Barnevernet. Ja, er dessverre mitt svar til dette. Og det er uholdbart. Jeg får stadig inn saker fra fortvilte mennesker som er utsatt for statlige Kafka prosesser fremmet på bakgrunn av anonyme meldinger, ofte ren løgn, også fra folk en aldri har møtt personlig – fordi noen har et horn i siden på en. Kanskje har en kranglet litt i kommentarfeltene rundt om på sosiale medier. En venninne av meg ble anmeldt til barnevernet fordi hun publiserte oppskrift på brenneneslesuppe på en Facebook side.
Det er rimelig innlysende at “anmeldelser” og “bekymringsmeldinger” mot enkeltindivider og familier, basert på anonym idioti som nevnte bør avfeies som nettopp dette – idioti, og innsender av slikt vås bør med dette bli loggført med full identitet og få opplyst konsekvenser når systemet misbrukes og mennesker og familier krenkes som i nevnte – for saker som dette bør få konsekvenser for riktig vedkommende.
Men slik er det dessverre ikke. Spesielt barnevernet syntes å nære godt på denne type angiveri, og går til oppgaven med brask og bram, for her skal noen tas, og brenneneslesuppe skal vi slettens ikke ha noe av! Og så blir en prosess startet til stor belasting for de familier og barn dette gjelder – basert på vås!
Om ikke dette er trakassering av høyeste sort i tillegg til ubegripelig sløsing av ressurser, ja, det er tross alt våre skattepenger som brukes til dette – så vet ikke jeg. Men jeg vet at dette groteske angiversamfunnet vi nå har endt opp med – er uholdbart og må ta stopp.
Våre menneskerettigheter og vår rettssikkerhet er truet. Det bør ikke være lov å gi anonyme og falske meldinger av den enkle grunn at vår rettssikkerhet er truet av det. Falske anmeldelser er straffbart når de skjer utenfor familien, men innenfor familien og i forbindelse med samlivsbrudd og barn, blir ikke falske anmeldelser straffeforfulgt.
Dette er en totalt ubegripelig praksis. Det må konsekvens eller straff til for å stoppe falske anklager som nå har blitt daglig rutine, spesielt i barnevernsaker. Og her må politikerne nå komme på banen med en lovendring.
Fra den dagen en blir ansvarliggjort for dette, vil folk tenke seg om to ganger før en melder fra om tull og tøys – og de som melder fra der det er reelt, vil bli hørt og tiltak iverksatt der det er riktig og nødvendig. Så enkelt er det.
I dag publiserer jeg et innlegg fra Gunn Lindflaten, som hele tre ganger har blitt “anmeldt” til barnevernet, blant annet av ekskonen til Lindflatens nåværende kjæreste og samboer, Are Hegrand. Ekskonen som er psykolog, har anmeldt Lindflaten som har en sønn til barnevernet – og dette har hun gjort visstnok uten å ha møtt hverken Lindflaten eller sønnen hennes. At dette i det hele tatt er mulig – er meget forunderlig. Her er Lindflatens innlegg, les og bedøm selv.
Kjære Venner. Jeg velger å dele det jeg skal dele nå som en offentlig status, fordi dette er viktig og dette må UT. Jeg har lenge latt meg engasjere på andres vegne, og nå har det vært min tur noen ganger. Jeg har opplevd å bli meldt til barnevernet for TREDJE GANG på ett og et halvt år.
Første gang var det en mann jeg avviste som var forelsket i meg som ville hevne seg. I meldingen (som var anonym) var det helt absurde påstander. Men barnevernet i Lørenskog gjorde undersøkelser og fant at ikke noe stemte, så det ble henlagt.
Ett år etterpå opplever jeg å bli meldt til barnevernet igjen, og denne gangen er det Are sin ekskone som melder meg. Helt uten å ha truffet verken meg eller sønnen min. I bekymringsmeldingen hennes var det bare mye stygt om Are. At han er en konspirasjonsteoretiker, at vi har kjøpt seilbåt, at ingen av oss kan seile, og at vi skal seile til Kypros med sønnen min og ha hjemmeskole på båten. At både Are og jeg “deler samfunnsfiendtlige innlegg på facebook”. Ikke noe av dette er sant.
Hun brukte og sin tittel som psykolog, noe som er temmelig drøyt og manipulativt, da hun ikke kjenner verken meg eller Sondre. Jeg har og vært i kontakt med psykologforeningen som anbefalte meg å klage henne inn til dem. Noe jeg avsto fra, fordi jeg ikke ønsker personkonflikter.
Jeg oppfatter at hennes eneste agenda var å hindre eksmannen sin i å selge huset sitt og flytte. At hun var bekymret for et barn hun aldri har truffet finner jeg temmelig tvilsomt.
Ennå en gang må vi gjennom samme påkjenning. Stille på møter med barnevernet, de snakker med Sondre på skolen, og har hjemmebesøk. Alt dette for andre gang. Selv om vi har de beste skussmål fra forrige undersøkelse. Saken ble henlagt nok en gang, også denne gangen med de beste skussmål.
En uke etter henleggelsen av saken får jeg i dag telefon fra barneverntjenesten i Oslo kommune. Det er kommet en anonym bekymringsmelding, og barnevernet har besluttet å opprette en ny sak. Skal jeg le?
Jeg ga kvinnen i tlf klar beskjed; jeg kommer ikke på noe møte med dere for tredje gang. En sak er akkurat avsluttet hos Lørenskog barneverntjeneste. Har dere ikke en database dere kan lese i? Det må da være en smal sak å se at en undersøkelse akkurat er avsluttet i nabokommunen?
Hva er det som foregår i Norge? Hvilket angiversamfunn er vi blitt? Tiske og hviske Norge? Er du klar over at jeg kan melde deg anonymt til barnevernet i morgen om jeg vil? Jeg kan melde deg hvor mange ganger jeg måtte ønske – anonymt!
Dette er ren terror! Jeg har ingen fiender. I alle fall ikke som jeg vet om. Jeg er klar over at ikke alle liker meg, og det er ok. Jeg er en som er frittalende og samfunnsengasjert. Jeg er og kritisk og politisk ukorrekt til stadighet.
MEN NORGE ER ET LAND MED YTRINGFRIHET! ELLER ER VI DET BARE I TEORIEN?
Dette er en komedie. Jeg kunne gjort som mange andre: Blitt stille, sluttet å dele mine meninger. Men det nekter jeg å gjøre. Jeg skal ikke la meg kneble. Jeg skal bruke denne erfaringen til noe konstruktivt, for dette kan ikke få fortsette. Det er et system som ikke fungerer. Som min sønn på 9 år sa da de snakket med han på skolen:
“Jeg har det bra. Burde dere ikke hjelpe de barna som FAKTISK har det vondt?”
Barnevernet. Ja, er dessverre mitt svar til dette. Og det er uholdbart. Jeg får stadig inn saker fra fortvilte mennesker som er utsatt for statlige Kafka prosesser fremmet på bakgrunn av anonyme meldinger, ofte ren løgn, også fra folk en aldri har møtt personlig – fordi noen har et horn i siden på en. Kanskje har en kranglet litt i kommentarfeltene rundt om på sosiale medier. En venninne av meg ble anmeldt til barnevernet fordi hun publiserte oppskrift på brenneneslesuppe på en Facebook side.
Det er rimelig innlysende at “anmeldelser” og “bekymringsmeldinger” mot enkeltindivider og familier, basert på anonym idioti som nevnte bør avfeies som nettopp dette – idioti, og innsender av slikt vås bør med dette bli loggført med full identitet og få opplyst konsekvenser når systemet misbrukes og mennesker og familier krenkes som i nevnte – for saker som dette bør få konsekvenser for riktig vedkommende.
Men slik er det dessverre ikke. Spesielt barnevernet syntes å nære godt på denne type angiveri, og går til oppgaven med brask og bram, for her skal noen tas, og brenneneslesuppe skal vi slettens ikke ha noe av! Og så blir en prosess startet til stor belasting for de familier og barn dette gjelder – basert på vås!
Om ikke dette er trakassering av høyeste sort i tillegg til ubegripelig sløsing av ressurser, ja, det er tross alt våre skattepenger som brukes til dette – så vet ikke jeg. Men jeg vet at dette groteske angiversamfunnet vi nå har endt opp med – er uholdbart og må ta stopp.
Våre menneskerettigheter og vår rettssikkerhet er truet. Det bør ikke være lov å gi anonyme og falske meldinger av den enkle grunn at vår rettssikkerhet er truet av det. Falske anmeldelser er straffbart når de skjer utenfor familien, men innenfor familien og i forbindelse med samlivsbrudd og barn, blir ikke falske anmeldelser straffeforfulgt.
Dette er en totalt ubegripelig praksis. Det må konsekvens eller straff til for å stoppe falske anklager som nå har blitt daglig rutine, spesielt i barnevernsaker. Og her må politikerne nå komme på banen med en lovendring.
Fra den dagen en blir ansvarliggjort for dette, vil folk tenke seg om to ganger før en melder fra om tull og tøys – og de som melder fra der det er reelt, vil bli hørt og tiltak iverksatt der det er riktig og nødvendig. Så enkelt er det.
I dag publiserer jeg et innlegg fra Gunn Lindflaten, som hele tre ganger har blitt “anmeldt” til barnevernet, blant annet av ekskonen til Lindflatens nåværende kjæreste og samboer, Are Hegrand. Ekskonen som er psykolog, har anmeldt Lindflaten som har en sønn til barnevernet – og dette har hun gjort visstnok uten å ha møtt hverken Lindflaten eller sønnen hennes. At dette i det hele tatt er mulig – er meget forunderlig. Her er Lindflatens innlegg, les og bedøm selv.
Kjære Venner. Jeg velger å dele det jeg skal dele nå som en offentlig status, fordi dette er viktig og dette må UT. Jeg har lenge latt meg engasjere på andres vegne, og nå har det vært min tur noen ganger. Jeg har opplevd å bli meldt til barnevernet for TREDJE GANG på ett og et halvt år.
Første gang var det en mann jeg avviste som var forelsket i meg som ville hevne seg. I meldingen (som var anonym) var det helt absurde påstander. Men barnevernet i Lørenskog gjorde undersøkelser og fant at ikke noe stemte, så det ble henlagt.
Ett år etterpå opplever jeg å bli meldt til barnevernet igjen, og denne gangen er det Are sin ekskone som melder meg. Helt uten å ha truffet verken meg eller sønnen min. I bekymringsmeldingen hennes var det bare mye stygt om Are. At han er en konspirasjonsteoretiker, at vi har kjøpt seilbåt, at ingen av oss kan seile, og at vi skal seile til Kypros med sønnen min og ha hjemmeskole på båten. At både Are og jeg “deler samfunnsfiendtlige innlegg på facebook”. Ikke noe av dette er sant.
Hun brukte og sin tittel som psykolog, noe som er temmelig drøyt og manipulativt, da hun ikke kjenner verken meg eller Sondre. Jeg har og vært i kontakt med psykologforeningen som anbefalte meg å klage henne inn til dem. Noe jeg avsto fra, fordi jeg ikke ønsker personkonflikter.
Jeg oppfatter at hennes eneste agenda var å hindre eksmannen sin i å selge huset sitt og flytte. At hun var bekymret for et barn hun aldri har truffet finner jeg temmelig tvilsomt.
Ennå en gang må vi gjennom samme påkjenning. Stille på møter med barnevernet, de snakker med Sondre på skolen, og har hjemmebesøk. Alt dette for andre gang. Selv om vi har de beste skussmål fra forrige undersøkelse. Saken ble henlagt nok en gang, også denne gangen med de beste skussmål.
En uke etter henleggelsen av saken får jeg i dag telefon fra barneverntjenesten i Oslo kommune. Det er kommet en anonym bekymringsmelding, og barnevernet har besluttet å opprette en ny sak. Skal jeg le?
Jeg ga kvinnen i tlf klar beskjed; jeg kommer ikke på noe møte med dere for tredje gang. En sak er akkurat avsluttet hos Lørenskog barneverntjeneste. Har dere ikke en database dere kan lese i? Det må da være en smal sak å se at en undersøkelse akkurat er avsluttet i nabokommunen?
Hva er det som foregår i Norge? Hvilket angiversamfunn er vi blitt? Tiske og hviske Norge? Er du klar over at jeg kan melde deg anonymt til barnevernet i morgen om jeg vil? Jeg kan melde deg hvor mange ganger jeg måtte ønske – anonymt!
Dette er ren terror! Jeg har ingen fiender. I alle fall ikke som jeg vet om. Jeg er klar over at ikke alle liker meg, og det er ok. Jeg er en som er frittalende og samfunnsengasjert. Jeg er og kritisk og politisk ukorrekt til stadighet.
MEN NORGE ER ET LAND MED YTRINGFRIHET! ELLER ER VI DET BARE I TEORIEN?
Dette er en komedie. Jeg kunne gjort som mange andre: Blitt stille, sluttet å dele mine meninger. Men det nekter jeg å gjøre. Jeg skal ikke la meg kneble. Jeg skal bruke denne erfaringen til noe konstruktivt, for dette kan ikke få fortsette. Det er et system som ikke fungerer. Som min sønn på 9 år sa da de snakket med han på skolen:
“Jeg har det bra. Burde dere ikke hjelpe de barna som FAKTISK har det vondt?”
Gunn Lindflaten.
Flere innlegg om barnevernet finner dere her.
Gi din underskrift i dag for at en ikke lenger skal slippe unna med falske anklager i saker om barn! Gå til underskriftskampanjen her.
Signer og del gjerne dette innlegget.
Trude Helén Hole
Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen. Ønsker du å følge meg på YouTube, Instagram, Linkedin, Twitter eller Facebook, eller kjøpe mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.
Tredje bok i serien om Lotte-Marie, Norges morsomste serie – kommer i november 2017.
Share this: