Nå syntes jeg vi har skrevet veldig mye om tunge, seriøse saker den siste tiden, så i dag må vi løsne litt på slipsknuten, er dere ikke enig? Så da tenker jeg at vi skriver litt om skolejuleforestillinger. Er det noe som heter det? Juleskoleforestilling? Sommerskoleforestilling? Det er snart tid for det nå. Igjen!
Ser dere? Min Josefine er her et sted. Det er hun med hatten. De andre er bare i veien og det blir bare rot. Skjønte ikke at hun var på, før hun var av.
Juleforestilling, sommerforestillinger og andre forestillinger
Vel, jeg går på en del på sånne, jeg. Og dere får ha meg unnskyldt, men det er i slike stunder jeg tenker: – I need a drink! Men jeg drikker ikke drinker. Jeg drikker stort sett bare vin og øl når det passer seg slik. Men det er like fullt det jeg tenker: – I need a drink!
I uken som var, så var det forestilling igjen, denne gangen for andre klasse – min syv år gamle datter går i den. Hun skulle spille kapteinens største mareritt og jeg gledet meg, for det hørtes ut som en rolle jeg kunne tenkt meg selv. Så jeg tuslet jo nedover mot skolen med store forventninger til hva som var i vente.
Kapteinens største mareritt hørtes nemlig stort ut.
Vel, det første som møter meg er det samme som møter meg hver eneste gang. Foreldre som sprenger skolens kapasitet fordi de skal sikre seg stoler helt fremme ved scenen og holde av hele rekker til grandtanter og onkler, slik at de får sett sine unge håpefulle i full mondur. Er det noe som heter det? Full mondur? Høres teit ut.
Jeg derimot, setter meg alltid helt bakerst slik jeg gjorde det da jeg selv gikk på skolen for litt over hundre år siden – på bakerste rad slik at ingen skal se om jeg sovner, for det hender. Og skoleforestilling er intet unntak.
Ja, dere får ha meg unnskyld, men jeg syntes sånt er så kjeeedelig. Spesielt når en ti minutters urkjedelig og teit sang med hundre vers skal synges en gang til, fordi lille Knut glemte sin replikk på to ord på nest siste refreng. Og da kan det fort bli litt sånn fra den overentusiastiske lærerinnen:
– Åh, kom igjen da, dere! Vi tar den en gang til så Knut får sunget strofen sin han også – så kom igjen dere! En to tre…!
Skjønner? Gjeeeesp! Må jo sove litt da.
Vel, små syvåringer som står og ser spørrende på hverandre der oppe på scenen, som stotrer frem tre korte, usammenhengende setninger de bare så vidt husker, og noen husker ikke det en gang heller – er skikkelige amatører spør du meg.
Jeg er glad det er gratis. Virkelig.
Forøvrig så hører jeg ikke hva de sier når de først klarer å si noe fornuftig, men det er fordi jeg hører litt dårlig og i tillegg sitter jeg jo helt helt bakerst, og da blir det litt sånn: – ehhh, hæ?
Men forestillingen gikk omsider sin gang. Og deretter gikk de små unge håpefulle skuespillerne litt rundt og rundt og krasjet i hverandre, litt sånn: – oj, er du her? Skulle ikke du være der?
Men det som irriterte meg mest, var at mitt unge, talentfulle troll ikke spilte hovedrollen, den jeg tok for gitt at hun skulle ha, fordi hun er skapt for hovedroller, ikke biroller eller noe annet. Jeg har laget henne selv og gjort mitt aller beste og hun er en hovedrolle!
Men nei da! Det har de tydeligvis ikke skjønt, de som ordner slike forestillinger i stand – lærerne.
Dere får ha meg unnskyldt, men ja, jeg ble litt irritert fordi trollet mitt ble nesten litt sånn usynlig der oppe på scenen. Det er fullt mulig det var fordi jeg ser litt dårlig og i tillegg satt helt bakerst, men det gikk hele femten minutter før jeg klarte å skille henne ut fra alle de andre unge håpefulle, og slikt liker jeg fint lite.
Jeg var der for å se mitt troll – ikke andres. Hun spilte forøvrig heks, men er et troll i virkeligheten, det er derfor jeg sier troll. Hun er mitt troll – men på forestillingen så forsvant hun bare blant de andre. Ja, jeg lurte et øyeblikk på om jeg hadde glemt henne igjen hjemme, men så kjente jeg henne omsider igjen på det blå håret som hang på ryggen hennes.
Det skulle egentlig henge på hodet, på håret hennes.
Og så mistet jeg henne igjen. De andre barna var bare i veien og alt ble bare rotete og rart. Jeg skjønte ikke at hun var på, før hun var av. Skjønner?
Vel, jeg fatter egentlig ikke hva de andre barna i det hele tatt gjør der oppe på scenen – de irriterer meg. Og de irriterer sikkert andre mammaer og pappaer også. De fjamser rundt og stotrer i vei som ugress som hindrer min lille, vakre trolleblomst å skinne som en vakker stjerne.
Min lille stjerne skulle stått der helt alene og synge slik bare hun kan, med spotlyset midt i fleisen og skint som en sol slik bare hun kan. Ja, jeg skal melde henne på Idol og The Voice og Unge Talenter og Paradise Hotel så snart hun er gammel nok – slik at hun kan bli en stjerne akkurat slik som sin mor.
For jeg, skjønner dere, begynte min stjernekarriere tidlig, allerede i første klasse. Da stod jeg og sang min første forestilling med full hals foran hele skolen fra hjørnet på scenen ved siden av vinduet bak en lang gardin. Det var forøvrig ikke noe vi hadde øvd på – men jeg er en improvisasjonens mester og det var slik det ble. Jeg gikk spontant opp på scenen, gjemte meg bak gardinen og sang fra full hals.
Dette ble forøvrig også min siste forestilling.
Nevnte jeg at den gamle hunn-læreren på Minde skole i Bergen kasten meg ut av koret? Det var tider det! Vel, i neste uke er det sjetteklasse som skal ha forestilling og jeg forventer at min vakre og kloke Johannes spiller hovedrollen og det helt alene, for det er derfor han er født.
Min Johannes er en moderne James Dean og bør egentlig få sitt eget skoleshow.
Og de andre ugressbarna bør derfor holde seg litt unna og ikke gå i veien. Jeg har tenkt å møte opp litt tidlig og si det til dem litt sånn forebyggende slik at jeg ikke går på en smell nok en gang til som med min Josefine. Og jeg skal si følgende;
– Du, dere barna! Hør her litt. Ikke gå i veien for min Johannes er dere snill. Han skal skinne. Hold dere litt i bakgrunnen! Oki?
Og da tenker jeg det blir show.
Trude Helén Hole på en mandag, gitt.
Art of Living – travel & adventure, wining & dining, literature & art – Trude Helén Hole
Live your life through joy, generosity and love – then the world becomes a better place to be for all of us.
Shortly about me/this blog – I am an author, journalist, artist, sommelier and traveller that have experienced a lot of beautiful places all over our amazing world. I have written articles for several magazines for more than three decades, and have written over 30 books, including more than 20 on the subject of wine. You can read my travel tips here – and my books can be found on Amazon, among other places.
If you want to cooperate, please feel free to contact me at: truhole@hotmail.no
Please join this blog if you like, by clicking the FOLLOW icon on the right. If you wan´t to add me at SOME or see my art or buy my books or wine courses – please do so. You will find all my SOME sites at linktr.ee/trudehelenhole. Thank you, and have a beautiful day with a lot of love and laughter.
