Hvorfor får Ingar Ambjørnsen og Karl Ove Knausgård arbeidsstipend, og ikke jeg? Jeg er jo mye kulere, mye yngre, ganske mye smartere og veldig mye penere! (tuller!) Jepp, denne uken fikk jeg mitt femte eller sjette avslag på forfatterstipend både hos DNF og Kulturrådet. Så i dag, eller dvs kl. 04.17 i natt sendte jeg inn klage på avgjørelsen tilsvarende den jeg sendte for tre og to år siden.
For i 2019 søkte jeg ikke. Så spørsmålet er; hvorfor søker forfattere som Karl Ove Knausgård og Ingvar Ambjørnsen – som begge tjener millioner på sine bøker – om arbeidsstipend, midler som er tiltenkt og øremerket snille og kule forfattere som meg!?
Eier de ikke skam? Og hvorfor får forfattere med millioninntekt tildelt midler – år etter år etter år etter år?
Jeg har overfor Departementet, Kulturrådet og DNF i en årrekke i offentlige debatter påpekt at stipendordningen ikke fungerer etter hensikten. Her er noen momenter;
1. Stipendene misbrukes – går til forfattere med millioninntekt. Jeg har i årevis åpenlyst kritisert Forfatterforeningen (DNF) for å nesten utelukkende gi til egne medlemmer og forfattere som ikke er i stipendets målgruppe – som eksempelvis Ingvar Ambjørnsen som tjener millioner og har mottatt arbeidsstipend i en lang årrekke, eksempelvis fire år fom 2016 – og tilsvarende Karl Ove Knausgård som i tillegg mottok over 900.000.- i stipend bare i 2019.
Knausgård er til tross for millioninntekter nå innvilget et treårig arbeidsstipend. En kan stille spørsmål om dette er vel anvendt bruk av statlige stipendmidler!
2. At DNF bestemmer over TO årlige, statlige stipendmuligheter er lite demokratisk og strider mot punkt 3 Formål med ordningen. DNF er som nevnt raus med midler til forfattere som ikke trenger det, og gir stipender hovedsakelig til egne medlemmer (hvert tredje medlem får ja, mens kun 3 prosent av ikke-medlemmene får ja). DNF er med dette ikke skikket til å forvalte eget verv – ei heller Statens Kunstnerstipend.
Stipendordningene er dypt urettferdig, sterkt preget av kameraderi og grovfordeling av midler – dette vet de fleste i bokbransjen. Det er på høy tid at departementet og Kulturrådet gjør noe med dette og nedsetter en uavhengig komite for Statens Kunstnerstipend.
3. Tildelingen fungerer ikke i forhold til punkt 5 Kriterier. I følge Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere punkt 5. skal det legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Jeg har i min klage bedt DNF/Kulturrådet redegjøre for hvorfor “forfattere” med kun to bøker som hverken blir solgt eller lest – får tildelt flerårig arbeidsstipend, mens eksempelvis undertegnede som er veldig kul og sannsynligvis kulere enn de fleste og har utgitt 13 bøker, og snart på flere språk, bøker som er vel mottatt av både lesere og media, og har søkt i minst fem år – aldri får stipend. ALDRI! Og nei, jeg tjener ikke millioner!
Spørsmålet er – blir jeg straffet fordi jeg åpenlyst i både debatter og kronikker har kritisert DNF for å leke bukken og havresekken, og for å bedrive kameraderi? Ja, sier ryktene.
4. Brudd på punkt 8.2.3 Saksbehandling, innstilling og tildeling. Kulturrådet tildeler stipend etter innstilling fra DNF. Arbeidet skal følge forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling, herunder habilitet, taushetsplikt og veiledningsplikt. Igjen, hele den norske litteraturverdenen VET at DNF ikke er habil. Dokumentasjon på dette publiserer hvert år – men ingen griper tak i det.
5. Brudd på punkt 3 Formål med ordningene. Stipend- og garantiinntektsordningen skal bidra til at målene i den statlige kunstnerpolitikken nås ved å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere, gjennom å motta direkte tilskudd fra staten, skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv.
Det sier seg selv at når SAMME komite bestemmer over TO forskjellige statlige stipendordninger – og i ALL HOVEDSAK DELER UT MIDLER TIL EGNE MEDLEMMER og forfattere som har skrevet bøker i 40 år og TJENER MILLIONER – så ivaretaes ikke mangfoldet, ei heller et nyskapende kunstliv. I denne lange setningen skrev jeg flere ord med STORE bokstaver i tilfelle noen av dere som leser dette innlegget i likhet med meg begynner å bli døv.
Skjønner? Til tross for min bokproduksjon som tilfredsstiller gitte krav på alle måter, har jeg altså fått avslag i fem eller seks år, og det mens DNF fortsatt gjør det jeg åpenlyst har kritisert dem for – deler ut stipend til egne medlemmer, blant annet forfattere som tjener millioner på egne bøker. Grrrrrrr!!
Vel, det er viktig med kritiske røster og mennesker som utfordrer etablerte og lite konstruktive miljøer og systemer som ikke fungerer etter hensikten – men det straffer seg!
Jeg har altså sendt inn klage til Kulturrådet vedr. min søknad om arbeidsstipend i 2020, tilsvarende den jeg sendte i 2017 og 2018. Den gang svarte Kulturrådet at de skulle gjennomgå sine rutiner og selve ordningen – men mye kan tyde på at lite har skjedd, og det er faktisk ikke greit.
En hel bokbransje vet om nevnte utidigheter, og det gjør også Kulturdepartementet. Det er på tide å rydde opp, og dette gjøres ved å ha tydeligere kriterier for hvem som kan kvalifiseres som mottagere av stipend og i tillegg må vi ha uavhengige komitéer i alle stipend-utvalg. Dette sier seg selv og burde ikke være så vanskelig å få til.
Sånn, godt å få det ut. Har tenkt på det lenge!
Lei av Corona? Les en god bok! Nå har jeg skrevet 13 bøker og er stolt over å kalle meg forfatter, for veien dit begynte da jeg gikk på barneskolen. Det handler om å gjøre det en elsker og våge å følge drømmene. Det gjorde jeg, og ble forfatter mot alle odds, kanskje…? Trallalaaaa!
Spre kjærlighet, positivitet og glede, så blir verden et bedre sted å være for oss alle.
Hvorfor får Ingar Ambjørnsen og Karl Ove Knausgård arbeidsstipend, og ikke jeg? Jeg er jo mye kulere, mye yngre, ganske mye smartere og veldig mye penere! (tuller!) Jepp, denne uken fikk jeg mitt femte eller sjette avslag på forfatterstipend både hos DNF og Kulturrådet. Så i dag, eller dvs kl. 04.17 i natt sendte jeg inn klage på avgjørelsen tilsvarende den jeg sendte for tre og to år siden.
For i 2019 søkte jeg ikke. Så spørsmålet er; hvorfor søker forfattere som Karl Ove Knausgård og Ingvar Ambjørnsen – som begge tjener millioner på sine bøker – om arbeidsstipend, midler som er tiltenkt og øremerket snille og kule forfattere som meg!?
Eier de ikke skam? Og hvorfor får forfattere med millioninntekt tildelt midler – år etter år etter år etter år?
Les Knausgård fikk mest!
Jeg har overfor Departementet, Kulturrådet og DNF i en årrekke i offentlige debatter påpekt at stipendordningen ikke fungerer etter hensikten. Her er noen momenter;
1. Stipendene misbrukes – går til forfattere med millioninntekt. Jeg har i årevis åpenlyst kritisert Forfatterforeningen (DNF) for å nesten utelukkende gi til egne medlemmer og forfattere som ikke er i stipendets målgruppe – som eksempelvis Ingvar Ambjørnsen som tjener millioner og har mottatt arbeidsstipend i en lang årrekke, eksempelvis fire år fom 2016 – og tilsvarende Karl Ove Knausgård som i tillegg mottok over 900.000.- i stipend bare i 2019.
Knausgård er til tross for millioninntekter nå innvilget et treårig arbeidsstipend. En kan stille spørsmål om dette er vel anvendt bruk av statlige stipendmidler!
2. At DNF bestemmer over TO årlige, statlige stipendmuligheter er lite demokratisk og strider mot punkt 3 Formål med ordningen. DNF er som nevnt raus med midler til forfattere som ikke trenger det, og gir stipender hovedsakelig til egne medlemmer (hvert tredje medlem får ja, mens kun 3 prosent av ikke-medlemmene får ja). DNF er med dette ikke skikket til å forvalte eget verv – ei heller Statens Kunstnerstipend.
Stipendordningene er dypt urettferdig, sterkt preget av kameraderi og grovfordeling av midler – dette vet de fleste i bokbransjen. Det er på høy tid at departementet og Kulturrådet gjør noe med dette og nedsetter en uavhengig komite for Statens Kunstnerstipend.
Les også: Er du med i Den norske forfatterforening, har du har ni ganger større sjanse for å få midler fra vederlagsfondene enn ikke-medlemmer
3. Tildelingen fungerer ikke i forhold til punkt 5 Kriterier. I følge Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere punkt 5. skal det legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Jeg har i min klage bedt DNF/Kulturrådet redegjøre for hvorfor “forfattere” med kun to bøker som hverken blir solgt eller lest – får tildelt flerårig arbeidsstipend, mens eksempelvis undertegnede som er veldig kul og sannsynligvis kulere enn de fleste og har utgitt 13 bøker, og snart på flere språk, bøker som er vel mottatt av både lesere og media, og har søkt i minst fem år – aldri får stipend. ALDRI! Og nei, jeg tjener ikke millioner!
Spørsmålet er – blir jeg straffet fordi jeg åpenlyst i både debatter og kronikker har kritisert DNF for å leke bukken og havresekken, og for å bedrive kameraderi? Ja, sier ryktene.
4. Brudd på punkt 8.2.3 Saksbehandling, innstilling og tildeling. Kulturrådet tildeler stipend etter innstilling fra DNF. Arbeidet skal følge forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling, herunder habilitet, taushetsplikt og veiledningsplikt. Igjen, hele den norske litteraturverdenen VET at DNF ikke er habil. Dokumentasjon på dette publiserer hvert år – men ingen griper tak i det.
5. Brudd på punkt 3 Formål med ordningene. Stipend- og garantiinntektsordningen skal bidra til at målene i den statlige kunstnerpolitikken nås ved å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere, gjennom å motta direkte tilskudd fra staten, skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv.
Det sier seg selv at når SAMME komite bestemmer over TO forskjellige statlige stipendordninger – og i ALL HOVEDSAK DELER UT MIDLER TIL EGNE MEDLEMMER og forfattere som har skrevet bøker i 40 år og TJENER MILLIONER – så ivaretaes ikke mangfoldet, ei heller et nyskapende kunstliv. I denne lange setningen skrev jeg flere ord med STORE bokstaver i tilfelle noen av dere som leser dette innlegget i likhet med meg begynner å bli døv.
Skjønner? Til tross for min bokproduksjon som tilfredsstiller gitte krav på alle måter, har jeg altså fått avslag i fem eller seks år, og det mens DNF fortsatt gjør det jeg åpenlyst har kritisert dem for – deler ut stipend til egne medlemmer, blant annet forfattere som tjener millioner på egne bøker. Grrrrrrr!!
Jeg har altså sendt inn klage til Kulturrådet vedr. min søknad om arbeidsstipend i 2020, tilsvarende den jeg sendte i 2017 og 2018. Den gang svarte Kulturrådet at de skulle gjennomgå sine rutiner og selve ordningen – men mye kan tyde på at lite har skjedd, og det er faktisk ikke greit.
En hel bokbransje vet om nevnte utidigheter, og det gjør også Kulturdepartementet. Det er på tide å rydde opp, og dette gjøres ved å ha tydeligere kriterier for hvem som kan kvalifiseres som mottagere av stipend og i tillegg må vi ha uavhengige komitéer i alle stipend-utvalg. Dette sier seg selv og burde ikke være så vanskelig å få til.
Sånn, godt å få det ut. Har tenkt på det lenge!
Lei av Corona? Les en god bok! Nå har jeg skrevet 13 bøker og er stolt over å kalle meg forfatter, for veien dit begynte da jeg gikk på barneskolen. Det handler om å gjøre det en elsker og våge å følge drømmene. Det gjorde jeg, og ble forfatter mot alle odds, kanskje…? Trallalaaaa!
Spre kjærlighet, positivitet og glede, så blir verden et bedre sted å være for oss alle.
Del gjerne.
Mvh. Trude Helén Hole
MINE BØKER OG MIN FORFATTERSIDE FINNER DU HER
Gratis VIN kompendium og online VINkurs finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: