(DN) Neste onsdag stiller Norges tre største forlagshus i Oslo tingrett, der de øverste sjefene skal vitne, eller det vil si – prøve overbevise retten om at de ikke har drevet et konkurransefiendtlig kartell mot Reitan-gruppens tidligere distribusjoskanal Interpress.
Blant vitnene føres toppene i landets største forlagshus er: Konsernsjef Tom Harald Jenssen og forlagsdirektør Karin Mundal i Cappelen Damm. Tidligere Gyldendal-sjef Geir Mork og Gyldendal-direktør Einar Ibenholt. Aschehoug-sjef Mads Nygaard og Aschehoug-direktør Kari Spjeldnæs.
Forlagene eier sitt eget distribusjonsselskap, Bladcentralen, som altså konkurrerte med Reitan-gruppens Interpress om å sende ut blader og bøker til det såkalte massemarkedet. I en intern Gyldendal-epost skal det i følge Konkurransetilsynet blitt drøftet et mulighet der alle forlagene, med til sammen 75 prosent av alle bestselgere, skulle «samordne beslutningen om å si opp all levering til Interpress».
Målet var å tvinge Reitan-gruppen til å slippe til leveranser fra konkurrenten, nemlig forlagseide Bladcentralen. Resultat: Interpress går konkurs.
Spørsmålet retten skal ta stiling til er følgende; er Gyldendal, Cappelen Damm, Aschehoug (og Schibsted) et kartell som gikk sammen i en kollektiv boikott for å knuse en konkurrent?
Konkurransetilsynet mener altså at de samarbeidet for å hindre konkurransen, og ga i fjor forlagene til sammen 32 millioner kroner i overtredelsesgebyr. Dette er forlagene uenig i, og har med det fremmet et søksmål for å få vedtaket opphevet.
De store forlagene eier alt og sluker alt smått. Vel, det som er rimelig sikkert er at når de store kjøper opp alt og eier hele næringskjeden fra A til Å, altså ikke bare forlag, men også distribusjonsledd, registreringsbaser som Bokbasen AS og til sist også bokhandelen, så sier det seg selv at ordet kartell ikke bør føles som et fremmedord i bokbransjen. Under er et enkelt eksempel av bokbransjen i praksis.
1. Registrering. For at mine bøker skal være tilgjengelig i bokhandelen slik at du kan kjøpe dem, må jeg eksempelvis registrere dem i Bokbasen av en eller annen uforståelig grunn. Dette koster penger. Bokbasen tilbyr “informasjon og informasjonsløsninger” til bokbransjen og er eid av følgende: Cappelen Damm AS, Gyldendal ASA, H. Aschehoug & Co, Sentraldistribusjonen (som eies av Cappelen Damm) og Forlagsentralen (som eies av H. Aschehoug & Co. og Gyldendal Norsk Forlag) Norli Libris (som eies av Aschehoug og NorgesGruppen) Ark Bokhandel (som eies av Gyldendal ASA).
2. For å få distribuert bøkene mine ut i bokhandelen, er det en fordel å velge enten Sentraldistribusjon eies av forlaget Cappelen Damm AS, eller Forlagssentralen ANS, som eies av H. Aschehoug & Co. og Gyldendal Norsk Forlag, ettersom bokhandelen som også eies av de samme forlagene – helst vil bestille via egne distribusjonskanaler.
3. Og til sist kommer altså mine bøker ut i bokhandelen og kan kjøpes av deg. Prisen du betaler for mine bøker skal altså dekke mine kostnader til et system som overhodet ikke er spesielt konstruktivt, og som jeg selv kun oppfatter som fordyrende.
Små forlag blir altså i praksis tvunget til å kjøpe tjenester av de fire store for å komme ut i butikk fordi de fire store eier alt fra A til Å.
Dette regnestykket er ikke vanskelig å forstå. Når det gjelder den kommende rettssaken rundt kartellvirksomhet av nevnte forlag, vil jeg driste meg til å si at å tro at de store aktørene ikke gjør det de kan for å melke mest mulig av kaken og feie konkurrenter av banen, er i beste fall naivt.
Derfor er det gledelig at det nå kommer flere sterke aktører inn i bokbransjen og at forfattere nå våkner opp av dvalen. Forrige lørdag var en historisk dag, for da ble det første Årsmøtet i den nye interesse- og fagforeningen for skjønnlitterære forfattere avholdt. Vårt nye Forfatterforbundet er en åpen forening der alle skjønnlitterære forfattere er velkomne, samt en konkurrent til den gamle Forfatterforeningen som er en lukket gruppe som deler statlige stipender ut til seg selv.
Petter Stordalens inntog har også brakt ny energi til en tungdrektig og lite konstruktiv bransje. For slik jeg ser det er bokbransjen et monopol som hindrer fremvekst av nye forlag og nye forfattere, og ikke minst hindrer ethvert monopol selvsagt også med det både litterær utvikling og mangfold. Les mer om det her.
I 2011/12 ble jeg Indieforfatter, dvs jeg droppet forlag, og jeg spådde den gang en ny vår i norsk bokbransje, en vår som lot vente på seg. Beslutningen om å droppe forlag og bli selvstendig forfatter, var basert på min erfaring med forlagene – jeg var lite imponert. All markedsføring stod jeg for selv og solgte med det over 6.000 bøker av debutromanen min Sannheten om Lotte-Marie som ble utgitt på N.W. Damm & Søn Forlag. Enkelte presseoppslag finner du her.
I dag har jeg gitt ut 11 bøker. Tre nye bøker kommer i 2018, og de tre første bøkene i Norges morsomste serie skal oversettes til engelsk. Du finner de morsomme bøkene som leses av både menn og kvinner her.
I et stort intervju med Nettavisen i 2012 sa jeg følgende:Det skjer ting i bokbransjen! Forfattere er ikke lenger avhengig av hverken forlag eller media for å slå i gjennom, så i fremtiden vil vi se flere nye fremadstormende selvstendige og selvpubliserende forfattere med gode manus å by på til stor berikelse for oss alle. Vi trenger nemlig nytt blod i en sendrektig og sovende bokbransje.
Forlags- og bokbransjen slik vi kjenner den er en utdøende rase. Den er ikke bare er treg og kommersiell, men også uetisk ettersom forfattere må ta til takke med stusselige 15% på sine egen verk, og få dette utbetalt kun én gang i året – forfattere har jo regninger å betale som alle andre.
I tillegg skaper forlagsbransjen, dens struktur og styringsmekanismer til dels stagnasjon for litterær utvikling i en verden hvor kommunikasjonsformene er i stadig endring. Frykt for å utgi noe utenfor rammene og ved å ha nisjer og kategorier, samt maler for hvordan eksempelvis en roman skal bygges opp og se ut – vingeklipper forfattere som evner å tenke nytt. Dette er å binde det frie ord og hindrer litterær utvikling – fremfor å dyrke det.
Ja, jeg vet – jeg beveger meg fort og har alltid vært tidlig ute med ting. Dette er fordi jeg ikke følger andre, men går mine egne veier – på denne måten ser jeg selvsagt annerledes på det meste. I denne spådommen var jeg nok litt for tidlig ute, men nå skjer det omsider; “bokrevolusjonen” jeg har ventet på er på vei. Vel, det skjer i hvert fall noe. 🙂
Tilbake til nevnte sak – Interpress la altså ned sitt virke i 2014. Beslutningen fikk selvsagt konsekvenser for mange mellomstore og mindre forlag som brukte Interpress som distributør for sine pocketbøker ut til kiosk- og dagligvaremarkedet. Cappelen Damm, Gyldendal, Aschehoug og Schibsted fikk med dette omtrent hele markedet for seg selv med sin distribusjonskanal Bladcentralen.
Det blir derfor spennende å se utfallet i rettssaken mellom Konkurransetilsynet og de store forlagene som startet neste onsdag. At vi trenger å få løsnet litt opp i en inngrodd bransje, er i hvert fall rimelig innlysende.
(DN) Neste onsdag stiller Norges tre største forlagshus i Oslo tingrett, der de øverste sjefene skal vitne, eller det vil si – prøve overbevise retten om at de ikke har drevet et konkurransefiendtlig kartell mot Reitan-gruppens tidligere distribusjoskanal Interpress.
Blant vitnene føres toppene i landets største forlagshus er: Konsernsjef Tom Harald Jenssen og forlagsdirektør Karin Mundal i Cappelen Damm. Tidligere Gyldendal-sjef Geir Mork og Gyldendal-direktør Einar Ibenholt. Aschehoug-sjef Mads Nygaard og Aschehoug-direktør Kari Spjeldnæs.
Forlagene eier sitt eget distribusjonsselskap, Bladcentralen, som altså konkurrerte med Reitan-gruppens Interpress om å sende ut blader og bøker til det såkalte massemarkedet. I en intern Gyldendal-epost skal det i følge Konkurransetilsynet blitt drøftet et mulighet der alle forlagene, med til sammen 75 prosent av alle bestselgere, skulle «samordne beslutningen om å si opp all levering til Interpress».
Målet var å tvinge Reitan-gruppen til å slippe til leveranser fra konkurrenten, nemlig forlagseide Bladcentralen. Resultat: Interpress går konkurs.
Spørsmålet retten skal ta stiling til er følgende; er Gyldendal, Cappelen Damm, Aschehoug (og Schibsted) et kartell som gikk sammen i en kollektiv boikott for å knuse en konkurrent?
Konkurransetilsynet mener altså at de samarbeidet for å hindre konkurransen, og ga i fjor forlagene til sammen 32 millioner kroner i overtredelsesgebyr. Dette er forlagene uenig i, og har med det fremmet et søksmål for å få vedtaket opphevet.
De store forlagene eier alt og sluker alt smått. Vel, det som er rimelig sikkert er at når de store kjøper opp alt og eier hele næringskjeden fra A til Å, altså ikke bare forlag, men også distribusjonsledd, registreringsbaser som Bokbasen AS og til sist også bokhandelen, så sier det seg selv at ordet kartell ikke bør føles som et fremmedord i bokbransjen. Under er et enkelt eksempel av bokbransjen i praksis.
1. Registrering. For at mine bøker skal være tilgjengelig i bokhandelen slik at du kan kjøpe dem, må jeg eksempelvis registrere dem i Bokbasen av en eller annen uforståelig grunn. Dette koster penger. Bokbasen tilbyr “informasjon og informasjonsløsninger” til bokbransjen og er eid av følgende: Cappelen Damm AS, Gyldendal ASA, H. Aschehoug & Co, Sentraldistribusjonen (som eies av Cappelen Damm) og Forlagsentralen (som eies av H. Aschehoug & Co. og Gyldendal Norsk Forlag) Norli Libris (som eies av Aschehoug og NorgesGruppen) Ark Bokhandel (som eies av Gyldendal ASA).
2. For å få distribuert bøkene mine ut i bokhandelen, er det en fordel å velge enten Sentraldistribusjon eies av forlaget Cappelen Damm AS, eller Forlagssentralen ANS, som eies av H. Aschehoug & Co. og Gyldendal Norsk Forlag, ettersom bokhandelen som også eies av de samme forlagene – helst vil bestille via egne distribusjonskanaler.
3. Og til sist kommer altså mine bøker ut i bokhandelen og kan kjøpes av deg. Prisen du betaler for mine bøker skal altså dekke mine kostnader til et system som overhodet ikke er spesielt konstruktivt, og som jeg selv kun oppfatter som fordyrende.
Små forlag blir altså i praksis tvunget til å kjøpe tjenester av de fire store for å komme ut i butikk fordi de fire store eier alt fra A til Å.
Dette regnestykket er ikke vanskelig å forstå. Når det gjelder den kommende rettssaken rundt kartellvirksomhet av nevnte forlag, vil jeg driste meg til å si at å tro at de store aktørene ikke gjør det de kan for å melke mest mulig av kaken og feie konkurrenter av banen, er i beste fall naivt.
Derfor er det gledelig at det nå kommer flere sterke aktører inn i bokbransjen og at forfattere nå våkner opp av dvalen. Forrige lørdag var en historisk dag, for da ble det første Årsmøtet i den nye interesse- og fagforeningen for skjønnlitterære forfattere avholdt. Vårt nye Forfatterforbundet er en åpen forening der alle skjønnlitterære forfattere er velkomne, samt en konkurrent til den gamle Forfatterforeningen som er en lukket gruppe som deler statlige stipender ut til seg selv.
Petter Stordalens inntog har også brakt ny energi til en tungdrektig og lite konstruktiv bransje. For slik jeg ser det er bokbransjen et monopol som hindrer fremvekst av nye forlag og nye forfattere, og ikke minst hindrer ethvert monopol selvsagt også med det både litterær utvikling og mangfold. Les mer om det her.
I 2011/12 ble jeg Indieforfatter, dvs jeg droppet forlag, og jeg spådde den gang en ny vår i norsk bokbransje, en vår som lot vente på seg. Beslutningen om å droppe forlag og bli selvstendig forfatter, var basert på min erfaring med forlagene – jeg var lite imponert. All markedsføring stod jeg for selv og solgte med det over 6.000 bøker av debutromanen min Sannheten om Lotte-Marie som ble utgitt på N.W. Damm & Søn Forlag. Enkelte presseoppslag finner du her.
I dag har jeg gitt ut 11 bøker. Tre nye bøker kommer i 2018, og de tre første bøkene i Norges morsomste serie skal oversettes til engelsk. Du finner de morsomme bøkene som leses av både menn og kvinner her.
I et stort intervju med Nettavisen i 2012 sa jeg følgende: Det skjer ting i bokbransjen! Forfattere er ikke lenger avhengig av hverken forlag eller media for å slå i gjennom, så i fremtiden vil vi se flere nye fremadstormende selvstendige og selvpubliserende forfattere med gode manus å by på til stor berikelse for oss alle. Vi trenger nemlig nytt blod i en sendrektig og sovende bokbransje.
Forlags- og bokbransjen slik vi kjenner den er en utdøende rase. Den er ikke bare er treg og kommersiell, men også uetisk ettersom forfattere må ta til takke med stusselige 15% på sine egen verk, og få dette utbetalt kun én gang i året – forfattere har jo regninger å betale som alle andre.
I tillegg skaper forlagsbransjen, dens struktur og styringsmekanismer til dels stagnasjon for litterær utvikling i en verden hvor kommunikasjonsformene er i stadig endring. Frykt for å utgi noe utenfor rammene og ved å ha nisjer og kategorier, samt maler for hvordan eksempelvis en roman skal bygges opp og se ut – vingeklipper forfattere som evner å tenke nytt. Dette er å binde det frie ord og hindrer litterær utvikling – fremfor å dyrke det.
Ja, jeg vet – jeg beveger meg fort og har alltid vært tidlig ute med ting. Dette er fordi jeg ikke følger andre, men går mine egne veier – på denne måten ser jeg selvsagt annerledes på det meste. I denne spådommen var jeg nok litt for tidlig ute, men nå skjer det omsider; “bokrevolusjonen” jeg har ventet på er på vei. Vel, det skjer i hvert fall noe. 🙂
Tilbake til nevnte sak – Interpress la altså ned sitt virke i 2014. Beslutningen fikk selvsagt konsekvenser for mange mellomstore og mindre forlag som brukte Interpress som distributør for sine pocketbøker ut til kiosk- og dagligvaremarkedet. Cappelen Damm, Gyldendal, Aschehoug og Schibsted fikk med dette omtrent hele markedet for seg selv med sin distribusjonskanal Bladcentralen.
Det blir derfor spennende å se utfallet i rettssaken mellom Konkurransetilsynet og de store forlagene som startet neste onsdag. At vi trenger å få løsnet litt opp i en inngrodd bransje, er i hvert fall rimelig innlysende.
Les også Helt uten filter, intervju med Fanaposten før påsken.
To do or not to do, that´s the question!!
Da er det vel bare å ønske dere en riktig fin dag. Spre kjærlighet og glede!
Vil du lære om musserende vin kan du laste ned GRATIS kompendium her.
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: