I dag skal vi snakke litt om roller – hvis livet er en scene, hvilken rolle har du i eget liv? Og hvilken rolle ønsker du at barna dine skal ha – en hovedroll eller en birolle? Er det eksempelvis ok at barna vokser opp og blir statist i eget liv, eller er det ønskelig at de vokser opp og blir trygg på seg selv slik at de kan innta en hvilken som helst scene med lyst, glede og trygghet?
Ja, jeg vet, vi har Janteloven – den sier vi ikke skal tro vi er noe. Janteloven erskrevetav forfatteren Aksel Sandemose i 1933. Teksten gir et godt bilde av «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned», som Aksel Sandemose mente preget menneskene fra deres første samhandling. Og det er helt riktig. Mange av oss er opplært til å ikke bruke den stemmen vi har – vi er opplært til å tro at det vi har på hjertet ikke betyr noe. Vi er opplært til å ikke tro vi er noe.
Men det er jo nettopp det vi er – vi er noe!
Sandemose hadde altså rett. Så vi må lære oss å stå opp for oss selv. Hvis vi ikke klarer det, kan vi ikke forvente at andre skal gjøre det heller – stille opp for oss. Det er ganske logisk. Vi må sette oss selv i første rekke der vi hører hjemme og ta hovedrollen i eget liv med påfølgende ansvar – og dette må vi også lære våre barn.
Våre barn må få lov til å tro de er noe – for det er de.
Ikke misforstå, jeg prater ikke om å være egosentrisk og bølle seg igjennom livet. Jeg prater om å ta kontroll og ansvar ved å stille seg i sentrum, stille seg midt på scenen og bli det naturlige midtpunktet i eget liv – for det er du nemlig. Ved å stå synlig til blir det også lettere å ta ansvar for egne handlinger enn når du gjemmer deg bort i en krok eller bak andre og bli usynlig.
For når du stiller deg opp på scenen og tar hovedrollen din – må du som alle andre nemlig se deg selv – og med synlighet følger et naturlig ansvar. Og vet du – det gjør godt å ta ansvar! Det gjør nemlig livet ditt mer fullkomment! Det er logisk. For å illustrere; det er mye mer spennende å spille fotballkamp, enn å sitte som innbytter på sidelinjen. Men selvsagt, det du gjør på banen blir lagt merke til, og dette må du tåle – det hører nemlig med til det å ta ansvar.
Og dette må vi lære våre barn. Vi må gi dem trygghet til å våge å bli sett for den de er – og med det ta ansvar.
Så igjen, ønsker du å spille hovedrollen, utfordre deg selv og føre deg dit du egentlig vil her i livet – eller nøyer du deg med en mindre synlig birolle? Hva ønsker du barna dine skal gjøre? Ta ansvar og lede eget liv – eller bli ledet av andre og muligens sitte på sidelinjen et helt liv?
The way we talk to our children becomes their inner voice.
Vår oppgave er derfor etter mitt syn å gjøre barna trygg på sin egen indre stemme. Har du eksempelvis vokst opp med foreldre som fikk deg til å føle deg liten og ubetydelig? Som ett null? Har du hatt en lærer eller en trener som tråkket på selvfølelsen din? Tenk etter – hvordan påvirket dette oppveksten din, hvordan har dette formet personligheten din, tror du, og ditt liv som voksen? Kan du gå ut på banen og ta den ballen uten frykt? Står du stødig i deg selv?
Er du trygg på deg selv din egen verdi? De fleste av oss er nemlig ikke det. Og det er i bunn og grunn ganske trist.
Å være sin egen ledestjerne. Som foreldre har derfor vi et stort ansvar når vi er dette bevisst. Barn vil føle seg som store mennesker med verdi om de får være seg selv fullt og helt, og ikke blir amputert av lover og regler og systemer, og oss voksne som ikke “orker” fordi vi har en dårlig dag.
Se, lytt og kommuniser: spør barna hva de mener og tenker om saker og ting rundt kjøkkenbordet, slik at de blir vandt til å lytte sine egne tanker og høre sin egen stemme. Dette gjør nemlig noe viktig med dem – de vokser som mennesker og finner trygghet i seg selv og egne meninger.
De fleste menesker er født for å spille hovedroller – mange barn elsker å opptre, å synge, danse og tralle. Dette må oppmuntres videre slik at det ikke gleden ved det ikke forstummer, for dette handler ikke om talent eller å være god – dette handler om noe langt viktigere: nemligtrygghet og glede.
Så igjen, tenk tilbake til da du var barn. Om du er en av mange som ble usynliggjort som liten, som ikke ble sett og lyttet til, som med det ikke våget å løfte hendene i skoletimene – ikke gjør det samme som dine foreldre. Ikke la dine barnmiste sin indre stemmeved å overstyre, undertrykke eller latterliggjøre den. Ditt ansvar som voksen er å bygge barns indre stemme opp til å bli en trygg, god, stødig og selvstendig guide through life – dette er nemlig ditt største ansvar som forelder.
Trygghet og god selvfølelse er hva barna våre trenger, og dette kan ikke kjøpes. Lær barna derfor å være sin egen ledestjerne, en som setter seg selv først og våger å gå sine egen veier. Lær dem å utforske livet ved å komme seg ut av komfortsonen og våge føle og ta på livet med egne hender, ikke via andres.
Lær dem å ikke bry seg om hva andre måtte mene eller tenke om dem – for det er faktisk ikke interessant. Og igjen, som jeg har skrevet før – lær dem at likerklikk ikke definerer dem som mennesker, men tvert om gjør livet fattig og meningsløst. Ved å lære barna våre å bli sin egen ledestjerne og være trygg på seg selv – vil vår fremtidige generasjon gjøre verden til et bedre sted å være både for dem selv og dem rundt dem. That`s all:-)
…….
Og ps, om du er en av dem som alltid har følt deg liten og kanskje fortsatt føler det slik – så kan jeg fortelle deg at det ikke er for sent å endre på dette. Du kan fortsatt ta den rollen du er født til og som rettmessig er din. Du må bare lære å lytte til din indre stemme – lære å ta dine egne meninger og tanker seriøst, og følge dem. Først da kan du bli den du er født til å være og med det begynne å respektere deg selv for den du er – for du er noe! Hovedrollen er din – take action!
I dag skal vi snakke litt om roller – hvis livet er en scene, hvilken rolle har du i eget liv? Og hvilken rolle ønsker du at barna dine skal ha – en hovedroll eller en birolle? Er det eksempelvis ok at barna vokser opp og blir statist i eget liv, eller er det ønskelig at de vokser opp og blir trygg på seg selv slik at de kan innta en hvilken som helst scene med lyst, glede og trygghet?
Ja, jeg vet, vi har Janteloven – den sier vi ikke skal tro vi er noe. Janteloven er skrevet av forfatteren Aksel Sandemose i 1933. Teksten gir et godt bilde av «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned», som Aksel Sandemose mente preget menneskene fra deres første samhandling. Og det er helt riktig. Mange av oss er opplært til å ikke bruke den stemmen vi har – vi er opplært til å tro at det vi har på hjertet ikke betyr noe. Vi er opplært til å ikke tro vi er noe.
Men det er jo nettopp det vi er – vi er noe!
Sandemose hadde altså rett. Så vi må lære oss å stå opp for oss selv. Hvis vi ikke klarer det, kan vi ikke forvente at andre skal gjøre det heller – stille opp for oss. Det er ganske logisk. Vi må sette oss selv i første rekke der vi hører hjemme og ta hovedrollen i eget liv med påfølgende ansvar – og dette må vi også lære våre barn.
Våre barn må få lov til å tro de er noe – for det er de.
Ikke misforstå, jeg prater ikke om å være egosentrisk og bølle seg igjennom livet. Jeg prater om å ta kontroll og ansvar ved å stille seg i sentrum, stille seg midt på scenen og bli det naturlige midtpunktet i eget liv – for det er du nemlig. Ved å stå synlig til blir det også lettere å ta ansvar for egne handlinger enn når du gjemmer deg bort i en krok eller bak andre og bli usynlig.
For når du stiller deg opp på scenen og tar hovedrollen din – må du som alle andre nemlig se deg selv – og med synlighet følger et naturlig ansvar. Og vet du – det gjør godt å ta ansvar! Det gjør nemlig livet ditt mer fullkomment! Det er logisk. For å illustrere; det er mye mer spennende å spille fotballkamp, enn å sitte som innbytter på sidelinjen. Men selvsagt, det du gjør på banen blir lagt merke til, og dette må du tåle – det hører nemlig med til det å ta ansvar.
Og dette må vi lære våre barn. Vi må gi dem trygghet til å våge å bli sett for den de er – og med det ta ansvar.
Så igjen, ønsker du å spille hovedrollen, utfordre deg selv og føre deg dit du egentlig vil her i livet – eller nøyer du deg med en mindre synlig birolle? Hva ønsker du barna dine skal gjøre? Ta ansvar og lede eget liv – eller bli ledet av andre og muligens sitte på sidelinjen et helt liv?
The way we talk to our children becomes their inner voice.
Vår oppgave er derfor etter mitt syn å gjøre barna trygg på sin egen indre stemme. Har du eksempelvis vokst opp med foreldre som fikk deg til å føle deg liten og ubetydelig? Som ett null? Har du hatt en lærer eller en trener som tråkket på selvfølelsen din? Tenk etter – hvordan påvirket dette oppveksten din, hvordan har dette formet personligheten din, tror du, og ditt liv som voksen? Kan du gå ut på banen og ta den ballen uten frykt? Står du stødig i deg selv?
Er du trygg på deg selv din egen verdi? De fleste av oss er nemlig ikke det. Og det er i bunn og grunn ganske trist.
Å være sin egen ledestjerne. Som foreldre har derfor vi et stort ansvar når vi er dette bevisst. Barn vil føle seg som store mennesker med verdi om de får være seg selv fullt og helt, og ikke blir amputert av lover og regler og systemer, og oss voksne som ikke “orker” fordi vi har en dårlig dag.
Se, lytt og kommuniser: spør barna hva de mener og tenker om saker og ting rundt kjøkkenbordet, slik at de blir vandt til å lytte sine egne tanker og høre sin egen stemme. Dette gjør nemlig noe viktig med dem – de vokser som mennesker og finner trygghet i seg selv og egne meninger.
De fleste menesker er født for å spille hovedroller – mange barn elsker å opptre, å synge, danse og tralle. Dette må oppmuntres videre slik at det ikke gleden ved det ikke forstummer, for dette handler ikke om talent eller å være god – dette handler om noe langt viktigere: nemlig trygghet og glede.
Så igjen, tenk tilbake til da du var barn. Om du er en av mange som ble usynliggjort som liten, som ikke ble sett og lyttet til, som med det ikke våget å løfte hendene i skoletimene – ikke gjør det samme som dine foreldre. Ikke la dine barn miste sin indre stemme ved å overstyre, undertrykke eller latterliggjøre den. Ditt ansvar som voksen er å bygge barns indre stemme opp til å bli en trygg, god, stødig og selvstendig guide through life – dette er nemlig ditt største ansvar som forelder.
Trygghet og god selvfølelse er hva barna våre trenger, og dette kan ikke kjøpes. Lær barna derfor å være sin egen ledestjerne, en som setter seg selv først og våger å gå sine egen veier. Lær dem å utforske livet ved å komme seg ut av komfortsonen og våge føle og ta på livet med egne hender, ikke via andres.
Lær dem å ikke bry seg om hva andre måtte mene eller tenke om dem – for det er faktisk ikke interessant. Og igjen, som jeg har skrevet før – lær dem at likerklikk ikke definerer dem som mennesker, men tvert om gjør livet fattig og meningsløst. Ved å lære barna våre å bli sin egen ledestjerne og være trygg på seg selv – vil vår fremtidige generasjon gjøre verden til et bedre sted å være både for dem selv og dem rundt dem. That`s all:-)
…….
Og ps, om du er en av dem som alltid har følt deg liten og kanskje fortsatt føler det slik – så kan jeg fortelle deg at det ikke er for sent å endre på dette. Du kan fortsatt ta den rollen du er født til og som rettmessig er din. Du må bare lære å lytte til din indre stemme – lære å ta dine egne meninger og tanker seriøst, og følge dem. Først da kan du bli den du er født til å være og med det begynne å respektere deg selv for den du er – for du er noe! Hovedrollen er din – take action!
Let your inner voice be your guide through life.
Trude Helén Hole
Les også Foreldre kjøper likerklikk og falske venner til barna sine. For coaching og samtaler, send email til trude@newspirit.no. Følg meg gjerne på Facebook. Og liker du innleggene min, så del dem gjerne, tusen takk og ha en flott dag:-)
Share this: