Gurimall, jeg er så sliten og dårlig, jeg som aldri er syk, og det er ikke tull. Jeg er aldri syk. Men nå er jeg skikkelig pjusk. Er ikke forkjølet, har bare vondt i kroppen og halsen, kan nesten ikke snakke, og det syntes naboen er fint. Kommer meg nok ikke ut av huset i dag heller – jeg som aldri er syk!
Trøsten er at nå løsner det overalt (bare ikke i kroppen) den føles som en stein som har blitt tråkket på av en bøffelflokk. Men jeg fikk inn to gode mailer i natt. Bøkene mine kommer sannsynligvis ut som lydbøker om litt, og forlaget mitt Feather Books Publishing har blitt valgt av en fremragende amerikansk forfatter som skriver bøker jeg liker; om cowboylivet, kjærlighet, ville hester, hardt arbeid, svette og støv, og dampende sex i nå- tid og fortid, nettopp slik mitt liv var da jeg bodde i Australia og arbeidet på hesteranch. Jupp, gleder meg til å få hennes bøker til Norge. Nå er vi altså 7 forfattere i Feather Books Publishing, dere finner noen av dem her.
Bilder fra mitt kjære Australia. Vi er ute og rir in the Out Back, og kom over denne forlatte sauefarmen. #Uforglemmelig
Den andre gode nyheten er at nå begynner snøballen og rulle også med mine bøker – de kom ut i pocket i forrige uke. Jeg har jo holdt meg unna rampelyset i ti år, og kommer fortsatt ikke til å være den som løper rundt i redaksjonene til avisene, og rope; – Look at me, damn it! Look!! Eller å kle av meg og ta armhevninger på skrivebordet til redaktørene. Jeg har gjort det før – det virket ikke. Jeg sender heller 479 pressemeldinger, også til Cook Islands – så nå begynner pressen å skjønne at Hole is Back, for det er jo sant. Tok dokkar an? 😉
Hvem er de fineste bøkene i verden? Jo, faen heller – det er Lotte-bøkene det!
Så vi i forlaget, det er bare meg her, jobber nå på spreng for å få de tre første bøkene om smågærne Lotte ut i hyllene nå, samtidig som vi må svare litt spørsmål her og der, samtidig som vi må regne på kostnader og utgifter, samtidig som vi innimellom må spise litt og gå på do, samtidig som vi begynner med Studio Blå allerede i neste uke, med gode gjester på besøk, les mer om det her.
Takker faen for at jeg kan være flere på én gang, ellers hadde dette aldri gått!
Om du fortsatt ikke finner bøkene i butikken eller bokhandleren der du bor, så spør hvorfor de er så treg. Eller du kan bestille bøkene her og få dem i posten. Og ikke nok med det… F heller, glemte det jeg skulle si.
Men dere vet når den berømte, evigtunge snøballen begynner å rulle? Den dere har dyttet opp det bratte fjellet en del år, nesten som en besettelse, for du ser virkelig ikke hva annet du kan gjøre enn å dytte på nettopp den snøballen. Den er vanvittig tung – tok dokkar an?
Snøballen blir tyngre og større for hver meter du begever deg mot toppen. Den er umenneskelig tung. Det er et slit som nesten absorberer hele livet ditt. Og du dytter på den alene, for ingen rundt deg skjønner hva du holder på med. Men du kan ikke gi opp – du dytter, jobber og sliter, står på og forserer hinder etter hinder – og snøballen blir større og tyngre for hver meter. Det verker i hele deg. Men du kan ikke gi opp – du dytter, jobber og sliter, står på og forserer hinder etter hinder. Og slik går dager, uker og år.
Og så er du omsider der, helt oppe på toppen – og lurer på hva faen du skal gjøre.
Og det er da den kommer! Smerten jeg har bært på i mange år. Den viser seg i kroppen nå, for jeg er ikke syk og er aldri syk, knapt en liten forskjølelse har jeg hatt. Men alt det tunge arbeidet, all frustrasjonen, all motgangen, alle hinderne som har gitt meg tunge, store omveier, snøballen som har blitt tyngre og større, ja, gigantisk – nesten uoverkommelig. Men nå er både snøballen som er fyllt med alt mulig rart og jeg her på toppen, og jeg kan endelig skue utover mot nye tider og nye gjøremål.
Jeg kan omsider puste. Det er vår!
Og det er ofte da at kroppen gir seg selv mulighet til å resignere, ikke sant? Og det er nettopp det kroppen min gjør nå som ting begynner å løsne og gå riktig vei. For hadde den kapitulert tidligere hadde vi aldri kommet opp!
Kroppen min slipper ut smerten nå, fordi den kan – og etter mange år med slit er dette helt greit. Ja, nesten litt velfortjent. Kroppen skal få være vond en stund til, den er faktisk helt utbrent og skal få tid til å heale, for det fortjener den. Det er nemlig det vi må, ikke sant? Gi oss selv tid! Tid healer og er det dyrebareste vi har, og tiden må vi bruke riktig!
Spennende, morsomt, reflektert og intelligent – og også for gutta. Om du føler deg på topp, eller helt nede, bør du kanskje lese Lotte-bøkene. For selv om jeg satser på humor og lettlest underholdning, og selv om bøkene er ironiske, morsomme page-turnere – har de alle en dypere mening som folk flest vil kjenne seg igjen i.
Det er også flere menn enn kvinner som kjøper bøkene, spesielt den siste om Lotte-Marie og Matchmorderen. Jeg tror menn forelsker seg litt i Lotte-figuren. Hun er jo ikke helt god i toppen, en skikkelig drømmekvinne med andre ord. Bøkene om Lotte er altså humorens svar på de mannlige, dystre krimheltene våre. Hun er sexy, vill, morsom, tøff, modig og fullstendig lost enkelte ganger.
Første bok om Lotte-Marie solgte over 6.000 i første opplag – og årsaken til at bøkene er så populære er nok fordi jeg skriver om menn og kvinner, om karriere, sex og kjærlighet med et underliggende alvor som fenger begge kjønn. Jeg skriver ufiltrert og på en måte som går utover klisjeene – om selvutvikling og refleksjon, og selvsagt med snert i avtrekkeren.
Og dette kan jeg gjøre fordi jeg har opplevd alle livets sider, både sol og skyggesider, toppen av de høyeste fjell og dypet av de dypeste daler. Det er nettopp dette som er beskrivende for et menneske som lever. Om du som meg vil leve full ut, må vi gjøre som Lotte, gå litt i oss selv for med det å komme sterkere ut på den andre siden. Og da kan det fort bli litt sånn; Hallo? Er det noen der?
Ønsker alle en riktig flott dag med mye kjærlighet og glede!
Gurimall, jeg er så sliten og dårlig, jeg som aldri er syk, og det er ikke tull. Jeg er aldri syk. Men nå er jeg skikkelig pjusk. Er ikke forkjølet, har bare vondt i kroppen og halsen, kan nesten ikke snakke, og det syntes naboen er fint. Kommer meg nok ikke ut av huset i dag heller – jeg som aldri er syk!
Trøsten er at nå løsner det overalt (bare ikke i kroppen) den føles som en stein som har blitt tråkket på av en bøffelflokk. Men jeg fikk inn to gode mailer i natt. Bøkene mine kommer sannsynligvis ut som lydbøker om litt, og forlaget mitt Feather Books Publishing har blitt valgt av en fremragende amerikansk forfatter som skriver bøker jeg liker; om cowboylivet, kjærlighet, ville hester, hardt arbeid, svette og støv, og dampende sex i nå- tid og fortid, nettopp slik mitt liv var da jeg bodde i Australia og arbeidet på hesteranch. Jupp, gleder meg til å få hennes bøker til Norge. Nå er vi altså 7 forfattere i Feather Books Publishing, dere finner noen av dem her.
Bilder fra mitt kjære Australia. Vi er ute og rir in the Out Back, og kom over denne forlatte sauefarmen. #Uforglemmelig
Den andre gode nyheten er at nå begynner snøballen og rulle også med mine bøker – de kom ut i pocket i forrige uke. Jeg har jo holdt meg unna rampelyset i ti år, og kommer fortsatt ikke til å være den som løper rundt i redaksjonene til avisene, og rope; – Look at me, damn it! Look!! Eller å kle av meg og ta armhevninger på skrivebordet til redaktørene. Jeg har gjort det før – det virket ikke. Jeg sender heller 479 pressemeldinger, også til Cook Islands – så nå begynner pressen å skjønne at Hole is Back, for det er jo sant. Tok dokkar an? 😉
Så vi i forlaget, det er bare meg her, jobber nå på spreng for å få de tre første bøkene om smågærne Lotte ut i hyllene nå, samtidig som vi må svare litt spørsmål her og der, samtidig som vi må regne på kostnader og utgifter, samtidig som vi innimellom må spise litt og gå på do, samtidig som vi begynner med Studio Blå allerede i neste uke, med gode gjester på besøk, les mer om det her.
Takker faen for at jeg kan være flere på én gang, ellers hadde dette aldri gått!
Om du fortsatt ikke finner bøkene i butikken eller bokhandleren der du bor, så spør hvorfor de er så treg. Eller du kan bestille bøkene her og få dem i posten. Og ikke nok med det… F heller, glemte det jeg skulle si.
Men dere vet når den berømte, evigtunge snøballen begynner å rulle? Den dere har dyttet opp det bratte fjellet en del år, nesten som en besettelse, for du ser virkelig ikke hva annet du kan gjøre enn å dytte på nettopp den snøballen. Den er vanvittig tung – tok dokkar an?
Snøballen blir tyngre og større for hver meter du begever deg mot toppen. Den er umenneskelig tung. Det er et slit som nesten absorberer hele livet ditt. Og du dytter på den alene, for ingen rundt deg skjønner hva du holder på med. Men du kan ikke gi opp – du dytter, jobber og sliter, står på og forserer hinder etter hinder – og snøballen blir større og tyngre for hver meter. Det verker i hele deg. Men du kan ikke gi opp – du dytter, jobber og sliter, står på og forserer hinder etter hinder. Og slik går dager, uker og år.
Og så er du omsider der, helt oppe på toppen – og lurer på hva faen du skal gjøre.
Og det er da den kommer! Smerten jeg har bært på i mange år. Den viser seg i kroppen nå, for jeg er ikke syk og er aldri syk, knapt en liten forskjølelse har jeg hatt. Men alt det tunge arbeidet, all frustrasjonen, all motgangen, alle hinderne som har gitt meg tunge, store omveier, snøballen som har blitt tyngre og større, ja, gigantisk – nesten uoverkommelig. Men nå er både snøballen som er fyllt med alt mulig rart og jeg her på toppen, og jeg kan endelig skue utover mot nye tider og nye gjøremål.
Jeg kan omsider puste. Det er vår!
Og det er ofte da at kroppen gir seg selv mulighet til å resignere, ikke sant? Og det er nettopp det kroppen min gjør nå som ting begynner å løsne og gå riktig vei. For hadde den kapitulert tidligere hadde vi aldri kommet opp!
Kroppen min slipper ut smerten nå, fordi den kan – og etter mange år med slit er dette helt greit. Ja, nesten litt velfortjent. Kroppen skal få være vond en stund til, den er faktisk helt utbrent og skal få tid til å heale, for det fortjener den. Det er nemlig det vi må, ikke sant? Gi oss selv tid! Tid healer og er det dyrebareste vi har, og tiden må vi bruke riktig!
Spennende, morsomt, reflektert og intelligent – og også for gutta. Om du føler deg på topp, eller helt nede, bør du kanskje lese Lotte-bøkene. For selv om jeg satser på humor og lettlest underholdning, og selv om bøkene er ironiske, morsomme page-turnere – har de alle en dypere mening som folk flest vil kjenne seg igjen i.
Det er også flere menn enn kvinner som kjøper bøkene, spesielt den siste om Lotte-Marie og Matchmorderen. Jeg tror menn forelsker seg litt i Lotte-figuren. Hun er jo ikke helt god i toppen, en skikkelig drømmekvinne med andre ord. Bøkene om Lotte er altså humorens svar på de mannlige, dystre krimheltene våre. Hun er sexy, vill, morsom, tøff, modig og fullstendig lost enkelte ganger.
Første bok om Lotte-Marie solgte over 6.000 i første opplag – og årsaken til at bøkene er så populære er nok fordi jeg skriver om menn og kvinner, om karriere, sex og kjærlighet med et underliggende alvor som fenger begge kjønn. Jeg skriver ufiltrert og på en måte som går utover klisjeene – om selvutvikling og refleksjon, og selvsagt med snert i avtrekkeren.
Og dette kan jeg gjøre fordi jeg har opplevd alle livets sider, både sol og skyggesider, toppen av de høyeste fjell og dypet av de dypeste daler. Det er nettopp dette som er beskrivende for et menneske som lever. Om du som meg vil leve full ut, må vi gjøre som Lotte, gå litt i oss selv for med det å komme sterkere ut på den andre siden. Og da kan det fort bli litt sånn; Hallo? Er det noen der?
Ønsker alle en riktig flott dag med mye kjærlighet og glede!
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
Del gjerne. Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: