Viser til artikkel i flere medier den siste tid om Konkurransetilsynets varslende bøter mot de fire største forlagene, hvorpå Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm mener Konkurransetilsynets anklager er absurd. I den anledning har jeg som forfatter og forlagseier lyst å belyse saken litt fra innsiden. Blant annet har jeg selv erfart hvordan Cappelen Damm hindrer fri flyt av bøker og gir fullstendig f.. i Bokloven, bokavtale, leveringsplikt, forfatternes fortjeneste og interesser, samt lesernes tilgang på bøker. Jenssens interesse er kun å tjene mest mulig penger, skitne penger.
Cappelen Damm nekter å levere bøker til konkurrerende bokhandel. I 2018 klagde Ebok.no Cappelen Damm inn for Konkurransetilsynet for misbruk av sin dominerende posisjon for «å hindre konkurranse på det nye fremvoksende markedet for strømming av bøker». Ebok.no mente også at forlaget krevde urimelig høye priser for å levere lydbøker til strømmetjenesten Ebok.no, som i det minste fikk bøker, for det fikk altså ikke jeg til tross for at det var mine egne bøker!
I 2018 publiserte nemlig Cappelen Damm via sitt Storytel tre av mine bøker som lydbøker i alle sine egne kanaler, samt blant annet Ark, Bokklubben og Bokkilden etc. Se denne linken – og jeg ønsket selvsagt som forfatter av disse bøkene og som bokhandler disse distribuert også via min egen nettbutikk Featherbook.no.
En skulle tro dette var en enkel sak å løse. Jeg er per i dag ikke den største konkurrenten og har tross alt skrevet bøkene – men dette ble altså blankt og rimelig arrogant avvist av direktør Tomas Algard i Cappelen Damm – noe jeg anser som forunderlig, smålig og sterkt kritikkverdig da dette også er et brudd på leveringsplikten og Bokloven.
I tillegg er tonen i svaret fra Tomas Algard rimelig barnslig til å komme fra en direktør med særdeles lang fartstid i bransjen. Han skriver følgende: – du må bare akseptere vår måte å håndtere saken på. Nuff said!
Jeg tror neppe dette svaret ville blitt sendt til en mann. Vel, denne responsen er forøvrig ikke bare umoden, stygg og arrogant – den reflekterer en holdning som bokbransjen ikke er tjent med – og spesielt ikke forfattere og lesere.
De fire store eier alt. Bokbransjen, fra all distribusjon til salgssteder er eid av de fire største forlagene som altså melker oss små forlag/salgssteder og driver oss ut der de kan – og jeg har lenge undret meg over hvordan Konkurransetilsynet har kunne tillatt denne lite konstruktive utviklingen. Jeg har skrevet litt om det i disse innleggene. I Lov om omsetning av bøker (bokloven) står følgende tydelig beskrevet:
9 Skaffe- og leveringsplikt. 9.1 Bakgrunn Skaffe- og leveringsplikt innebærer at bokhandler ikke kan nekte å frembringe bøker som bestilles av en kunde i bokhandelen, mens forlagene ikke kan nekte å levere lagerførte bøker på bestilling fra en bokhandel. God spredning av en bredde og tilgjengelighet i litteraturen er et sentralt litteraturpolitisk mål. Dette er viktig både for forbrukerne og forfatterne, samt forlag og bokhandel.
Det kan oppstå et konkurransemessig problem hvis forlagene kan utnytte markedsmakt til å gi egen bokhandel et konkurransefortrinn i forhold til konkurrerende bokhandlere. Dette kan gjøres ved å gi konkurrentene dårligere innkjøpsvilkår eller nekte å levere produkter, slik at kvaliteten ved konkurrerende bokhandler reduseres. Den gjensidige skaffe- og leveringsplikten kan bidra til å avhjelpe en slik utvikling.
I Bokavtalen § 3.1 er det altså formalisert et tydelig samarbeid om skaffe- og leveringsplikt mellom foreningenes medlemmer. Men det kan virke som om Cappelen Damm med sitt nevnte; Nuff said ikke bryr seg om hverken:
– bokavtaleog boklov – leveringsplikt – forfatteres fortjeneste og interesser – og ei heller leseres tilgang på bøker
Både små og store konkurrenter presses ut av markedet. Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm mener altså at Konkurransetilsynets anklager er absurd. Vel, historien sier noe annet. At Cappelen Damm nekter meg å selge mine egne bøker i egen nettbutikk er et godt eksempel på hva som faktisk er absurd og ikke! Det er heller ikke lenge siden de fire store ble dømt for å ha presset leverandøren Interpress AS ut av markedet med det resultat at de sitter på et distribusjonsmonopol. Les mer om saken her.
Vi små forlag blir melket og i bokhandelen blir vi plassert lengst bak i bokhyllene der ingen finner oss, vel og merke om vi er så heldig at en kjedebutikk gidder å kjøpe inn en bok eller to – for bokhandlerne legger ikke skjul på hierarkiet; de kjente og største kommersielle forfatterne (fortrinnsvis kjedens egne) får de beste plasseringene i tillegg til hinsides markedsføringskampanjer, mens debutantene de er forpliktet til å ha får plass lenger bak i de støvete hyllene. Deretter kommer små forlag og selvstendige forfattere som en sjelden gang tas inn, men plasseres der ingen skulle tru at bøker kunne bu – med andre ord blir de usynlig, hvilket hindrer mangfold og litterær utvikling.
Nevnte faktum er totalt absurd i en bransje der leselysten går ned, nettopp fordi bransjen er navlebeskuende, kommersiell og lite fornybar, mens våre sterke konkurrentene er det stikk motsatte. Dette ser de fleste og innrømmes av bokhandlerne selv ettersom dette er allmennkunnskap. Men praksisen er også direkte uetisk og ekskluderende, og i tillegg hindrer den fremvekst av ny litteratur og litterær utvikling, og vil nok til slutt kvele bokbransjen slik vi kjenner den i dag om ikke noe gjøres.
Kulturrådet er et kulturpolitisk feiltrinn. Det er derfor formålstjenlig å heve debatten og se bransjen i et fugleperspektiv. Våre politikere har dessverre i lang tid lagt til rette for at våre største forlagseiere har kunne utvikle et lite konstruktivt oligopol der noen få eier alt og all konkurranse løpende feies av banen. Et konkret eksempel på dette er Kulturrådets innkjøpsordning som i praksis er grov forskjellsbehandling mellom forlagene. I 2019 kunngjorde Kulturrådet at påmeldingsgebyret pålydende kr 10.000.- skulle fjernes.
Med andre ord et skritt i riktig retning med tanke på forfattere, lesere og litterært mangfold ettersom fjerning av gebyret åpnet opp for at flere små forlag nå kunne melde opp bøker og med det få en reell mulighet til å bli kjøpt inn til landets mange biblioteker, som i mange tilfeller betyr liv eller død for små forlag.
Like innlysende er det at de få store forlagene med sine gigantiske lommebøker nå fikk konkurranse hvilket de ikke liker, for de store forlagene ser mer på egen pengebinge enn på hva som er til det beste for bransjen. I 2016 ble 274 skjønnlitterære bøker påmeldt og i 2019 ble antallet 346, hvilket er en økning på 72 påmeldte bøker. I praksis en liten økning, men stor nok til at det ble skreket så høyt at gebyrordningen nå gjeninnføres med det resultat at det kun er store forlag som har råd til å melde opp sine bøker og få mulighet til plass i Bibliotekene.
Små forlag blir nok en gang stående utenfor i kulden og se inn. Svært mye god litteratur har nå ingen reell mulighet til å komme ut i Bibliotekene grunnet økonomi, en forskjellsbehandling som altså er totalt absurd! Spørsmålet som bør stilles er hvem som har trukket i trådene her.
Jeg vil gjerne avslutte med Tom Harald Jenssen uttalelse der han påstår at Konkurransetilsynets anklager er absurd. For det som virkelig er absurd i denne sak, er altså hvordan disse gamle mastodontene styrer bokbransjen, og med sin grådighet og sin kyniske og kommersielle strategi setter egne lønninger og pengebinger foran en hel bransje.
Eksempelvis er det direkte uetisk og moralsk forkastelig at forfatterne de lever av må ta til takke med stusselige 15% på sine egne verk, hvilket de får utbetalt kun én gang i året i en verden som styres digitalt. Dette er en ordning som ikke kan forklares eller aksepteres. Forlagene sitter altså urettmessig på forfatternes penger som selvsagt burde blitt utbetalt hver måned.
For fakta er at alle som arbeider i bokbransjen, inkludert Tom Harald Jenssen med en lønn på ca fem millioner, mottar lønn hver eneste måned på forfatternes arbeid – unntatt forfatterne selv!
Dette er absolutt ikke greit, Tom Harald Jenssen – det er fullstendig absurd! Har du tenkt å gjøre noe med det, eller?
Vel, nevnte er kun et lite utvalg “betente temaer” som viser hvor egosentrisk, lovstridig og arrogant den “gamle” bokbransjen er – og taperne er leserne og forfatterne. Det er altså bra at Konkurransetilsynet våkner og er på ballen, for det trengs – og Tom Harald Jenssen bør etterhvert komme ned fra sin høye hest og stikke fingeren i jorden og kjenne litt etter. Den er varm!
Om denne bloggen; bloggens eier heter Trude Helén Hole. Hole er kjent som Norges mest hardtslående blogger i følge Nettavisen og blant annet Norges beste jenteforfatter i følge Dagsavisen. I tillegg er hun Norges kuleste sommelier. Hennes bøker og vinkurs kjøper du her, og mer om hennes forfatterskap og bøker finner du her.
Spre kjærlighet og glede, så blir verden et bedre sted å være for oss alle!
Viser til artikkel i flere medier den siste tid om Konkurransetilsynets varslende bøter mot de fire største forlagene, hvorpå Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm mener Konkurransetilsynets anklager er absurd. I den anledning har jeg som forfatter og forlagseier lyst å belyse saken litt fra innsiden. Blant annet har jeg selv erfart hvordan Cappelen Damm hindrer fri flyt av bøker og gir fullstendig f.. i Bokloven, bokavtale, leveringsplikt, forfatternes fortjeneste og interesser, samt lesernes tilgang på bøker. Jenssens interesse er kun å tjene mest mulig penger, skitne penger.
Cappelen Damm nekter å levere bøker til konkurrerende bokhandel. I 2018 klagde Ebok.no Cappelen Damm inn for Konkurransetilsynet for misbruk av sin dominerende posisjon for «å hindre konkurranse på det nye fremvoksende markedet for strømming av bøker». Ebok.no mente også at forlaget krevde urimelig høye priser for å levere lydbøker til strømmetjenesten Ebok.no, som i det minste fikk bøker, for det fikk altså ikke jeg til tross for at det var mine egne bøker!
I 2018 publiserte nemlig Cappelen Damm via sitt Storytel tre av mine bøker som lydbøker i alle sine egne kanaler, samt blant annet Ark, Bokklubben og Bokkilden etc. Se denne linken – og jeg ønsket selvsagt som forfatter av disse bøkene og som bokhandler disse distribuert også via min egen nettbutikk Featherbook.no.
En skulle tro dette var en enkel sak å løse. Jeg er per i dag ikke den største konkurrenten og har tross alt skrevet bøkene – men dette ble altså blankt og rimelig arrogant avvist av direktør Tomas Algard i Cappelen Damm – noe jeg anser som forunderlig, smålig og sterkt kritikkverdig da dette også er et brudd på leveringsplikten og Bokloven.
I tillegg er tonen i svaret fra Tomas Algard rimelig barnslig til å komme fra en direktør med særdeles lang fartstid i bransjen. Han skriver følgende: – du må bare akseptere vår måte å håndtere saken på. Nuff said!
Jeg tror neppe dette svaret ville blitt sendt til en mann. Vel, denne responsen er forøvrig ikke bare umoden, stygg og arrogant – den reflekterer en holdning som bokbransjen ikke er tjent med – og spesielt ikke forfattere og lesere.
De fire store eier alt. Bokbransjen, fra all distribusjon til salgssteder er eid av de fire største forlagene som altså melker oss små forlag/salgssteder og driver oss ut der de kan – og jeg har lenge undret meg over hvordan Konkurransetilsynet har kunne tillatt denne lite konstruktive utviklingen. Jeg har skrevet litt om det i disse innleggene. I Lov om omsetning av bøker (bokloven) står følgende tydelig beskrevet:
9 Skaffe- og leveringsplikt. 9.1 Bakgrunn Skaffe- og leveringsplikt innebærer at bokhandler ikke kan nekte å frembringe bøker som bestilles av en kunde i bokhandelen, mens forlagene ikke kan nekte å levere lagerførte bøker på bestilling fra en bokhandel. God spredning av en bredde og tilgjengelighet i litteraturen er et sentralt litteraturpolitisk mål. Dette er viktig både for forbrukerne og forfatterne, samt forlag og bokhandel.
Det kan oppstå et konkurransemessig problem hvis forlagene kan utnytte markedsmakt til å gi egen bokhandel et konkurransefortrinn i forhold til konkurrerende bokhandlere. Dette kan gjøres ved å gi konkurrentene dårligere innkjøpsvilkår eller nekte å levere produkter, slik at kvaliteten ved konkurrerende bokhandler reduseres. Den gjensidige skaffe- og leveringsplikten kan bidra til å avhjelpe en slik utvikling.
I Bokavtalen § 3.1 er det altså formalisert et tydelig samarbeid om skaffe- og leveringsplikt mellom foreningenes medlemmer. Men det kan virke som om Cappelen Damm med sitt nevnte; Nuff said ikke bryr seg om hverken:
– bokavtale og boklov
– leveringsplikt
– forfatteres fortjeneste og interesser
– og ei heller leseres tilgang på bøker
Både små og store konkurrenter presses ut av markedet. Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm mener altså at Konkurransetilsynets anklager er absurd. Vel, historien sier noe annet. At Cappelen Damm nekter meg å selge mine egne bøker i egen nettbutikk er et godt eksempel på hva som faktisk er absurd og ikke! Det er heller ikke lenge siden de fire store ble dømt for å ha presset leverandøren Interpress AS ut av markedet med det resultat at de sitter på et distribusjonsmonopol. Les mer om saken her.
Vi små forlag blir melket og i bokhandelen blir vi plassert lengst bak i bokhyllene der ingen finner oss, vel og merke om vi er så heldig at en kjedebutikk gidder å kjøpe inn en bok eller to – for bokhandlerne legger ikke skjul på hierarkiet; de kjente og største kommersielle forfatterne (fortrinnsvis kjedens egne) får de beste plasseringene i tillegg til hinsides markedsføringskampanjer, mens debutantene de er forpliktet til å ha får plass lenger bak i de støvete hyllene. Deretter kommer små forlag og selvstendige forfattere som en sjelden gang tas inn, men plasseres der ingen skulle tru at bøker kunne bu – med andre ord blir de usynlig, hvilket hindrer mangfold og litterær utvikling.
Nevnte faktum er totalt absurd i en bransje der leselysten går ned, nettopp fordi bransjen er navlebeskuende, kommersiell og lite fornybar, mens våre sterke konkurrentene er det stikk motsatte. Dette ser de fleste og innrømmes av bokhandlerne selv ettersom dette er allmennkunnskap. Men praksisen er også direkte uetisk og ekskluderende, og i tillegg hindrer den fremvekst av ny litteratur og litterær utvikling, og vil nok til slutt kvele bokbransjen slik vi kjenner den i dag om ikke noe gjøres.
Kulturrådet er et kulturpolitisk feiltrinn. Det er derfor formålstjenlig å heve debatten og se bransjen i et fugleperspektiv. Våre politikere har dessverre i lang tid lagt til rette for at våre største forlagseiere har kunne utvikle et lite konstruktivt oligopol der noen få eier alt og all konkurranse løpende feies av banen. Et konkret eksempel på dette er Kulturrådets innkjøpsordning som i praksis er grov forskjellsbehandling mellom forlagene. I 2019 kunngjorde Kulturrådet at påmeldingsgebyret pålydende kr 10.000.- skulle fjernes.
Med andre ord et skritt i riktig retning med tanke på forfattere, lesere og litterært mangfold ettersom fjerning av gebyret åpnet opp for at flere små forlag nå kunne melde opp bøker og med det få en reell mulighet til å bli kjøpt inn til landets mange biblioteker, som i mange tilfeller betyr liv eller død for små forlag.
Like innlysende er det at de få store forlagene med sine gigantiske lommebøker nå fikk konkurranse hvilket de ikke liker, for de store forlagene ser mer på egen pengebinge enn på hva som er til det beste for bransjen. I 2016 ble 274 skjønnlitterære bøker påmeldt og i 2019 ble antallet 346, hvilket er en økning på 72 påmeldte bøker. I praksis en liten økning, men stor nok til at det ble skreket så høyt at gebyrordningen nå gjeninnføres med det resultat at det kun er store forlag som har råd til å melde opp sine bøker og få mulighet til plass i Bibliotekene.
Små forlag blir nok en gang stående utenfor i kulden og se inn. Svært mye god litteratur har nå ingen reell mulighet til å komme ut i Bibliotekene grunnet økonomi, en forskjellsbehandling som altså er totalt absurd! Spørsmålet som bør stilles er hvem som har trukket i trådene her.
Jeg vil gjerne avslutte med Tom Harald Jenssen uttalelse der han påstår at Konkurransetilsynets anklager er absurd. For det som virkelig er absurd i denne sak, er altså hvordan disse gamle mastodontene styrer bokbransjen, og med sin grådighet og sin kyniske og kommersielle strategi setter egne lønninger og pengebinger foran en hel bransje.
Eksempelvis er det direkte uetisk og moralsk forkastelig at forfatterne de lever av må ta til takke med stusselige 15% på sine egne verk, hvilket de får utbetalt kun én gang i året i en verden som styres digitalt. Dette er en ordning som ikke kan forklares eller aksepteres. Forlagene sitter altså urettmessig på forfatternes penger som selvsagt burde blitt utbetalt hver måned.
For fakta er at alle som arbeider i bokbransjen, inkludert Tom Harald Jenssen med en lønn på ca fem millioner, mottar lønn hver eneste måned på forfatternes arbeid – unntatt forfatterne selv!
Dette er absolutt ikke greit, Tom Harald Jenssen – det er fullstendig absurd! Har du tenkt å gjøre noe med det, eller?
Vel, nevnte er kun et lite utvalg “betente temaer” som viser hvor egosentrisk, lovstridig og arrogant den “gamle” bokbransjen er – og taperne er leserne og forfatterne. Det er altså bra at Konkurransetilsynet våkner og er på ballen, for det trengs – og Tom Harald Jenssen bør etterhvert komme ned fra sin høye hest og stikke fingeren i jorden og kjenne litt etter. Den er varm!
Med vennlig hilsen Trude Helén Hole
………..
Om denne bloggen; bloggens eier heter Trude Helén Hole. Hole er kjent som Norges mest hardtslående blogger i følge Nettavisen og blant annet Norges beste jenteforfatter i følge Dagsavisen. I tillegg er hun Norges kuleste sommelier. Hennes bøker og vinkurs kjøper du her, og mer om hennes forfatterskap og bøker finner du her.
Spre kjærlighet og glede, så blir verden et bedre sted å være for oss alle!
Holes forfatterside og tilbakemeldinger fra media finner du her
Gratis vinkompendium og online vinkurs – klikk her
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Holes bøker – Holes TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: