Medisinindustrien dreper – her er 4 strakstiltak som bør iverksettes.

Medisinindustrien dreper – her er 4 strakstiltak som bør iverksettes.

  1. Medisinbruken MÅ ned og enkelte ”medisiner” bør forbys!
  2. Vi må innføre strengere kontroll med legers utskrivning av medikamenter.
  3. Vi må ta et kraftig oppgjør med legenes tette bånd til legemiddelindustrien.
  4. Vi må få mulighet til å bli frisk uten bivirkninger.

1. Medisinbruken MÅ ned og enkelte ”medisiner” bør forbys! Det er tvingende nødvendig å ha en nasjonal dugnad og KUTTE NED PÅ MEDISINBRUKEN – den er ikke bare skadelig, men dødelig! Vi vet eksempelvis at ADHD-middelet Strattera gir flere alvorlige bivirkninger, blant annet hallusinasjon, agitasjon, psykose og mani.

I tillegg er det registrert en rekke tilfeller av selvmordsrelatert adferd blant brukere av dette middelet. Metylfenidat brukes især ved ADHD. De mest kjente legemidlene er Ritalin og Concerta som antas å forsterke eller balansere nivåene av signalstoffet dopamin og dermed fremme oppmerksomhet og konsentrasjon. I Norge er metylfenidat klassifisert som narkotika.

Benjamin Rush

At vi i Norge fortsetter å medisinere våre barn og unge med livsfarlige ”medisinen” til tross for at stadig flere alvorlige bivirkninger føres inn i preparatomtalen – er et grovt overgrep mot barn og unge, og et brudd på menneskerettighetene.

Da Strattera kom på det norske markedet i 2005 ble den beskrevet av eksperter som det viktigste fremskritt innen ADHD-behandling på 30 år. De bivirkningene som da var registrert, var forbigående og ikke av alvorlig karakter; som kvalme, magetrøbbel og tretthet. Siden den gang har Legemiddelverket fått en rekke rapporter om alvorlige psykiske bivirkninger, deriblant flere tilfeller av selvmordsrelatert adferd, aggresjon, mani, psykose, hallusinasjon og depresjon.

I februar 2006 kom de engelske legemiddel-myndighetene etter en gjennomgang av nye bivirknings-data, frem til at Strattera kan gi økt risiko for kramper, hjerterytmeforstyrrelser, selvmordstanker og lever-bivirkninger. Tre år senere ble preparatomtalen oppdatert med nye alvorlige bivirkninger. Det har også kommet inn informasjon om at plutselig død er rapportert hos barn og ungdom med kjent hjertefeil. Andre bivirkninger som er registrert, er blant annet;

  • økt irritabilitet
  • aggressivitet og agitasjon
  • bivirkninger i nervesystemet
  • hodepine og trøtthet
  • irritabilitet i mage- og tarmsystemet
  • hjertesykdommer
  • leversvikt
  • nedsatt matlyst
  • magesmerter, kvalme og brekninger
  • økt puls og hjertebank
  • hypomani
  • svimmelhet
  • puls- og blodtrykksøkning
  • munntørrhet
  • stemningssvingninger
  • innsovningsvansker
  • depresjoner
  • psykose
  • hallusinasjon
  • mani
  • selvmordsrelatert adferd

Vi må nå innse at medisiner som Strattera ikke er medisin – men gift som ikke har noe i en menneskekropp å gjøre, og langt mindre i vår barn.

Vi bør derfor ikke akseptere at «medisiner» med nevnte bivirkninger påføres våre barn og unge. Også her må vi ha en holistisk tilnærming. Vi vet i dag at svært mange kan behandles UTEN medikamenter. Noen behandlingsformer er nevnt min dokumentar om selvmord, Når våren ikke kommer. Spesielt bør ernæringsterapi inn som eget kompetansefelt for leger og andre som arbeider innen helsevesenet.

Strattera og tilsvarende type ”medisin” bør forbys!

………..

2. Vi må innføre strengere kontroll med legers utskrivning av medikamenter. Suicidale pasienter får medisiner til å ta livet sitt med. En studie fra 2014, Change in Access to Prescribed Medication following an Episode of Deliberate Self-Poisoning: A Multilevel Approach, har undersøkt pasienter som ble innlagt ved norske sykehus etter å ha forsøkt å ta livet sitt med medisiner.

Det viste seg at pasientenes tilgang til medisiner som allerede var høy, ble enda høyere etter at de hadde forsøkt å ta sitt eget liv. Studien er oppsiktsvekkende fordi den dokumenterer svært godt at tilgang på medikamenter øker selvmordsrisikoen.

Jo flere legemidler, jo større er også risikoen for å få legemidler med uheldige bivirkninger. Et legemiddel som er innebærer høyere risiko enn nytte, kalles uhensiktsmessig. Forskning har tidligere vist en sammenheng mellom uhensiktsmessig medisinering og nedsatt funksjonsnivå og flere sykehusinnleggelse hos mennesker.

Stadig flere leger blir tatt i å skrive ut for mye vanedannende og uhensiktsmessig medisin til sine pasienter – blant annet medisiner som øker selvmordsfaren. Det bør nå innføres større tilsyn med legers utskrivning av medikamenter skal vi få ned den destruktive pillebruken.

Vi kommer heller ikke her utenom det faktum at aktivitet og bevegelse, natur, riktig ernæring, samtaler og god sosialisering er medisin som gjør underverker og bør stå på enhver resept.

……….

3. Vi bør ta et kraftig oppgjør med legenes tette bånd til legemiddelindustrien. En av dem som mener det bør tas et kraftig oppgjør med legenes tette bånd til legemiddelindustrien, er jussprofessor Jan Frithjof Bernt. Han reagerer på historien om de fire legene som årlig mottar 600 000 kroner fra legemiddelfirmaet Glaxo Smith Kline.

”Vi har strenge regler mot korrupsjon i Norge. Men sier du at du ikke blir påvirket, er det ikke korrupsjon…»

– Legene som går inn i et så tett samarbeid med legemiddelindustrien får jo et alvorlig problem når de skal gå tilbake til sin egen praksis og velge mellom flere legemidler, sier Jan Frithjof Bernt.

Det er strenge regler mot korrupsjon i Norge. Det er ikke lov gi en offentlig tjenestemann gaver dersom noen kan mene at han eller hun gjør det for å skaffe seg fordeler. De samme reglene gjelder ikke for leger. De kan selv avgjøre om pengestrømmen fra legemiddelindustrien påvirker dem – for eksempel til å skrive ut medisiner fra spesielle firmaer, skriver NRK Brennpunkt.

 At leger tar i mot penger fra legemiddelindustrien er korrupsjon og bør behandles deretter.

……….

4. Vi må få mulighet til å bli frisk uten bivirkninger. Alternativ behandling kan i mange tilfeller erstatte legemidler. Felleskatalogen, dvs. Katalogen over farmasøytiske spesialpreparater markedsført i Norge, informerer om bivirkninger som kvalme og svimmelhet og forbigående synsforstyrrelser, men også at legemidler kan ha skadelige og dødelige bivirkninger. Unni Nordbrenden i Alternativ.no skriver følgende;

Medisin skader istedenfor å lege. Vi er en pillegenerasjon. Både voksne, ungdom og barn spiser piller som aldri før i Norge. Om vi har blitt så mye sykere nå enn før, sier ikke tallene så mye om. Dagligdagse plager som søvnproblemer og smerter løses ofte med en pille.

Til og med babyer, små barn og ungdom gis sovemedisin.

Unge mennesker får antidepressive midler, beroligende og smertestillende. Antallet barn på ADHD-medisiner har økt med 80 prosent de siste seks år. Ifølge Reseptregisteret fikk 13,4 barn per tusen barn medisiner mot ADHD i Norge i 2009. I dag går over 30 000 mennesker på ADHD medisiner i Norge.

Disse legemidlene inneholder sentralstimulerende midler som amfetamin og Ritalin, og er klassifisert som narkotika. Nesten 800.000 nordmenn går på blodtrykksmedisin og over 450.000 på kolesteroldempende behandling (2009 tall). Blodtrykksmedisiner øker kreftfaren, ifølge en ny studie publisert i The Lancet Oncology, og det stilles spørsmål ved om vi kan stole på foreskrivingen. Det hevdes at blodtrykksapparater på norske legekontorer ofte viser feil verdi.

Legemidler har en tendens til å føre til avhengighet, hvilket resulterer i at mange brukere havner i en ond sirkel med bruk og bivirkninger, og kanskje til og med medisiner mot bivirkningene – uten at det gjøres noe med selve årsaken problemet. Flere er bekymret for utviklingen.

-Legemiddelindustrien bidrar helt bevisst til å ødelegge menneskers helse, sa John Virapen til Alternativ.no da han gjestet Norge i 2008. Nå er han tilbake med ny bok: Dødelige bivirkninger. Bekjennelser fra en Legemiddel-direktør. Virapens misjon er å avsløre legemiddelbransjen som kynisk og manipulerende.

Medisin er Big Business. Bak en intensjon om å hjelpe folk til å bli friske er det ingen hemmelighet at legemiddelindustrien er Big Business med svært mye penger og makt i omløp. Men hvilke midler som blir tatt i bruk og hvilke grenser som trampes over for å få denne industrien til å vokse, vil få fra innsiden snakke om. Selv har Virapen god kjennskap til bransjen etter å ha jobbet i den i mer enn 30 år.

Han innrømmer at også han har vært med på korrupte handlinger for å øke omsetning av legemidler. Han forteller blant annet om bestikkelser av svenske myndigheter i forbindelse med innføring av lykkepillen Prozac som med sine kjente bivirkninger har ført til utallige selvmord, drap og sterkere depresjoner. Virapen går nå hardt ut imot Prozac og andre psykofarmika som Ritalin og andre ADHD medisiner, samt Insulin.

Alternativ behandling bør inn i legehelsetjenesten. Også brukere og helsepersonell er kjent med at legemiddelindustriens medisiner har bivirkninger. Legene skriver resepter som vi inntar i stor stil. I 2014 fikk 68,9 % av den norske befolkningen utlevert minst ett legemiddel på resept.

I tillegg kjøper vi mengder av reseptfrie legemidler som også har bivirkninger. I mange alvorlige tilfeller ville det antageligvis være uforsvarlig å la være ta foreskrevne medikamenter, og vi har også grunn til å være fornøyd med deler av utviklingen som er gjort innen skolemedisinen. Men vi vet også at alternativ behandling i flere situasjoner vil kunne behandle på en mer skånsom måte og gi varig endring.

Her er noen eksempler:

  • Vi vet at flere med diabetes type 2 har sluttet med medisiner etter å ha lagt om kostholdet.
  • Vi vet at barn som blir tatt med til homeopat etter en rekke antibiotikakurer mot ørebetennelse, har blitt kvitt problemet.
  • Vi vet at barn som har vært ønsket medisinert mot ADHD har fått hjelp ved kostendring, vitamin- og mineraltilskudd, kinesiologi, homeopati, pedagogisk støtte og optimetri, hvor blant annet synsøvelser og motoriske øvelser inngår etter Tomatis-metoden.

Forskning og ”etablerte sannheter”. Vi kan ikke påstå at alternativ behandling er løsningen på alle sykdommer, plager og problemer – men vi kan stille spørsmål ved hvorfor det ikke i flere tilfeller blir foreslått alternativ behandling eller naturlige metoder som har vist seg å fungere svært godt i tusenvis av år.

En ”dokumentert vitenskapelig medisinsk sannhet” varer vanligvis 5-10 år før den forkastes fordi den ikke har ønsket effekt og kanskje til og med er skadelig eller dødelig. I mellomtiden har mange brukt medisinen. På 80- tallet påviste en amerikansk forskergruppe at kun seks prosent av de legevitenskapelige forskningsartikler som ble publisert fra 1970 og fram til forskningsgruppens gjennomgang holdt mål.

Senere gikk redaksjonene i British Medical Journal gjennom tilsvarende periode med publiserte forskningsartikler og reduserte tallet til kun én prosent. Så hvorfor er medisinindustrien så stor?

Medisinbransjen er stor fordi den tar seg grovt betalt og har råd til offensiv markedsføring. Det er legemiddelindustriens medikamenter som tas i bruk som behandlingsmetode under legers utdannelse. En årsak til ”suksessen” er sannsynligvis den massive markedsføringen av legemidler fra leger i tillegg til muntlige anbefalinger på legekontor og apotek.

Vi overøses også av lekker, påkostet reklame som forteller oss hvordan et medikament skal løse vårt problem. Bivirkningene snakkes det lite om. Til sammenligning er det svært strenge krav til markedsføring av både naturmidler og alternativ behandling som ofte blir kritisert for å ikke å kunne dokumentere forskning. Sannheten er at det finnes både forskning og erfaring som tilsier virkning. Men ettersom vi ofte jobber med individuell tilpasset behandling innen alternative metoder, kan vi ikke drive ”samlebånd-forskning” på samme måte som innen skolemedisinen.

Spørsmålet vi bør stille er skal vi behandle årsaker eller dempe symptomer? En vesentlig forskjell mellom alternativ behandling og skolemedisin, er at mens legen ofte ser etter symptomer og gir medisin for å dempe symptomet, jobber en alternativ behandler ut i fra et helhetlig ståsted og leter etter årsaken til problemet som er individuelt og krever individuelle løsninger.

Vi må få mulighet til å bli frisk uten bivirkninger. Tenk om våre helsepolitikere kunne sette seg bedre inn i fordelene ved et helsetilbud hvor alternativ behandling var bedre integrert og vi i fremtiden kan velge vår behandling. Tenk om det kunne settes av midler, en viss prosentandel av det vi nå bruker på helseforskning til forskning på alternativ behandling,

Tenk om alternativ behandling var tilgjengelig på sykehusene, såkalte Grønne Paviljonger, som lege Stig Bruset i årevis har forsøkt å få gehør for?

Eller hva om du i det minste fikk god informasjon om alternativ behandling av fastlegen din, etter at han hadde satt seg grundig inn i de forskjellige fagretningene. Eller hva med fullstendig momsfritak for alternativ behandling og refusjonsordning i likhet med annen behandling? Hvorfor er det så stor forskjellsbehandling på naturmedisin og skolemedisin?

Vi må få mulighet til å bli frisk uten bivirkninger. Alternativ behandling kan i flere tilfeller erstatte legemidler. Unni Nordbrenden, alternativ.no.

……….

Når våren ikke kommer, er sterk en dokumentar om selvmord. I følge NHI er selvmord den største trusselen mot barn og unges helse. Over ni tusen jenter og fire tusen gutter prøver å ta sine liv hvert år, 1/3 del av alle barn og unge forteller at de har hatt selvmordstanker og selvskading er i dag blitt vanlig.

Jeg har i lang tid ønsket å skrive denne bok. Jeg kan ikke fortsette å lese de samme historiene i avisene år etter år – og føle at ingen gjør noe med det. Norge var ett av de første landene i verden som iverksatte nasjonale tiltak for å forebygge selvmord. Til tross for innsatsen er forekomsten av selvmord fremdeles svært høy. Antallet har vært stabilt mellom 500 og 600 selvmord de siste 20 årene.

Vi kan ikke la det gå 20 år til uten resultater når vi har kunnskap nok til å gjøre noe med det nå. Jeg håper med dette at denne bok kan bidra til å få økt fokus på selvmord, og at beslutninger og tiltak iverksettes der det skal innenfor hvert tema som er tatt opp slik at den dystre selvmordsstatistikken reduseres. Temaene er;

Mobbing
Psykiske problemer og økende selvmord blant ungdom
Selvmord i psykiatrien
Utstrakt bruk av farlige medisiner som også øker selvmordsfaren

Helt til slutt ønsker jeg å bidra med noen ord jeg håper kan bedre hverdagen for noen. Alt handler til syvende og sist om gi seg selv TID. Når våren ikke kommer, er selvfinansiert, men Fritt Ord har støttet ferdigstillelsen. Uten Fritt Ord hadde jeg ikke kommet i mål. Takk også til alle bidragsyterne og spesielt Hans-Erik Dyvik Husby som har skrevet forordet.

10% av bokens inntekter går til Kirkens SOS – og du finner boken her.

Del gjerne.

Trude Helén Hole

 

Advertisements