Mustafas dikt er en diktsamling skrevet av Mustafa Hasan, 15 år. De sterke diktene begynte han å skrive som 13 åring. Les historien i Budstikka. Mustafa bor i Asker kommune sammen med sin mor og sine fire søsken. Familien fikk utkastelsesordre for over to år siden.
.
Diktsamlingen handler om hvordan det er å leve med en utkastelsesordre i flere år etter å ha bodd over ni år i Norge. Lillesøster på syv år er født i Norge og går i 2. klasse.
.
At familier må leve i det uvisse og vente i flere år på svar fra UNE er direkte uakseptabelt.Det er også fullstendig uakseptabelt at norske myndigheter sender store politistyrker, fullt beskyttet og fullt bevæpnet til familier som Mustafas – med en mor og barn – midt på natten gjentagende ganger. Dette er terror, direkte avskyelig og Norge anno 2017.
.
For Mustafa og hans søsken har norske myndigheter ødelagt og knust flere år av deres liv. Mustafa har beskrevet situasjonen og opplevelsene med et blødende hjerte og et stålrør til penn!
.
Situasjonen i dag 15.12.2017: tapte i retten – les mer her. Mor og søster har nettopp dratt til Tyskland. Mustafa 15 år er alene i Norge og venter på utkastelse.
.
.
Jeg oppdaget Mustafas dikt for 2 år siden, da han var 13 år, og ønsket å gjøre noe med det. Mustafa har gått i klassen til min sønn Johannes Hole Evensen fra barneskolen, og de har spilt fotball sammen på DIF i 9 år. Jeg oppdaget Mustafas dikt via Facebook på støttesiden vår for familien hvor han postet noen dikt da han var 13 år. Diktene var så sterke at jeg den gang tenkte at jeg på et eller annet tidspunkt måtte gjøre noe med det.
.
Tidligere i våres tok jeg affære – og jeg må få påpeke at sjeldent har blitt så grepet, for diktene er ikke fiksjon – dette er tanker og følelser fra en ung gutt i en ubarmhjertig og totalt håpløs situasjon i et av verdens rikeste land.
.
Statlig overgrep mot barn. Tekstene vil gripe deg om hjertet – for Mustafa er en fantastisk kunstner og poet, og tekstene er noe av det sterkeste jeg har lest. Jeg har vært bokanmelder siden 2003 og har med det lest en del tekster, og Mustafas dikt er en unik samling som er mer enn følelsesladet tekst – det er en beskrivelse av statlig overgrep mot barn.
,
Jeg håper dere kan vise sympati og støtte ved å kjøpe Mustafas sterke diktsamling. Pengene går uavkortet til den unge forfatteren.
Mustafa er en ung og svært talentfull dikter som skriver tekster rett fra hjertet – det er sterkt, det er nært, det er sårt og ikke minst – det er direkte ubegripelig. Mustafa er til tross for sin unge alder, en reflektert og dypsindig poet og en viktig og sterk stemme som vi trenger.
.
Videre har jeg alltid likt Mustafa – en mer omtenksom, reflektert og moden gutt skal du lete lenge etter. Jeg hører også mye godt om ham fra hans medelever på Borgen skole som også har bidratt med både tekster og illustrasjoner. Det er jo litt ironisk – at de som trenger støtte som mest, ofte er de som gir mest selv, ikke sant?
.
Jeg har flere ganger belyst det grove overtrampet norske myndigheter gjør med familien Hasan og andre familier i samme situasjon på denne bloggen – men forståelse oppnås altså best når vi får se gjennom de involvertes øyne og gjennom deres smerte – og nettopp dette formidler Mustafa på en utmerket måte med sitt store talent som forfatter og dikter.
Norge, du skulle være det beste, det frieste og du skulle være det landet som viser verden hvordan man skal ta imot folk uansett hvilken religion, land eller hvordan de er. Du skulle sette et godt eksempel på hvordan man skal være. Du er ikke det største, du har ikke flest innbyggere og du er kanskje ikke så veldig kjent. Men du er landet som gir flyktninger og andre som ikke har det så bra, et sted å håpe om en ny start. Et trygt hjem, en varm seng og skole for de små. Et bedre liv for familiene deres, et sted der de er velkommen.
.
Norge, du er en stolt nasjon, du har mye og du gir mye, men du er redd. Redd for forandringer, redd for ting som vil endre deg. Du tar imot flyktninger og folk som trenger deg, men du lar ikke alle bli. Du har et stort hjerte, men det er lagt på is, du er iskald, spesielt når en 14 år gammel gutt trenger deg. Han kommer til å bli sent ut av landet og hvorfor det? Fordi det var en dum løgn om hvor de var fra. Men hva så? Han har levd i Norge nesten hele sitt liv og du vil tvinge han til å dra? Det er ikke rettferdig, han har mange venner som er glad i han og som han er glad i. Vil du virkelig tvinge han til å forlate alt han har kjært, at han skal dra til et sted hvor han ikke kjenner noen?
.
Norge du er kald, du vil ikke hjelpe når han virkelig trenger deg. Du vil ikke la han være her grunnet en dum løgn! Jeg har alltid vært stolt over å være norsk, stolt over å bo i et så fritt land der vi kan si vår egen mening og hvor vi hjelper hverandre. Men at han ikke lenger kan være her, at du bare skal kaste ham ut, er ikke den måten jeg trodde du skulle være.
.
Jeg trodde du skulle være litt mer barmhjertig, men hvis han blir sendt ut av landet, da vet jeg at jeg tok feil…
Share this: