Nå som Prins Henrik av Danmark har forlatt oss, har jeg lyst å dele denne med dere. Jeg importerte vinene fra Prins Henrik selv en gang, og kan trygt si uten å overdrive at røffere, mørkere og mer tanninrike viner skal en lete lenge etter. De er litt som meg, så det gikk helt fint. Jeg hadde den gang som nå veldig sans for både Prins Henrik og vinene hans. 
Men det er lenge siden jeg drev med vinimport. Sist jeg møtte Prins Henrik var en vakker vinterdag i februar i 2012. Da fikk jeg smake hans viner slik de tilnærmet produseres i dag, mao litt mer moderne enn den gang jeg holdt på med vinimport. Og det er riktig som de sier, at vinene har fått mer frukt, en del mindre tanniner og er mer integrerte og balanserte enn for, …øh – 17 år siden!
Herregud. Er det 17 år siden jeg drev med vinimport? Men er jeg er jo bare 32. Jøss, skal si tiden flyr når en har det moro!
Vinslottet Château de Cayx som eies av Prins Henrik av Danmark, ligger i Cahors sørvest i Frankrike i et område som er mest kjente for sine robuste rødviner produsert på Malbec druer. Men på vinsmakningen i 2012 var det altså Prinsens nye hvite riddere som imponerte meg – og det stort.
Ja, enkelte vinkjennere, inklusive meg selv som fint kan opptre i flertall hvis jeg må – har hevdet at å drikke viner fra Cahors er som å drikke bark. Men den tid var i 2012 heldigvis forbi, viste det seg. For det var nemlig hvitvinen La Cigaralle – den sjarmerende hvite ridder og Prins Henriks favoritt som gikk hen og utklasset samtlige av de røde stivbeinte prinsene.
Prins Henrik med sine røde, robuste Malbec druer. Det morsomme er at flasken og vinetiketten som ble fornyet like før jeg sluttet med import, er akkurat den samme i dag som da jeg importerte vinen.
Kongelig vin. Dronning Margrethe og Prins Henrik kjøpte vinslottet Château De Cayx i 1974, og har total renovert alle bygningene og kjøpt tilbake de 21 ha store vinmarker som har tilhørt slottet siden 1500 tallet. 80% av vinmarkene er fortsatt beplantet med Malbec.
Men for rundt 25 år siden, plantet altså Prins Henrik sine første stokker med grønne druer, og takk Gud for det. For opp av intet kom altså den ene flotte hvitvinen etter den andre, i et område der det kun har vært dyrket røde druer og produsert røffe, utilnærmelige rødviner i tusenvis av år.
Området er dekket av kalkholdig jord og leire, noe som er ypperlig for blant annet Chardonnay druer, og klimaet er tilsvarende ideelt. La Ciragalle som betyr paviljong, ja, Prins Henrik hadde en paviljong han var veldig glad i – er altså vinen om du ønsker å forsøke en vin fra et spennende og “up and coming” nytt hvitvinsområde i Frankrike.
La Cigaralle frister med en ungdommelig, lys gyllen farge med noe grønnskjær. På duft finner vi aromaer i retning blomster, noe pære og sitrus, samt grønne toner i retning solbærblader. Vinen er fyldig, balansert og harmonisk, og svært ungdommelig i stil, som nettopp Prins Henrik var selv. Noe eplepreg i smaken, samt antydning til nøtter. Særdeles god friskhet og lengde i ettersmaken.
Hvis du er sulten, serverer du fet fisk, skalldyr eller lyst kjøtt til La Cigaralle. Og ikke glem at det er nå på denne tiden av året at skalldyr smaker som best.
Ja, jeg kan ikke si annet enn at vinsmakningen med Prins Henrik og hans nye hvitviner var en veldig positiv overraskelse, og når jeg blir veldig positivt overrasket blir jeg veldig glad. Ja, jeg glemte rent å si “Min Kongelige Høyhet” som vi var blitt instruert om. Jeg sa bare: – Åh, Henrik, dette var virkelig smukt! Og så lo han hjertelig og sa seg enig, og slik satt vi alle og tullet, lo og koste oss gjennom hele vinsmakingen.
Jeg vil minnes Prins Henrik som en sprudlende, kreativ, meget kunnskapsrik, engasjert, lattermild og spøkefull Prins og en seriøs vinbonde som jobbet hardt for det han trodde på. Og han trodde på området Cahors i en tid da andre lo av det.
Prins Henrik hadde rett og var forut sin tid. For min del må de gjerne røske opp rubbel og bit av de røde druestokkene og plante hvitt så langt øyet rekker i Cahors. For de røde druene er tross alt fortsatt rød, fullspekket med garvesyre og det hele. Mens de hvite bokstavelig talt ble Kongen på haugen i vinområdet Cahors. Det gjør meg litt trist å tenke på at Prins Henrik selv ikke fikk å oppleve å bli Konge. RIP.
Husk: Das Leben ist viel zu kurz, um schlechten Wein zu trinken.
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Nå som Prins Henrik av Danmark har forlatt oss, har jeg lyst å dele denne med dere. Jeg importerte vinene fra Prins Henrik selv en gang, og kan trygt si uten å overdrive at røffere, mørkere og mer tanninrike viner skal en lete lenge etter. De er litt som meg, så det gikk helt fint. Jeg hadde den gang som nå veldig sans for både Prins Henrik og vinene hans.
Men det er lenge siden jeg drev med vinimport. Sist jeg møtte Prins Henrik var en vakker vinterdag i februar i 2012. Da fikk jeg smake hans viner slik de tilnærmet produseres i dag, mao litt mer moderne enn den gang jeg holdt på med vinimport. Og det er riktig som de sier, at vinene har fått mer frukt, en del mindre tanniner og er mer integrerte og balanserte enn for, …øh – 17 år siden!
Herregud. Er det 17 år siden jeg drev med vinimport? Men er jeg er jo bare 32. Jøss, skal si tiden flyr når en har det moro!
Vinslottet Château de Cayx som eies av Prins Henrik av Danmark, ligger i Cahors sørvest i Frankrike i et område som er mest kjente for sine robuste rødviner produsert på Malbec druer. Men på vinsmakningen i 2012 var det altså Prinsens nye hvite riddere som imponerte meg – og det stort.
Ja, enkelte vinkjennere, inklusive meg selv som fint kan opptre i flertall hvis jeg må – har hevdet at å drikke viner fra Cahors er som å drikke bark. Men den tid var i 2012 heldigvis forbi, viste det seg. For det var nemlig hvitvinen La Cigaralle – den sjarmerende hvite ridder og Prins Henriks favoritt som gikk hen og utklasset samtlige av de røde stivbeinte prinsene.
Prins Henrik med sine røde, robuste Malbec druer. Det morsomme er at flasken og vinetiketten som ble fornyet like før jeg sluttet med import, er akkurat den samme i dag som da jeg importerte vinen.
Kongelig vin. Dronning Margrethe og Prins Henrik kjøpte vinslottet Château De Cayx i 1974, og har total renovert alle bygningene og kjøpt tilbake de 21 ha store vinmarker som har tilhørt slottet siden 1500 tallet. 80% av vinmarkene er fortsatt beplantet med Malbec.
Men for rundt 25 år siden, plantet altså Prins Henrik sine første stokker med grønne druer, og takk Gud for det. For opp av intet kom altså den ene flotte hvitvinen etter den andre, i et område der det kun har vært dyrket røde druer og produsert røffe, utilnærmelige rødviner i tusenvis av år.
Området er dekket av kalkholdig jord og leire, noe som er ypperlig for blant annet Chardonnay druer, og klimaet er tilsvarende ideelt. La Ciragalle som betyr paviljong, ja, Prins Henrik hadde en paviljong han var veldig glad i – er altså vinen om du ønsker å forsøke en vin fra et spennende og “up and coming” nytt hvitvinsområde i Frankrike.
La Cigaralle frister med en ungdommelig, lys gyllen farge med noe grønnskjær. På duft finner vi aromaer i retning blomster, noe pære og sitrus, samt grønne toner i retning solbærblader. Vinen er fyldig, balansert og harmonisk, og svært ungdommelig i stil, som nettopp Prins Henrik var selv. Noe eplepreg i smaken, samt antydning til nøtter. Særdeles god friskhet og lengde i ettersmaken.
Hvis du er sulten, serverer du fet fisk, skalldyr eller lyst kjøtt til La Cigaralle. Og ikke glem at det er nå på denne tiden av året at skalldyr smaker som best.
Ja, jeg kan ikke si annet enn at vinsmakningen med Prins Henrik og hans nye hvitviner var en veldig positiv overraskelse, og når jeg blir veldig positivt overrasket blir jeg veldig glad. Ja, jeg glemte rent å si “Min Kongelige Høyhet” som vi var blitt instruert om. Jeg sa bare: – Åh, Henrik, dette var virkelig smukt! Og så lo han hjertelig og sa seg enig, og slik satt vi alle og tullet, lo og koste oss gjennom hele vinsmakingen.
Jeg vil minnes Prins Henrik som en sprudlende, kreativ, meget kunnskapsrik, engasjert, lattermild og spøkefull Prins og en seriøs vinbonde som jobbet hardt for det han trodde på. Og han trodde på området Cahors i en tid da andre lo av det.
Prins Henrik hadde rett og var forut sin tid. For min del må de gjerne røske opp rubbel og bit av de røde druestokkene og plante hvitt så langt øyet rekker i Cahors. For de røde druene er tross alt fortsatt rød, fullspekket med garvesyre og det hele. Mens de hvite bokstavelig talt ble Kongen på haugen i vinområdet Cahors. Det gjør meg litt trist å tenke på at Prins Henrik selv ikke fikk å oppleve å bli Konge. RIP.
Husk: Das Leben ist viel zu kurz, um schlechten Wein zu trinken.
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: