Kan vi stole på et Forbrukerombud som driver grov forskjellsbehandling?

Laserbehandling. Jeg har nå i en årrekke vært vitne til hvordan Forbrukerombudet forfølger enkeltmennesker og enkelte bedrifter – i dette tilfelle Laserklinikken og Anne Harila, og det med stor forundring ettersom det er rimelig tydelig at Forbrukerombudets praksis er grov forskjellsbehandling, fordi:

  1. De hinsides kravene Forbrukerombudet stiller Laserklinikken – stilles ikke andre tilsvarende private klinikker i Norge.
  2. Den langvarige trakasseringen Forbrukerombudet driver overfor Laserklinikken, den har vart nå i over 12 år – forekommer ikke overfor andre private laserklinikker i Norge.
  3. De tjenestene Laserklinikken tilbyr som er helserelatert er de samme behandlingstilbudene som det offentlige – men Laserklinikken får ikke lov å bruke de samme beskrivelse av hverken lidelser eller behandlingsformer med laser som det offentlige.
  4. De tjenestene Laserklinikken tilbyr som ikke er helserelatert, men kosmetiske, er de samme som benyttes i skjønnhetssalonger – men Laserklinikken får ikke bruke de samme beskrivelsene på sine nettsider som skjønnhetssalongene.
  5. Forbukerombudet sender ut diverse skriv til Laserklinikkens konkurrenter, og informerer disse om internsaken mot Laserklinikken og det de hevder er brudd på markedsføringsloven – hvilket er et klart brudd på Taushetsplikten.

Denne utøvelse av makt, eller maktmisbruk – er totalt uverdig et demokrati. Forbrukerombudet trenger tydeligvis ikke å forholde seg til lovverket og ser tydeligvis på sin oppgave å ødelegge for mennesker som driver samfunnsnyttig virksomhet, og hindre deg og meg i helsetjenester som faktisk virker. Ting kan tyde på at makten de ansatte har i tråd av å være et ombud har gått til hodet på enkelte. Eksempelvis kan ordlyden i dette brevet til Helse- og omsorgsministeren Bernt Høie fra tidligere forbrukerombud Gry Nergård fortelle litt om hvor ståa befinner seg:

Helseminister.png
Ordlyden i dette «velkomstbrevet» forteller kanskje en del om Forbukerombudet, eller hur?

Harila, som har drevet med laserbehandling siden 1973, startet som en av de første i Norge med laserbehandling i 1979. Som en liten kuriositet kan jeg jo nevne at da hun begynte med laserbehandling i lille Norge, igangsatte myndighetene stor-rassia mot klinikken hennes – fullt bevæpnede politifolk stormet klinikken og tok med seg alt utstyret som de så plukket fra hverandre, fordi laser den gang ble sett på som våpen av Norske myndigheter.

Dette forteller en hel del om Harilas kunnskap om laser – og tilsvarende om norske myndigheters kunnskap om tilsvarende.  

I forrige uke gjorde jeg et lite intervju med Harila, og må ærlig talt si at jeg ikke forstår hvordan hun holder ut Forbukerombudets trakassering. På kontoret finnes esker og metervis med dokumenter; varsler, pålegg og ikke minst trusler om bøter, og det jeg leste var nesten på barnehagenivå. Jeg klarte rett og slett ikke å holde meg, jeg begynte å le – ikke bare av mengdene, men av innholdet – for de brev Forbrukerombudet har forfattet og ordlyden i det – er rett og slett tragikomisk.

Haugevis av dokumenterBunken med de gule lappene er nettside-innhold fra Laserklinikkens konkurrenter som har akkurat samme type behandlingsformer og informasjon som Laserklinikken, men som ikke har hørt noe fra ombudet.

Grov forskjellsbehandling. Det siste dokumentet fra april i år, er altså et varsel om at Forbrukerombudet nå vil bøtelegge klinikken 40.000.- per uke og henne personlig for 10.000.- per uke, fordi hun i følge Forbrukerombudet bryter markedsføringsloven. I sum blir dette 2.600.000.- på et år.

