Skal jeg fortelle en liten hemmelighet? I sommer fikk jeg vite at jeg er etterkommer av Absalon Pederssøn Beyer og Anne Pedersdotter. Det er 14 ledd mellom meg og mine to forfedre og det i direkte nedadstigende linje. Dette er helt fantastisk – og hvorfor leser dere under. Min oldefar Oskars mor, Kristine Gabrielsdatter (1864-1894) er lett å finne på slektssidene om Absalon Pederssøn Beyer. For meg som har studert historie og er lidenskapelig opptatt av vår fortid – er dette direkte überkult! 🙂
Er ikke dette ganske fantastisk, eller? For nå skal jeg fortelle en annen hemmelighet – jeg har alltid vært svært begeistret for historie, og da jeg gikk på barneskolen og lærte om Absalon og Anne, syntes jeg fortellingen om begge to var særdeles fascinerende. Og bildene, spesielt dette ene av Absalon, dere husker det sikkert selv – jeg følte det som om han snakket til meg. Jeg kunne sitte og stirre på bildet i en evighet; følte en magisk tiltrekkingskraft, en slags tilstedeværelse og nærhet. Og så er han altså min x ganger tipp-oldefar….
Anne Pedersdotter er altså min x ganger tipp-oldemor. Nevnte følte jeg også da vi lærte om Anne Pedersdotter som ble anklaget for trolldom og brent som heks i 1590. Jeg ble utrolig fascinert også av denne historien, av hennes styrke og hennes tragiske skjebne, og følte også her en unik og magisk nærhet. #familiært
Disse to spesielle historiske menneskene, deres virke og deres skjebner, har altså brent seg i meg fra jeg var liten – men jeg har ikke en gang fått med meg at de var gift med hverandre før i sommer – skjønner? At de begge er mine forfedre er faktisk helt sprøtt.
Og det er rart med det, jeg har alltid (også som veldig liten) vært overbevist om at jeg har blitt brent på bål i et tidligere liv. I boken Kjærlighet og Klasseskille som skildrer Bergen rundt 1727, beskriver jeg på bakgrunn av min fascinasjon rundt hekseprosessene en scene der en heks blir brent, direkte inspirert av Anne Pedersdotters historie. Lite visste jeg da at hun er min “mor” og at det er 14 ledd mellom oss…
Her er litt informasjon om mine to forfedre.
Anne Pedersdotter ble født i Trondheim, og er den mest kjente av de mange kvinnene som på 1500- og 1600-tallet ble dømt og henrettet som hekser i Norge. Den 1.2.1552 giftet hun seg med Absalon Pederssøn Beyer i Bergen, og sammen fikk de fire barn. En måned etter at hennes mann døde i april 1575, fikk Anne Pedersdotter brev fra København om at hun skulle være fri for skatt og kunne bosette seg hvor hun ville.
Hennes tilværelse som enke så lys ut, men endret seg da hun samme år ble stevnet for trolldomsvirksomhet. Beskyldningene ble lagt frem av en kvinne og førte til rettssak, men bevisgrunnlaget var utilstrekkelig for dom. Dog, den alvorlige mistanken var sådd. Ryktene ble til stor belastning for Anne, og rettsdokumentene viser tydelig at heksestempelet førte til at Anne ble bitter, innesluttet og illsint.
Med grov munn og forbannelse slo hun tilbake mot de mange beskyldningene som gikk om henne i nabolaget. Hun hadde god grunn til å bli provosert av dem som sjikanerte og plaget henne, og slik kom hun inn i en ond sirkel, der hennes sinnsstemning og atferd førte til stadig mer folkesnakk om hennes onde makt og vilje.
I 1590 ble det alvor. Ryktene fikk status av formelle anklager, og en ordinær trolldomssak ble reist mot henne. Dokumentene i saken mot Anne Pedersdotter er blant de mest omfangsrike vi har og gir et interessant bilde av både rettsforhold og rettskultur i Norge mot slutten av 1500-tallet. De gir oss også et nokså godt inntrykk av Anne Pedersdotter som menneske. Under de første rettsmøtene nektet hun å møte og sendte i stedet sin sønn, presten Absalon, for å svare for seg. Dette ble sett på som en grov fornærmelse av rettsøvrigheten og har nok medvirket til dødsdommen.
Da hun med tvang ble hentet til rettslokalet, fikk hun høre usedvanlig mange vitneprov om hennes trolldomsaktiviteter. Hennes tjenestejente gjennom 20 år mente Anne hadde ridd på henne gjennom luften til heksemøter på Fløyen og Lyderhorn. Anne ble anklaget for å ha tatt livet av seks mennesker, deriblant et barn, skadet husdyr og avlinger, ødelagt et pæretre slik at det ikke bar frukt, og deltatt i djevelske sammensvergelser med det mål å ødelegge Bergen med brann og oversvømmelse.
