Om å bruke sine barn i blogginnlegg

Det er ikke ofte jeg leser andres bloggere, for jeg foretrekker fugleperspektiv og er nok mer interessert i den store verdenen og hva som foregår rundt oss enn i enkelte enkeltmennesker. Men noe har jeg da vitterlig fått med meg – og det er blant annet den økende bruken av #annonse #sponset #ad and so on, og ikke minst hvordan bloggeres barn mer og mer blir en del av dette sirkuset, både som reklameplakat og som tema.

Josefine fisker

#ad #annonse #reklame #sponset innlegg. En som har blogging som yrke må selvsagt ha inntekt som alle oss andre. Men jeg har notert meg at stadig flere nå bruker egne barn som reklameplakat med sponsede klær, mat, drikke og ting og tang, og vet dere – jeg stusser over fenomenet. Virkelig! For en ting er å blogge om seg og sitt, og selge seg selv – men å selge sine barn?

Vel, når barn brukes i kommersielt samarbeid med mamma eller pappas blogg, bør barna i all anstendighet være inneforstått med at dette er et kommersielt samarbeid – at de gjør en jobb og med det bør de selvsagt motta lønn for jobben de gjør. En fire år gammel gutt vil nok ikke forstå bæret av dette, men finner nok ut på et senere tidspunkt at han var i jobb som fireåring for diverse annonsører. Og om han da ikke har mottatt honorar for jobben? Hvor kult er ikke det?

Jeg kommer altså ikke til å bruke barna mine på denne måten, dog, vi har blitt sponset tur med Hurtigruten og tur til Kragerø Resort. Innleggene om disse turene finner du i kategorien reiser, og da har jeg tydelig fortalt barna at dette er en byttehandel. Felles opplevelse mot omtale, dog igjen, kun om det er verdt å skrive om. Vi som familie mottar en opplevelse vi deler for livet og som også er i tråd med mitt virke. Jeg har nemlig skrevet reiseartikler med og uten barn i 12 år, og barna og jeg var blant annet med å produsere Norges første reiseprogram på tv for barn, så dette ligger på en måte i sjelen vår – vi er en reiseglad familie, barna er delaktig i reportasjene og kommer med sitt syn på det hele som de reiseproffene de er. Men å kle på dem en T-skjorte fra Bik Bok, gi dem en flaske fra Farris eller en tåteflakse fra Mimmis, og publisere bildet på bloggen merket #sponset – vel, det hele virker så sjelløst og jeg syntes ikke dette er etisk riktig. Er det bare jeg som tenker slik?

By the way, jeg spør alltid om det er greit at jeg publiserer bilder av barna mine, noe jeg i bunn og grunn gjør ganske sjeldent og stort sett kun der det er relevant. Vel, at barn nå overeksponeres i kommersielle tjenester merket #ad er et fenomen som er stadig økende i bloggverdenen – and I don´t like it.

#Selg deg selv til fanden om du vil, men hold barna dine utenfor.

#Barns følelser, tanker & meninger og eksponering av dette. Og så over til bloggere som blottlegger barnas tanker, følelser og meninger, og ikke minst livsfaser de går i gjennom. Jeg kommer aldri til å blottlegge mine barns følelsesliv her på bloggen min. Jeg skriver knapt om mine egne – jeg skriver om saker og temaer som opptar meg. At andre bloggere deler av sitt indre er vel og bra, og kan være til hjelp både for den som skriver og den som leser. Men de bør holde sine barn utenfor. Foreldre skal nemlig beskytte sine barn – ikke stille dem ut og blottlegge dem, deres følelser, tanker, meninger og livsfaser – kun for å lyste leserne sine og få klikk. For det finnes vel ingen annen grunn til å stille ut barnets sjeleliv enn nettopp dette, gjør det vel?

#Barn er ikke objekter, barn er ikke en salgsvare, ei heller utstillingsdukker!

Misforstå meg rett, jeg snakker ikke om Oles første dag på skolen, de flotte konfirmasjonsbildene og bestemors 100 årsdag der lille Ole tok en trippel salto baklengs. Enkelte bloggere referer til og med til dype samtaler de har med barna sine, noe barna sikkert vil sette pris på når de selv finner det på nett.

Så jeg spør, er ikke samtaler mellom forelder og barn et privat anliggende?

Jeg snakker om sensitiv informasjon. Barns tanker, følelser, meninger og livsfaser bør forbli barnets eiendom og privatsak til det er gammelt nok til å eksponere det selv. Om det da vil.

Men tenk om det ikke vil – og det allerede ligger der ute?

Som coach og samtalepartner reagerer jeg derfor sterkt på dette. Å eksponere egne barns følelsesliv i blogginnlegg, spesielt om sensitive temaer – bør en unngå og heller skrive på generelt grunnlag basert på opparbeidet erfaring. Det lar seg nemlig fint gjøre!

Trude Helén Hole

Flere av mine artikler rundt bevissthet, selvutvikling og kommunikasjon med barn – finner dere her. Følg meg gjerne på sosiale medier her om dere vil:-)

Online-Yellow-970x250

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s