Les historien i Budstikka. Mustafa har bodd i Asker kommune sammen med sin mor og sine fire søsken i over ni år. Familien fikk utkastelsesordre for over to år siden. At norske myndigheter splitter opp familier og sender ut barn som har bodd i Norge i 9 år og er fullt integrert – til et land de ikke kjenner, til et land der uroligheter og utrygghet er en del av hverdagen (Jordan er naboland av Syria og har et særdeles strengt regime, slave- og barnearbeid er vanlig, politiet utøver vold mot befolkningen, kvinner er uten rettigheter) – er ikke bare brudd på 5 årsregelen, det er inhumant, forferdelig og uverdig – og strider mot FNs barnekonvensjon.
Norge dømmes stadig vekk for brudd på menneskerettighetene – dette er nok et grovt eksempel på hvordan Norge setter menneskerettigheter og lover til side.
Vedtaket om utkastelse av Mustafa og familien hans strider også mot FNs barnekonvensjon om barns beste og et generelt humanitært syn på at barn skal beskyttes og ha egne rettigheter som individ og er i tillegg et klart brudd på 5 årsregelen.
Hjelp oss å hjelpe Mustafa og søsteren Sara! Mor og lillesøster har nylig flyktet til Tyskland i frykt for å bli sendt til Jordan. Mustafa 15 år er nå alene i Norge og venter på utkastelse. Vi jobber med en anke til Høyesterett. Å kaste barna ut av Norge er en handling som ikke kan beskrives med ord.
Barna trenger penger til anken. Vær så snill og hjelp oss å beholde Mustafa (15) og lillesøsteren Sara (8) som er født i Norge – i Norge, ved å støtte innsamlingsaksjonen. Det er Høyesterett som avgjør om anken skal behandles eller ikke. Dersom du har mulighet til å støtte økonomisk, er vi takknemlige for bidrag som kommer inn. Bruk kontonummer 1210 89 14236 ved Julia Lysgaard eller GoFundMe: La Sara og Mustafa bli i Norge
Videoen er fra støttekonserten i Vardåsen kirke 2016. Mustafa Hasan spiller piano.
De sterke diktene begynte Mustafa å skrive som 13 åring. Diktsamlingen handler om hvordan det er å leve med en utkastelsesordre i flere år etter å ha bodd over ni år i Norge.
Lillesøster Sara på 8 år er født i Norge og går i 2. klasse.
At familier må leve i det uvisse og vente i flere år på svar fra UNE er direkte uakseptabelt. Det er også fullstendig uakseptabelt at norske myndigheter sender store bevæpnede politistyrker til familier som Mustafas med en mor og små barn midt på natten gjentagende ganger.
Forestill deg at du går og legger deg som du gjør hver kveld; du ligger våken og lytter, du vet ikke om det blir en stille natt eller om de væpnede politistyrkene kommer på nytt, og denne gangen for å splitte opp familien og sette deg på et fly til et ukjent land.
Dette er terror og direkte avskyelig, men dette er også Norge anno 2017. For Mustafa og hans søsken har norske myndigheter ødelagt og knust flere år av deres liv.
”Mustafa Hasan har beskrevet situasjonen og opplevelsene med et blødende hjerte og et stålrør til penn i samlingen Mustafas Dikt. Undertegnede oppdaget Mustafas dikt via støttesiden for familien hvor han postet dikt som 13 åring, og jeg tenkte med det samme at jeg måtte gi dem ut. Sjeldent har jeg blitt så grepet, for diktene er ikke fiksjon – dette er tanker og følelser fra en ung gutt i en ubarmhjertig og totalt håpløs situasjon i et av verdens rikeste land.
Mustafa er en ung og svært talentfull dikter som skriver tekster rett fra hjertet – det er sterkt, det er nært, det er sårt og ikke minst – det er direkte ubegripelig. Mustafa er til tross for sin unge alder, en reflektert og dypsindig poet og en viktig og sterk stemme som vi virkelig trenger.
I diktene beskrives statlig overgrep mot barn og hvordan det er å oppleve stat og politi som skal beskytte deg, som terror. De usedvanlig sterke tekstene vil gripe deg om hjertet – for Mustafa er en fantastisk kunstner og poet som formidler sine tanker og følelser uten filter. Jeg håper dere kan vise sympati og støtte ved å kjøpe Mustafas sterke diktsamling. Pengene går uavkortet til den unge forfatteren.” Trude Helén Hole, forfatter og forlegger
Også på det sosiale plan på skole og i idrettsmiljøet har Mustafa en viktig rolle – en mer omtenksom, reflektert og moden gutt må vi lete lenge etter. Vi hører veldig mye godt om ham fra hans medelever på Borgen skole som også har bidratt med både tekster og illustrasjoner til diktsamlingen hans. Det er jo litt ironisk – at de som trenger støtte som mest, ofte er de som gir mest selv.
Tegning: Helene Medlien (9 klasse)
Kjære Norge. Norge, du skulle være det beste, det frieste og du skulle være det landet som viser verden hvordan man skal ta imot folk uansett hvilken religion, land eller hvordan de er. Du skulle sette et godt eksempel på hvordan man skal være. Du er ikke det største, du har ikke flest innbyggere og du er kanskje ikke så veldig kjent. Men du er landet som gir flyktninger og andre som ikke har det så bra, et sted å håpe om en ny start. Et trygt hjem, en varm seng og skole for de små. Et bedre liv for familiene deres, et sted der de er velkommen.
Norge, du er en stolt nasjon, du har mye og du gir mye, men du er redd. Redd for forandringer, redd for ting som vil endre deg. Du tar imot flyktninger og folk som trenger deg, men du lar ikke alle bli. Du har et stort hjerte, men det er lagt på is, du er iskald, spesielt når en 14 år gammel gutt trenger deg. Han kommer til å bli sent ut av landet og hvorfor det? Fordi det var en dum løgn om hvor de var fra. Men hva så? Han har levd i Norge nesten hele sitt liv og du vil tvinge han til å dra? Det er ikke rettferdig, han har mange venner som er glad i han og som han er glad i. Vil du virkelig tvinge han til å forlate alt han har kjært, at han skal dra til et sted hvor han ikke kjenner noen?
Norge du er kald, du vil ikke hjelpe når han virkelig trenger deg. Du vil ikke la han være her grunnet en dum løgn! Jeg har alltid vært stolt over å være norsk, stolt over å bo i et så fritt land der vi kan si vår egen mening og hvor vi hjelper hverandre. Men at han ikke lenger kan være her, at du bare skal kaste ham ut, er ikke den måten jeg trodde du skulle være. Jeg trodde du skulle være litt mer barmhjertig, men hvis han blir sendt ut av landet, da vet jeg at jeg tok feil. Helene Sofie, klasse 9D, Borgen skole
DETTE HASTER! Du kan hjelpe Mustafa (15) og Sara (8) ved å bidra økonomisk til ankesaken ved å:
Bruke kontonummer 1210 89 14236 ved Julia Lysgaard.
Les historien i Budstikka. Mustafa har bodd i Asker kommune sammen med sin mor og sine fire søsken i over ni år. Familien fikk utkastelsesordre for over to år siden. At norske myndigheter splitter opp familier og sender ut barn som har bodd i Norge i 9 år og er fullt integrert – til et land de ikke kjenner, til et land der uroligheter og utrygghet er en del av hverdagen (Jordan er naboland av Syria og har et særdeles strengt regime, slave- og barnearbeid er vanlig, politiet utøver vold mot befolkningen, kvinner er uten rettigheter) – er ikke bare brudd på 5 årsregelen, det er inhumant, forferdelig og uverdig – og strider mot FNs barnekonvensjon.
Norge dømmes stadig vekk for brudd på menneskerettighetene – dette er nok et grovt eksempel på hvordan Norge setter menneskerettigheter og lover til side.
Vedtaket om utkastelse av Mustafa og familien hans strider også mot FNs barnekonvensjon om barns beste og et generelt humanitært syn på at barn skal beskyttes og ha egne rettigheter som individ og er i tillegg et klart brudd på 5 årsregelen.
Status per 15.12.2017: tapte i retten – les mer her.
Hjelp oss å hjelpe Mustafa og søsteren Sara! Mor og lillesøster har nylig flyktet til Tyskland i frykt for å bli sendt til Jordan. Mustafa 15 år er nå alene i Norge og venter på utkastelse. Vi jobber med en anke til Høyesterett. Å kaste barna ut av Norge er en handling som ikke kan beskrives med ord.
Barna trenger penger til anken. Vær så snill og hjelp oss å beholde Mustafa (15) og lillesøsteren Sara (8) som er født i Norge – i Norge, ved å støtte innsamlingsaksjonen. Det er Høyesterett som avgjør om anken skal behandles eller ikke. Dersom du har mulighet til å støtte økonomisk, er vi takknemlige for bidrag som kommer inn. Bruk kontonummer 1210 89 14236 ved Julia Lysgaard eller GoFundMe: La Sara og Mustafa bli i Norge
Videoen er fra støttekonserten i Vardåsen kirke 2016. Mustafa Hasan spiller piano.
Mustafas dikt er en sterk diktsamling skrevet av Mustafa Hasan, 15 år.
De sterke diktene begynte Mustafa å skrive som 13 åring. Diktsamlingen handler om hvordan det er å leve med en utkastelsesordre i flere år etter å ha bodd over ni år i Norge.
Lillesøster Sara på 8 år er født i Norge og går i 2. klasse.
At familier må leve i det uvisse og vente i flere år på svar fra UNE er direkte uakseptabelt. Det er også fullstendig uakseptabelt at norske myndigheter sender store bevæpnede politistyrker til familier som Mustafas med en mor og små barn midt på natten gjentagende ganger.
Forestill deg at du går og legger deg som du gjør hver kveld; du ligger våken og lytter, du vet ikke om det blir en stille natt eller om de væpnede politistyrkene kommer på nytt, og denne gangen for å splitte opp familien og sette deg på et fly til et ukjent land.
Dette er terror og direkte avskyelig, men dette er også Norge anno 2017. For Mustafa og hans søsken har norske myndigheter ødelagt og knust flere år av deres liv.
”Mustafa Hasan har beskrevet situasjonen og opplevelsene med et blødende hjerte og et stålrør til penn i samlingen Mustafas Dikt. Undertegnede oppdaget Mustafas dikt via støttesiden for familien hvor han postet dikt som 13 åring, og jeg tenkte med det samme at jeg måtte gi dem ut. Sjeldent har jeg blitt så grepet, for diktene er ikke fiksjon – dette er tanker og følelser fra en ung gutt i en ubarmhjertig og totalt håpløs situasjon i et av verdens rikeste land.
Mustafa er en ung og svært talentfull dikter som skriver tekster rett fra hjertet – det er sterkt, det er nært, det er sårt og ikke minst – det er direkte ubegripelig. Mustafa er til tross for sin unge alder, en reflektert og dypsindig poet og en viktig og sterk stemme som vi virkelig trenger.
I diktene beskrives statlig overgrep mot barn og hvordan det er å oppleve stat og politi som skal beskytte deg, som terror. De usedvanlig sterke tekstene vil gripe deg om hjertet – for Mustafa er en fantastisk kunstner og poet som formidler sine tanker og følelser uten filter. Jeg håper dere kan vise sympati og støtte ved å kjøpe Mustafas sterke diktsamling. Pengene går uavkortet til den unge forfatteren.” Trude Helén Hole, forfatter og forlegger
DIKTSAMLINGEN KJØPER DU HER
Også på det sosiale plan på skole og i idrettsmiljøet har Mustafa en viktig rolle – en mer omtenksom, reflektert og moden gutt må vi lete lenge etter. Vi hører veldig mye godt om ham fra hans medelever på Borgen skole som også har bidratt med både tekster og illustrasjoner til diktsamlingen hans. Det er jo litt ironisk – at de som trenger støtte som mest, ofte er de som gir mest selv.
Tegning: Helene Medlien (9 klasse)
Kjære Norge. Norge, du skulle være det beste, det frieste og du skulle være det landet som viser verden hvordan man skal ta imot folk uansett hvilken religion, land eller hvordan de er. Du skulle sette et godt eksempel på hvordan man skal være. Du er ikke det største, du har ikke flest innbyggere og du er kanskje ikke så veldig kjent. Men du er landet som gir flyktninger og andre som ikke har det så bra, et sted å håpe om en ny start. Et trygt hjem, en varm seng og skole for de små. Et bedre liv for familiene deres, et sted der de er velkommen.
Norge, du er en stolt nasjon, du har mye og du gir mye, men du er redd. Redd for forandringer, redd for ting som vil endre deg. Du tar imot flyktninger og folk som trenger deg, men du lar ikke alle bli. Du har et stort hjerte, men det er lagt på is, du er iskald, spesielt når en 14 år gammel gutt trenger deg. Han kommer til å bli sent ut av landet og hvorfor det? Fordi det var en dum løgn om hvor de var fra. Men hva så? Han har levd i Norge nesten hele sitt liv og du vil tvinge han til å dra? Det er ikke rettferdig, han har mange venner som er glad i han og som han er glad i. Vil du virkelig tvinge han til å forlate alt han har kjært, at han skal dra til et sted hvor han ikke kjenner noen?
Norge du er kald, du vil ikke hjelpe når han virkelig trenger deg. Du vil ikke la han være her grunnet en dum løgn! Jeg har alltid vært stolt over å være norsk, stolt over å bo i et så fritt land der vi kan si vår egen mening og hvor vi hjelper hverandre. Men at han ikke lenger kan være her, at du bare skal kaste ham ut, er ikke den måten jeg trodde du skulle være. Jeg trodde du skulle være litt mer barmhjertig, men hvis han blir sendt ut av landet, da vet jeg at jeg tok feil. Helene Sofie, klasse 9D, Borgen skole
DETTE HASTER! Du kan hjelpe Mustafa (15) og Sara (8) ved å bidra økonomisk til ankesaken ved å:
TUSEN TAKK! OG DEL GJERNE.
Mvh; Maria Ohnstad, Trude Helén Hole, Øyvind Trydal og Idunn Larssen Rygg
Share this: