TRUDE HELEN HOLE

Slik er det å ha julebord i et enkeltmannsforetak…

Jeg har som en del av dere vet, drevet for meg selv siden 2011 og i min bedrift er det kun meg. Jeg er adm. dir, og alt det andre i mitt enkeltmannsforetak New Spirit Communication. Og i tillegg er jeg som dere vet, forfatter med 12 bokutgivelser bak meg og eget forlag, Feather Books Publishing. Og så er det dette med jul og julebord og sånt, da – det er jo tid for det nå. Og her er litt om hvordan det vanligvis arter seg.

Poetry

Julebord er alltid moro! Når jeg ringer og skal bestille julebord for bedriften min New Spirit Communication, får jeg vanligvis spørsmålet:

– Hvor mange er dere? Og da pleier jeg som regel å svare:

– Jeg er én, men etter et glass vin hender det at jeg blir to, og etter en drink er jeg oppe i fire, så kanskje vi skal si 8?

Det hele pleier som regel å gå meget bra. Men så er det dette med at alt kommer frem på julebordet. Dette vet dere utmerket selv. På julebordet skal alt opp og frem og ut. Alt en ikke har hatt guts til å fortelle sjefen eller kollegaen i løpet av et helt år, skal på død og liv ut på julebordet mens en har det gøy. Alt gnufset som har ligget under bordet et helt år, kommer plutselig opp på bordet sammen med ribbe og akevitt. DÆNG! Dette fenomenet forekommer på julebordene i New Spirit Communication også. Jeg kan eksempelvis si til meg selv at:

– Du frk. Hole, du har vært skikkelig flink i år, men det der med Innovasjon Norge – hva var greia, liksom? Og så kan jeg svare:

– Innovasjon Norge? Har vi gjort business med dem? Og så svarer jeg:

– Nei, men… Og så avbryter jeg meg selv:

– Nemlig, så hva er greia, egentlig? Skal vi ikke heller droppe Innovasjon Norge og forsøke å kose oss og spise god mat? Det er tross alt julebord bare én gang i året!

Excuse me, I have to clean the air… skål!! Dere vet, det er alltid en eller annen idiot som liksom skal rense luften eller noe slikt på julebord. Alle problemene som har hopet seg opp i løpet av et helt år skal opp på bordet og luftes – alle skal få. Vaktmesteren også. New Spirit Communication er intet unntak. Men på mine julebord, derimot, prøver jeg å begrense denne type problemstillinger, for de har en tendens til å forsure hyggen. I så måte er det en fordel å være den som fremmer problemene og den som sier;

– Hallo, frk. Hole! Seriøst? Må du ta dette opp nå som vi har det så koselig? Om det skal være mandel i grøten eller ikke, er ikke en sak for julebordet, frk. Hole. Virkelig ikke. Vi tar en prat om det på mandag kl. 08. Ikke nå!

Dette går som regel fint, for jeg er ikke typen som blir fornærmet av å bli avspist på den måten når jeg er mett. Og jeg er vant til å pisse i motvind. Jeg er fra Bergen. Så da sitter jeg altså der på restauranten og koser meg med julebordet mitt, og snakker bare om koselig ting ettersom alt annet er feiet under bordet der det hører hjemme.

Deretter blir det litt mer mat og et par drinker til, og så kommer det plutselig en eller to kollegaer til på julebordet mitt, de dukker som nevnt opp fra intet. Blant annet hun som gjør regnskap og som alltid er sur og gretten, nettopp fordi hun alltid må gjøre regnskap. Hun vil ikke jobbe med tall og fakturaer og purringer og slikt. Hun er ikke spesielt flink og har null interesse for det. Men hun må!

Og så kommer vaskedamen og vaktmesteren, gjerne samtidig. De er egentlig alltid fornøyd, for så lenge de kan jobbe med kroppen, blir hodet fornøyd, sier de begge. De syntes det er deilig å slippe å jobbe med hodet, at hodet trenger pause fra stress, strategier og måloppnåelse. De syntes det er deilig å vaske do og skifte dekk. Det er bra at de liker jobben sin, for noen må gjøre den også – så dette tar vi en skål for, eller det vil si, tre skåler.

Selvsagt kommer markedssjefen innom også. Hun kan være litt tøff i trynet, en litt sånn som tror hun er så jævlig smart og får til absolutt alt – men hun gjør ikke det. Hadde hun gjort det, hadde jeg bestilt en fem retters og ikke en tre retters. Vi er alle fullstendig klar over alle feilene hun har gjort i år, men vi sier det ikke høyt. Det er viktig å ikke ødelegge pågangsmotet hennes, for hun har rett i at hun er ganske smart og lærer faktisk av sine feil – og hun er veldig, veldig viktig. Kanskje den viktigste av oss.

Markedssjefen har jobbet i motvind og i bratte motbakker med svært dårlige kort for hånden – jepp, som adm. dir, er dette utelukkende min feil. Jeg har latt henne jobbe rævva av seg bokstavelig talt uten handlingsrom. En markedssjef må ha både økonomisk og kreativt frihet innenfor oppgitte rammer for å oppnå resultater. Dette vet vi alle.

Jeg får direkte vondt av henne, så hardt som hun har jobbet, og det mot alle odds. Det er rart hun ikke er utbrent. Hun er nok drevet av lidenskap som resten av oss, men hun trenger gjødsel og visner når resultatene uteblir. Til neste år må jeg sørge for bedre handlingsrom og at hun får bedre arbeidsvilkår, slik at hennes brilliante hjerne, hennes mot, vilje og arbeidskapasitet får blomstre.

Markedssjefen vet selvsagt at hun har hatt dårlige kår, og formidler at hun ikke er spesielt happy med regnskapsføreren. De krangler alltid. Regnskapsføreren er beinhard på budsjettet og viker ikke en tomme. Markedssjefen mener markedsføringsbudsjettet bør opp. Regnskapsføreren derimot, mener markedssjefen bør være mer kreativ og der låser det seg. Som adm. dir lytter jeg til dem begge. Vi tar en skål og tenker vi må være litt smartere neste år og øke budsjettet. Det blir tre skåler til.

Deretter stikker logistikk-sjefen innom. Hun er en skikkelig tøffing. Hun har nå omsider fått full kontroll på hvert eneste ledd i næringskjeden og har forhandlet seg ned til de beste løsningene i hvert eneste ledd. Hun har virkelig stått på i år, fra å finne det beste trykkeriet som er AiT Bjerch i Oslo, og hvilke variabler som omsider gir det beste produktet, til de beste prisene, den beste distribusjonen – Posten er det bare å glemme – og de beste butikkene.

Denne prosessen har kostet oss mye tid og penger, for satser du på feil hest, blir dette fort et tapssluk. Vi gjorde nemlig det i starten, og det kostet oss mye og minst et halvt år med godt salg. Logistikk-sjefen har altså hatt en bratt læringskurve, men har omsider landet på kortreiste og miljøvennlige samarbeidspartnere med gode priser, og slikt kan jeg like – så vi tar to skåler for det. Eller tre!

Selvsagt kommer også produktsjefen på julebordet – hun får lov til å bestille en hel flaske med prosecco. Hun er nemlig geniet i enkeltmannsforetaket mitt. Uten henne, ingen ting. Det er produktsjefen som skaper alt det vi andre kan selge. Det er hun er drivkraften, den kreative, den som drømmer stort og kaster ut mange baller. Det er hun som drives av altoppslukende lidenskap i sitt virke, som skriver alle bøkene vi andre selger, og som kommer på alle idéene vi andre prøver å sette ut i live. Noen ganger får vi det til, andre ganger ikke.

Noen av idéene hennes er helt bak mål. Hun mener blant annet at jeg må sette meg naken på Karl Johan og signere bøker. Gjerne med rød julenisse-lue på hodet. For å få litt blest, påstår hun, ettersom markedssjefen ikke har hatt handlingsrom til å utføre sine idéer.

– For media skriver bare om folk som har sex på TV og er totalt blåst i hodet, påstår hun, hvilket er helt riktig. – Da kan vi jo kle av oss og late som om vi er totalt blåst i hodet, sier hun, – det burde ikke være så vanskelig på en god dag, eller hur? #Lættis

Men heldigvis sier markedssjefen nei, og det er faktisk markedssjefen som bestemmer. Hun sier dette på sikt vil skade vårt seriøse renommé, og det er jeg helt enig i. Skjønt…

Produktsjefen mener også at vi kan prøve å ligge oss til topps. Hun er jo liksom den kreative av oss, den som ikke står i veien for å prøve ut alt – jepp, hun er tross alt forfatter, forfattere kan ta seg visse kunstneriske friheter også i det virkelige liv. Denne idéen fremmer hun hver eneste jul og dette er faktisk et forslag jeg kan vurdere å gå med på nå, ettersom jeg har levd i sølibat nå i 1,5 år. Markedssjefen sier seg faktisk enig, hun har tross alt vært i sølibat i 1,5 år hun også. Det samme har de andre i enkeltmannsforetaket mitt. Det vil jo være en vinn-vinn situasjon for det fleste; – vaktmesteren, vaskedamen, regnskapsføreren, logistikk-sjefen, markedssjefen, produktsjefen og meg, selveste adm. dir – og selvsagt den vi velger å ligge med også.

Men etter en rask diskusjon slår vi det fra oss. Vi finner ingen å ligge med i bokbransjen og blir heller ikke enig med oss selv om hvem av oss som skal gjøre et fremstøtet om vi hadde funnet noen; – hvor, hvordan og når. Og altså hvem. Vi finner som nevnt ingen det er lurt å ligge med for å selge flere bøker. Tips mottas med takk.

Og så, når festen virkelig har begynt å ta seg opp – dukker plutselig styrelederen opp, og det som regel sammen med drink 3. Hun kan være ganske stri, egenrådig og alt for rettskaffen. Jepp, det er jeg som er styrelederen også, og hadde styrelederen hørt hva vi nettopp diskuterte, hadde hun gitt oss sparken alle som én og det på dagen. Vanligvis liker jeg det best når styrelederen ikke er med på enkeltmannsforetakets julebord. Men hun må jo få komme innom hun også, det er tross alt hennes julebord også, og ikke bare vaktmesterens, vaskedamen, logistikk-sjefen, regnskapsføreren, produktsjefen, markedssjefen og mitt sitt julebord.

Styrelederen min, når hun ikke er brutalt egenrådig og resultatorientert, kan fort bli litt sånn sentimental og skåle litt for hva som gikk bra og ikke fullt så bra, og slike skåler er jeg ikke spesielt fan av. Men jeg må jo skåle jeg også, noe annet ville vært uhøflig – så da gjør jeg jo det. Og blir fort litt fullere.

Når styrelederen har roet seg ned, blitt litt sånn passe på en snurr og litt medgjørlig, så minner jeg henne på et eller annet jeg har gjort bra i året som gikk, en god deal eller noe, et godt manus jeg fikk skrevet, og ikke mist alle de gode tilbakemeldingene vi har fått fra kunder, media og lesere. Da blir hun både glad og takknemlig.

Så forteller jeg henne alt jeg har lært, selv om det har kostet, og alle de fantastiske flotte menneskene vi har møtt og alle de gode mulighetene som nå ligger foran oss og venter. Da blir hun både opprømt og glad. Jeg forteller henne at nå som vi har jobbet hardt og målbevisst, har vi omsider fått laget oss en solid plattform. Jeg forteller henne at vi neste år kan gjøre mindre av de arbeidsoppgavene som ikke er så lystige og mer av det som er moro, og ikke minst – høste mer. Da jubler hun høyt både innvendig og utvendig!

Og så roser hun meg litt; – hun sier jeg har vært utrolig flink som aldri ga opp og som loset oss gjennom alle omveiene og motbakkene med stødig hånd. Hun sier at til neste år skal det bli bedre nå som plattformen er bygget, ja, hun sier omtrent alt det jeg nettopp sa til henne, slik en styreleder gjerne gjør – og slikt liker jeg å høre. Og så tar vi en skål til. Skål!

Og så er det jo alltid slik med julebord at de er over før en vet ordet av det, og da er det jo bare å samle staben og rusle hjemover. Og det beste av alt – vet du hva det er, eller? Når julebordet er over, er det bare å gå opp trappene til soverommet. Jupp! That´s how I like it! For vet dere? Restauranten er kjøkkenet mitt, for på kjøkkenet mitt er det ganske kult – og kokken og servitøren? Det er meg! Hvem ellers?

Slik er det altså å ha julebord i et enkeltmannsforetak. Just saying!

Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin og herlig dag, og ikke minst en herlig juletid!  Husk å bruke tiden på det som er viktig – og det er familie og venner og deg selv! Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Time spent with good books is never wasted. (5)

.

Reklamer
%d bloggere like this: