Jeg har alltid trodd at om jeg får meg hytte ved sjøen på meg, så ville det bli utover mot Holmsbu, for der liker jeg meg svært godt. “Hytten” må være i nærheten av der jeg bor – for den skal delvis fungere som skrivestue, og den må være vestvendt ettersom jeg må ha kveldssol. Og selvsagt rett ved sjøen slik at jeg kan bade naken hele døgnet om jeg vil – jeg er tross alt et barn av naturen! 😉
Dette er 7.9. Klokken er 20.23, og Lill og jeg tar oss en kveldsdukkert, selvsagt med rosé i glasset. 🙂
Jeg har derfor bodd ved Holmsbu Hotell ved flere anledninger for det ligger riktig til – både på ferie med min datter Josefine og hennes venninner ved et par anledninger, men også for å skrive på mine bøker. Se bilder fra Holmsbu her. Nå er jeg derimot så utrolig heldig at jeg har fått låne en hytte i Son. Og vet dere – jeg har forelsket meg skikkelig i Son. Et hyggeligere sted så nært Oslo skal en nemlig lete lenge etter, og jeg snakker ikke bare om stedet, men også om menneskene.
Min datter Josefine på 12 og min venninne Lill forelsket seg like mye i hytten som jeg. Den er bare helt unik. Kan egentlig ikke beskrives.
Son er et hyggelig tettsted ved Oslofjorden i den sørlige delen av Vestby kommune i Akershus. Son er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra hollendertiden, med trehus, herskapelige mursteinshus, smau og trange smug som en gjerne forbinder med byer langs kysten av Sørlandet. Son er også en populær og lun småbåthavn på sommeren og til langt utpå høsten.
Son er altså veldig mye mer enn hva jeg trodde. Med sine skjønne smau og brosteinsbelagte gater, sine flotte herskapelige murhus, og de fantastiske idylliske, små trehusene – og ikke minst de hyggelige folkene. Til helgen skal jeg eksempelvis ta med mine gamle gullsmykker og stikke innom Soon Smykkeverksted og gullsmed Tomas Sættem for å smelte dem om og la ham lage noe nytt og kult ut av dem. 🙂
Fortid er nemlig det – kun fortid. Det er nåtid og fremtid som gjelder.
Det eneste som virkelig skjemmer Son, er det grå, grelle bygget som inneholder Nille, Vinmonopolet og Kiwisjappa. Den stygge klossen bør pakkes inn i hvitt treverk slik at et står i stil til resten av Son. Utover det er Son helt perfekt. Alt jeg trenger og har drømt om og mer. Og han jeg er så utrolig heldig å låne hytten av? Vel, han er en av de få!
Noen ganger møter en usedvanlig fantastiske mennesker. Han er en av dem!
Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin aften og en herlig weekend! Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂
Jeg har alltid trodd at om jeg får meg hytte ved sjøen på meg, så ville det bli utover mot Holmsbu, for der liker jeg meg svært godt. “Hytten” må være i nærheten av der jeg bor – for den skal delvis fungere som skrivestue, og den må være vestvendt ettersom jeg må ha kveldssol. Og selvsagt rett ved sjøen slik at jeg kan bade naken hele døgnet om jeg vil – jeg er tross alt et barn av naturen! 😉
Jeg har derfor bodd ved Holmsbu Hotell ved flere anledninger for det ligger riktig til – både på ferie med min datter Josefine og hennes venninner ved et par anledninger, men også for å skrive på mine bøker. Se bilder fra Holmsbu her. Nå er jeg derimot så utrolig heldig at jeg har fått låne en hytte i Son. Og vet dere – jeg har forelsket meg skikkelig i Son. Et hyggeligere sted så nært Oslo skal en nemlig lete lenge etter, og jeg snakker ikke bare om stedet, men også om menneskene.
Min datter Josefine på 12 og min venninne Lill forelsket seg like mye i hytten som jeg. Den er bare helt unik. Kan egentlig ikke beskrives.
Son er et hyggelig tettsted ved Oslofjorden i den sørlige delen av Vestby kommune i Akershus. Son er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra hollendertiden, med trehus, herskapelige mursteinshus, smau og trange smug som en gjerne forbinder med byer langs kysten av Sørlandet. Son er også en populær og lun småbåthavn på sommeren og til langt utpå høsten.
Son er altså veldig mye mer enn hva jeg trodde. Med sine skjønne smau og brosteinsbelagte gater, sine flotte herskapelige murhus, og de fantastiske idylliske, små trehusene – og ikke minst de hyggelige folkene. Til helgen skal jeg eksempelvis ta med mine gamle gullsmykker og stikke innom Soon Smykkeverksted og gullsmed Tomas Sættem for å smelte dem om og la ham lage noe nytt og kult ut av dem. 🙂
Fortid er nemlig det – kun fortid. Det er nåtid og fremtid som gjelder.
Det eneste som virkelig skjemmer Son, er det grå, grelle bygget som inneholder Nille, Vinmonopolet og Kiwisjappa. Den stygge klossen bør pakkes inn i hvitt treverk slik at et står i stil til resten av Son. Utover det er Son helt perfekt. Alt jeg trenger og har drømt om og mer. Og han jeg er så utrolig heldig å låne hytten av? Vel, han er en av de få!
Noen ganger møter en usedvanlig fantastiske mennesker. Han er en av dem!
Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin aften og en herlig weekend! Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: