Totalt skivebom fra VG – Mustafa Hasan saken. «Det er lett å føle sympati med Mustafa Hasan, men det må være likhet for loven», skriver VG i et innlegg under sub-tittelen VG mener. Innlegget skal med andre ord representere synspunktet til over 500 ansatte i VG, hvilket jeg sterkt betviler. Jeg tror at innlegget, som fremstår nokså banalt og i tillegg er totalt skivebom, er skribentens subjektive mening – og bør således stiles og tituleres med skribentens fulle navn. Det er nemlig en uting at landets redaktører får lov å publisere subjektive meninger i saker av stor samfunnsmessig betydning på «vegne av» mange tusen ansatte, og det uten signatur.
Å merke denne type innlegg med; «Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen» er ikke godt nok og direkte misledende ettersom «en leder» selvsagt ikke representerer alle de ansattes synspunkter med mindre redaksjonen består av én person! Å tillate denne type usignerte innlegg på «vegne av alle» svekker derfor medias troverdighet og er på kanten av Vær Varsom-plakaten punkt 1, 2, 3 og 4.
Og så over til sak; Mustafa Hasan og norsk lov.
UNE bryter lover og regler. VG syntes det er «prisverdig at folket engasjerer seg i et medmenneskes skjebne, men at enkeltsaker ikke kan avgjøres ut fra ildsjelers engasjement». Her bommer VG grovt, og det er forunderlig at et mediehus ikke klarer å følge med i timen, spesielt i saker de selv har omtalt en rekke ganger. Mustafa Hasan og hans støtteapparat inklusive undertegnede kjemper ikke bare for Mustafa, hvilket vi har gjort i over fem år, men for samtlige barn og unge som rammes av et regelverk som er totalt urimelig, og som i tillegg er i direkte konflikt med FNs Barnekonvensjon og en rekke andre avtaler og regler. Blant annet vår egen 5 årsregel, Asylavtalen/forskrift §8-5, og ikke minst Utlendingsloven §38, «Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket».
I tillegg bryter vedtaket med all sunn fornuft og medmenneskelighet.
FNs Barnekonvensjon er den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status. Konvensjonen skal sørge for at verden anerkjenner at barn har krav på spesiell beskyttelse og har menneskerettigheter. Alle stater som har signert barnekonvensjonen har en plikt til å sørge for at den følges i deres eget land. På tross av dette får norske myndigheter stadig kritikk for å ikke sette hensynet til barnets beste først, også i behandlingen av asylsøknader. Nettopp dette har Mustafa og hans søsken smertelig fått erfare i alt for mange år!
Vi kjemper altså for endringer i regelverket, og for at Norge skal forholde seg til de avtaler de har signert, og for at hensynet til barns beste skal settes i første rekke. Dette burde VG fått med seg.
Det er forskjell på David og Goliat! Mustafas mor Samar er født og oppvokst i Palestina og har palestinsk pass. Etter tvangsekteskap med sin fetter i Jordan fikk hun også jordansk pass. Dette informerte hun ikke om i 2008, fordi hun trodde hun mistet statsborgerskapet i ektemannens hjemland da hun rømte fra ektemann og Jordan.
Kvinners rett til et selvstendig liv med egne rettigheter er som kjent ikke spesielt bra i Jordan, og så vidt meg bekjent er det ikke straffbart å ikke opplyse om forhold en ikke tror er av vesentlig betydning – om en da ikke blir spurt om det.
Dette er altså ikke løgn, slik UNE skal ha det til. I denne saken bør en kunne forvente at Norske myndigheter fremstår som den profesjonelle part og ikke Mustafas mor. Lite kan tyde på nevnte. Mye kan derimot tyde på at Norge bør kvalitetssikre sine rutiner og prosesser i nevnte saker – jeg minner om at familien kom til Norge i 2008 og familien Hasan har vært en kasteball i systemet siden 2012.
Denne saken derimot, handler isolert om Mustafa Hasan, ikke moren Samar. At UNE går ut i media med uriktige påstander, ren synsing og et sammensurium av forskjellige saker, samt oppkonstruerer historier for å underbygge sine vedtak i tillegg til å blande fakta med egne feil, og regelrett gjør venstrehåndsarbeid i saker som omhandler barns liv og fremtid – er ikke akseptabelt og viser kun UNEs udugelighet. Etter min mening er dette oppsigelsesgrunn for enkelte personer i UNE.
VG følger opp ved å synse på lederplass. VG skriver; «Mustafa Hasan har familie i Jordan, blant annet faren, brødre og andre medlemmer i storfamilien, som norske myndigheter mener kan ta imot ham» hvilket er en nokså lettvint påstand, tilnærmet synsing. For hva vet egentlig UNE om denne «storfamilien» og faren? Har disse virkelig åpnet sine armer? For dette har vi i så fall ikke hørt noe om.
Å synse om barns liv og fremtid er ikke akseptabelt. Mustafa blir i realiteten sendt til en splittet familie som Mustafa vet svært lite om selv. Så hvordan tenker UNE og VG at Mustafa skal klare seg i et fremmed land, uten utdanning og uten å kunne språket, med liten sannsynlighet til å få seg jobb og med en familie som er spredd over alle vinder og som sannsynligvis har nok med seg selv?
Vet UNE og VG i det hele tatt hvor Mustafas tre brødrene er? Vel, Mustafas eldre bror Abdel på 20 er fortsatt i Norge. Abdel får nemlig bli, mens Mustafa på 18 må ut. Likhet for loven, sa VG?
Norge har fremstått som et monster, og bør endre kurs. Mustafa var seks år gammel da han kom til Norge med sin mor og sine søsken. I snart 13 år har han bodd i Norge, stadig med myndighetene hengende over seg. UNE vil nok en gang, og det etter å ha terrorisert Mustafa og hans søsken i over fem år med usikkerhet og frykt, med stadig trussel om utkastelse, nye vedtak og stadige utsettelser, ved å splitte familien og ved å sende fullt bevæpnede politistyrker til familiens hus midt på natten gjentatte ganger mens andre barn sover trygt i sine senger – nekte Mustafa som har karakteren seks i norsk og nynorsk i å fullføre utdannelsen sin et halvt årfør skoleslutt!
Det er direkte ubegripelig at det i det hele tatt er mulig å komme frem til denne inhumane beslutning som også ødelegger Mustafas fremtid!
Mustafa er like norsk som hans klassekamerater, inklusive min sønn Johannes som har gått i klasse med Mustafa i alle disse år. I Jordan blir Mustafa analfabet, for han kan i likhet med sine klassekamerater ikke snakke eller skrive på arabisk. Mustafa, som aldri har gjort en flue fortred, og som kun har vist tålmodighet, raushet og kjærlighet og omsorg for sine venner, som opp gjennom årene alltid har blitt nektet av UNE å dra med sine lagkamerater på kamp og fotballeir i utlandet fordi han har hatt en «utkastelses-sak i fem år» hengende over seg – blir nå fratatt det eneste livet han kjenner til og sendt ut til intet like før jul etter 13 år i Norge.
Med andre ord, UNE har ikke bare ødelagt Mustafas ungdomstid og splittet familien hans, men fratar nå også hans mulighet til fremtidig skolegang og studier, ikke bare i Norge, men hvor som helst i verden.
I tillegg krever Norge at Mustafa og hans bror skal betale for rettssakene deres mor tapte mot staten i 2017 og 2018. Beløpet er kr. 270.000 kr i sakskostnader – pluss renter! Norske myndigheter og Terje Østraat i Utlendingsnemnda eier ingen anstendighet i denne sak og fremstår som direkte inhumane!
Norge mener altså at uskyldige barns ikke bare skal straffes for sine foreldres ugjerninger, men også ta over deres gjeld før de kastes ut av landet til en usikker og skremmende fremtid. Dette er Norge anno 2020 og er så grovt at jeg ikke har ord!
Barns rettigheter, helse, sikkerhet og fremtid bør alltid komme først! «Likhet for loven, likebehandling og forutsigbarhet i saksbehandlingen er våre beste rettesnorer i saker som har så store konsekvenser for menneskers liv», skriver VG. I denne sak har ikke UNE praktisert noe av nevnte – tvert om! UNE tråkker i realiteten over lik for å følge «regler» som bryter med blant annet;
FNs Barnekonvensjon
Norges 5 årsregel
Asylavtalen/forskrift §8-5
Og ikke minst Utlendingsloven §38, «Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket»
I Norge kan 31 barn plasseres under Utlendingsloven §38. Mustafa er den av disse som har bodd her lengst – å kaste ut barn som har bodd i Norge i mer enn fem år, og spesielt Mustafa med alt det den Norske stat har utsatt ham for – er inhumant, forkastelig og uverdig. Regler bør aldri settes foran medmenneskelighet og sunn fornuft – og spesielt ikke barns rettigheter, helse, sikkerhet og fremtid!
At denne sak har vekket et så stort engasjement i Norge er innlysende. De fleste ser at dette er en grov urett mot barn som ikke kan fortsette! Det er på tide at Norge nå innretter seg de avtaler de har signert og begynner å opptre som et trygt demokrati som setter barns rettigheter, helse, sikkerhet og fremtid i første rekke – og slutter å opptre som et kynisk diktatur som tråkker på nevnte!
La Mustafa og barn i hans situasjon få bli i Norge!
Totalt skivebom fra VG – Mustafa Hasan saken. «Det er lett å føle sympati med Mustafa Hasan, men det må være likhet for loven», skriver VG i et innlegg under sub-tittelen VG mener. Innlegget skal med andre ord representere synspunktet til over 500 ansatte i VG, hvilket jeg sterkt betviler. Jeg tror at innlegget, som fremstår nokså banalt og i tillegg er totalt skivebom, er skribentens subjektive mening – og bør således stiles og tituleres med skribentens fulle navn. Det er nemlig en uting at landets redaktører får lov å publisere subjektive meninger i saker av stor samfunnsmessig betydning på «vegne av» mange tusen ansatte, og det uten signatur.
Å merke denne type innlegg med; «Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen» er ikke godt nok og direkte misledende ettersom «en leder» selvsagt ikke representerer alle de ansattes synspunkter med mindre redaksjonen består av én person! Å tillate denne type usignerte innlegg på «vegne av alle» svekker derfor medias troverdighet og er på kanten av Vær Varsom-plakaten punkt 1, 2, 3 og 4.
Og så over til sak; Mustafa Hasan og norsk lov.
UNE bryter lover og regler. VG syntes det er «prisverdig at folket engasjerer seg i et medmenneskes skjebne, men at enkeltsaker ikke kan avgjøres ut fra ildsjelers engasjement». Her bommer VG grovt, og det er forunderlig at et mediehus ikke klarer å følge med i timen, spesielt i saker de selv har omtalt en rekke ganger. Mustafa Hasan og hans støtteapparat inklusive undertegnede kjemper ikke bare for Mustafa, hvilket vi har gjort i over fem år, men for samtlige barn og unge som rammes av et regelverk som er totalt urimelig, og som i tillegg er i direkte konflikt med FNs Barnekonvensjon og en rekke andre avtaler og regler. Blant annet vår egen 5 årsregel, Asylavtalen/forskrift §8-5, og ikke minst Utlendingsloven §38, «Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket».
I tillegg bryter vedtaket med all sunn fornuft og medmenneskelighet.
FNs Barnekonvensjon er den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status. Konvensjonen skal sørge for at verden anerkjenner at barn har krav på spesiell beskyttelse og har menneskerettigheter. Alle stater som har signert barnekonvensjonen har en plikt til å sørge for at den følges i deres eget land. På tross av dette får norske myndigheter stadig kritikk for å ikke sette hensynet til barnets beste først, også i behandlingen av asylsøknader. Nettopp dette har Mustafa og hans søsken smertelig fått erfare i alt for mange år!
Det er forskjell på David og Goliat! Mustafas mor Samar er født og oppvokst i Palestina og har palestinsk pass. Etter tvangsekteskap med sin fetter i Jordan fikk hun også jordansk pass. Dette informerte hun ikke om i 2008, fordi hun trodde hun mistet statsborgerskapet i ektemannens hjemland da hun rømte fra ektemann og Jordan.
Kvinners rett til et selvstendig liv med egne rettigheter er som kjent ikke spesielt bra i Jordan, og så vidt meg bekjent er det ikke straffbart å ikke opplyse om forhold en ikke tror er av vesentlig betydning – om en da ikke blir spurt om det.
Dette er altså ikke løgn, slik UNE skal ha det til. I denne saken bør en kunne forvente at Norske myndigheter fremstår som den profesjonelle part og ikke Mustafas mor. Lite kan tyde på nevnte. Mye kan derimot tyde på at Norge bør kvalitetssikre sine rutiner og prosesser i nevnte saker – jeg minner om at familien kom til Norge i 2008 og familien Hasan har vært en kasteball i systemet siden 2012.
Denne saken derimot, handler isolert om Mustafa Hasan, ikke moren Samar. At UNE går ut i media med uriktige påstander, ren synsing og et sammensurium av forskjellige saker, samt oppkonstruerer historier for å underbygge sine vedtak i tillegg til å blande fakta med egne feil, og regelrett gjør venstrehåndsarbeid i saker som omhandler barns liv og fremtid – er ikke akseptabelt og viser kun UNEs udugelighet. Etter min mening er dette oppsigelsesgrunn for enkelte personer i UNE.
VG følger opp ved å synse på lederplass. VG skriver; «Mustafa Hasan har familie i Jordan, blant annet faren, brødre og andre medlemmer i storfamilien, som norske myndigheter mener kan ta imot ham» hvilket er en nokså lettvint påstand, tilnærmet synsing. For hva vet egentlig UNE om denne «storfamilien» og faren? Har disse virkelig åpnet sine armer? For dette har vi i så fall ikke hørt noe om.
Å synse om barns liv og fremtid er ikke akseptabelt. Mustafa blir i realiteten sendt til en splittet familie som Mustafa vet svært lite om selv. Så hvordan tenker UNE og VG at Mustafa skal klare seg i et fremmed land, uten utdanning og uten å kunne språket, med liten sannsynlighet til å få seg jobb og med en familie som er spredd over alle vinder og som sannsynligvis har nok med seg selv?
Norge har fremstått som et monster, og bør endre kurs. Mustafa var seks år gammel da han kom til Norge med sin mor og sine søsken. I snart 13 år har han bodd i Norge, stadig med myndighetene hengende over seg. UNE vil nok en gang, og det etter å ha terrorisert Mustafa og hans søsken i over fem år med usikkerhet og frykt, med stadig trussel om utkastelse, nye vedtak og stadige utsettelser, ved å splitte familien og ved å sende fullt bevæpnede politistyrker til familiens hus midt på natten gjentatte ganger mens andre barn sover trygt i sine senger – nekte Mustafa som har karakteren seks i norsk og nynorsk i å fullføre utdannelsen sin et halvt år før skoleslutt!
Det er direkte ubegripelig at det i det hele tatt er mulig å komme frem til denne inhumane beslutning som også ødelegger Mustafas fremtid!
Mustafa er like norsk som hans klassekamerater, inklusive min sønn Johannes som har gått i klasse med Mustafa i alle disse år. I Jordan blir Mustafa analfabet, for han kan i likhet med sine klassekamerater ikke snakke eller skrive på arabisk. Mustafa, som aldri har gjort en flue fortred, og som kun har vist tålmodighet, raushet og kjærlighet og omsorg for sine venner, som opp gjennom årene alltid har blitt nektet av UNE å dra med sine lagkamerater på kamp og fotballeir i utlandet fordi han har hatt en «utkastelses-sak i fem år» hengende over seg – blir nå fratatt det eneste livet han kjenner til og sendt ut til intet like før jul etter 13 år i Norge.
Med andre ord, UNE har ikke bare ødelagt Mustafas ungdomstid og splittet familien hans, men fratar nå også hans mulighet til fremtidig skolegang og studier, ikke bare i Norge, men hvor som helst i verden.
I tillegg krever Norge at Mustafa og hans bror skal betale for rettssakene deres mor tapte mot staten i 2017 og 2018. Beløpet er kr. 270.000 kr i sakskostnader – pluss renter! Norske myndigheter og Terje Østraat i Utlendingsnemnda eier ingen anstendighet i denne sak og fremstår som direkte inhumane!
Barns rettigheter, helse, sikkerhet og fremtid bør alltid komme først! «Likhet for loven, likebehandling og forutsigbarhet i saksbehandlingen er våre beste rettesnorer i saker som har så store konsekvenser for menneskers liv», skriver VG. I denne sak har ikke UNE praktisert noe av nevnte – tvert om! UNE tråkker i realiteten over lik for å følge «regler» som bryter med blant annet;
I Norge kan 31 barn plasseres under Utlendingsloven §38. Mustafa er den av disse som har bodd her lengst – å kaste ut barn som har bodd i Norge i mer enn fem år, og spesielt Mustafa med alt det den Norske stat har utsatt ham for – er inhumant, forkastelig og uverdig. Regler bør aldri settes foran medmenneskelighet og sunn fornuft – og spesielt ikke barns rettigheter, helse, sikkerhet og fremtid!
At denne sak har vekket et så stort engasjement i Norge er innlysende. De fleste ser at dette er en grov urett mot barn som ikke kan fortsette! Det er på tide at Norge nå innretter seg de avtaler de har signert og begynner å opptre som et trygt demokrati som setter barns rettigheter, helse, sikkerhet og fremtid i første rekke – og slutter å opptre som et kynisk diktatur som tråkker på nevnte!
La Mustafa og barn i hans situasjon få bli i Norge!
Trude Helén Hole, forfatter og forlegger
Signer gjerne oppropet Varig opphold for Mustafa Hasan (18) Over 80.000 har signert pdd.
Og her finner du vår støttegruppe for Mustafa Hasan.
Vil du støtte Mustafa økonomisk, kan du kjøpe hans sterke diktsamling her. Pengene går uavkortet til Mustafa.
………………..
Les mer om saken her.
Spre kjærlighet og glede, så blir verden et bedre sted å være for oss alle!
Hjemmeside Trude Helén Hole
Gratis vinkompendium og online vinkurs – klikk her
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Holes bøker – Holes TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: