På Rights.no leste jeg i dag et svært godt innlegg av Lily Bandehy med tittelen Hvor er feministene i kampen mot barnehijab? Og jeg lurer på det samme? Hvor er Ottar? Hvor er alle feministene som skriker opp om et enkelt rumpeklaps under en premieutdeling (sykkelsport). Ser de ikke hvilken vei dette går? Ser de ikke hvilken ufattelig stor urett som nå begås, også i Norge – mot norske jenter?
Bandehy skriver følgende i sitt innlegg: I går i 11-tiden sto jeg på Helsfyr bussholdeplass og ventet på buss 401. En mor med en gutt og to jenter på ca. åtte og tre år ventet også på bussen. Gutten var normalt kledd med bukse og kortermet t-skjorte. Begge jentene hadde bukse, lang kjole og hijab. Den minste jenta på tre år lekte mens hun løp rundt moren. Underveis kom hijaben stadig i veien i ansiktet hennes. Hennes lille hånd prøvde å dra hijaben bort fra ansiktet. Det så slitsom ut, og tok konsentrasjonen bort fra leken.
Den lille familien minner meg om andre steder i Oslo. De minner meg om Sognsvann, Hvervenbukta, Ingierstrand. Alle steder der far og sønn går rundt i bare overkropp, mens de koser seg i vannet. De er glade og stolte over seg selv, sin mannlighet og kan vise frem kroppen sin.
Mens dette skjer må mor og døtre sitte pent og se ut over havet. Den lille jenta får ikke oppleve samme glede som sin bror. Ingen sol på den lille kroppen. Hun bor i et land med lite sol og mangel på vitamin D er ofte et stort problem for slike som henne.
Hun skal lære seg sine begrensinger fordi hun er kvinne, og at hun aldri vil få samme rettigheter som sin bror. Hennes kropp er en synd. Indoktrinert fra tidlig fase slik at aldri hun kan finne veie til den normale identiteten sin. Til det som hun er egentlig.
Islam har blitt så dominerende at Norge må ofre sine verdier om barnerettigheter og likestilling. Nå ser vi små jenter med hijab over alt – på lekeplassen, stranden, skolen, kjøpesenteret og bussholdeplassen. Og snart hijab som programleder for NRK. Staten ser bort fra sin ansvar mot barnerettigheter. Barn er barn, de har ikke noe valg. For en jente på tre år vet ikke hvordan hun kan ta valg. Mor og far tar valget for henne. Omskjæring av guttebarn og hijab på jentebarn er begge overgrep. Begge er vold mot barn.
Disse barna er norske barn. De er født her. Hvorfor går vi i en kollektiv taushet over disse overgrepene. «Barnehijab», som Lena Larsen skrev for mange år siden i Klassekampen, har ingen rot i Islam. «Barnehijab» er også i seg selv uislamsk. Barnehijab er mot barnekonvensjonens paragraf 13. Men våre politikere tar hensyn til foreldre, og overser barnas rettigheter. De overser overgrep mot barn. Barnehijab tar barndommen fra disse små jentene.
Barnehijab indoktrinerer jentene fra barndommen, og bestemmer at deres kropp, hår, følelser er synd, at de ikke er likeverdig sin bror.
Barnehijab gjør en treårig jente til et sexobjekt, og redusere alle muslimske menn til perverse. Budskapet for hijab er at «kvinner dekker håret for å ikke forstyrre mannens nærhet til gud». Med andre ord at mannen ikke skal bli opphisset seksuelt. Og når et lite barn går med hijab betyr det at hun skjuler håret fordi hennes hår kan være seksuelt opphissende for menn.
Våre politikere er tause. Statsministeren deltar på Eid-feiring, der menn og kvinner sitter adskilt. Statsministeren besøker koranskoler der små jentebarn sitter med hijab. Jonas Gahr Støre roser bruken av hijab. Dronning Sonja besøker moskeer tildekket med skjerf.
Det er moskeen som står bak indoktrinering av denne tankegangen at kvinners hår er synd og skal tildekkes. I moskeene er jentebarn nede i niårsalderen sett på som en voksen kvinne, og klar for å gifte seg. I moskeene blir det lest sataniske vers som undertrykker kvinner. Ved at slike som Jonas Gahr Støre og Dronning Sonja besøker moskeene, blir det som en aksept av barnehijab, barnebrud og undertrykkelse av kvinner. Deres aksept av kjønnsdiskriminering.
Vi kan ikke la dette fortsette. Barnehijab bør bli FORBUDT! Når jentene er 18 år – kan de selv bestemme hva de ønsker å kle seg i som normalt er. Sylvi Listhaug er den eneste politikeren i Norge som med vett i skallen og mot i brystet ser hvor det går – og forsøker å gjøre noe med det! Og hvor er Ottar?
På Rights.no leste jeg i dag et svært godt innlegg av Lily Bandehy med tittelen Hvor er feministene i kampen mot barnehijab? Og jeg lurer på det samme? Hvor er Ottar? Hvor er alle feministene som skriker opp om et enkelt rumpeklaps under en premieutdeling (sykkelsport). Ser de ikke hvilken vei dette går? Ser de ikke hvilken ufattelig stor urett som nå begås, også i Norge – mot norske jenter?
Bandehy skriver følgende i sitt innlegg: I går i 11-tiden sto jeg på Helsfyr bussholdeplass og ventet på buss 401. En mor med en gutt og to jenter på ca. åtte og tre år ventet også på bussen. Gutten var normalt kledd med bukse og kortermet t-skjorte. Begge jentene hadde bukse, lang kjole og hijab. Den minste jenta på tre år lekte mens hun løp rundt moren. Underveis kom hijaben stadig i veien i ansiktet hennes. Hennes lille hånd prøvde å dra hijaben bort fra ansiktet. Det så slitsom ut, og tok konsentrasjonen bort fra leken.
Den lille familien minner meg om andre steder i Oslo. De minner meg om Sognsvann, Hvervenbukta, Ingierstrand. Alle steder der far og sønn går rundt i bare overkropp, mens de koser seg i vannet. De er glade og stolte over seg selv, sin mannlighet og kan vise frem kroppen sin.
Mens dette skjer må mor og døtre sitte pent og se ut over havet. Den lille jenta får ikke oppleve samme glede som sin bror. Ingen sol på den lille kroppen. Hun bor i et land med lite sol og mangel på vitamin D er ofte et stort problem for slike som henne.
Hun skal lære seg sine begrensinger fordi hun er kvinne, og at hun aldri vil få samme rettigheter som sin bror. Hennes kropp er en synd. Indoktrinert fra tidlig fase slik at aldri hun kan finne veie til den normale identiteten sin. Til det som hun er egentlig.
Islam har blitt så dominerende at Norge må ofre sine verdier om barnerettigheter og likestilling. Nå ser vi små jenter med hijab over alt – på lekeplassen, stranden, skolen, kjøpesenteret og bussholdeplassen. Og snart hijab som programleder for NRK. Staten ser bort fra sin ansvar mot barnerettigheter. Barn er barn, de har ikke noe valg. For en jente på tre år vet ikke hvordan hun kan ta valg. Mor og far tar valget for henne. Omskjæring av guttebarn og hijab på jentebarn er begge overgrep. Begge er vold mot barn.
Disse barna er norske barn. De er født her. Hvorfor går vi i en kollektiv taushet over disse overgrepene. «Barnehijab», som Lena Larsen skrev for mange år siden i Klassekampen, har ingen rot i Islam. «Barnehijab» er også i seg selv uislamsk. Barnehijab er mot barnekonvensjonens paragraf 13. Men våre politikere tar hensyn til foreldre, og overser barnas rettigheter. De overser overgrep mot barn. Barnehijab tar barndommen fra disse små jentene.
Barnehijab indoktrinerer jentene fra barndommen, og bestemmer at deres kropp, hår, følelser er synd, at de ikke er likeverdig sin bror.
Barnehijab gjør en treårig jente til et sexobjekt, og redusere alle muslimske menn til perverse. Budskapet for hijab er at «kvinner dekker håret for å ikke forstyrre mannens nærhet til gud». Med andre ord at mannen ikke skal bli opphisset seksuelt. Og når et lite barn går med hijab betyr det at hun skjuler håret fordi hennes hår kan være seksuelt opphissende for menn.
Våre politikere er tause. Statsministeren deltar på Eid-feiring, der menn og kvinner sitter adskilt. Statsministeren besøker koranskoler der små jentebarn sitter med hijab. Jonas Gahr Støre roser bruken av hijab. Dronning Sonja besøker moskeer tildekket med skjerf.
Det er moskeen som står bak indoktrinering av denne tankegangen at kvinners hår er synd og skal tildekkes. I moskeene er jentebarn nede i niårsalderen sett på som en voksen kvinne, og klar for å gifte seg. I moskeene blir det lest sataniske vers som undertrykker kvinner. Ved at slike som Jonas Gahr Støre og Dronning Sonja besøker moskeene, blir det som en aksept av barnehijab, barnebrud og undertrykkelse av kvinner. Deres aksept av kjønnsdiskriminering.
Innlegget kan leses i sin helhet her.
Vi kan ikke la dette fortsette. Barnehijab bør bli FORBUDT! Når jentene er 18 år – kan de selv bestemme hva de ønsker å kle seg i som normalt er. Sylvi Listhaug er den eneste politikeren i Norge som med vett i skallen og mot i brystet ser hvor det går – og forsøker å gjøre noe med det! Og hvor er Ottar?
Del gjerne innlegget – takk.
Trude Helén Hole, New Spirit Communication
Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen. Ønsker du å følge meg på YouTube, Instagram, Linkedin, Twitter eller Facebook, eller kjøpe mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.
Share this: