Kronprinsparet – en italiensk reklameplakat?

I anledning Dagbladets sak i går om Kronprinsparets luksusferie i Italia – på en yacht til to millioner i uken, samt manglende vilje til vise åpenhet om dette er sponset eller ei, henter jeg opp denne artikkelen jeg skrev i fjor sommer, mao i 2014, and it goes like this.

Kronprinsparet – en italiensk reklameplakat?

Kronprinsparets valg av skole har skapt debatt. Martin Kolberg mener i følge Aftenposten at dette er et skritt i retning av avvikling av monarkiet. Vel, jeg mener kronprinsparet må få stå fritt til å velge skole for sine barn som alle andre. Om de mener den norske skole er for dårlig, så må de få lov til å mene det. Og vi trenger ikke pakke det inn – den norske skole er ikke god nok ifølge kronprinsparet – ellers ville det neppe vært grunn til å skifte skole annet enn å separere seg ytterligere fra resten av folket.

Men om dette valg er et skritt i retning avvikling er jeg usikker på. Derimot ser jeg en rekke andre årsaker til at monarkiet har utspilt sin rolle. I hvert fall to, tre, fire gode grunner – og de kommer her.

1. Det norske monarkiet er en levende reklameplakat for internasjonale designere. At kronprinsparet, dvs Mette-Marit, bruker sin kongelige tittel i bytte mot gratis klær fra store motehus, internasjonale designere og dyre merkeklær, spesielt fra Italia, er etter min mening sterkt kritikkverdig – det fremstår nemlig som ganske simpelt og billig.

Kronprinsessen representerer ikke seg selv, men Norge og bør opptre ryddig. At vår kronprinsesse mottar dyre klær i gaver mot å være levende reklameplakat for utenlandske designere, viser derfor usedvanlig dårlig dømmekraft fra Kongehusets side, og bidrar til å undergrave det norske monarkiet og dets verdighet.

Monarkiet vårt skal ganske enkelt ikke bytte titler mot gratis klær. 

2. Dårlig image og manglende troverdighet. Kronprinsparet har gjort seg til talerør for de svake, men velter seg i luksus. Det er mulig at dette ikke er til å unngå, nettopp derfor bør en trå varsomt. Under Ghana-besøket for noen år siden bar Mette-Marit eksempelvis en dyr Prada-veske som vekket utidig oppsikt. Flere medier skrev: «vesken lyste opp i et slavefort».

Dette er betenkelig, og det er neppe god reklame for Norge at Mette-Marits dyre merkevaner stadig kommer i fokus fremfor sak. Og er det virkelig nødvendig å vandre rundt med dyre merkeklær og vesker i slummen mellom aidssyke barn? En dansk journalist mener dette er hykleri og jeg ser problemstillingen.

Alt til sin tid, tenker nå jeg – det bør være mulig å innimellom vise skjønn, ikke bare merkevarer.

3. Norge ikke godt nok. Videre syntes jeg det er kritikkverdig at Mette-Marit ikke i større grad fremmer norsk kultur og design – for tross alt, det er Norge hun representerer, ikke Italia. Vi har svært mange dyktige og hardtarbeidende designere i Norge som kunne trengt et nasjonalt og internasjonalt løft. Men de er kanskje ikke gode nok, de da – som skolen vår?

4. En unyttig kjendisfamilie. Kronprinsparet mangler bare eget tv show – så er vi der. Når det er sagt, jeg følger ikke spesielt mye med i kjendisverdenen, men noe har jeg da vitterlig fått med meg i kassakøen på Rema med et rask sideblikk i magasinhyllene, blant annet kronprinsparets, (les Mette-Marits) tilstedeværelse på diverse konserter og motevisninger med fiffen – mange av dem i utlandet med show og designere som altså ikke har så mye med Norge å gjøre.

Linjene mellom kongehusrepresentant og kjendis vannes mer og mer ut. Spørsmålet jeg da stiller meg er om ikke kronprinsparet er redusert til en kjendisfamilie som lever på skattebetalernes kroner og private sponsorer – og lever et liv i sus og dus fremfor å gjøre en jobb som kongehusets representant.

Kjendis- og glamourfaktoren, og den umettelige trangen etter dyre merkevarer og vaner spiser opp den kongelige verdigheten.

I tillegg har vi den siste tiden ved flere anledninger også bivånet regjeringen sette Kongehuset på sidelinjen under diverse viktige markeringer. Dette får i hvert fall meg til å gjøre meg opp noen tanker – hva med deg? Om vi ser bort i fra diverse legat og fond opprettet i kronprinsparets navn – fylt opp med skattebetalernes skattekroner, har jeg med andre ord store problemer med å finne nytteverdien av kronprinsparet slik de fremstår i dag.

Jeg tror Haakon og Mette-Marit ville vært tjent med å opptre mer nøkternt og balansert, og representert Norge på en litt annen måte enn hva som er tilfellet i dag. Kronprinsparet fjerner seg stadig mer fra folket, de mangler identitet og tydelighet, og mister dermed også den “samlende” funksjonen som kongehuset en gang hadde.

Jeg tror at Dronning Sonja og Kong Harald som jeg har stor sans for, er endestoppet og at Kongehuset i fremtiden bare blir en unødvendig og stor kostnad for samfunnet. Kanskje er vi mer tjent med en lønnet president som har visjoner, ideer og tanker for landet vårt og som velges grunnet nevnte. Dette er etter mitt syn mer matnyttig bruk av pengene, enn å opprettholde en relativt lite synlig kronprins og en meget synlig kronprinsesse som reklamerer for alt annet enn Norge.

På tide med ny folkeavstemning? Vel, monarkiet ble innført gjennom folkeavstemning i 1905, og med tanke på at demokratiet er vesentlig bedre og bredere i dag – mener jeg at det er på tide med en ny folkeavstemning rundt monarkiets legitimitet og fremtid som institusjon. Og blir det nei til monarki, kan jeg godt stille opp som president. Jeg ser nå i kalenderen at jeg har ledig tid i tidsrommet 2021 – 2031, så det burde gå helt fint

Ps, monarki eller ei, du trenger ikke være enig, så lenge jeg er det! 🙂