Dette altså fordi Laserklinikken informerer hvilke type plager laser kan lindre – hvilket alle andre laserklinikker, inkludert norske sykehus også gjør. Se listen over. Her finner du klinikkens hjemmeside, og så kan du sammenlikne den med øvrige tilbydere av behandlingen.

Så hva er forskjellen? 

Laserklinikken har altså blitt trakkasert i årevis og truet med bøtelegging og nedleggelse, for å gjøre som de fleste andre. Og med hvilken lovhjemmel kan Forbrukerombudet gi både klinikken og Harila som privatperson tvangsmulkt i denne størrelsesordenen?

I et demokrati bør vi får velge selv. Som kjent er jeg pådriver for at vi i et land som Norge skal ha mulighet til å velge behandlingsformer og steder selv. Jeg mener også vi skal ha mulighet til å tilegne oss den informasjon vi ønsker og det uten myndighetenes innblanding og/eller sensur.

Jeg tok av den grunn for en tid tilbake kontakt med Forbrukerombudet som altså i over 12 år har drevet heksejakt på Laserklinikken og Anne Harila, en av Europas fremste når det gjelder kunnskap om laserbehandling.

Jeg ville vite på hvilket grunnlag Forbrukerombudet har fattet vedtak om bøtelegging av Laserklinikken, og hvilke andre klinikker som var blitt bøtelagt for tilsvarende. Forbrukerombudet driver med offentlig tilsyn, så denne informasjonen er ikke unntatt offentligheten. Her er mailene jeg sendte Forbrukerombudet;

Hei.

Jeg har fått med meg via sosiale medier hvordan Forbrukerombudet er etter Anne Harila. Jeg belyser saker som dette via bloggen min, samt via kronikker i avisene – og har i den forbindelse et par spørsmål som jeg håper du kan svare på.

1. Når det finnes så mange som behandler med laser, inkludert norske sykehus – hvorfor er dere så oppsatt på å hindre Harila og Laserklinikken i å informere om behandlingsformen. Ønsker dere henne ut av markedet?

2. Laserbehandling er godt dokumentert – hva har Forbrukerombudet i mot behandling som hjelper?

Her er svaret jeg fikk;

Hei

Vi har utført alminnelig tilsyn mot Anne Harila, og Markedsrådet var enige med Forbrukerombudet i at Harila har brutt markedsføringsloven.

Med vennlig hilsen

Gry Nergård
forbrukerombud

Så da spurte jeg følgende;

På hvilken måte?

Svaret var kort, jeg ble kun henvist til denne linken. Siden er ikke tilgjengelig lenger, men det stod at Forbrukerombudet mente at laserbehandling ikke var godt nok dokumentert og derfor ikke kunne markedsføres – men å markedsføre laser kan altså norske sykehus.

Så da sendte jeg følgende; 

Hei. Takk for informasjon. Om Laserbehandling etter Forbrukerombudets syn ikke er godt nok dokumentert, må det vel også kunne forventes at dere kan dokumentere at behandling med laser ikke gir effekt – kan jeg be om at dette legges frem?

Hvorpå Forbrukerombudet svarte;

Nei, det er nok ikke slik lovverket fungerer. Så lenge helsemyndighetene har vurdert det slik at det ikke finnes god nok dokumentasjon for behandlingsformen generelt, er forbudet mot markedsføring av effekt absolutt. Og vi fører tilsyn med det.

Gry Nergård

Så da stilte jeg følgende spørsmål; 

Hei igjen.

Kan du oversende den dokumentasjon dere har lagt til grunn fra Helsemyndighetene som tilsier at laser ikke gir effekt?

På forhånd takk.

Og da svarte Forbukerombudet følgende;

Det følger av forarbeidene til alternativloven. De ligger alle offentlige tilgjengelige.

Hvorpå jeg svarte følgende;

Hei.

Takk for svar – men mailen ga meg ikke svar på det jeg ba om. Jeg vil gjerne ha oversendt den dokumentasjon dere har lagt til grunn fra Helsemyndighetene side i anledning saken mot Anne Harila, som du skrev var gjort i mail av 15.12.2014.

Med andre ord ønsker jeg dokumentasjon på at laserbehandling er «alternativ behandling», samt dokumentasjon på at «laserbehandling ikke virker». Jeg regner med det er enkelt å hente opp og videresende denne dokumentasjonen – dere har tross alt brukt den til å fatte en beslutning om tvangsmulkt.

En beslutning som virker noe underlig ettersom laser-terapi benyttes i mer enn 3.000 sykehus, 10.000 privatpraksiser, samt på utallige profesjonelle idrettsutøvere og OL-utøvere på verdensbasis.

Det finnes forøvrig også mer enn 4.000 understøttende studier på at laserbehandling virker. Så da ber jeg igjen om å få oversendt den dokumentasjon dere har lagt til grunn fra Helsemyndighetene som tilsier at laser ikke gir effekt.

Ser frem til å motta nevnte, takk:-)

Hvorpå Forbukerombudet nå koblet inn advokat for å svare på nevnte, og svaret var som følger den 11. februar 2016 kl. 09.51, skrevet av advokat Morten Grandal;

Hei 

1. Om alternativ behandling og forbudet mot å markedsføre effektpåstander

Alternative behandlingsformer er alternative til ordinær medisinsk behandling, se blant annet Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) (alternativ behandling av sykdom mv.) s. 20: 

«Alternativ medisin blir ofte betraktet som en direkte motsats til den offisielle medisinen. Det vil blant annet si at den ikke anses å oppfylle kravene til vitenskapelighet, dokumenterbarhet og systematisert erfaring.»

Aktører som ønsker en behandlingsform tatt opp som en del av den ordinære skolemedisinen, må søke om dette til helsemyndighetene v/Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet, som da blant annet vil avgjøre om behandlingsformens effekt anses som vitenskapelig dokumentert. Inntil slik godkjennelse foreligger, vil behandlingen anses som alternativ. Nærmere spørsmål knyttet til dette kan rettes til Helsedirektoratet. 

Så lenge en behandlingsform er alternativ kan det ikke markedsføres at behandlingen har effekt på konkrete sykdommer eller lidelser, jf. alternativloven § 8 (6) jf. forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom § 2 (2): 

«Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring ikke benytte påstander om at en behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser eller på andre måter utforme markedsføringen slik at den gir dette inntrykk.»

2. Laserklinikken-saken i Markedsrådet (MR-2014-1115)

Saken mot Laserklinikken i Markedsrådet gjaldt forbudsvedtak mot markedsføring i strid med de nevnte bestemmelsene i alternativloven og forskriften. 

Forbrukerombudet anførte blant annet i vedtaket pkt. 2.1:

«Legaldefinisjonen av «alternativ behandling» fremgår av alternativloven § 2 tredje ledd:

«Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helse- og omsorgstjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helse- og omsorgstjenesten.»

(…)

Vilkårene i legaldefinisjonen er således etter Forbrukerombudets vurdering oppfylt, og Laserklinikken Anne Harila UKs laserbehandling er å anse som «alternativ behandling», jf. alternativloven § 2 tredje ledd, første punktum.

(…)

Selskapet har anført at laserbehandlingen ikke er å anse som alternativ behandling fordi det angivelig finnes dokumentasjon på at LLLT laserbehandling (lav energi laser) har positiv effekt på ulike konkrete sykdommer og lidelser. Etter hva Forbrukerombudet er kjent med ser det ut som det finnes mange studier på behandling med laser. Dette er også tilfellet for andre typer alternativ behandling, som f.eks. akupunktur og osteopati. Hvorvidt det foreligger dokumentasjon er derimot ikke relevant for den vurdering Forbrukerombudet og Markedsrådet skal foreta. [Min understrekning].

Forbrukerombudet og Markedsrådet skal ikke ta stilling til påstått dokumentasjon, men må forholde seg til vurderingene fra norske helsemyndigheter, som er helt klare på at laserterapeuter ikke er autorisert helsepersonell, og at den aktuelle laserbehandlingen er å anse som alternativ behandling. Laserklinikken Anne Harila UKs virksomhet er heller ikke en del av helsetjenesten. Følgelig er den laserbehandlingen som Laserklinikken Anne Harila UK tilbyr klassifisert som alternativ behandling i Norge, og selskapets markedsføring er underlagt reglene for markedsføring av alternativ behandling.» 

Markedsrådet var enig i dette, jf. pkt. 4 i vedtaket:

«Alternativ behandling» er legaldefinert i alternativloven § 2 tredje ledd første punktum som «helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell.» Sammenholdt med uttalelsene i lovforarbeidene som sitert i punkt 2.1 foran, finner Markedsrådet det klart at Laserklinikken tilbyr «helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten».

(…)

Innklagedes anførsler bygger på at hun er uenig i at laserbehandling skal omfattes av definisjonen alternativ behandling, blant annet under henvisning til at omfattende forskning på effektene av bruk av laser i behandling tilsier at laserbehandling ikke hører hjemme i kategorien alternativ behandling. Markedsrådet bemerker imidlertid at både loven og tilhørende forskrift er klare, og at en eventuell endring i den retning innklagede argumenterer for eventuelt må skje gjennom lov- og forskriftsendring. Markedsrådet er således enig i Forbrukerombudets anførsel om at det ikke er relevant for spørsmålet om hva som er å anse som alternativ behandling hvorvidt det foreligger dokumentasjon for at behandling med lavenergi laser (LLLT) har positiv effekt på konkrete sykdommer og lidelser.» [Min understrekning]

Med vennlig hilsen

Morten Grandal

Her ser dere tydelig hvordan Forbrukerombudet plutselig endrer forklaring. Nå er det ikke lenger bare «laserbehandlingen» som ansees alternativ, men også «hvem som utøver behandlingsformen».

Det er jo noe underlig å plutselig endre forklaring, og like underlig må det jo være at Harila – som begynte med laserbehandling i Norge i 1979, samme år som Gry Nergård fylte 7 år og lenge før Morten Gandal var født – nå plutselig ikke lenger er en kvalifisert behandler.

Og hva med alle de andre laserklinikkene i Norge? Dette må jo i så fall også gjelde dem, eller hur?

Jeg var av den grunn ikke fornøyd med advokat Grandals svar, hvorpå jeg sendte følgende;

Hei og takk for svar.

Jeg er klar over hva som står i lovverket angående alternativ behandling og har fortsatt ikke fått svar på det jeg spør om i saken angående Anne Harila og Laserklinikken. I denne saken er det etter min mening særdeles viktig at Forbrukerombudet er tydelig og konkret, og kan fremlegge riktig dokumentasjon på hva som er lagt til grunn for de bestemmelser som er gjort. Forbrukerombudet kan i denne saken ikke henvise på «generelt grunnlag» om ombudet skal ivareta integritet og troverdighet. Så da tar jeg opp følgende punkter på nytt:

1. Jeg noterer meg at Forbrukerombudet anser laserbehandling for å være «alternativ behandling».

Dere skriver: Så lenge en behandlingsform er alternativ kan det ikke markedsføres at behandlingen har effekt på konkrete sykdommer eller lidelser, jf. alternativloven § 8 (6) jf. forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom § 2 (2)

Igjen: Laserterapi benyttes i mer enn 3.000 sykehus, i tillegg til 10.000 privatpraksiser samt av utallige profesjonelle idrettsutøvere og OL-utøvere på verdensbasis – denne omfattende bruken ville vært meget underlig om laserbehandling ikke virket og ikke er godt nok dokumentert. Det finnes forøvrig mer enn 4.000 understøttende studier på at laserbehandling virker.

Mitt spørsmål er da: Har dere tatt tilsvarende kontakt med sykehus i Norge og øvrige klinikker angående «bruk og informasjon» av laserbehandling som per Forbrukerombudets/Helsemyndighetenes definisjon er alternativ behandlingsform – på tilsvarende måte som er gjort med Laserklinikken?

For noe annet vil jo være grov forskjellsbehandling. Send meg gjerne liste over hvem dere har kontaktet, og hvilke tiltak som er iverksatt tilsvarende det dere har iverksatt overfor Laserklinikken.

2. Jeg vil ha tilsendt den informasjon fra Helsemyndighetenesom helt konkret og tydelig sier at laserbehandling er å anse som alternativ behandling – som altså er lagt til grunn for Forbrukerombudets vedtak. 

Igjen: I denne saken er det ikke rom for synsing og egne fortolkninger. Og ettersom dere henviser til Helsemyndighetene, går jeg ut i fra at dette;  – at laser er alternativ behandling – er nedskrevet et sted og kan fremlegges raskt. 

3. I henhold til markedsføringsloven paragraf 3, annet ledd skal den som er gjort til gjenstand for tilsyn ha rett til å fremlegge dokumentasjon på at behandlingen virker som tiltenkt, før det kan taes stilling til eventuelle reaksjoner.

Så vidt jeg kan se i denne saken, er dette ikke fulgt. Kan jeg be om en redegjørelse for hvorfor dette ikke er gjort? 

Ser frem til å høre fra dere og på forhånd takk. 🙂

Her er svaret:

Hei

Lovens system er som sagt at hvis en behandlingsform omfattes av alternativloven, så er det ikke relevant å se hen til forskning eller dokumentasjon for effekt. (Alternativloven med forskrift er en spesiallov, og markedsføringsloven § 3 (2) om dokumentasjon får ikke anvendelse.) Hvis man ønsker å endre loven/forskriften, må man kontakte Stortinget eller helsemyndighetene (Helsedirektoratet).

For alternativ behandling som utøves av helsepersonell, f. eks. på sykehus, er det Helsetilsynet (og Fylkesmannen) som fører tilsyn med markedsføringen, jf. alternativloven § 2 og helsepersonelloven § 13. Forbrukerombudet og Helsetilsynet har derfor gjennomført kontrollaksjoner sammen. Helsetilsynet har ved flere slike kontroller vært helt klare på at Harila ikke er helsepersonell, og Helsetilsynet har vært helt enig med Forbrukerombudet i at laserterapi omfattes av legaldefinisjonen for alternativ behandling. Ta gjerne kontakt med Helsetilsynet for spørsmål om dette.

Med vennlig hilsen Morten Grandal

Så hvordan skal vi tolke dette? Forbrukerombudet har altså i en lang årrekke drevet heksejakt overfor Laserklinikken. Hun får ikke formidle hva hun tilbyr av tjenester eller hvordan behandlingsmetodene virker, og er ilagt flere vanvittige summer i «bøter» av Forbrukerombudet som ikke klarer å fremvise faktisk dokumentasjon på de lovbrudd de mener Harila har begått, og tilsvarende, etter min mening – på hvilket grunnlag de har fattet sine vedtak på.

De innrømmer skriftlig at de vet det finnes god nok dokumentasjon på at laserbehandling virker – men vil altså ikke forholde seg til det. Og hvorfor er det bare Harila som får gjennomgå? Forbrukerombudet unngår å svare på om andre laserklinikker har får tilsvarende advarsler og bøter.

Nevnte begrunnelser – om det var hold i dem – burde nemlig ramme en hel bransje, og ikke bare Laserklinikken.

Laserology er nok et fremmedord for Forbrukerombudet. Laserbehandling er anerkjent i hele verden, med unntak av Norge – som for noen tiår siden trodde det var våpen! Og Harila som har jobbet med laserbehandling siden 1973, er altså i følge Forbrukerombudet ikke «helsepersonell» – og derfor får hun ikke lov å informere om behandlingsformen hun er ekspert i og har holdt på med i over 45 år.

Men det får altså Lise på 22 år med seks ukers «opplæring» i beautysalongen på Frogner. Er det ok?

Les også Den store heksejakten på Anne Harila. Vel, Forbrukerombudet har etter min mening ikke opptrådt spesielt tillitsvekkende i denne saken, tvert om – det ikke bare stinker, det stinker råttent!

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Time spent with good books is never wasted. (1)

Reklamer