Anne Pedersdotter gav et godt forsvar for sitt eget liv. I ilden av alvorlige anklager oppviser hun handlekraft, klarsyn og skarpsindighet – hennes fortvilte ord mot overmakten gjør inntrykk også i ettertid. Men til tross for iherdig støtte fra et par prester, fikk Anne båldom. På vei til retterstedet på Nordnes ropte Anne gjentatte ganger ut sin uskyld, men til ingen nytte.
Med dommen mot Anne Pedersdotter starter den virkelige heksejakten i Norge. Anne Pedersdotters skjebne er litterært behandlet i flere skuespill og romaner, og altså i min egen bok Kjærlighet og Klasseskille, en historie som utspiller seg i Bergen rundt 1727. Sett slikt?
Absalon Pedersson Beyer ble født i 1528 Aurland i Sogn, var en norsk historier og teolog. Pedersson Beyer bodde som ung hos biskop Gjeble, og fikk med hans hjelp gå på Bergens Latinskole. Beyer tok deretter magistergrad i 1552 i København og ble lektor i teologi ved Bergens katedralskole i 1553. I 1562 lot han sine elever oppføre Adams fall på domkirkegården, som antas å være den første offentlige teaterforestillingen i Norge. Tre år senere ble Beyer slottsprest på Bergenshus.
Absalons forfatterskap. Beyer var en dyktig evangelisk lærer og predikant, men det er som historiker og humanist at han har fått stor historisk betydning. Beyers dagboksopptegnelser fra 1552–72, også kalt Bergens kapitelsbok, ble trykket i Norske Magazin I og utgitt under tittelen Absalon Pederssøn: Dagbok, ved T. Knudsen i 1963. Dagboken gir verdifulle kulturbilder fra livet i min hjemby Bergen, og er en unik historisk kilde.
I 1567 skrev han verket Om Norgis rige på oppfordring av Erik Rosenkrantz. Dette verket beskriver Norges storhets- og forfallstid, og ikke minst beskriver Beyer her sin dype kjærlighet for Norge og sin kamp mot hanseatene. Er det ikke rart? Og jeg har som dere vet, kjempet mine kamper mot både det ene og det andre, og slik går no dagan. Livet er forunderlig. Alt hva vi ikke vet…
Kilde: Store Norske Leksikon
Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin aften og en herlig weekend! Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Skal jeg fortelle en liten hemmelighet? I sommer fikk jeg vite at jeg er etterkommer av Absalon Pederssøn Beyer og Anne Pedersdotter. Det er 14 ledd mellom meg og mine to forfedre og det i direkte nedadstigende linje. Dette er helt fantastisk – og hvorfor leser dere under. Min oldefar Oskars mor, Kristine Gabrielsdatter (1864-1894) er lett å finne på slektssidene om Absalon Pederssøn Beyer. For meg som har studert historie og er lidenskapelig opptatt av vår fortid – er dette direkte überkult! 🙂
Er ikke dette ganske fantastisk, eller? For nå skal jeg fortelle en annen hemmelighet – jeg har alltid vært svært begeistret for historie, og da jeg gikk på barneskolen og lærte om Absalon og Anne, syntes jeg fortellingen om begge to var særdeles fascinerende. Og bildene, spesielt dette ene av Absalon, dere husker det sikkert selv – jeg følte det som om han snakket til meg. Jeg kunne sitte og stirre på bildet i en evighet; følte en magisk tiltrekkingskraft, en slags tilstedeværelse og nærhet. Og så er han altså min x ganger tipp-oldefar….
Anne Pedersdotter er altså min x ganger tipp-oldemor. Nevnte følte jeg også da vi lærte om Anne Pedersdotter som ble anklaget for trolldom og brent som heks i 1590. Jeg ble utrolig fascinert også av denne historien, av hennes styrke og hennes tragiske skjebne, og følte også her en unik og magisk nærhet. #familiært
Disse to spesielle historiske menneskene, deres virke og deres skjebner, har altså brent seg i meg fra jeg var liten – men jeg har ikke en gang fått med meg at de var gift med hverandre før i sommer – skjønner? At de begge er mine forfedre er faktisk helt sprøtt.
Og det er rart med det, jeg har alltid (også som veldig liten) vært overbevist om at jeg har blitt brent på bål i et tidligere liv. I boken Kjærlighet og Klasseskille som skildrer Bergen rundt 1727, beskriver jeg på bakgrunn av min fascinasjon rundt hekseprosessene en scene der en heks blir brent, direkte inspirert av Anne Pedersdotters historie. Lite visste jeg da at hun er min “mor” og at det er 14 ledd mellom oss…
Her er litt informasjon om mine to forfedre.
Anne Pedersdotter ble født i Trondheim, og er den mest kjente av de mange kvinnene som på 1500- og 1600-tallet ble dømt og henrettet som hekser i Norge. Den 1.2.1552 giftet hun seg med Absalon Pederssøn Beyer i Bergen, og sammen fikk de fire barn. En måned etter at hennes mann døde i april 1575, fikk Anne Pedersdotter brev fra København om at hun skulle være fri for skatt og kunne bosette seg hvor hun ville.
Hennes tilværelse som enke så lys ut, men endret seg da hun samme år ble stevnet for trolldomsvirksomhet. Beskyldningene ble lagt frem av en kvinne og førte til rettssak, men bevisgrunnlaget var utilstrekkelig for dom. Dog, den alvorlige mistanken var sådd. Ryktene ble til stor belastning for Anne, og rettsdokumentene viser tydelig at heksestempelet førte til at Anne ble bitter, innesluttet og illsint.
Med grov munn og forbannelse slo hun tilbake mot de mange beskyldningene som gikk om henne i nabolaget. Hun hadde god grunn til å bli provosert av dem som sjikanerte og plaget henne, og slik kom hun inn i en ond sirkel, der hennes sinnsstemning og atferd førte til stadig mer folkesnakk om hennes onde makt og vilje.
I 1590 ble det alvor. Ryktene fikk status av formelle anklager, og en ordinær trolldomssak ble reist mot henne. Dokumentene i saken mot Anne Pedersdotter er blant de mest omfangsrike vi har og gir et interessant bilde av både rettsforhold og rettskultur i Norge mot slutten av 1500-tallet. De gir oss også et nokså godt inntrykk av Anne Pedersdotter som menneske. Under de første rettsmøtene nektet hun å møte og sendte i stedet sin sønn, presten Absalon, for å svare for seg. Dette ble sett på som en grov fornærmelse av rettsøvrigheten og har nok medvirket til dødsdommen.
Da hun med tvang ble hentet til rettslokalet, fikk hun høre usedvanlig mange vitneprov om hennes trolldomsaktiviteter. Hennes tjenestejente gjennom 20 år mente Anne hadde ridd på henne gjennom luften til heksemøter på Fløyen og Lyderhorn. Anne ble anklaget for å ha tatt livet av seks mennesker, deriblant et barn, skadet husdyr og avlinger, ødelagt et pæretre slik at det ikke bar frukt, og deltatt i djevelske sammensvergelser med det mål å ødelegge Bergen med brann og oversvømmelse.
Anne Pedersdotter gav et godt forsvar for sitt eget liv. I ilden av alvorlige anklager oppviser hun handlekraft, klarsyn og skarpsindighet – hennes fortvilte ord mot overmakten gjør inntrykk også i ettertid. Men til tross for iherdig støtte fra et par prester, fikk Anne båldom. På vei til retterstedet på Nordnes ropte Anne gjentatte ganger ut sin uskyld, men til ingen nytte.
Med dommen mot Anne Pedersdotter starter den virkelige heksejakten i Norge. Anne Pedersdotters skjebne er litterært behandlet i flere skuespill og romaner, og altså i min egen bok Kjærlighet og Klasseskille, en historie som utspiller seg i Bergen rundt 1727. Sett slikt?
Absalon Pedersson Beyer ble født i 1528 Aurland i Sogn, var en norsk historier og teolog. Pedersson Beyer bodde som ung hos biskop Gjeble, og fikk med hans hjelp gå på Bergens Latinskole. Beyer tok deretter magistergrad i 1552 i København og ble lektor i teologi ved Bergens katedralskole i 1553. I 1562 lot han sine elever oppføre Adams fall på domkirkegården, som antas å være den første offentlige teaterforestillingen i Norge. Tre år senere ble Beyer slottsprest på Bergenshus.
Absalons forfatterskap. Beyer var en dyktig evangelisk lærer og predikant, men det er som historiker og humanist at han har fått stor historisk betydning. Beyers dagboksopptegnelser fra 1552–72, også kalt Bergens kapitelsbok, ble trykket i Norske Magazin I og utgitt under tittelen Absalon Pederssøn: Dagbok, ved T. Knudsen i 1963. Dagboken gir verdifulle kulturbilder fra livet i min hjemby Bergen, og er en unik historisk kilde.
I 1567 skrev han verket Om Norgis rige på oppfordring av Erik Rosenkrantz. Dette verket beskriver Norges storhets- og forfallstid, og ikke minst beskriver Beyer her sin dype kjærlighet for Norge og sin kamp mot hanseatene. Er det ikke rart? Og jeg har som dere vet, kjempet mine kamper mot både det ene og det andre, og slik går no dagan. Livet er forunderlig. Alt hva vi ikke vet…
Kilde: Store Norske Leksikon
Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin aften og en herlig weekend! Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: