Det er ikke så lett å få en bergenser til å bli målløs, men det ble jeg altså første gang jeg så Exit. Som bok, film- og vinanmelder fikk jeg den gang erfare å ikke ha noe som helst å skrive om, for serien bød på nettopp dette; nada. Og da hjelper det lite om serieskaperne ønsker å gi oss et innblikk i noe de selv kanskje tror er et spennende jet-set liv. For sex, horer og dop kan aldri bli spennende, selv ikke etter runde to!
Nevnte er nemlig symptomer på et tragisk, meningsløst og tomt liv – og når serien ikke inneholder annet enn nettopp dette – fremstår også serien som tragisk, meningsløs og tom.
Vinneroppskrift? Men det kan se ut til at serieskaperne av Exit tror de har funnet vinneroppskriften. For i sesong to tar de den “liksom” helt ut bokstavelig talt. Vi får se flere pikker, også stive pikker i seksuell utfoldelse. Og det skal de ha – skuespillerne altså, at det er befriende for oss kvinner å også se menn vise frem sitt aller helligste på TV og ikke bare det motsatte kjønn. Et stort minus blir det allikevel fordi det viser seg at karakterenes pikker spiller hovedrollene og det i større grad enn i sesong 1. Ja, de får virkelig vist frem sine mange talenter, både med koner, horer og andre menn.
Men hvor interessant er det egentlig å se en serie der de fire hovedkarakterene er nettopp det – fire vandrende pikker full i dop og dritt?
Det er ikke så veldig mye å skryte av i sex scenene heller. Det er horer opp og i mente, som selvsagt behandles som dritt som seg hør og bør i en slik type serie, og det selv om de iherdig prøver seg på litt seriøs lapdance og rister litt på rumpa. Et ærlig forsøk muligens. Riste litt på rumpa gjør de i den neste scenen også, og i den neste, og i den neste. En blir fort litt svimmel ettersom de samme scenene kjøres igjen og igjen. Dog, Tobias Santelmann kan virkelig svinge seg, og det veier selvsagt opp en hel del. #høydare
Litt pupp vises også, eller ganske mye egentlig – mer enn i forrige sesong, dette innimellom all kokain-sniffingen og det store alkoholkonsumet, for serieskaperne tror visstnok at vi (seere) kanskje syntes det er spennende og fascinerende med en overdosert cocktail av dop, horer og erigerte peniser.
Men er ikke dette veldig 80-talls? Litt sann passé? At sushi serveres på en naken kvinnes kropp gjør det ikke mer spiselig, bare litt sånn, – Gjesp! Begynner ikke ni-timen snart?
Det er tydelig at vulgariteten skal være et poeng i seg selv, men når dette serveres så platt som i Exit blir det bare pinlig. Videre syntes jeg serieskaperne bør tenke litt på hvilket budskap de sender ut, for her prøver de å gi et inntrykk av at de skildrer et faktisk miljø; det norske finansmiljøet. Men når innholdet utelukkende består av rusa psykopater og narsissister som driver seksualisert vold og nedverdiger kvinner i bøtter og spann, og dette gjøres totalt unyansert – så er dette etter min mening i gråsonen.
Jeg har fortsatt ikke så mye å skrive om når det gjelder Exit, for sesong to fremstår like platt, grunn og latterlig som første sesong, og da hjelper det lite at det serveres mer pikk. Hva med å by på litt konstruktive og litt spennende dialoger og scener? Hva med å servere et litt mer intrikat plott? Danskene klarer det, svenskene likeså, mens de norske serieskapere av Exit nøyer seg med å servere uspiselige kommentarer om barnesex og om å nedverdige horer i alle farger og fasonger.
Dette er ikke spesielt underholdene, og spesielt ikke når serien ikke har annet å by på!
I tillegg er ikke skuespillerprestasjonene så veldig mye å skryte av, spesielt ikke det som leveres fra de kvinnelige skuespillerne. En venninne av meg mente at serien er en satire, og at det derfor skal fremstå som litt lettvint. Jeg derimot, kan ikke forstå at det er mulig å bruke penger på noe så grunt. Serieskaperne skal allikevel ha litt applaus fordi de ønsker å gi oss seere en liten hurtig-leksjon i aksjemarkedet og bruker en stor del av episode 4 til å fortelle oss hva en aksje er for å gi oss eller serien litt kjøtt på beina, hvilket selvsagt er prisverdig. Men dette er allmennkunnskap. Så… gjesp!
Det topper seg nesten som et “vilt” psykodrama i siste episode der den ene av de fire drar til fjells, skyter en hjort, henter seg to Gon Tonic i en bar i Hemsedal, går ut på terrassen og spør en jente om hun har blitt pult av en ørn. Det er liksom mandelen i grøten, rosinen i pølsa og fluen i suppen.
Det beste med serien er låten til Sivert Høyem Prisoner Of The Road, samt det rosa sengetøyet til “Hermine”. Det er riktig flott, skulle gjerne hatt et slikt et selv. Og så må jeg jo få nevne kunsten til Werner King! King har med hele fire flotte malerier i den narsissistiske NRK serien, hvilket selvsagt veier opp en hel del.
Skal jeg oppsummere anmeldelsen av Exit må det bli;
Same shit, same wrapping – og Gud så dørgende kjedelig.
Det er ikke så lett å få en bergenser til å bli målløs, men det ble jeg altså første gang jeg så Exit. Som bok, film- og vinanmelder fikk jeg den gang erfare å ikke ha noe som helst å skrive om, for serien bød på nettopp dette; nada. Og da hjelper det lite om serieskaperne ønsker å gi oss et innblikk i noe de selv kanskje tror er et spennende jet-set liv. For sex, horer og dop kan aldri bli spennende, selv ikke etter runde to!
Nevnte er nemlig symptomer på et tragisk, meningsløst og tomt liv – og når serien ikke inneholder annet enn nettopp dette – fremstår også serien som tragisk, meningsløs og tom.
Vinneroppskrift? Men det kan se ut til at serieskaperne av Exit tror de har funnet vinneroppskriften. For i sesong to tar de den “liksom” helt ut bokstavelig talt. Vi får se flere pikker, også stive pikker i seksuell utfoldelse. Og det skal de ha – skuespillerne altså, at det er befriende for oss kvinner å også se menn vise frem sitt aller helligste på TV og ikke bare det motsatte kjønn. Et stort minus blir det allikevel fordi det viser seg at karakterenes pikker spiller hovedrollene og det i større grad enn i sesong 1. Ja, de får virkelig vist frem sine mange talenter, både med koner, horer og andre menn.
Det er ikke så veldig mye å skryte av i sex scenene heller. Det er horer opp og i mente, som selvsagt behandles som dritt som seg hør og bør i en slik type serie, og det selv om de iherdig prøver seg på litt seriøs lapdance og rister litt på rumpa. Et ærlig forsøk muligens. Riste litt på rumpa gjør de i den neste scenen også, og i den neste, og i den neste. En blir fort litt svimmel ettersom de samme scenene kjøres igjen og igjen. Dog, Tobias Santelmann kan virkelig svinge seg, og det veier selvsagt opp en hel del. #høydare
Litt pupp vises også, eller ganske mye egentlig – mer enn i forrige sesong, dette innimellom all kokain-sniffingen og det store alkoholkonsumet, for serieskaperne tror visstnok at vi (seere) kanskje syntes det er spennende og fascinerende med en overdosert cocktail av dop, horer og erigerte peniser.
Det er tydelig at vulgariteten skal være et poeng i seg selv, men når dette serveres så platt som i Exit blir det bare pinlig. Videre syntes jeg serieskaperne bør tenke litt på hvilket budskap de sender ut, for her prøver de å gi et inntrykk av at de skildrer et faktisk miljø; det norske finansmiljøet. Men når innholdet utelukkende består av rusa psykopater og narsissister som driver seksualisert vold og nedverdiger kvinner i bøtter og spann, og dette gjøres totalt unyansert – så er dette etter min mening i gråsonen.
Jeg har fortsatt ikke så mye å skrive om når det gjelder Exit, for sesong to fremstår like platt, grunn og latterlig som første sesong, og da hjelper det lite at det serveres mer pikk. Hva med å by på litt konstruktive og litt spennende dialoger og scener? Hva med å servere et litt mer intrikat plott? Danskene klarer det, svenskene likeså, mens de norske serieskapere av Exit nøyer seg med å servere uspiselige kommentarer om barnesex og om å nedverdige horer i alle farger og fasonger.
I tillegg er ikke skuespillerprestasjonene så veldig mye å skryte av, spesielt ikke det som leveres fra de kvinnelige skuespillerne. En venninne av meg mente at serien er en satire, og at det derfor skal fremstå som litt lettvint. Jeg derimot, kan ikke forstå at det er mulig å bruke penger på noe så grunt. Serieskaperne skal allikevel ha litt applaus fordi de ønsker å gi oss seere en liten hurtig-leksjon i aksjemarkedet og bruker en stor del av episode 4 til å fortelle oss hva en aksje er for å gi oss eller serien litt kjøtt på beina, hvilket selvsagt er prisverdig. Men dette er allmennkunnskap. Så… gjesp!
Det topper seg nesten som et “vilt” psykodrama i siste episode der den ene av de fire drar til fjells, skyter en hjort, henter seg to Gon Tonic i en bar i Hemsedal, går ut på terrassen og spør en jente om hun har blitt pult av en ørn. Det er liksom mandelen i grøten, rosinen i pølsa og fluen i suppen.
Det beste med serien er låten til Sivert Høyem Prisoner Of The Road, samt det rosa sengetøyet til “Hermine”. Det er riktig flott, skulle gjerne hatt et slikt et selv. Og så må jeg jo få nevne kunsten til Werner King! King har med hele fire flotte malerier i den narsissistiske NRK serien, hvilket selvsagt veier opp en hel del.
Skal jeg oppsummere anmeldelsen av Exit må det bli;
Same shit, same wrapping – og Gud så dørgende kjedelig.
Artikler om vin finner du her.
Innlegg om litteratur og mine bøker finner du her.
Spre kjærlighet og glede, så blir verden et bedre sted å være for oss alle!
……….@………..
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
Gratis vinkompendium og vinkurs finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: