Books & Literature Laughter News

Norges svar på Marian Keyes? Nope!

Om jeg er Norges svar på Marian Keyes? Nope! Jeg skriver ikke som henne. Jeg skriver bedre.

Ja, det er noen i forlagsbransjen som mener Jeg har mer snert og nerve i mine tekster, samt humor og intelligens i mine bøker enn det hun har – og i tillegg skriver vi ikke en gang om samme tematikk. Jeg snakker selvsagt om den populære serien om Lotte-Marie fra Helgelandskysten, Norges feministiske og humoristiske var på Harry Hole av Jo Nesbø og Varg Veum av Gunnar Staalesen. Finner du ikke de populære Lotte-Marie bøkene i bokhandelen, bestiller du dem her, og jeg minner om at dette er UNISEX-bøker. Er ikke det rimelig kult, eller? Og ps, ta selvskrytet med en klype salt. Jeg er fra Bergen. Vi er ikke så høytidelige. Vi bare siterer fakta. 🙂

Dette er grenseløse bøker som passer både kvinner og menn – og som omhandler sex, fantasier, følelser og karriere – det å sette grenser og det å bryte grenser. Og ikke minst er dette bøker om ensomhet, sårbarhet, lengsel og mot – og det å møte veggen i 100 km/t – alt fortalt med mye utleverende humor og selvironi.

I bok fire forlater Lotte-Marie det trauste livet i Norge og setter kursen mot Australia; mot ødemark, hester, edderkopper, slanger & skyteepisoder, og ikke minst cowboyer med stor C! Den største faren befinner seg imidlertid  i byen, for i Sydney spinner de giftige edderkoppene spindelvev med frykt og fordervelse. En norsk jente blir funnet død i havnebassenget, og Norges superhelt Barry Hole blir satt på saken. Selvsagt tar han kontakt med Lotte-Marie, og for andre gang på kort tid setter hun livet på spill i sin iver etter å hjelpe den sexy detektiven.

Her er et liten smakebit fra bok nummer fire i serien, Lotte-Marie goes Down Under.  Hun er altså i Sydney, og der dukker også Barry Hole opp for å oppklare noen groteske mord, og da er det påán igjen… Les om du våger – og les hele!

Hole ser nå oppriktig brydd ut. Han tåler kanskje kuler og krutt, knivstikk, blod, sur oppkast, bitter eder og galle, men tre jenter på bar i Sydney blir kanskje for sterk kost for ham, det ser jeg lang vei. Han retter blikket mot meg for å finne støtte. Håper kanskje at jeg skal bytte tema for ham. Jeg strekker ut hånden etter den fortsatt kjølige ølflasken og fører den sakte til munnen, fukter leppene, lar tuten leke litt med leppen før jeg løfter flasken noe og lar det leskende innholdet renne nedover svelget, fortsatt med blikket festet i hans. Blikket mitt formidler alle mine følelser, lyster og tanker akkurat nå – og er lett å lese. Jeg vil ha ham. Nå!
    – Akkurat, sier Hole, – øh, kan jeg sette meg ned? Hole flytter blikket bort fra meg og lar det flyktig fare over Lora og Vicky, trekker ut den ledige stolen i trygg avstand og setter seg med brede bein. Armene legger han over lårene, de deilige hendene folder han i hverandre mellom beina, og med ett ble han plutselig Brad Pitt.
    – Vel, sier Vicky utålmodig, hun virker spent på svaret. Jeg vet hva som foregår i hodet hennes nå. Jeg venter også – og det i spenning.
    – Tja, det er vel ingen hemmelighet at de fleste menn foretrekker kvinner som er kvinner, svarer han, – kvinner som er naturlige og ekte. Når det er sagt, utseendet er ganske irrelevant for min seksualitet. Det er ikke det jeg er opptatt av. For min del handler det om kjemi, om jeg er på bølgelengde med den jeg har sex med, svarer Hole og virker oppriktig. Vicky og Lora stirrer på ham med åpen munn, det er nesten som om de sikler eller slever. Om de ikke har hatt trekant før, er de farlig nær nå. Og jeg, som ikke hadde lyst til å redde Hole i sted, føler plutselig en akutt trang til å redde ham fra fordervelse, redde ham fra mine to svært sultne venninner. Jeg må gripe inn, få dem til å tenke på noe annet enn sex.
    – Altså, du mener at du er en av få menn som ikke tenker med pikken? I det samme jeg stiller spørsmålet får jeg lyst til å drepe meg selv. Alle tre setter blikkene sine i meg som om jeg har sagt noe skikkelig vulgært noe. Ærlig talt! Det er som om ordet pikk er bannlyst og ubuden frukt, hvilket ikke gjorde situasjonen noe bedre – for nå ser Vicky og Lora direkte glupske ut. Som to grådige ulvinner.
    – Hva er det, spør jeg og lar blikket vandre innom alle tre, – ble ordet pikk plutselig for hard kost nå, eller? Og det etter alt vi har snakket om i dag?
    – Nei, ler Vicky, – absolutt ikke. Men jeg tror han allerede har svart på det spørsmålet. Ja, tenker jeg stille for meg selv, det er nettopp det han har! Min lille avledningsmanøver som fortsatt bekrefter min status som kronidiot virket tydeligvis bare mot sin hensikt. Faen! Begynner jeg å bli full, eller? Jeg må bite meg selv i tungen, er den nummen er det fare på ferde. Den er nummen.
    – Akkurat, det kan nok stemme, jeg henger visst ikke helt med, svarer jeg som den idioten jeg er; – jeg har jo ikke sett på Hole på den måten. Som en mann… øh, altså som en mann som har sex og slikt, sier jeg og biter meg på nytt i tungen, litt hardere denne gangen. Fortsatt nummen.
    – Altså, Barry og jeg har jo bare jobbet sammen, fortsetter jeg; – fanget mordere, eller det vil si; én morder.
    – Og klint, sier Hole plutselig med et bredt glis. Både Vicky og Lora setter blikket i meg som om jeg har sveket dem grovt, unnlatt å fortelle dem om den viktigste ingrediensen i Verdens beste kake.
    – Ja, men da var jeg litt full, var jeg ikke? Jeg stiller spørsmålet lavt, som for å bagatellisere det hele, men husker det som om det var i går. Det var vanvittig deilig, og jeg hadde gått hele veien om han hadde villet og jeg ikke hadde sovnet.
    – Anyway, fortsetter jeg, – vi snakker om seksualitet og kropp, altså kvinnekropper, så hva syntes du som er mann om intim-kirurgi, da? Om kvinner som opererer underlivet sitt for at den skal se ut som en plastikk-vagina? Jeg stiller spørsmålet så formelt som jeg klarer for å skjule det faktum at jeg begynner å bli litt brisen. Lora og Vicky ler.
    – Lotty da. Han har for så vidt svart på det også, smiler Lora, – men kanskje han vil utdype? Lora fester blikket på Hole som nå lener seg godt tilbake i stolen. Han har tydeligvis gjenfunnet sin balanse, funnet sin rettmessige plass i en kurv full i fulle, kaklende høner.
    – Vel, sier han, – jeg syntes det er trist at kvinner er usikre på noe som er så flott og intimt. Jeg syntes også det er problematisk at kirurger tjener penger på andres er usikkerhet. Kvinner bør være stolt over vaginaen sin. Den har en helt annen funksjon enn våre, ja hva skal jeg si, kjedelige pikker. Når det gjelder pikk og fitte, er det meste helt normalt, selv om alle er totalt ulike, forklarer Hole formelt som om vi er elevene hans. – Det er jo det som er spennende. Jeg har aldri sett en eneste fitte jeg ikke har likt, fortsetter han, – alle er helt unike og fantastiske! Bedyrer Hole og tillater seg en lite kunstpause ettersom vi jentene for en gangs skyld holder kjeft.
    – Hvor lenge har dere forresten sittet her og snakket om dette? Spør han plutselig.
    – Øhhh, er det glupeste jeg klarer å oppdrive, for jeg ble litt tatt på senga – jeg var egentlig et helt annet sted akkurat nå, nemlig i seng med Mr. Hole.
    – Vel, æh…, svarer Lora.
    – Cirka én time minst, sier Vicky og gliser bredt med den lille munnen sin. Hun er tydeligvis fullstendig tilstede. – En kan aldri få snakket nok om en kvinnes fysiske underverk, spesielt underlivets mange hemmeligheter. Og nå har vi tenkt å prate litt om kvinnens andre underverk, nemlig vår fantastiske psyke. Vil du joine på det også, eller? For da må du ta deg en øl eller tre, ler hun og får straks selskap av Lora og Hole.
    – Nei takk, det blir nok for tøft for en tøffelhelt som meg, ler Hole. – Jeg har en pervers morder å fakke, det får holde. Men du Lotte, er det greit at jeg låner deg litt? Hole ser på meg med et blikk som sier; – jeg vil ha deg nå. Kle av deg! Men det er nok bare fantasien min som spiller meg et puss. Den gjør gjerne det etter fem, seks øl. Syv?
    – Mmmmmjaaa, mjauer jeg mykt, for Hole kan få gjøre mer enn å bare låne meg litt. Han kan få gjøre hva han vil med meg. Ta meg med på do, dra den slitte shortsen min – som by the way ser jeg nå, ser helt for jævlig slitt ut – nedover de lett solbrente lårene mine, dra silketrusen ned samme vei, snu meg over den helt sikker skitne vasken og —– seeeeensurert, om du vil lese hva som står her, må du faktisk kjøpe boken —– Men Hole har altså andre planer. Han fører meg bort til bordet lengst bort fra de andre, nikker en sitte-kommando for andre eller tredje gang på veldig kort tid, og jeg sitter meg ned som en lydig hundevalp. Deretter går han mot den svenske bartenderen som jeg nå ikke husker navnet på, Birgitta kanskje? Eller Ulrikka? Med tilbake har han to kaffekopper.
    – Drikk, kommanderer han. Og jeg drikker den beske kaffen som ble kokt i går om jeg er riktig heldig og ikke i forgårs som om det er det reneste altervin.
    – Jeg kommer nettopp fra sirkuset. Husker du jeg sa vi skulle dit og snakke med Otto i dag? Jeg nikker og ser sløvt på ham, sløvt som i kåt.
    – Vel, vi var der. Vi så på sirkusforestillingen som var merkelig, men bra. Jeg likte veldig godt det overraskende innslaget med halshogging, det var skikkelig bra og litt sånn creepy. Skal jeg gi terningkast, må det vel bli en god femmer. Hole stopper opp, titter bort på jentene som ler og skravler, og tar en ny slurk av den beske kaffen og smatter litt. Det ser ut som om han syntes den er god.
    – Vi hadde altså tenkt å ta en prat med Otto i garderoben etter showet, forklarer Hole mens jeg lytter uinteressert. Jeg er nemlig lite interessert i å høre om klovner som skal skifte mellom forestillingene på et sirkus. Jeg liker ikke sirkus i det hele tatt, og har hodet langt inn i min egen forestilling – nemlig den med Hole. Akkurat nå sprer ——– sensurert, om du vil lese hva som står her, må du faktisk kjøpe boken ——- Hole ser litt rart på meg, lett avventende.
    – Mmmmmjaaa, mjauer jeg igjen, for å vise at jeg henger med og hører etter. Men jeg gjør ikke det.
    – Men da vi kom til garderoben var døren låst, fortsetter Hole. – Vi fikk den omsider opp og fant Otto partert i dusjen…
    – Lotte, hører du hva jeg sier? Nesten roper Hole. Jeg kvekker til, og retter meg opp i ryggen Det var like før det gikk for meg. Jeg kan nemlig fint mane frem en orgasme ved å bare bruke fantasien min. Faens Otto som må ødelegge alt.
    – Hørte du hva jeg sa, eller? Sier Hole igjen, litt strengere i tonen.
    – Ja visst, sier jeg, – Otto fikk hodet kappet av under forestillingen som du ga en sekser.
    – En femmer!
   – Ok, en femmer, sier jeg, – og så gikk dere i garderoben for å ta en prat med ham!
    – Og der fant vi ham partert!
  – Hæ? Sier jeg og våkner med det brått opp av den skitne fantasien min. – Partert? Du mener som en del av forestillingen?
    – Nei, som i partert. Otto er død. Drept! smeller det til fra Hole.
    – Så dere fikk ikke snakket med ham?
    – Nei, det lot seg ikke gjøre, svarer Hole tørt.
    – Men herregud, hvem har gjort noe sånt med Otto, spør jeg forskrekket.
   – Spør du meg, så spør jeg deg, svarer Hole. Jeg nikker stille, merker jeg plutselig har blitt klin edru av den grusomme nyheten og av den like grusomme kaffen.
    – Så hva skal dere gjøre nå, da? Spør jeg.
    – Vi har ikke annet valg, vi må begynne helt på nytt og det er da jeg kanskje har bruk for deg.
    – Bruk for meg? Har du bruk for meg? Jeg stiller spørsmålet to ganger, for jeg vil gjerne han skal bruke meg, men ikke på den måten jeg tror han nå sikter til. Jeg har intet behov for å vikle meg inn i et nytt morderisk drama. Å ligge i Sydneys havnebasseng med strupen skåret over er ikke akkurat noe som appellerer til meg, og det til tross for hvor utrolig spenningssøkende jeg er om dagen.
    – Hva tenker du på? spør jeg lavmælt.
    – Jeg tenkte å bruke deg som lokkedue.
    – Kommer ikke på tale, svarer jeg fort og bestemt, for det er totalt uaktuelt.
  – Okay, jeg ser den, svarer Hole hvilket forundrer meg litt. For skal han ikke argumentere og overtale meg?
    – Men kanskje du vil joine i etterforskningen? I morgen skal jeg innom en greie, …eh, det er en slags fest for fiffen, altså de rike her i Sydney. Det er en slags Eyes Wide Shut type fest om du skjønner hva jeg mener…
    – Nei, jeg gjør ikke det, svarer jeg, – hva mener du?
    – Altså en type Eyes Wide Shut type fest, om du skjønner hva jeg mener, gjentar Hole.
    – Jeg hører hva du sier, men skjønner fortsatt ikke hva du mener selv om du gjentar deg selv. Hva mener du? Spør jeg lettere irritert, og samtidig litt nysgjerrig.
    – Har du sett filmen? Den med Nicole Kidman og Tom Cruise? Kom ut i 1999. Ble regissert, produsert og skrevet av Stanley Kubrick, en av mine favoritt regissører. Kidman og Cruise spiller et ektepar som tilhører den øvre middelklassen. De kjeder seg i ekteskapet og vil piffe opp sexlivet litt, gjøre sine erotiske fantasier om til virkelighet. For å gjøre en lang historie kort – de får innpass i et hemmelig samfunn som dyrker promiskuøs seksuell omgang. Hole stopper opp, gransker meg med blikket for å se om jeg følger med, og det gjør jeg i aller høyeste grad. Han fortsetter;
    – Med jevne mellomrom holder dette samfunnet hemmelige sexfester på et gods et stykke utenfor byen. Alle deltagerne må bære masker og det er viktig at ingens identitet blir avslørt.
    – Mmmm, nikker jeg og er allerede godt inne i filmen. Hole er Cruise og jeg er Kidman.
    – Har du sett filmen? Spør Hole.
    – Ja, svarer jeg.
    – Hvorfor sa du ikke det da?
    – Sa hva da?
    – At du har sett den, da trenger jo ikke jeg forklare det for deg.
  – Kanskje jeg liker at du forklarer ting til meg, svarer jeg muntert, – og kommanderer meg til å gjøre ting; som å sette meg lydig ned her og der, drikke Gin Tonic på styrten og drikke dødelig besk kaffe, svarer jeg kokett. – Dette er jo nesten som på film, eksempelvis den «Fifty Shades of Fucking Boring» filmen. Har du sett den? Hole rister på hodet.
    – Bra, for det er en usedvanlig kjedelig film, gliser jeg, – vi kan nok gjøre det bedre!
    – Akkurat, men tilbake til Eyes Wide Shut og dette miljøet vi skal oppsøke i morgen.
    – Vi? avbryter jeg.
   – Ja, om du vil bli med. Vi må være et par. Det er et krav å være to av motsatt kjønn, og jeg tenkte at, vel…
    – At du og jeg skal leke et forelsket par i morgen og dra på sexfest? Tja! Kanskje vi kan øve oss litt i kveld, da, spør jeg og ser på klokken om det har blitt kveld. Nope. Not yet!
    – Lotte, vi etterforsker et eller sannsynligvis flere drap. Dette er ikke noe vi kan ta lett på, formaner Hole med streng mine, men samtidig en anelse mykt, som om ingenting er umulig. Kvelden har ikke en gang begynt.
    – Hvorfor sier du bare Lotte? spør jeg plutselig.
    – Hva mener du?
   – Jeg heter Lotte-Marie med bindestrek. Jeg bruker hele navnet og det vet du. Men her nede har du bare sagt Lotte.
    – Ja, stemmer det. Har ikke tenkt noe over det. Men du har rett. Kanskje fordi jeg hørte dine venninner si Lotty, og det hørtes veldig deg ut. Marie er liksom litt for…
    – Snill, pertentlig, dødelig kjedelig og ordentlig? spør jeg.
    – Nettopp, svarer Hole.
    – Og det er ikke jeg?
   – Du skjønner hva jeg mener, svarer Hole. Og jeg nikker stille, for jeg gjør det. Marie passer ikke på den «nye» meg. Jeg har jo endret meg mye det siste året, til det bedre kanskje, og er ganske tilfreds med å bare bli kalt Lotte og Lotty. Min far kaller meg jo fortsatt for Loppa. Jeg tror jeg har begynt å skjønne hvorfor.
    – Men tilbake til Eyes Wide Shut, sier Hole som er flinkere enn meg til å holde seg til saken, – jeg må forklare deg litt hva vi går inn i, for dette er rimelig heavy saker. Lenger kommer han ikke. Lora står plutselig ved bordet og gliser bredt. Vicky er tydeligvis på toalettet.
    – Her, sier hun og setter to iskalde VB´s på bordet. – Jeg tenkte dere kunne trenge noe avkjølende inne i denne hete, mørke kroken. Vi stikker på brygga en tur, så kan dere joine når dere er ferdig. Om dere blir ferdige da. Det ser ikke slik ut, ler hun og lar blikket fare frem og tilbake mellom Hole og meg. Vicky kommer bort og gir oss begge en klem, deretter traller de bortover det slitte tregulvet og ut i det fri.
    – Kjekke jenter, sier Hole.
    – Kjekke kvinner, retter jeg.
   – Akkurat. Men tilbake til saken. Det er viktig at du vet hva du begir deg inn på. Dette er altså heavy saker. Sydneypolitiet tror som nevnt at det er en seriemorder på ferde. Andrew tror derimot at drapene kan kobles opp mot dette samfunnet som det knyttes mange spenstige myter om. Blant annet satanisme, pedofili, drap og ofring.
    – Du mener at de dreper mennesker på ordentlig?
    – Ja.
    – I forbindelse med sex?
    – Ja.
    – Herregud!
    – Vel, jeg tviler på om han er innblandet, men greit. Du sa du har sett filmen? spør Hole og jeg nikker bekreftende. – Da vet du kanskje at 24 minutter av filmen ble klippet vekk. Noen skal ha det til at disse minuttene viser scener som avslører et groteskt samfunn fra virkeligheten der eliten trekker i trådene. At Eyes Wide Shut slettens ikke er fiksjon, men en dokumentar forkledd som underholdning. Visste du forresten at Kubrick døde av hjerteinfarkt nøyaktig 666 dager før 1.1.2001? Jeg rister på hodet, for det visste jeg selvsagt ikke. Jeg vet heller ikke hvor Hole har tenkt seg med denne oppsummeringen.
    – En del mennesker der ute og stadig flere hevder at dette ikke var en naturlig død, men at Kubrick ble drept fordi han ikke ville klippe bort de 24 minuttene. Det er innlysende at dette var viktige minutter som han hadde en klar tanke med. Alt han gjorde var godt gjennomtenkt. Han var en mester i å bruke symboler, og filmene hans bar ofte frem skjulte budskap om samfunn og hendelser som ikke burde frem i lyset. Kubrick var mye mer enn en produsent og en regissør. Han var en…
  – Whistleblower, avbryter jeg, og Hole nikker.
  – Nemlig. Han var kjent for å ha et horn i siden mot mektige samfunnstopper. Enkelte hevder at han med filmen og de 24 minuttene som aldri ble vist, ville avsløre en del mennesker tilhørende eliten og en syk og bisarr verden. Hole lener seg tilbake i stolen, tar en slurk av den kjølige VB flasken, smatter tilfreds på ølet og lar meg få tid til å la det hele synke inn.
    – Når du sier det så, sier jeg omsider etter å ha fått summet meg litt, – så det slo meg da jeg så filmen at jeg ikke fikk den helt til å henge på greip. Jeg forstod ikke helt overgangen fra fancy sex-orgier til at det plutselig stod om liv. Jeg følte det var en Missing Link der, men klarte ikke å sette fingeren på det. Tenkte at filmen uansett var bra, passe sensuelt og elegant laget…
    – Og det er den jo, bemerker Hole, og så blir det stille. Vi lar minuttene fare avsted uten å delta på reisen. Forblir i oss selv og tenker etter. Tenker på filmen, prøver å hente opp scener og se etter skjulte budskap. Ser filmen med nye øyne, som en dokumentar der hovedbudskapet er sensurert bort fordi den avdekket en for jævlig sannhet. En sannhet Kubrick måtte dø for. Jeg merker plutselig at jeg har blitt sulten, men det er på mat – ikke sex. Sex virker direkte frastøtende akkurat nå.
    – Jeg må ha noe å spise, sier jeg.
    – Jeg også, svarer Hole. – Da går vi da.

Så, hva syntes dere?  Jeg håper dere finner teksten både morsom og spennende. Og dere som er litt oppegående skjønner at sex-delen som beskrevet over er kraftig kritikk av skjønnhetshysteriet, ikke sant? Naturlige kropper og et naturlig forhold til sex er nok den beste oppskriften på et godt samliv. Mine bøker må altså også leses mellom linjene! Just saying! Så tilbake til enkeltrs forlags besrkivelse av meg so forfatter; “Norges svar på Marian Keyes? Nope! Det er jeg ikke. Men “Bedre enn Brigdet Jones” som Budstikka skriver – jepp, den er jeg med på. Vel lest! Mvh Trude Helén Hole

Bøkene kan dere bestille her og enkelte tilbakemeldinger finner du under;

“Bedre enn Bridget Jones.” Budstikka
“Norges beste jenteforfatter.” Dagsavisen
“Norges første chiklit forfatter.” Aftenposten
“Trude Helén Hole – Prinsessen av humor.” Askeravisen
“Trude Helén Hole – Fun fearless female.” Cosmopolitan
“Sommerens strandanbefaling.” BA


BOK NUMMER 1. Sannheten om Lotte-Marie, Usensurert. Fem av fem stjerner. Dette er Trude Helén Holes debutroman og første boken om Lotte-Marie. Romanen ble utgitt av N.W. Damm & Søn Forlag i 2006 og solgte over 6.000 i første opplag. Andre opplag kom i 2009. Dette er en bok for både kvinner og menn med sans for humor. Boken er også med i Tanums Bestselger klubb! Vel lest!

“Humor, selvironi og romantiske forviklinger er hovedingrediensene. Heltinnen er fremdeles ambisiøs, sexfiksert og på evig jakt etter den store kjærligheten. Men New York er byttet ut med Oslo.” Henne

“Det er ingen blyg og rødmende ungpikeroman Hole har skrevet. Den spinner rundt hovedpersonens hemningsløse sexfantasier, og gjengir SMS-groviser av sykeste slag.” NTB

“Bøker til begjær. Trude Helén Hole er kvinnen bak den første norske boka innen chicklit-sjangeren. Sjangeren ble spådd en kort framtid av kritikerne, men de tok feil. De lette og underholdende historiene topper fortsatt salgslistene.” MAG

“Den humoristiske dagbokaktige jentelitteraturen har ikke stilnet hen. Nå får Bridget Jones en ny norsk søster – røffe Lotte-Marie.” Tønsbergs Blad

“Boka var svært underholdende: humoristisk, litt spennende og litt trist, men noen ganger litt forutserbar, men får allikevel et pluss fordi den er lett å leve seg inn i ettersom det er brukt et levende og beskrivende språk. Jeg gir 4 av 5 stjerner.” Leser Bokklubben

“Artig bok!” Rakel Iren Metlias

“Underholdende, vittig, herlig! Super innlesning!” Annie Irene Gaustad

“Mange morsomme karakteristikker,” Irene Rå

“Dette er en utrolig morsom bok! En av de herligste jeg har lest på lenge! Jentelitteratur på sitt beste, litt “Bridget Jones” og litt “Sex og singelliv”. Boka er lettlest og vittig, og inneholder noen helt rå sms-meldinger. Jeg lo så jeg gråt flere ganger. Lotte-Marie er en dame som, i følge seg selv, troner helt på toppen, hun er konge (ikke dronning!). Hun vet hun er dyktig i jobben, hun vet hun er en racer til å kjøre bil, hun er et utpreget konkurransemenneske og mener bestemt at hun er den beste bestevenninnen. Men, det finnes hull i asfalten for dem som glemmer å vende blikket nedover, og det får denne damen erfare innimellom. “Sannheten om Lotte-Marie” er snart utsolgt fra forlaget, så LØP OG KJØP! Oppfølgeren kommer i butikkene nå i disse dager, og jeg skal selvfølgelig skaffe meg den også. God fornøyelse!” NinaForfatterBlogg 

BOK NUMMER 2. LOTTE-MARIE GOES TO HOLLYWOOD. Fem av fem stjerner.

Dette er andre bok om Lotte-Marie som av presse og media omtales som Norges morsomste bøker. I bok nummer to drar hun til Hollywood og opplever kjendiser, modell-livet, glitter og glam, og møter stadig Janteloven, seg selv og sine norske fordommer i døren. Og selvsagt blir hun utfordret, både i jobbsammenheng og i kjærlighetslivet og ikke minst i å komme ut av komfortsonen. Hendelser hun tror aldri vil bli oppdaget i Norge viser seg fort å bli skjebnesvangert – verden er mindre enn du tror!

“Hole har en fantastisk uttrykksform som treffer meg midt i blinken. Ler meg skakk innimellom. Humoristisk og fengende historie.” Wenche Kornstad

“Kjekk bok! Dog helt elendig etterlikning av dialekt.” Ester Jakobsen

“Nå er jeg ferdig med å lese begge bøkene og merket at jeg ble veldig glad i hovedpersonen og hennes utfordringer i hverdagen. Bok nr 1 begynte noe forvirrende, men etter at jeg kom halvveis så tok den seg opp og var rett og slett drivende god. Bok 2 fortsatte i samme driv, men jeg syntes at den sluttet alt for fort, for jeg ville gjerne vite hvordan det går i forholdet mellom Lotte og Dick og Lotte og Magne. Så da er det bare å vente på bok 3 da. Lettlest underholdning.” Hege Wendy Åsby Hansen

“Hole har en fantastisk uttrykksform som treffer meg midt i blinken. Ler meg skakk innimellom. Humoristisk og fengende historie.” Wenche Kornstad

“Trude Helén Hole skriver feiende flott og jeg vil anbefale hennes bøker videre! Gleder meg til neste bok.” Maiken Birgitte Rabben

BOK NUMMER 3. Lotte-Marie og Matchmorderen. Fem av fem stjerner.

“Snerten humor, og litt spennende også. Lett lest. Tror dette kan bli Norges svar på Marian Keyes. Håper på flere bøker fra denne forfatteren.” Vibeke Rønning

“Kort oppsummert: Friskt språk og mange morsomme bilder og scener. Hole har vel nærmest laget sin egen sjanger med disse bøkene.” Jan Ove Ekeberg

Hva vi ønsker oss mer av i neste bok om Lotte-Marie: mer av alt!” Øyvind Fygd

“Morsom og verdt å lytte til.” Elin Andersen

“Topp bok! Tommelen opp!” Hilde Magnussen

“Det må jeg si. Trude Helén Hole sine bøker har mang en gang fått latteren til å trille. Hennes egen innlevelse og bruk av egne opplevelser i bøkene hennes gir et innblikk i en person som man sjelden og aldri har sett sidestykke til. Bøkene bærer preg av sensualitet, kjærlighet og djevelskap. Godt surra sammen av Norges beste kvinnelige forfatter. Så skal dere ha påskekrim. Løp og kjøp.” Rune Chr. Tollefsen

Det er altså på tide å ta humor på blodig alvor – og det gjør altså leserne, og nettopp det gleder meg stort. #Motiverende

En god latter ikke bare forlenger livet – det forbedrer det.   

Klikk her for lyd-bøker.

Mer om mine bøker og skriverier fra lesere og media finner du her.

…………….@……………

Mvh. Trude Helén Hole

Shortly about me/this blog – I am an artist, an author, a journalist, a sommelier, and traveller that have experienced a lot of beautiful places all over our amazing world. With that, I have been writing articles for several magazines. You can read about my travels here and my books and art right here.

Please join this blog if you like, by clicking the FOLLOW icon on the right. Do you wan´t to add me up at YouTubeInstagramLinkedinTwitter or Facebook, or see my art or buy my books or wine courses – please do so. Thank you, and have a beautiful day with a lot of love and laughter. 

Follow this link to my media agency, New Spirit Communication

If you want to cooperate – then contact me here.

And please do remember; live by love and joy, then the world becomes a better place to be for all of us. 

Nå kan du kjøpe gavekort på Norges mest populære digitale vinkurs