Culinary Delights for Foodies and Wine Lovers – Perfect Pairings and Recipes to Elevate Your different Grape Experience. Understanding food and wine pairing is a Wine Lover’s Dream. In this series, we reveal simple key factors worth knowing to match the distinctive wine styles to different cuisines. Each pairing highlights the unique characteristics of the wine and its grape. Buy it on:
Nå syntes jeg vi har skrevet veldig mye om tunge, seriøse saker den siste tiden, så i dag må vi løsne litt på slipsknuten, er dere ikke enig? Så da tenker jeg at vi skriver litt om skolejuleforestillinger. Er det noe som heter det? Juleskoleforestilling? Sommerskoleforestilling? Det er snart tid for det nå. Igjen!
Ser dere? Min Josefine er her et sted. Det er hun med hatten. De andre er bare i veien og det blir bare rot. Skjønte ikke at hun var på, før hun var av.
Juleforestilling, sommerforestillinger og andre forestillinger
Vel, jeg går på en del på sånne, jeg. Og dere får ha meg unnskyldt, men det er i slike stunder jeg tenker: – I need a drink! Men jeg drikker ikke drinker. Jeg drikker stort sett bare vin og øl når det passer seg slik. Men det er like fullt det jeg tenker: – I need a drink!
I uken som var, så var det forestilling igjen, denne gangen for andre klasse – min syv år gamle datter går i den. Hun skulle spille kapteinens største mareritt og jeg gledet meg, for det hørtes ut som en rolle jeg kunne tenkt meg selv. Så jeg tuslet jo nedover mot skolen med store forventninger til hva som var i vente.
Kapteinens største mareritt hørtes nemlig stort ut.
Vel, det første som møter meg er det samme som møter meg hver eneste gang. Foreldre som sprenger skolens kapasitet fordi de skal sikre seg stoler helt fremme ved scenen og holde av hele rekker til grandtanter og onkler, slik at de får sett sine unge håpefulle i full mondur. Er det noe som heter det? Full mondur? Høres teit ut.
Jeg derimot, setter meg alltid helt bakerst slik jeg gjorde det da jeg selv gikk på skolen for litt over hundre år siden – på bakerste rad slik at ingen skal se om jeg sovner, for det hender. Og skoleforestilling er intet unntak.
Ja, dere får ha meg unnskyld, men jeg syntes sånt er så kjeeedelig. Spesielt når en ti minutters urkjedelig og teit sang med hundre vers skal synges en gang til, fordi lille Knut glemte sin replikk på to ord på nest siste refreng. Og da kan det fort bli litt sånn fra den overentusiastiske lærerinnen:
– Åh, kom igjen da, dere! Vi tar den en gang til så Knut får sunget strofen sin han også – så kom igjen dere! En to tre…!
Skjønner? Gjeeeesp! Må jo sove litt da.
Vel, små syvåringer som står og ser spørrende på hverandre der oppe på scenen, som stotrer frem tre korte, usammenhengende setninger de bare så vidt husker, og noen husker ikke det en gang heller – er skikkelige amatører spør du meg.
Jeg er glad det er gratis. Virkelig.
Forøvrig så hører jeg ikke hva de sier når de først klarer å si noe fornuftig, men det er fordi jeg hører litt dårlig og i tillegg sitter jeg jo helt helt bakerst, og da blir det litt sånn: – ehhh, hæ?
Men forestillingen gikk omsider sin gang. Og deretter gikk de små unge håpefulle skuespillerne litt rundt og rundt og krasjet i hverandre, litt sånn: – oj, er du her? Skulle ikke du være der?
Men det som irriterte meg mest, var at mitt unge, talentfulle troll ikke spilte hovedrollen, den jeg tok for gitt at hun skulle ha, fordi hun er skapt for hovedroller, ikke biroller eller noe annet. Jeg har laget henne selv og gjort mitt aller beste og hun er en hovedrolle!
Men nei da! Det har de tydeligvis ikke skjønt, de som ordner slike forestillinger i stand – lærerne.
Dere får ha meg unnskyldt, men ja, jeg ble litt irritert fordi trollet mitt ble nesten litt sånn usynlig der oppe på scenen. Det er fullt mulig det var fordi jeg ser litt dårlig og i tillegg satt helt bakerst, men det gikk hele femten minutter før jeg klarte å skille henne ut fra alle de andre unge håpefulle, og slikt liker jeg fint lite.
Jeg var der for å se mitt troll – ikke andres. Hun spilte forøvrig heks, men er et troll i virkeligheten, det er derfor jeg sier troll. Hun er mitt troll – men på forestillingen så forsvant hun bare blant de andre. Ja, jeg lurte et øyeblikk på om jeg hadde glemt henne igjen hjemme, men så kjente jeg henne omsider igjen på det blå håret som hang på ryggen hennes.
Det skulle egentlig henge på hodet, på håret hennes.
Og så mistet jeg henne igjen. De andre barna var bare i veien og alt ble bare rotete og rart. Jeg skjønte ikke at hun var på, før hun var av. Skjønner?
Vel, jeg fatter egentlig ikke hva de andre barna i det hele tatt gjør der oppe på scenen – de irriterer meg. Og de irriterer sikkert andre mammaer og pappaer også. De fjamser rundt og stotrer i vei som ugress som hindrer min lille, vakre trolleblomst å skinne som en vakker stjerne.
Min lille stjerne skulle stått der helt alene og synge slik bare hun kan, med spotlyset midt i fleisen og skint som en sol slik bare hun kan. Ja, jeg skal melde henne på Idol og The Voice og Unge Talenter og Paradise Hotel så snart hun er gammel nok – slik at hun kan bli en stjerne akkurat slik som sin mor.
For jeg, skjønner dere, begynte min stjernekarriere tidlig, allerede i første klasse. Da stod jeg og sang min første forestilling med full hals foran hele skolen fra hjørnet på scenen ved siden av vinduet bak en lang gardin. Det var forøvrig ikke noe vi hadde øvd på – men jeg er en improvisasjonens mester og det var slik det ble. Jeg gikk spontant opp på scenen, gjemte meg bak gardinen og sang fra full hals.
Dette ble forøvrig også min siste forestilling.
Nevnte jeg at den gamle hunn-læreren på Minde skole i Bergen kasten meg ut av koret? Det var tider det! Vel, i neste uke er det sjetteklasse som skal ha forestilling og jeg forventer at min vakre og kloke Johannes spiller hovedrollen og det helt alene, for det er derfor han er født.
Min Johannes er en moderne James Dean og bør egentlig få sitt eget skoleshow.
Og de andre ugressbarna bør derfor holde seg litt unna og ikke gå i veien. Jeg har tenkt å møte opp litt tidlig og si det til dem litt sånn forebyggende slik at jeg ikke går på en smell nok en gang til som med min Josefine. Og jeg skal si følgende;
– Du, dere barna! Hør her litt. Ikke gå i veien for min Johannes er dere snill. Han skal skinne. Hold dere litt i bakgrunnen! Oki?
Og da tenker jeg det blir show.
Trude Helén Hole på en mandag, gitt.
Sharing is caring
My latest posts – please enjoy
Mamma, jeg syntes det er på tide at du får deg en ny kjæreste!
Digitale vinkurs med nogot attått
Vi – det norske folk – krever en uavhengig granskningskommisjon!
Hva har Lotte-Marie, Epstein og Mette-Marit til felles?
Kenya is a country of contrast and excitement
Mette-Marit, en skandale som må få følger
Årets heteste julegavetips
Disse fire krydrede og sødmefulle vinene gjør vintermåltidet komplett m/oppskrifter
Offentlig debatt kreves om ny smittevernlov, WHO avtalene og WHOs vaksinepass
Faste, fruktige rødviner til norsk høstmat
Nå kan du få kloa i Askers beste eiendom
Norsk presse, enkelte politikere og “eksperter” medvirker til drap
At AP vant er uforståelig – på tide å flytte ut?
Valgjuks? Sikre din stemme på NORGESDEMOKRATENE!
Derfor bør du stemme Norgesdemokratene!
Beautiful Bali – more than you think
18 partier er klar for Stortinget – ikke 9!
TV2 driver sensur og ødelegger det norske demokrati!
Hva gjør politikerne med pengene våre?
EU ødelegger Norge – våre Stortingspolitikere er en trojansk hest!
JC Vestre og AP har gitt eliteklubben WHO råderett over din kropp
A Taste of Nebbiolo – with Recipes
Kulturminister Lubna Jaffery vil innføre sensur – bør sparkes umiddelbart!
WHO Still Wants Control – say NO to Global Health Tyranny! Withdraw from the International Health Regulations
Odd Nerdrum – en nasjonalskatt?
Den store Vinquizen
Regjeringen og Støre knebler Norge!
Det er sommer og tid for reker i alle varianter
Boikott alt som har Bovaer i seg!
100% arveavgift er 100% galskap
…………….@……………
Yours sincerely Trude Helén Hole
Norwegian author, journalist, sommelier, lecturer & artist
Sharing is caring
My latest posts – please enjoy
Si NEI til giften BOVAER – delta i protesten i dag og boikott produkter med Bovaer
Norge er nå et DIKTATUR!
Erna Solberg vil ødelegge norsk natur for å gi billig strøm til andre land
Milliardærer prostituerer seg for Pride!
How about a rose for someone you love? – or a Rosé wine to love? Or both?
Fem ypperlige viner til norsk tradisjonsmat, med oppskrifter
The truth about “healthcare”
Har du hørt om Mikrohage.no?
Når politikk motarbeider verdiskaping
Jeg vil minne journalistene om at dere skal være journalister!
Norske medier lyver om Sør-Afrika!
5 vinfavoritter til grillmat og oppskrifter som passer
Skyter ned Jonas skatteforsvar
Erna Solberg; – Nordmenn har ikke rett på Norge! Ønsker du endring ved kommende valg – stem nytt!
Gode viner til vårens herlige matretter
Linda Helleland i Høyre sitter i styret til Rema 1000!
Ukraine Peace Talks or Political Theatre?
A Taste of Sangiovese – with Recipes
A Taste of Malbec – with Recipes
Svært Alvorlig: EUs retoriske vending fra ytring til kontroll
En god terrassevin skal friske opp!
A Taste of Chenin Blanc – with Recipes
Når krisen kommer, vet du hvor du skal løpe?
A Taste of Merlot – with Recipes
Europe’s Downfall
A Taste of Rosé – with Recipes
A Taste of Champagne – with Recipes
EU: Sannheten i tallene – en stille krise
Generasjonspartiet ønsker mer direkte demokrati – hvilket du bør støtte!
På Druen digitale vinkurs – lær om vin i egen stue
Trude Helén Hole
Live your life through joy, generosity and love – then the world becomes a better place to be for all of us.
Shortly about me/this blog – I am an author, journalist, artist, sommelier and traveller that have experienced a lot of beautiful places all over our amazing world. I have written articles for several magazines for more than three decades, and have written over 30 books, including more than 20 on the subject of wine. You can read my travel tips here – and my books can be found on Amazon, among other places.
If you want to cooperate, please feel free to contact me at: truhole@hotmail.no
Follow this link to my media agency; New Spirit Communication
Please join this blog if you like, by clicking the FOLLOW icon on the right. If you wan´t to add me at SOME or see my art or buy my books or wine courses – please do so. You will find all my SOME sites at linktr.ee/trudehelenhole. Thank you, and have a beautiful day with a lot of love and laughter.
Find me at SOME
TM / ©trudehelenhole
The series A Taste of Grapes – with Recipes
Culinary Delights for Foodies and Wine Lovers – Perfect Pairings and Recipes to Elevate Your different Grape Experience. Understanding food and wine pairing is a Wine Lover’s Dream. In this series, we reveal simple key factors worth knowing to match the distinctive wine styles to different cuisines. Each pairing highlights the unique characteristics of the wine and its grape. Buy it on:
International bestsellers – find them at your favorite bookstore
Share this: