Denne er jo litt morsom, jeg kom over den i går – jeg skrev innlegget den 16.4.2015, som et motinnlegg til Hobbelstad i Dagbladet som mente noe annet – at krenkelser og sextrakassering ikke var et samfunnsproblem. Og så kom altså #Metoo kampanjen i 2017 og feide all tvil til side. Jeg skrev følgende i 2015;
Inger Merete Hobbelstad ror ved siden av problemet i sitt debattinnlegg, Rødhette og ulvemennene, i Dagbladet 15 april. Saken hun tar opp er blant annet hvordan NRK behandlet Kari Jaquesson. Hobbelstad mener kvinner lager problemer som ikke er reelle, og jeg har med den påstanden store problemer med å ta henne seriøst – vi snakker nemlig om sextrakassering av kvinner – og det er høyst reelt!
Hobbelstad skriver følgende: –Det er ingen grunn til å betvile at det ligger reelle personlige erfaringer bak disse virkelighetsbeskrivelsene. Men når dette fremstilles som et ubestridelig samfunnsproblem, noe alle har et ansvar for å rydde opp i, er det til å stusse over. Verken jeg eller noen av kvinnene jeg snakker fortrolig med, ville noen gang beskrevet hverdagen vår på den måten.
Trakassering er et reelt samfunnsproblem – ikke noe kvinnen finner på. Det er fint at Hobbelstad er en av dem som ikke har følt dette på kroppen, men like fullt som hun ikke har det, er dette hverdagen til svært mange kvinner og unge jenter som vokser opp i et stadig mer seksualisert og utseendefiksert samfunn.
Når svært mange kvinner opplever at de sextrakasseres og påstemples klistremerker i den offentlige debatt, som rosablogger, undertøysmodell, bitch, hore, bimbo, støtdemper, dumt nek, kaklende høne, madrass, hysterisk, feminist, ludder, «hun er følelsesmessig ustabil», knulledukke, «innlegget hennes er preget av føleri og uvitenhet», og skal «hun skal denges og henges» som i mitt tilfelle fordi jeg ønsker å beskytte barn mot pornoindustrien, så er dette helt klart et samfunnsproblem.
Disse uttalelsene er ikke saksorientert – og de kommer fra menn!
Denne type trakassering og forsøk på avsporing fra sak til person – nettopp fordi vi er kvinner, slipper menn i den offentlige debatt. Igjen, om Hobbelstad ikke har opplevd noe av dette, er det fint. Men det skjuler ikke det faktum at svært mange opplever det, og dette er, dessverre – et økende problem.
Kari Jaquesson/Trygdekontoret er ikke et enestående tilfelle. Det er ikke lenge siden Radioresepsjonen krenket unge medieprofiler ved å bruke betegnelsen knulledukker, og Radio 3 skulle skaffe fellingstillatelse på Sandra Borch. Når også seriøse mediekanaler som NRK hiver seg på bølgen og sextrakasserer og latterliggjør kvinner fordi de uttaler seg kritisk til et program – så er problemet ganske innlysende.
At Hobbelstad ikke ser dette, er underlig. Moral og etikk er dessverre en mangelvare i manges hoder, men vi må kunne forvente annet av mediehusene, og spesielt kvinner.
Sextrakassering er altså et reelt problem. Svært mange jenter og kvinner blir utsatt for uønsket, seksuell oppmerksomhet. Dette er et faktum. Når kvinner nå går ut i media og forteller hva de opplever av trakassering – bør vi lytte, ikke neglisjere og «minimalisere problemet» slik Hobbelstad her gjør.
Hun blir med dette en del av problemet.
Vi må nå sette foten ned og sette grenser for hva kvinner i det offentlige ordskiftet skal måtte tåle av krenkelser, for dette utgjør en trussel for demokrati og ytringsfrihet. Våre døtre bør få vokse opp i et samfunn der det er trygt å gå i gatene – og trygt å delta og engasjere seg i samfunnsdebatten uten å risikere å bli trakassert av menn og mediehus.
Får denne type oppførsel fortsette – blir det få kvinner igjen i det offentlige ordskiftet. Inger Merete Hobbelstad syntes tydeligvis at dette er greit. Det syntes ikke jeg.
Dette skrev jeg altså våren 2015. Skulle vært morsomt å høre hva Hobbelstad syntes nå etter #Metoo kampanjen, om hun har skiftet mening eller om sextrakassering og krenkelser fortsatt ikke er et reelt problem i hennes hode.
Ha en strålende dag, alle sammen – spre kjærlighet og glede. 🙂
Denne er jo litt morsom, jeg kom over den i går – jeg skrev innlegget den 16.4.2015, som et motinnlegg til Hobbelstad i Dagbladet som mente noe annet – at krenkelser og sextrakassering ikke var et samfunnsproblem. Og så kom altså #Metoo kampanjen i 2017 og feide all tvil til side. Jeg skrev følgende i 2015;
Inger Merete Hobbelstad ror ved siden av problemet i sitt debattinnlegg, Rødhette og ulvemennene, i Dagbladet 15 april. Saken hun tar opp er blant annet hvordan NRK behandlet Kari Jaquesson. Hobbelstad mener kvinner lager problemer som ikke er reelle, og jeg har med den påstanden store problemer med å ta henne seriøst – vi snakker nemlig om sextrakassering av kvinner – og det er høyst reelt!
Hobbelstad skriver følgende: –Det er ingen grunn til å betvile at det ligger reelle personlige erfaringer bak disse virkelighetsbeskrivelsene. Men når dette fremstilles som et ubestridelig samfunnsproblem, noe alle har et ansvar for å rydde opp i, er det til å stusse over. Verken jeg eller noen av kvinnene jeg snakker fortrolig med, ville noen gang beskrevet hverdagen vår på den måten.
Trakassering er et reelt samfunnsproblem – ikke noe kvinnen finner på. Det er fint at Hobbelstad er en av dem som ikke har følt dette på kroppen, men like fullt som hun ikke har det, er dette hverdagen til svært mange kvinner og unge jenter som vokser opp i et stadig mer seksualisert og utseendefiksert samfunn.
Når svært mange kvinner opplever at de sextrakasseres og påstemples klistremerker i den offentlige debatt, som rosablogger, undertøysmodell, bitch, hore, bimbo, støtdemper, dumt nek, kaklende høne, madrass, hysterisk, feminist, ludder, «hun er følelsesmessig ustabil», knulledukke, «innlegget hennes er preget av føleri og uvitenhet», og skal «hun skal denges og henges» som i mitt tilfelle fordi jeg ønsker å beskytte barn mot pornoindustrien, så er dette helt klart et samfunnsproblem.
Disse uttalelsene er ikke saksorientert – og de kommer fra menn!
Denne type trakassering og forsøk på avsporing fra sak til person – nettopp fordi vi er kvinner, slipper menn i den offentlige debatt. Igjen, om Hobbelstad ikke har opplevd noe av dette, er det fint. Men det skjuler ikke det faktum at svært mange opplever det, og dette er, dessverre – et økende problem.
Kari Jaquesson/Trygdekontoret er ikke et enestående tilfelle. Det er ikke lenge siden Radioresepsjonen krenket unge medieprofiler ved å bruke betegnelsen knulledukker, og Radio 3 skulle skaffe fellingstillatelse på Sandra Borch. Når også seriøse mediekanaler som NRK hiver seg på bølgen og sextrakasserer og latterliggjør kvinner fordi de uttaler seg kritisk til et program – så er problemet ganske innlysende.
At Hobbelstad ikke ser dette, er underlig. Moral og etikk er dessverre en mangelvare i manges hoder, men vi må kunne forvente annet av mediehusene, og spesielt kvinner.
Sextrakassering er altså et reelt problem. Svært mange jenter og kvinner blir utsatt for uønsket, seksuell oppmerksomhet. Dette er et faktum. Når kvinner nå går ut i media og forteller hva de opplever av trakassering – bør vi lytte, ikke neglisjere og «minimalisere problemet» slik Hobbelstad her gjør.
Hun blir med dette en del av problemet.
Vi må nå sette foten ned og sette grenser for hva kvinner i det offentlige ordskiftet skal måtte tåle av krenkelser, for dette utgjør en trussel for demokrati og ytringsfrihet. Våre døtre bør få vokse opp i et samfunn der det er trygt å gå i gatene – og trygt å delta og engasjere seg i samfunnsdebatten uten å risikere å bli trakassert av menn og mediehus.
Får denne type oppførsel fortsette – blir det få kvinner igjen i det offentlige ordskiftet. Inger Merete Hobbelstad syntes tydeligvis at dette er greit. Det syntes ikke jeg.
Dette skrev jeg altså våren 2015. Skulle vært morsomt å høre hva Hobbelstad syntes nå etter #Metoo kampanjen, om hun har skiftet mening eller om sextrakassering og krenkelser fortsatt ikke er et reelt problem i hennes hode.
Ha en strålende dag, alle sammen – spre kjærlighet og glede. 🙂
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Mitt firma – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: