var snill og hjalp meg forbi køen. Jeg smilte svett og happy til alle de sure ansiktene rundt meg, og sa:
– Sorry ass! Men jeg skal til Lofoten og drikke Chablis! Mye god og deilig Chablis fra Laroche, så det flyet må jeg bare rekke, ass!
Dette hadde selvsagt alle stor forståelse for, og deretter løp jeg som bare faen helt til utgang 21c, den som selvsagt ligger helt for seg selv langt ute på landet, den som har en lang korridor med tregt gulv der følgende kan leses: 7 min til gate, 6 min til gate, 5 min til gate… osv. Skjønner?
Anyway. Det skal mer til for å stoppe meg og Carl Lewis, så kvart over åtte var jeg på flyet! Mao kun 15 minutter etter at jeg satt på toget i Lillestrøm var jeg på flyet. Ja, hvem skulle vel ha trodd det! Ikke reisefølget mitt, i hvert fall.
Og da ble det bare litt sånn; – hay, hayyyy, I made it as usuall! Hvem er raskest i verden etter Carl Lewis? Jo, det er meg, lille Frk. Hole fra Bergen! Juhuuuuu! 🙂
Og så viste det seg at flyet var ti minutter forsinket. Var ikke det litt… teit?
Lofoten i seg selv er jo et eventyr – det vet alle som har vært der. Jeg og min kjære bestemor har et sted tilnærmet et paradis på Reipå ikke så langt fra Ørnes og Glomfjord. Og på godværsdager ser vi like ut til Lofoten. Jeg simpelthen elsker Helgelandskysten. That´s my kind of country – og så var jeg plutselig der igjen da, denne gangen med Laroche og Terje Ness for å overvære VM i skreifiske.
Vi kjørte rundt i ribber i all slags vær, fra skyfri himmel til helt på kanten vær. Enkelte deltakere/båter måtte avbryte fisket fordi forholdene var for røffe. Men selvsagt ikke vi. Vi var beruset av livet, stemningen og hverandre. Og av Laroche Chablis.
Vi bare lot oss rive med av energiene, den vakre naturen, luktene, lydene, lyset, naturkreftene og ikke minst herlig Chablis med pondus, kraft og fylde – som strengt tatt var nødvendig for å kunne hamle opp med nevnte elementer. Ps, vil du leie mitt ferieparadis på Helgelandskysten, klikk her.
Laroche Chablis er nemlig en klassiker som byr på fin og ungdommelig duft med antydning til tropiske frukter. Men sitrus og epler er nok mest fremtredende, vil jeg da mene. Frukten følger godt i smaken og et fint mineralpreg kommer snikende på slutten. Bra syre og fin fedme gjør det hele balansert og godt.
Men gå gjerne hakket opp i kvalitet og prøv Laroche Chablis Premier Cru når du først er i gang, because that wine really rocks – med pondus og karakter i bøtter og spann. Simply love to love it!
Terje Ness, mest kjent for seieren i Bocuse d’Or i 1999 stod for maten. And what can I say? Jo, jeg kan si det samme som jeg har sagt flere ganger før, at den mannen er den eneste som lager mat som får meg til å holde kjeft!
Jeg blir faktisk målløs. Og når jeg er slik, nesten som i koma av nytelse – må heller ingen våge snakke til meg. Da er det nemlig: – Hysj! Ikke snakk til meg! Jeg nyter maten til Terje! Og så flekker jeg spisse tenner om de ikke holder kjeft. Det hjelper vanligvis.
Skjønner? Bedre enn sex, that is! …sukk…
Og selvsagt ble det bading, for jeg fikk lokket med meg Magnus og Kristina ut av stampen og ut i sjøen, flere ganger til og med – i relativ stiv kuling, og da blir det bare litt sånn: – Juhuuuuu!
Ja, du kan tro at dette var en flott tur! Nord-Norge er mitt paradis, og ingenting er bedre enn å nyte vakker og vill natur sammen med gode venner og kollegaer, og god vin. Mer om vinene fra Laroche finner du her.
Som bergenser og halvt nordlending er jeg selvsagt også svært glad i fisk, og ettersom fisken jeg lager faktisk er spiselig til tider, kjøper jeg fisk som de fleste andre – men det er ikke helt smertefritt! Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg er svært kritisk til oppdrettsnæringen – jeg vet dessverre så alt for godt hvordan det driftes og hva dette gjør med omgivelser og oss som spiser fisken. Men det finne unntak!
Les min artikkel om Kvarøy Lakseoppdrett her. Flere flotte bilder nordfra finner du også. 🙂
Jeg har skrevet reiseartikler for en rekke magasiner og publiserer også en del artikler på bloggen min. Denne artikkelen ble skrevet i anledning et samarbeid med vinprodusenten Domaine Laroche, en Chablisprodusent som jeg er veldig glad i – for de er som meg. Det handler om å være profesjonell, men samtidig ha det gøy! Det lar seg nemlig fint kombinere. #AD
Det var altså en vakker morgen og en nydelig vinterdag at jeg satte meg på flytoget fra Asker for å være med en gjeng vin-entusiaster til Lofoten for å delta i VM i Skreifiske. Men det vakre eventyret holdt på å gå i do før det i det hele tatt var begynt! Jeg er vanligvis alltid presis, men selv de beste kan ta feil, og jeg er en av dem. Denne gangen tok jeg feil av tiden. Ja, det hender.
Flyet skulle ikke forlate Gardemoen klokken 09.25, men 08.25!
Jeg satt faktisk på flytoget i Lillestrøm da jeg erfarte dette uheldige faktum ettersom jeg ble oppringt av min gode venn og kollega Peter Nagy som skriver for Vi Menn. På det tidspunktet var klokken nøyaktig 08.00 og alle de andre satt på flyet!!
Well, what can I say? Hørt om flyvende Bergensere? Vel, de finnes.;-)
Jeg ba min kjære kompis Nagy om å si fra til kapteinen at jeg kom snart, at de derfor måtte vente. At de måtte holde igjen flyet. Og det gjorde Peter, for Peter er en doer, en slow doer. Han sa fra, men mente det hjalp lite. Men så har det seg også slik at jeg er ganske rask når jeg vil eller blir tvunget til det! Og dette var et slikt tilfelle.
Flytoget var på Gardemoen presis 08.05, og jeg satt selvsagt i den bakerste vognen, det husket ikke jeg – ting skal liksom ikke gå på skinner når det først skjærer seg, ikke sant? Men fra togperrongen brukte jeg altså kun ti minutter på å løpe sikksakk mellom folkene på perrongen, hoppe oppover trappene, snike galant, svett og jævlig forbi den kilometer lange køen i sikkerhetskontrollen, selvsagt geleidet av en vakt jeg hadde huket tak i med trusler om evig pine om hun ikke var snill og hjalp meg forbi køen. Jeg smilte svett og happy til alle de sure ansiktene rundt meg, og sa:
– Sorry ass! Men jeg skal til Lofoten og drikke Chablis! Mye god og deilig Chablis fra Laroche, så det flyet må jeg bare rekke, ass!
Dette hadde selvsagt alle stor forståelse for, og deretter løp jeg som bare faen helt til utgang 21c, den som selvsagt ligger helt for seg selv langt ute på landet, den som har en lang korridor med tregt gulv der følgende kan leses: 7 min til gate, 6 min til gate, 5 min til gate… osv. Skjønner?
Anyway. Det skal mer til for å stoppe meg og Carl Lewis, så kvart over åtte var jeg på flyet! Mao kun 15 minutter etter at jeg satt på toget i Lillestrøm var jeg på flyet. Ja, hvem skulle vel ha trodd det! Ikke reisefølget mitt, i hvert fall.
Og da ble det bare litt sånn; – hay, hayyyy, I made it as usuall! Hvem er raskest i verden etter Carl Lewis? Jo, det er meg, lille Frk. Hole fra Bergen! Juhuuuuu! 🙂
Og så viste det seg at flyet var ti minutter forsinket. Var ikke det litt… teit?
Lofoten i seg selv er jo et eventyr – det vet alle som har vært der. Jeg og min kjære bestemor har et sted tilnærmet et paradis på Reipå ikke så langt fra Ørnes og Glomfjord. Og på godværsdager ser vi like ut til Lofoten. Jeg simpelthen elsker Helgelandskysten. That´s my kind of country – og så var jeg plutselig der igjen da, denne gangen med Laroche og Terje Ness for å overvære VM i skreifiske.
Vi kjørte rundt i ribber i all slags vær, fra skyfri himmel til helt på kanten vær. Enkelte deltakere/båter måtte avbryte fisket fordi forholdene var for røffe. Men selvsagt ikke vi. Vi var beruset av livet, stemningen og hverandre. Og av Laroche Chablis.
Vi bare lot oss rive med av energiene, den vakre naturen, luktene, lydene, lyset, naturkreftene og ikke minst herlig Chablis med pondus, kraft og fylde – som strengt tatt var nødvendig for å kunne hamle opp med nevnte elementer. Ps, vil du leie mitt ferieparadis på Helgelandskysten, klikk her.
Laroche Chablis er nemlig en klassiker som byr på fin og ungdommelig duft med antydning til tropiske frukter. Men sitrus og epler er nok mest fremtredende, vil jeg da mene. Frukten følger godt i smaken og et fint mineralpreg kommer snikende på slutten. Bra syre og fin fedme gjør det hele balansert og godt.
Men gå gjerne hakket opp i kvalitet og prøv Laroche Chablis Premier Cru når du først er i gang, because that wine really rocks – med pondus og karakter i bøtter og spann. Simply love to love it!
Terje Ness, mest kjent for seieren i Bocuse d’Or i 1999 stod for maten. And what can I say? Jo, jeg kan si det samme som jeg har sagt flere ganger før, at den mannen er den eneste som lager mat som får meg til å holde kjeft!
Jeg blir faktisk målløs. Og når jeg er slik, nesten som i koma av nytelse – må heller ingen våge snakke til meg. Da er det nemlig: – Hysj! Ikke snakk til meg! Jeg nyter maten til Terje! Og så flekker jeg spisse tenner om de ikke holder kjeft. Det hjelper vanligvis.
Skjønner? Bedre enn sex, that is! …sukk…
Og selvsagt ble det bading, for jeg fikk lokket med meg Magnus og Kristina ut av stampen og ut i sjøen, flere ganger til og med – i relativ stiv kuling, og da blir det bare litt sånn: – Juhuuuuu!
Ja, du kan tro at dette var en flott tur! Nord-Norge er mitt paradis, og ingenting er bedre enn å nyte vakker og vill natur sammen med gode venner og kollegaer, og god vin. Mer om vinene fra Laroche finner du her.
Som bergenser og halvt nordlending er jeg selvsagt også svært glad i fisk, og ettersom fisken jeg lager faktisk er spiselig til tider, kjøper jeg fisk som de fleste andre – men det er ikke helt smertefritt! Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg er svært kritisk til oppdrettsnæringen – jeg vet dessverre så alt for godt hvordan det driftes og hva dette gjør med omgivelser og oss som spiser fisken. Men det finne unntak!
Les min artikkel om Kvarøy Lakseoppdrett her. Flere flotte bilder nordfra finner du også. 🙂
Ps, vil du bli med meg på vintur til Portugal og Italia, kan du sjekke det ut her. Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin dag. Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
GRATIS vinkompendium og vinkurs finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: