I forbindelse med mitt innlegg som kommer om litt – Når pressen mobber og trakasserer, så dreper de ytringsfriheten og blir en fare for demokratiet, så begynner jeg med Marius Reikerås innlegg i anledning Rettsikkerhetsgruppen som enkelte av uvisse grunner var i mot. Dette er et meget godt, reflektert og tankevekkende tilsvar om hvordan norsk presse forvalter sin oppgave og sitt samfunnsansvar, rimelig dårlig etter mitt syn – og verre blir det om vi nå ikke sier stopp til pressens trakassering av enkeltmennesker.
Brev til TV2 fra Marius Reikerås:
Åpent brev til TV 2 og Yvonne Fondenes. Brevet legges også ut på sosiale medier.
Det vises til innslag sendt TV 2 lørdag den 18. oktober kl 21, samt i repriser utover kvelden. Det vises også til Fondenes sms til meg av søndag den 19 oktober, som jeg velger å besvare gjennom et åpnet brev. På den måten forsikrer jeg meg om at ikke TV 2 har muligheten til å kryssklippe, eller å ta ting ut av sin sammenheng. I sms spør om hun om jeg vil svare på Ulf Leirsteins nedleggelse av gruppen.
For det første, så er det ikke Ulf Leirstein som legger ned gruppen. Han er ikke en del av gruppa, men en eventuell mottaker av en eventuell rapport om rettssikkerhetssvikt i samfunnet. Når jeg skriver eventuell, er det fordi det ikke lengre er sikkert at det noen gang blir en slik rapport. Som jeg skrev tidligere: Mye av motivasjonen er vekke, og mye å æren for det, skal deler av pressen ha.
For maken til tendensiøs, spekulativ og ondskapsfull journalistikk, som det TV 2 viste på nyhetene lørdag kveld, skal man lete lenge etter.
For en drøy måned siden, hadde Fondenes vært i kontakt med gruppas kvinnelige deltakere, og hvor hun ga uttrykk for at hun var interessert i å høre deres historier. Kvinnene konfererte både med meg og med Leirstein om hvorvidt det var greit at hun laget et intervju med dem. Leirstein var skeptisk, mens jeg mente at de historiene som disse kvinnene representerer, er så viktige i et rettsikkerhetsperspektiv at de burde la seg intervjue av deg.
Ikke minst ville deres historier, om de kom frem, kunne være til inspirasjon og støtte blant andre som har opplevd offentlige overgrep. Og de er det fryktelig mange av.
Intervjuet ble gjennomført, og alle tre kvinnene ga inntrykk av overfor Leirstein og meg, at Fondenes hadde vist interesse for deres historier. Så feil kan man ta, når man ser innslaget som ble vist.
Jeg ble også uthengt, og et av forholdene var at jeg hadde skrevet om det universelle temaet menneskeretter på en nettside som Tv 2 ikke liker, Nyhetsspeilet.
Da spør jeg meg: Hva er galt med å skrive om noe så universelt som menneskeretter?
Om TV 2 mener at dette er en konspiratorisk side; ville det ikke da være bra at noe så håndfast som læren om menneskerettene ble distribuert?
Eller er TV 2 av den oppfatning at læren om menneskerettene kun skal distribueres gjennom de kanaler som TV 2 aksepterer?
Det som gjør meg betenkt i denne sammenheng, er at TV 2 bruker sin ytringsfrihet til å skremme andre fra å bruke sin egen.
For det er det som er fasiten som jeg sitter igjen med. For min egen del, må jeg i fremtiden være varsom med på å publiserer mine tanker om menneskeretter, av frykt for at TV 2 kan stemple sidene det eventuelt publiseres på som både det ene og det andre.
Alle andre må være varsomme med å uttale seg, av frykt for at TV 2 kan bruke det mot vedkommende ved en senere anledning.
Alle er helt enig om at det som ble sagt om Stoltenberg for fire år siden, er totalt uakseptabelt. Også den personen som i sin fortvilelse over egen situasjon uttalte det. Hun har beklaget. Mer får hun ikke gjort.
Men, nettet florerer av uakseptable ytringer. Det TV 2 ikke forstår, er at mange av de som ytrer seg uheldig, er hardt rammet av et offentlig system som har ødelagt altfor mange mennesker på sin vei.
En kan ikke underminere alle de mennesker som sliter i vårt samfunn sin rett til å uttrykke seg. Det er ikke slik at det er noen få som skal ha monopol på ytringsfriheten. Den er, i likhet med de øvrige menneskerettene, universell.
Og hva er poenget med å angripe eller latterliggjøre mennesker som allerede ligger nede?
Men, etter lørdagens program, er det nok flere enn meg som vil være betenkt med å skrive, av frykt for at det som skrives kan bli brukt mot en ved en senere anledning. Selv mange år etter. På den måten skremmes mange folk vekk fra å ta del i samfunnsdebatten.
Med programmet lyktes Tv 2 med det som var sitt åpenbare formål. Å bruke sin mediemakt til å “drite ut” en gruppe mennesker som i det minste har gjort et forsøk på å sette rettssikkerhet og menneskeretter på kartet.
For hva er egentlig så galt med at mennesker som føler seg krenket av systemet skal få lov til å ytre sine meninger og erfaringer overfor våre folkevalgte?
Og hvorfor er det galt av en toppolitiker å invitere mennesker inn for å diskutere hvordan vi sammen kan bedre rettssikkerheten?
Hva er det egentlig Ulf Leirstein har gjort galt i denne sammenheng? Annet enn å ta vanlige folks problemer på alvor.
Jeg lurer veldig på hva som er grunnen til at noe som i utgangspunktet har universell interesse, menneskeretter, skal bli motarbeidet av mange av de som besitter makt, herunder pressen.
Etter at intervjuet var over, snakket Fondenes og jeg generelt om netthets. Vi er skjønt enige om at det er et økende samfunnsproblem.
Spørsmålet er om ikke hun og TV 2 selv har vært med på å bidra til denne netthetsen, ved å ta ting ut av sin sammenheng, kryssklippe som det passer, samt ålage intervjuavtaler med særdeles vikarierende motiver.
For TV 2 eller Fondenes var vel aldri genuint opptatt av å høre disse kvinnenes historier? I stedet oppfattet kvinnene av hun brukte dem på en særdeles spekulativ måte. Jeg angrer på at jeg rådet dem til å stille opp. Det beklager jeg overfor de det gjaldt.
Men, det er åpenbart at det ikke bare er de som føler seg misbrukt, se http://www.tvu.nu/index.php/2-uncategorised/4310-harry-danielsen-misbrukt-av-tv2
Et minimum må være at også journalister viser grad av ærlighet overfor de objekter de ønsker å intervjue. Slik det er nå, vil mange av oss aldri lengre stole på en TV 2 journalist.
Spørsmålet om TV 2s integritet, kan reise en rekke spørsmål. For det første:
Om TV 2 skal henge meg ut for å skrive om menneskeretter på nettsider som kanalen ikke liker, må den i alle fall gjøre et minimum av research før den korsfarer. Jeg har gått gjennom det jeg har skrevet om menneskeretter på “Nyhetsspeilet” for snart fem år siden og fant følgende artikler:
http://www.nyhetsspeilet.no/2010/02/krenkelser-av-menneskerettigheter-i-norge/
http://www.nyhetsspeilet.no/2010/05/barnevernet-fylkesnemdene-og-menneskerettene/
http://www.nyhetsspeilet.no/2010/02/l%C3%A6ren-om-menneskerettigheter-i-praksis/
http://www.nyhetsspeilet.no/2010/05/menneskerettigheter-og-psykiatri/
http://www.nyhetsspeilet.no/2010/05/menneskerettigheter-i-arbeidslivet/
For samtlige artikler heter det innledningsvis:
“NB: Denne artikkelen er kun synspunktene til forfatter. Den representerer ikke nødvendigvis Nyhetsspeilets profil, redaksjonens meninger eller andre forfattere på Nyhetsspeilet. Kun forfatter er ansvarlig for denne artikkelen og bare sine egne artikler.”
I min artikkel om “Læren om menneskeretter i praksis” av 25.2. 2010, skriver jeg:
“Jeg ser at det er et stort behov for å bidra til å øke kunnskapen om menneskerettigheter her i landet og er inspirert over at det ser ut som det er et økende fokus på å ta til motmæle mot norske myndigheters mangelfulle respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Jeg vil på denne måten forsøke å bidra, med å skrive artikler som tar for seg ulike temaer innenfor menneskerettighetene. Formålet med disse artiklene, er at de kan nå så bredt som mulig. På den måten kan flest mulig kan ha nytte av de temaer som tas opp.”
Akkurat: Hele poenget med det arbeidet jeg har gjort med menneskeretter i alle disse årene, er å forsøke å spre budskapet så langt som mulig. At TV2 har et problem med det, og bruker sin makt til å forsøke å innskrenke min ytringsfrihet, sier veldig mye om den kanalen.
Hadde TV 2 og Fondenes lest dette, hadde dere sett at de artiklene som jeg skriver om menneskeretter er mine synspunkter, og kun mine egne. Jeg tviler på at dere har lest det, eller så passet det ikke å lese nettopp dette.
For hadde dere lest det, ville et minimum av anstendighet være at dere hadde videreformidlet til deres seere/ lesere at artiklene omhandler mine og kun mine synspunkter om menneskeretter. Men, det passet vel ikke, og viser nok en gang “klipp og lim” mentaliteten til en del av våre journalister.
Derfor vil jeg ha svar på av TV 2 hvorfor den mener at det er galt at jeg forsøker å spre mine menneskerettsartikler til så mange som mulig? Jeg minner om at menneskerettene er gjeldende for alle mennesker. Absolutt alle!
Jeg stiller som sagt en rekke spørsmål ved TV 2 sin integritet og har derfor også gått tilbake i tid. For vel syv år siden, lagde TV 2 det som mange av nordsjødykkere opplevde som en skikkelig “drittpakke” mot dem. Jeg husker godt at noen av dykkerne ble så oppgitt over måten de ble uthengt på, at de ga uttrykk for at det stjal all energi. Han ene ble så deprimert, at han truet med å ta livet sitt. En skjebne han i så fall ville ha delt med over 25 dykkerkollegaer som ikke orket mer.
Som TV 2 er klar over, ble Norge domfelt av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Men, programmet som TV 2 sendte i 2007, kunne i verste fall ha knekt dykkernes motivasjon for å jobbe videre for rettferd. TV 2 har åpenbart mye å lære av dommen fra Strasbourg.
I andre sammenhenger har jeg sett hvordan TV 2 har manipulert med fakta overfor seerne. En kan i denne sammenheng ikke unngå å nevne hvordan TV 2 fusket med historien til Gardermoen- varsler Jan Wigborg, se vedlegg:
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/08/28/tv-2-profil-fusket-i-reportasje-om-gardermoen-varsler?
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/08/29/gardermoen-varslerens-sonn-sjokkert-over-tv-2-fusket
Et annet eksempel, er da en av TV 2s egne ansatte ble domfelt i oktober 2012 for seksuelle overgrep mot sin egen 15 år gamle niese. Ikke med ett eneste ord, nevnte TV 2 dette.
http://www.dagbladet.no/2012/10/15/sport/rettssak/trondheim/23881519/
Så hvor er troverdigheten og ikke minst integriteten? For øvrig ser jeg at mine artikler om menneskeretter, også de som er skrevet mange år tilbake i tid, har mer relevans enn noen gang.
Både i takt med at Norge stadig hyppigere blir domfelt av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, at Norge har fått til dels sterk kritikk av FN- Komiteen i Geneve, samt at Storting og regjering har hatt et økende fokus på våre menneskeretter.
Ikke minst ved Grunnlovsrevisjonen av i vår, der menneskerettighetene er tatt inn som et eget kapittel.
Og ytringsfriheten. Den har heldigvis ikke et fåtall maktmennesker monopol på. Selv om det kan virke slik. For det skal ikke være slik at Tv 2, med sin tendensiøse journalistikk, skal skremme andre fra å jobbe for et samfunn med bedre rettssikkerhet.
Det er tross alt de som har kjempet mot systemet som best vet skoen trykker.
Og den erfaringen, er det åpenbart at de som forvalter makt ikke besitter. Alle har en forhistorie, Men, uansett hvordan den er, skal ingen diskvalifiseres i samfunnsdebatten.
Det skal aldri Tv 2 lykkes med.
Et velmenende tips til neste gang: Forsøk heller å se det positive i mennesker. Bidra med på å skape energi og stimulanse for alle de mennesker som trenger det etter år med motgang.
Og når dere skal henge ut andre: Gi de i alle fall muligheten til å forberede et tilsvar. De færreste klarer det ved å få en mikrofon plantet i ansiktet, uten at de vet hva de skal svare på.
Det er ikke så mye man ber om. Annet enn likeverd og respekt for egne menneskeretter.
Det er vel ikke for mye for langt? Selv ikke for TV 2.
……….
Bergen, den 21. oktober 2014
Marius Reikerås
0 comments on “Marius Reikerås – åpent brev til TV2”