Fakta om metanhemmeren Bovaer

I dag har jeg lyst å følge opp saken jeg skrev om boikott av Tine og Synnøve Finden, og andre aktører som bruker Bovaer i dyrs for. Vi vet vi ikke kan stole på Mattilsynet, for nevnte forteller oss kun hva de blir fortalt av andre instanser vi heller ikke kan stole på.

Mattilsynet forholder seg eksempelvis til “råd” fra European Food Safety Authority (EFSA), som i likhet med WEF, WHO og EU er styrt av samme grupperinger av mennesker og bedrifter, ofte betegnet som “globalistene”, dvs Bill Gates, Rockefeller, Vanguard, Soros og BlackRock etc.

På EFSAs sider står følgende

Based in Parma, Italy, EFSA is an EU-funded Agency. We work closely with partners and stakeholders across Europe and the world, sharing scientific expertise, data and knowledge. EFSA defines stakeholders as third parties that have an interest in the Authority’s work or in the wider food and feed sector.

Stakeholders have been contributing to EFSA’s work since the Authority was founded in 2002. They can engage with EFSA in many ways, according to their interests and expertise. Additionally, they are classified into seven categories.

EFSA er kort forklart en privat interesseorganisasjon som formidler “interessentenes og partnernes” interesser. Partnerne er forskjellige bedrifter og industrier som bruker EFSA som et verktøy for å fremme egne interesser, og med det leverer nevnte via EFSA egenproduserte “forskingsrapporter”. Det bør ikke komme som en stor overraskelse når du finner ut at nevnte “partnere” er storeiere innen verdens matvareproduksjon, samt medisin- og vaksineindustri, bankvesen og energi, og ikke minst – media! Og ps – ca 88% av verdens pressen er styrt og eid av samme konsern. Follow the money er det noe som heter. En del navn er allerede nevnt.

Når Mattilsynet ukritisk sluker råd fra EFSA og ikke foretar/igangsetter egne undersøkelser om hva som finnes i fôrtilskudd, sprøytemidler og råstoffer – så viser Mattilsynet at de har utspilt sin rolle.

Les også Boikott Tine og Synnøve Finden

Medie er ikke uavhengig, men et verktøy for propaganda og meningsstyring

Vi har smertelig erfart at vi heller ikke kan stole på MSM, som eksempelvis Aftenposten, VG, NRK, Dagbladet, DN osv. Ikke én eneste av disse mediehusene formidlet en eneste objektiv-kritisk artikkel i henhold til covidscamet vi ble utsatt for og den påfølgende vaksineskandalen (A sudden death). Samtlige mediehus fulgte samme manus, hvilket ikke er spesielt underlig ettersom eierne som også styrer WEF og WHO, også eier vaksineindustrien. All pressestøtte til MSM bør derfor opphøres umiddelbart.

Problemet forsterkes når norske instanser som for eksempel Mattilsynet ukritisk videreformidler hva de blir fortalt av instanser som EFSA, som altså styres av private “interessenter og partnere” som kun tenker profitt og kontroll, og som av den grunn selvsagt ikke leverer uavhengig forskning.

Tvert om – de leverer egenproduserte tulle-rapporter og gjør hva de kan for å demonisere, sensurere og usynliggjøre uavhengige forskere og vitenskapsmenn, samt fagpersoner og selvstendige kritisk tenkende journalister som faktisk vet hva de skriver om. Dette foregår ved å kaste dem/oss ut av SOME som YourTube/Facebook/Instagram og tidligere Twitter, samt gjennom det tåpelige lekeorganet “faktasjekkerne” som eies av MSM, som eies av… skjønner du?

___________

Ønsker du å støtte dette nettstedet?

Scann Q-koden eller Vipps til 906 46 040.
Tusen takk! 😍 Mvh Trude Helén Hole, forfatter, redaktør og journalist

Vel, dette ble en nokså lang innledning, jeg er fra Bergen. Dagens gjesteblogger er en som kan faget sitt, nemlig Jan Raa. Raa studerte realfag på Universitet i Bergen fra 1958 til 1964, med hovedvekt på kjemi, biokjemi og mikrobiologi, og er professor i mikrobiologi med doktorgrad i organisk kjemi. Raa har vært professor ved Universitetet i Tromsø (1972-88), hvor han i 2006 ble æresdoktor. Han er også forskningsdirektør i to nasjonale forskningsinstitutter (i dag NIFES og NOFIMA) og styreformann i det børsnoterte selskapet Biotec Pharmacon ASA. I tillegg til nevnte ble Raa utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for for sitt engasjement for norske biotek-bedrifter i 2010.

Her er et utdrag av hva Raa skriver om bruken av Bovaer (forkortet)

Myndighetene i vestlige land og mange forskere hevder at det er et fornuftig klimatiltak å hemme metanproduksjonen i vomma hos drøvtyggere ved hjelp av 3-nitro-oksypropanol (Bovaer) tilsatt fôret. Deres begrunnelse er at redusert utslipp av klimagassen metan fra drøvtyggere, vil bidra til å redusere risikoen for en klimakatastrofe. De gir samtidig garantier for at denne syntetisk framstilte kjemikalien er både sikker og effektiv («safe and effective») i bruk, mens begrunnet skepsis blir avfeid som konspirasjoner.

Noen forskere har sammen med pengemakten kommet i konflikt med folk som har beholdt sunt bondevett. Dersom Bovaer blir tatt i bruk i stort omfang – verden over – kan gigantkonsernet (DSM-firmenich) som selger denne kjemikalien regne med eventyrlig økonomisk gevinst. Det drypper allerede på klokkeren.

Nedenfor summerer jeg noen fakta og motforestillinger som det kan være nyttig å ha kjennskap til:

1. Den kjemisk syntetiserte forbindelsen 3-nitro-oksypropanol (Bovaer) hemmer et bakterielt enzym (methyl coenzyme M reduktase) som frigjør metangass i drøvtygger-vomma.
2. Vom-innholdet hos friske drøvtyggere er et luftfritt (anaerobt) økosystem med tusenvis av ulike mikrobearter som samvirker i en ekstremt kompleks gjæringsprosess (fermentering). I denne prosessen blir organisk stoff i fôret (f.eks. gras og halm) nedbrutt og omdannet til organiske syrer (maursyre, eddiksyre, propionsyre, smørsyre) som blir sugd opp i dyrekroppen og brukt i dyrets energiproduksjon. I tillegg til organiske syrer blir det produsert metangass (CH₄) og hydrogengass (H₂). Drøvtyggerne har gjennom evolusjonen løst problemet med gassoverskudd i vomma ved hele tiden å rape opp gassen. Svært lite kommer ut når de «fiser».
3. Både metan og hydrogen er energirike gasser. Energien i disse gassene går tapt for dyret når de forsvinner i løse lufta. Men tapet er tross alt ikke større enn 5-10 % av energien i fôret, og varierer med fôrsammensetningen. Å hindre dannelsen av metangass ved hjelp av en naturfremmed kjemisk substans som hemmer ett enkeltenzym, har derfor uoversiktlige konsekvenser for det som foregår i drøvtyggerkroppen – og for mennesker som spiser kjøtt og drikker melk fra drøvtyggere som får Bovaer-fôr.  
4. Det er Naturens løsning på et biokjemisk problem når drøvtyggere raper opp og kvitter seg med metan (fire hydrogenatomer i ett metanmolekyl (CH₄)) og hydrogengass (H₂). Det er ikke overbevisende at det er «sikkert og effektivt» å kneble denne livsnødvendige prosessen.
5. Dagens diskusjon om den såkalte klimamelken burde dreie seg om biologiske, mikrobiologiske og fysiologiske konsekvenser av å hemme dannelsen av metan med Bovaer. Det er ikke nok å henvise til at stoffet er godkjent av myndighetene og at ingen studier (foreløpig) har vist at det har skadelige effekter. Det har tross alt vist seg mange ganger tidligere at godkjente kjemiske substanser produsert av legemiddelgiganter, ikke har vært «safe and effective».
6. Hydrogengass er ingen klimagass, men energien i gassen forsvinner i løse luften. Dette energitapet er større enn det det ville ha vært om vomma fortsatt fikk produsere metan uten Bovaer. Evolusjonen har «valgt» den mest energieffektive løsningen, mer metan og mindre hydrogengass. Det er derfor vanskelig å få det til å stemme at Bovaer fører til bedre fôrutnyttelse – som noen har hevdet.
7. Når metanproduksjonen blir hemmet av Bovaer, vil overskuddet av hydrogenatomer (H_*) i vomma også bli kanalisert til økt produksjon av propionsyre. Mesteparten av propionsyren blir sugd opp i dyrekroppen, mens resten føres videre inn i tarmen. Kjenner man til konsekvensen av økt produksjon av propionsyre?
8. Propionsyre blir omsatt i leveren i en «kronglete» biokjemisk omvei, sammenlignet med eddiksyre, smørsyre og andre fettsyrer med likt antall (2,4,6,8,10 osv.) karbonatomer i molekylet. Propionsyren er en oddetalls fettsyre (3 karbonatomer) som brytes mye langsommere ned, og som har toksiske effekter på dyr. Dette har jeg selv erfaring med fra den tiden vi prøvde å bruke propionsyre til konservering av våtfôr til laks. Laksen ble først «nevrotisk» og hyperaktiv, og etter hvert mistet den matlysten og ble syk. Fisken reagerte derimot ikke negativt på maursyre.
9. Økt produksjon av propionsyre i det mikrobielle økosystemet i tarmen hos mennesker er forbundet med økt risiko for nevrologiske forstyrrelser, inkludert autisme. (Se referanse 1). I modellstudier med forsøksdyr tilsettes propionsyre i drikkevannet for å framkalle autistisk adferd, og for å utløse angst-reaksjoner.    
10. Det er selvfølgelig ikke dermed sagt at kalver som fødes av Bovaer-kuer, blir autistiske eller får andre nevrologiske forstyrrelser. Men advarselen er relevant. De som garanterer at bruken av Bovaer er trygg og sikker, beveger seg på usikker grunn når de ikke går i dybden om virkningen av propionsyre på det mikrobiologiske økosystemet i tarmen på husdyrene, og på mikrobiomet hos avkommet.
11. Økt produksjon av propionsyre som følge av Bovaer-tilsetning i fôret, er et sikkert tegn på at fermenteringsmønsteret har endret seg og at mikrobesammensetningen i vomma er blitt forandret, en form for dysbiose med andre ord. Det er imidlertid blitt påstått at Bovaer ikke fører til forandring i mikrobe-sammensetningen i vomma – og heller ikke i dyrets tarmkanal.  De som påstår dette, bør sette seg inn i mikrobiell økologi og i tillegg gi seg i kast med en nylig publisert oversiktsartikkel om saken (2). Uansett hva man måtte mene, mikrobielle forandringer som medfører økt produksjon av propionsyre i tarmen hos mennesker (og dyr) er en form for dysbiose med skadelige konsekvenser.
12. Metanproduksjonen blir også påvirket av fôrråstoffer som er naturlige for drøvtyggere. Svingningene i metanproduksjonen som følge av endringer i fôrsammensetningen, er et uttrykk for at den naturlige fermenteringsprosessen i vomma justerer seg etter hva dyret spiser. Denne økologiske tilpasningen er ikke sammenlignbar med det som skjer når en enkeltreaksjon i dette komplekse økosystemet blir hemmet av en kjemikalie som Bovaer. Det er et stoff drøvtyggere aldri har kommet i kontakt med i naturen. 
13. Myndighetene og forskere i Norge og andre land, beroliger befolkningen med at Bovaer ikke går over i melk og kjøtt. Men stoffet er påvist i melk fra Bovaer-kyr, riktignok i lave konsentrasjoner. Forskere forteller at konsentrasjonen er så lav at den ikke har noen helsemessig betydning for mennesker som drikker melken. Det er ikke en betryggende forsikring. Grunnen er at Bovaer i konsentrasjoner langt under grensen for akutt toksisk virkning, utsetter tarm-mikrobiomet for et seleksjonspress som over tid vil gå ut over livsviktige og strikt anaerobe tarmbakterier. Det mikrobielle økosystemet i tykktarmen hos mennesker inneholder også metanproduserende anaerobe bakterier som kan bli utkonkurrert og dermed føre til sykdomsdisponerende dysbiose.        

Kommentar til slutt: Ulike syn på bruken av Bovaer er knyttet ikke bare til nytteverdi og risiko. Synspunktene er også preget ulike holdninger til industrialisering av husdyrproduksjon. Det ser ikke ut til å være noen grense for hvor langt man er villig til å gå for økonomisk vinnings skyld, på bekostning av dyrenes grunnleggende biologiske behov.

Bevisstheten hos både bønder og forbrukere når det gjelder økologi og dyrevelferd, vil forhåpentlig etter hvert vokse seg så sterk at en idé av typen Bovaer i dyrefôr, vil bli blir avvist som komplett meningsløs, uten hensyn til om Bovaer er «safe and effective» eller ikke for oss mennesker. Jan Raa

Hele innlegget leser du her – jeg anbefaler alle å følge med på Raas hjemmeside.

Referanser:

• Ungerfeldt UM, Pitta D. Review: Biological consequences of the inhibition of rumen metanogenesis. Animal. The international journal of animal biosciences 2024. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38772773/
• MacFabe. Autism: Metabolism, Mitochondria and the Microbiome. Global Advances in Health and Medicine 2013; 2 (6): 52-66. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24416709/

Med vennlig hilsen
Trude Helén Hole
Forfatter, journalist, sommelier, foredragsholder og kunstner
Feather Book, Wine & Art Gallery

Del gjerne, tusen takk.

• Share on Facebook
• Share on LinkedIn
• Share on X
• Share on LINE
• Share on Skype
• Share on Viber
• Share on Reddit
• Email this Page
• Share on Tumblr
• Share on Telegram
• Share on SMS
• Share on WhatsApp
• Share on Pinterest

Nettmagasinets siste innlegg – vel lest!

International bestsellers – find them at your favorite bookstore