Å si ja til barna, er å si ja til utvikling både fysisk og mentalt

FB minner, dette er fem år siden. Josefine er 7 år og elsker i likhet med meg å klatre. Jeg kom da til å tenke på en ting hun sa til meg på Beitostølen for noen uker siden – les mer her. Vi snakket om stolheiser som jeg er litt nervøs for selv, om det å komme seg ut av komfortsonen, om det å våge og det å utvikle seg, og jeg sa; – Josefine, du klarer akkurat det samme som det voksne gjør og mer. Du klarer det du vil vet du.

Og da svarte hun;  – Ja, vet du mamma, det som er så fint med deg, er at du har alltid sagt “sett i gang og prøv og se om du får det til”, mens andre foreldre ikke lar barna prøve noen ting og sier nei, nei til alt. Og så lo vi begge to – for det er jo slik det ofte er, ikke sant?

Vi pakker barna inn i bomull, bærer dem frem på gullstol, og stoler ikke på dem eller deres evne til å vurdere selv og teste ut egne psykiske og fysiske grenser. Men det er jo nettopp dette barna våre trenger for å stå rustet til å tåle et liv på godt og vondt, ikke sant?

Vel, jeg tror jeg har gjort noe rett når jeg ser på trollene mine og hvor selvstendige de er. Å si “ja” er etter min mening å åpne opp både for seg selv og for livet. Å si ja også til barna når de vil prøve noe selv og teste ut (forflytte) egne grenser, er nettopp det – å si ja til livet!

Derfor – si mer JA!

Å “prøve” er et annet flott ord, syntes jeg – for etter dette kommer ofte “å mestre”, og etter å mestre kommer “glede”. Jepp, just saying. Ønsker med dette alle en riktig fin maidag!!