Frivillige hjelpeorganisasjoner beveger seg bort fra kjerneverdiene, kan vi lese i E24. Vel, dette har jeg sagt lenge og dette er blant annet en av grunnene til at jeg ikke gir penger til disse organisasjonene, og det selv om de dynger oss med såre bilder fra U-land – for hvorfor skal jeg finansiere Jan Egelands gigantlønn og de tvilsomme investeringene disse organisasjonene i dag foretar seg? (NB! Dette innlegget ble skrevet og publisert i 2014, men er høyt relevant, også i 2026)
Jeg velger med andre ord mine hjelpeprosjekter med omhu – og det bør kanskje du også gjøre. I dette innlegget skal jeg gi deg to gode grunner til å tenke deg om neste gang du gir dine penger til en bistandsorganisasjon.
PUNKT 1.
Norske hjelpeorganisasjoner har de siste årene bygget seg opp en historisk stor pengebinge, investerer i etisk tvilsomme selskaper og har mer penger i verdipapirer enn de gir til noe enkelt prosjekt. Samtidig har antallet store humanitære katastrofer aldri vært større, i følge FN.
Her hjemme har landets største og mest profilerte hjelpeorganisasjoner lagt seg opp en formue på totalt 3,7 milliarder kroner, ifølge regnskapene for 2012, og flere av disse investerer i tvilsomme selskaper.
Norges Røde Kors står alene for over to milliarder av dette beløpet.
Terje Tvedt, professor i global historie og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener organisasjonene er i ferd med å fjerne seg fra kjerneverdiene de en gang var tuftet på. Tvedt har forfattet flere bøker om norsk og internasjonal utviklingspolitikk, og skrev også Makt- og demokratiutredningens studie av utenriks- og utviklingspolitikk som ble publisert i 2003. Tvedt er professor ved Universitet i Bergen, og til VG og E24 sier han følgende:
– Vi ser konturene av en helt ny type organisasjon som markedsføres som “frivillig”, men som i virkeligheten er en ny hybridorganisasjon mellom stat og marked. De største fikk rundt en milliard i årlig omsetning og de ansatte gikk i virkeligheten over på statslønn. En kartlegging foretatt av VGs og E24 viser at de samme organisasjonene nå har milliarder i kapitalmarkedet, finansfolk og topp-politikere i ledelsen, og ikke nok med det – som tidligere nevnt; de har mer penger i verdipapirer enn de gir til noe enkelt prosjekt.
Organisasjonene forsvarer seg med at de trenger en økonomisk buffer, og til det svarer Tvedt:
– Bistandsfeltet og det nasjonale godhetsregimet forsvarer også spekulasjon med at det er i «interessene til de aller fattigste». De omgjør sin vane tro et komplekst politisk spørsmål til en uangripelig moralsk dyd: Spekulasjon er nødvendig for å redde liv. Erfaring tyder vel på at UD betaler ut like raskt som et hedgefond i Irland. Og hvis det er handlekraft de søker, må vel et felles nødhjelpsfond være bedre enn usikre verdipapirer, sier Tvedt.
Hykleri eller uvitenhet?
Flere organisasjoner har via aksjefond investert i selskaper de selv har boikottet og aksjonert mot eller investert i selskaper som anklages for miljø-ødeleggelser og brudd på menneskerettigheter, hvilket kan tyde på at organisasjonene har liten kontroll med egne investeringer.
– Organisasjonene har i utgangspunktet ingen sterk tradisjon for kontroll og kritisk evaluering av egen innsats, svarer Tvedt og stusser over at organisasjoner som Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp har investert midler i kontroversielle hedgefond. Det forteller at organisasjonenes ledere er villige til å bevege seg langt bort fra det som opprinnelig var organisasjonens «kjerneverdier». Når LOs utviklingsorganisasjon spekulerer i hedgefond med Pareto, forandrer de ikke bare seg selv, men hele forestillingen om hva frivillige, ideelle organisasjoner er.
PUNKT 2.
Høye lederlønninger i nasjonale og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Det er på sin plass å nevne at både statsstøtte og penger som samles inn i stadig større grad går til finansiering av organisasjonenes unødvendige høye lederlønninger. I organisasjonen International Planned Parenthood Federation som mottok 40 millioner kroner over det norsk bistandsbudsjettet i fjor, tjener ni personer mer enn 1 million kroner i følge Bistandsaktuelt og ABC nyheter.
Av 40 bistandsmillioner fra staten, går altså 9 millioner til ledelsen. (2013 tall)
Organisasjonens generalsekretær, etiopieren Tewodros Melesse, mottok i 2012 drøyt 2 millioner kroner i lønn, inkludert godtgjørelser. Til sammenligning tjente Norges statsminister Jens Stoltenberg i underkant av 1,4 millioner kroner i 2012. I følge avisen The Daily Telegraph er det i dag (2014) 30 bistandssjefer som tjener over 900.000.- i året, mot 19 for tre år side.
I fjor kunne britiske The Guardian melde at veldedighetstopper med millionlønn har økt med rundt 60 prosent de siste årene. Det er med andre ord en kraftig økning i høye lønninger innen den nye “bransjen”.
Bistandsmillioner stanser i Norge – går til lønn og reiser
Det er ikke bare i utlandet lønningene er høye. Millioner av bistandskroner brukes ikke i de tiltenkte landene, men i Norge. Det avdekker en undersøkelse foretatt av Norad av en rekke prosjekter som viser at inntil halvparten av bevilgningene ikke når fram.
Store utgifter til lønn og reiser for norske ansatte gjør at mottakerne av bistandsmidler sitter igjen med småpenger, skriver Bistandsaktuelt.
I følge Dagens Næringsliv har fire norske ledere i nødhjelpsorganisasjoner en årslønn på over en million kroner. Det er Jan Egeland i Flyktninghjelpen som har høyest lønn med 1,2 millioner kroner i året. Her er toppene med millionlønn:
Jan Egeland, Flyktingehjelpen: 1.200.00 (Dette er 2013 tall. Jan Egeland, sto oppført med en inntekt på 2,1 millioner kroner i skattelistene for 2024, og en formue på 5,2 millioner kroner
Olaf Thommesen, Røde Kors: 1.087.800 (2013)
Åsne Havnelid, Røde Kors: 1.050.059 (2013)
Svein Grønnern, SOS Barnebyer: 1.034.000 (2013)
Den gjennomsnittlige lønnen for ledere i bedrifter med 11-30 ansatte ligger på 516.800 kroner (2013). Mens i en bedrift med 601 til 1000 ansatte er den gjennomsnittlige lederlønnen på 657.000 kroner, 140.000 høyere enn i en mindre bedrift. Så hvorfor skal da ledere i norske hjelpeorganisasjoner tjene så veldig mye mer enn snittet på normale lederlønninger? (2013-tall)
En skal også være klar over at i tillegg til de pengene som går til lønn- og administrasjon, så går svært mye til markedsføring, dyre reklamer/annonser og callsentre. Enkelte organisasjoner oppfyller heller ikke minstekravet av prosentandelen som skal gå til hjelpeprosjektet i seg selv.
I følge Kapital er eksempelvis pengeinnsamlingen til Foreningen for Hjertesyke barn så kostbar at organisasjonen ikke tilfredsstiller lov om registrering av innsamling, og i teorien burde blitt kastet ut av det offentlige godkjente innsamlingsregisteret. I 2012 slet også Care Norge med å oppfylle kravene, kun 62.- gikk til formålet, resten til administrasjon/lønn og diverse.
Disse tallene, både investeringssummer, kapitalnivå, lederlønninger og andel innsamlingspenger som går hit eller dit, bekrefter at de frivillige organisasjonene på bistandsfeltet ligner mindre og mindre på hva de sier de er – og bekrefter hva de i dag er – nemlig kapitalbedrifter!
NB! Jeg gjør oppmerksom på att dette innlegget ble skrevet og publisert i 2014. Jeg har skrevet kristiske innlegg om Norge, norsk politikk og offentlig administrasjon, samt internasjonale stillinger som vanligvis kjøpt og betalt med våre skattepenger (ettersom ingen norske politikere i seg selv (i moderne tid) innehar egnede kvaliteter annet enn å la seg smøre). Ja, det heter korrupsjon! Samt media som ikke lenger er den 4 statsmakt, men et propaganda-apparat som også er kjøpt og betalt – siden 2010. Nevnte tema er høyst relevant i dag. Jeg nevner Jan Egeland, Børge Brende, Terje Rød Larsen, Mona Juul, Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og resten av AP. Velkommen etter og velbekomme. Mvh Trude Helén Hole.
Les ogsåfeilslått bistand og støtte til terrorregimer. Noe å tenke på i disse gavmilde tider, altså. Dette betyr ikke at du ikke skal gi – men ha dette i bakhodet. Sett deg gjerne inn i tallene til de forskjellige organisasjonene og vit hvem du gir til, er min oppfordring.
Om dere vil lese om et nødhjelpeprosjekt som virkelig nytter, så les om SAS Julefly som ble etablert i desember 1985 blant annet av Karstein Midttun (flykaptein) og Tamara Egelund (flyvertinne). Dette er et unikt, målrettet og konkret hjelpeprosjekt som har vart i flere tiår – Midttun og Egelund ble begge belønnet med Kongens Fortjenestmedalje grunnet dokumentaren jeg skrev om prosjektet i 2013, for da sendte jeg også en søknad om Fortjenestemedalje til nevnte fantastiske personer.
Med vennlig hilsen Trude Helén Hole Forfatter, journalist, sommelier, foredragsholder og kunstner Feather Book, Wine & Art Gallery
Og få tips og nyheter om vin og vinkurs, litteratur, politikk, næringsliv, helse og selvutvikling, og ikke minst – reiser og opplevelser!
Live your life through generosity, love and joy – then the world becomes a better place to be, for all of us.
Nettstedets eier – Trude Helén Hole
Mitt navn er Trude Helén Hole og jeg er forfatter, journalist, sommelier, kurs-arrangør og foredragsholder, samt kunstner og coach. Jeg eier og driver mediebyrået New Spirit Communication med fokus på markedsføring av reiser og opplevelser, samt digital historiefortelling og innholdsproduksjon.
Jeg samarbeider med en rekke norske og internasjonale destinasjoner og reiserelaterte merkevarer. De fleste bildene, spesielt på reiseartikler er mine egne.
Jeg har skrevet over 30 bøkerpå engelsk og norsk, inkludert over 20 bøker om temaet vin. Du finner alle mine bøker, samt kunst og vinkurs i Feather Book, Wine & Art Gallery og i denne lenken finner du oversikt over mine andre SOME-kanaler. Ønsker du samarbeid, kontakt meg gjerne på truhole@hotmail.no
Frivillige hjelpeorganisasjoner beveger seg bort fra kjerneverdiene, kan vi lese i E24. Vel, dette har jeg sagt lenge og dette er blant annet en av grunnene til at jeg ikke gir penger til disse organisasjonene, og det selv om de dynger oss med såre bilder fra U-land – for hvorfor skal jeg finansiere Jan Egelands gigantlønn og de tvilsomme investeringene disse organisasjonene i dag foretar seg? (NB! Dette innlegget ble skrevet og publisert i 2014, men er høyt relevant, også i 2026)
Jeg velger med andre ord mine hjelpeprosjekter med omhu – og det bør kanskje du også gjøre. I dette innlegget skal jeg gi deg to gode grunner til å tenke deg om neste gang du gir dine penger til en bistandsorganisasjon.
PUNKT 1.
Norske hjelpeorganisasjoner har de siste årene bygget seg opp en historisk stor pengebinge, investerer i etisk tvilsomme selskaper og har mer penger i verdipapirer enn de gir til noe enkelt prosjekt. Samtidig har antallet store humanitære katastrofer aldri vært større, i følge FN.
Her hjemme har landets største og mest profilerte hjelpeorganisasjoner lagt seg opp en formue på totalt 3,7 milliarder kroner, ifølge regnskapene for 2012, og flere av disse investerer i tvilsomme selskaper.
Terje Tvedt, professor i global historie og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener organisasjonene er i ferd med å fjerne seg fra kjerneverdiene de en gang var tuftet på. Tvedt har forfattet flere bøker om norsk og internasjonal utviklingspolitikk, og skrev også Makt- og demokratiutredningens studie av utenriks- og utviklingspolitikk som ble publisert i 2003. Tvedt er professor ved Universitet i Bergen, og til VG og E24 sier han følgende:
– Vi ser konturene av en helt ny type organisasjon som markedsføres som “frivillig”, men som i virkeligheten er en ny hybridorganisasjon mellom stat og marked. De største fikk rundt en milliard i årlig omsetning og de ansatte gikk i virkeligheten over på statslønn. En kartlegging foretatt av VGs og E24 viser at de samme organisasjonene nå har milliarder i kapitalmarkedet, finansfolk og topp-politikere i ledelsen, og ikke nok med det – som tidligere nevnt; de har mer penger i verdipapirer enn de gir til noe enkelt prosjekt.
Organisasjonene forsvarer seg med at de trenger en økonomisk buffer, og til det svarer Tvedt:
– Bistandsfeltet og det nasjonale godhetsregimet forsvarer også spekulasjon med at det er i «interessene til de aller fattigste». De omgjør sin vane tro et komplekst politisk spørsmål til en uangripelig moralsk dyd: Spekulasjon er nødvendig for å redde liv. Erfaring tyder vel på at UD betaler ut like raskt som et hedgefond i Irland. Og hvis det er handlekraft de søker, må vel et felles nødhjelpsfond være bedre enn usikre verdipapirer, sier Tvedt.
Hykleri eller uvitenhet?
Flere organisasjoner har via aksjefond investert i selskaper de selv har boikottet og aksjonert mot eller investert i selskaper som anklages for miljø-ødeleggelser og brudd på menneskerettigheter, hvilket kan tyde på at organisasjonene har liten kontroll med egne investeringer.
– Organisasjonene har i utgangspunktet ingen sterk tradisjon for kontroll og kritisk evaluering av egen innsats, svarer Tvedt og stusser over at organisasjoner som Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp har investert midler i kontroversielle hedgefond. Det forteller at organisasjonenes ledere er villige til å bevege seg langt bort fra det som opprinnelig var organisasjonens «kjerneverdier». Når LOs utviklingsorganisasjon spekulerer i hedgefond med Pareto, forandrer de ikke bare seg selv, men hele forestillingen om hva frivillige, ideelle organisasjoner er.
PUNKT 2.
Høye lederlønninger i nasjonale og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Det er på sin plass å nevne at både statsstøtte og penger som samles inn i stadig større grad går til finansiering av organisasjonenes unødvendige høye lederlønninger. I organisasjonen International Planned Parenthood Federation som mottok 40 millioner kroner over det norsk bistandsbudsjettet i fjor, tjener ni personer mer enn 1 million kroner i følge Bistandsaktuelt og ABC nyheter.
Organisasjonens generalsekretær, etiopieren Tewodros Melesse, mottok i 2012 drøyt 2 millioner kroner i lønn, inkludert godtgjørelser. Til sammenligning tjente Norges statsminister Jens Stoltenberg i underkant av 1,4 millioner kroner i 2012. I følge avisen The Daily Telegraph er det i dag (2014) 30 bistandssjefer som tjener over 900.000.- i året, mot 19 for tre år side.
I fjor kunne britiske The Guardian melde at veldedighetstopper med millionlønn har økt med rundt 60 prosent de siste årene. Det er med andre ord en kraftig økning i høye lønninger innen den nye “bransjen”.
Bistandsmillioner stanser i Norge – går til lønn og reiser
Det er ikke bare i utlandet lønningene er høye. Millioner av bistandskroner brukes ikke i de tiltenkte landene, men i Norge. Det avdekker en undersøkelse foretatt av Norad av en rekke prosjekter som viser at inntil halvparten av bevilgningene ikke når fram.
I følge Dagens Næringsliv har fire norske ledere i nødhjelpsorganisasjoner en årslønn på over en million kroner. Det er Jan Egeland i Flyktninghjelpen som har høyest lønn med 1,2 millioner kroner i året. Her er toppene med millionlønn:
Den gjennomsnittlige lønnen for ledere i bedrifter med 11-30 ansatte ligger på 516.800 kroner (2013). Mens i en bedrift med 601 til 1000 ansatte er den gjennomsnittlige lederlønnen på 657.000 kroner, 140.000 høyere enn i en mindre bedrift. Så hvorfor skal da ledere i norske hjelpeorganisasjoner tjene så veldig mye mer enn snittet på normale lederlønninger? (2013-tall)
I følge Kapital er eksempelvis pengeinnsamlingen til Foreningen for Hjertesyke barn så kostbar at organisasjonen ikke tilfredsstiller lov om registrering av innsamling, og i teorien burde blitt kastet ut av det offentlige godkjente innsamlingsregisteret. I 2012 slet også Care Norge med å oppfylle kravene, kun 62.- gikk til formålet, resten til administrasjon/lønn og diverse.
Disse tallene, både investeringssummer, kapitalnivå, lederlønninger og andel innsamlingspenger som går hit eller dit, bekrefter at de frivillige organisasjonene på bistandsfeltet ligner mindre og mindre på hva de sier de er – og bekrefter hva de i dag er – nemlig kapitalbedrifter!
NB! Jeg gjør oppmerksom på att dette innlegget ble skrevet og publisert i 2014. Jeg har skrevet kristiske innlegg om Norge, norsk politikk og offentlig administrasjon, samt internasjonale stillinger som vanligvis kjøpt og betalt med våre skattepenger (ettersom ingen norske politikere i seg selv (i moderne tid) innehar egnede kvaliteter annet enn å la seg smøre). Ja, det heter korrupsjon! Samt media som ikke lenger er den 4 statsmakt, men et propaganda-apparat som også er kjøpt og betalt – siden 2010. Nevnte tema er høyst relevant i dag. Jeg nevner Jan Egeland, Børge Brende, Terje Rød Larsen, Mona Juul, Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og resten av AP. Velkommen etter og velbekomme. Mvh Trude Helén Hole.
Les også feilslått bistand og støtte til terrorregimer. Noe å tenke på i disse gavmilde tider, altså. Dette betyr ikke at du ikke skal gi – men ha dette i bakhodet. Sett deg gjerne inn i tallene til de forskjellige organisasjonene og vit hvem du gir til, er min oppfordring.
Om dere vil lese om et nødhjelpeprosjekt som virkelig nytter, så les om SAS Julefly som ble etablert i desember 1985 blant annet av Karstein Midttun (flykaptein) og Tamara Egelund (flyvertinne). Dette er et unikt, målrettet og konkret hjelpeprosjekt som har vart i flere tiår – Midttun og Egelund ble begge belønnet med Kongens Fortjenestmedalje grunnet dokumentaren jeg skrev om prosjektet i 2013, for da sendte jeg også en søknad om Fortjenestemedalje til nevnte fantastiske personer.
Med vennlig hilsen
Trude Helén Hole
Forfatter, journalist, sommelier, foredragsholder og kunstner
Feather Book, Wine & Art Gallery
Del gjerne, tusen takk.
Nettmagasinets siste innlegg – vel lest!
Mamma, jeg syntes det er på tide at du får deg en ny kjæreste!
Digitale vinkurs med nogot attått
Vi – det norske folk – krever en uavhengig granskningskommisjon!
Hva har Lotte-Marie, Epstein og Mette-Marit til felles?
Kenya is a country of contrast and excitement
Mette-Marit, en skandale som må få følger
Årets heteste julegavetips
Disse fire krydrede og sødmefulle vinene gjør vintermåltidet komplett m/oppskrifter
Offentlig debatt kreves om ny smittevernlov, WHO avtalene og WHOs vaksinepass
Faste, fruktige rødviner til norsk høstmat
Nå kan du få kloa i Askers beste eiendom
Norsk presse, enkelte politikere og “eksperter” medvirker til drap
At AP vant er uforståelig – på tide å flytte ut?
Valgjuks? Sikre din stemme på NORGESDEMOKRATENE!
Derfor bør du stemme Norgesdemokratene!
Beautiful Bali – more than you think
18 partier er klar for Stortinget – ikke 9!
TV2 driver sensur og ødelegger det norske demokrati!
Hva gjør politikerne med pengene våre?
EU ødelegger Norge – våre Stortingspolitikere er en trojansk hest!
JC Vestre og AP har gitt eliteklubben WHO råderett over din kropp
A Taste of Nebbiolo – with Recipes
Kulturminister Lubna Jaffery vil innføre sensur – bør sparkes umiddelbart!
WHO Still Wants Control – say NO to Global Health Tyranny! Withdraw from the International Health Regulations
Odd Nerdrum – en nasjonalskatt?
Den store Vinquizen
Regjeringen og Støre knebler Norge!
Det er sommer og tid for reker i alle varianter
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Og få tips og nyheter om vin og vinkurs, litteratur, politikk, næringsliv, helse og selvutvikling, og ikke minst – reiser og opplevelser!
Nettstedets eier – Trude Helén Hole
Mitt navn er Trude Helén Hole og jeg er forfatter, journalist, sommelier, kurs-arrangør og foredragsholder, samt kunstner og coach. Jeg eier og driver mediebyrået New Spirit Communication med fokus på markedsføring av reiser og opplevelser, samt digital historiefortelling og innholdsproduksjon.
Jeg samarbeider med en rekke norske og internasjonale destinasjoner og reiserelaterte merkevarer. De fleste bildene, spesielt på reiseartikler er mine egne.
Jeg har skrevet over 30 bøker på engelsk og norsk, inkludert over 20 bøker om temaet vin. Du finner alle mine bøker, samt kunst og vinkurs i Feather Book, Wine & Art Gallery og i denne lenken finner du oversikt over mine andre SOME-kanaler. Ønsker du samarbeid, kontakt meg gjerne på truhole@hotmail.no
International bestsellers – find them at your favorite bookstore
Share this: