-Mattilsynet er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn helsen til avmektige forbrukere, er Niels Christian Geelmuydens påstand. Geelmuyden er forfatter og skribent, og har gjort et dypdykk i Mattilsynet og avdekket hvordan dette statlige kontrollorganet påvirkes av næringsinteresser og lar dette overstyre hele intensjonen med å i det hele tatt ha et mattilsyn. Under kan dere lese utdrag fra Geelmuydens kronikk i Dagbladet som i sin helhet kan leses her. PS. Denne artikkelen publiserte jeg først i 2014, men republiserer den nå, fordi det har ikke blitt noe bedring – tvert om.
HEMMELIGHETER OM NORSK DYREINDUSTRI: «Mattilsynet vet at norske kyllinger ikke hadde trengt antibiotika om det ble satt ti kyllinger per kvadratmeter. De forteller heller ikke at Landbruksdepartementet nå vil øke tettheten fra 19 til 22 kyllinger per kvadratmeter, som vil øke forekomsten av antibiotikaresistent E.coli, salmonella og Campylobacter, den vanligste årsaken til diaré», skriver Geelmuyden. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADET
UNDER MITT ARBEID med boka «Sannheten på bordet» har jeg gjort den ubehagelige oppdagelse at Mattilsynet ikke forteller norske forbrukere sannheten om den maten vi oppfordres til å spise. Det kan virke som myndighetsorganet ganske konsekvent holder tilbake informasjon av vesentlig betydning for helsetilstanden til den norske befolkning. Jeg vil i det følgende presentere tolv eksempler på at Mattilsynet ikke gjør jobben sin, og dermed påfører så vel mennesker som dyr unødige lidelser:
1. Mattilsynet vet at 42 prosent av norsk oppdrettsfisk ifølge Havforskningsinstituttet utsettes for «dårlig, meget dårlig eller svært dårlig dyrevelferd». Veterinær Aud Skrudland i Mattilsynet uttalte i februar at «det ville blitt kalt dyretragedie i en hvilken som helst annen husdyrproduksjon». Det Mattilsynet ikke forteller er at lite eller ingenting gjøres for at dyrene og indirekte forbrukerne skal utsettes for mindre plager.
2. Mattilsynet vet at norsk oppdrettslaks tillates å inneholde 15 ganger så mye dioksin og PCB som kylling. Are Sletta i Mattilsynet har bekreftet offentlig at det ikke spiller noen rolle om man får i seg giftstoffene fra kjøtt, fisk eller melk. Det Mattilsynet ikke forteller er at oppdrettslaks uten denne framforhandlede norske særtillatelsen ville blitt forbudt som menneskeføde i hele Europa allerede ved årtusenskiftet.
3. MATTILSYNET VET at det ikke ville vært behov for å gi norske kyllinger antibiotika i fôret hver dag hvis tettheten hadde vært mindre enn ti kyllinger per kvadratmeter. Samtidig vet Mattilsynet at antibiotikaresistente bakterier blir påvist i et sterkt økende antall norske kyllinger, noe Veterinærinstituttet har fastslått at utgjør en trussel mot folkehelsen. Det Mattilsynet ikke forteller er at Landbruksdepartementet nå vil øke tettheten fra 19 til 22 kyllinger per kvadratmeter. Like lite som tilsynet forteller at forekomsten av antibiotikaresistent E.coli, salmonella og Campylobacter, den vanligste årsaken til diaré, dermed vil øke ytterligere.
6. Mattilsynet har som sitt mantra at korn, frukt- og grønnsaker i Norge ligger «trygt innenfor grenseverdiene» med hensyn til sprøytemiddelrester og andre giftstoffer. Det Mattilsynet ikke forteller er at grenseverdiene til stadighet mangedobles. For verdens mest utbredte sprøytegift, Roundup, har Mattilsynet nylig vedtatt å 100-doble de tillatte mengdene. For fem andre giftstoffer ble det gjennom EU i februar lagt opp til mer enn 100-dobling.
9. MATTILSYNET RAPPORTERER jevnlig om grenseoverskridende giftfunn i importerte næringsmidler, men presiserer som oftest at funnene ikke representerer «akutt helsefare». Det Mattilsynet ikke forteller er at sprøytemidler fra landbruket blir anslått av forskere å forårsake 10 000 krefttilfeller hvert år bare i Frankrike.
10. MATTILSYNET VET at sprøytemiddelet endosulfan ble forbudt i Norge og hele Europa for 17 år siden med den begrunnelse at stoffet er svært giftig for fisk, samtidig som det har kreftframkallende og reproduksjonshemmende effekter. Det Mattilsynet ikke forteller er at norske myndigheter i tre år har kjempet for å tidoble grenseverdien fra 1996 i fôret til oppdrettslaks.
En kamp som i sommer ble kronet med seier i EU, til hoderystende protest fra flere medlemsland. Forklaringen består i at endosulfan fortsatt er tillatt å bruke i de søramerikanske landene hvor norske oppdrettere velger å kjøpe giftsprøytet vegetabilsk laksefôr.
DETTE UTVALGET av eksempler belyser at Mattilsynet er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn helsen til avmektige forbrukere. Av den grunn ville det nesten vært bedre om tilsynets 1300 ansatte sykmeldte seg, slik stadig større deler av den norske befolkning ser seg nødt til. Niels Christian Geelmuyden.
Hele artikkelen (fra 2013) kan altså leses i sin helhet i Dagbladet. Som jeg har sagt før og sier igjen, Norge er ikke svigermors drøm – og vil heller aldri bli det. Jeg har tidligere skrevet en del om Oljefondet og hvordan dette forvaltes, om hvordan vi tjener blodpenger på våpen og korrupte regimer, om hvordan vi investerer mer i firmaer som hugger ned regnskogen, enn det vi bruker på å “redde” den. Norge har mange skitne hemmeligheter. Det vi trenger nå, er flere som Niels Christian Geelmuyden, Erling Borgen og Magrethe Olin – mennesker som avdekker og forteller oss sannheten – for det gjør Mattilsynet som har dette som “hovedoppgave” – tydeligvis ikke.
Men av og til er det bedre å ikke vite, ikke sant? Da er det enklere å ta det Mattilsynet og myndighetene forteller oss for gitt, ta det vi får servert – så slipper vi å tenke selv. Men når det gjelder vår egen helse; medisinene vi tygger, produktene vi kjøper og maten vi spiser – så må vi faktisk ta ansvar selv. Vi må ta noen runder lete opp uavhengig forskning i internasjonale medier og tidsskrifter (for i Norge finnes det lite) og ta et standpunkt selv. Det har jeg gjort.
Som bergenser og halvt nordlending er jeg svært glad i fisk, og jeg syntes det er frustrerende å gå i butikken for å handle laks når jeg vet at den er full i stoffer som ikke er bra for hverken fisken, havet eller meg. Og når jeg i tillegg vet at fisken, fordi det er for lite boltreplass i merdene, har blitt dvask i kroppen og syk i både kropp og sinn – så fremstår laksen rett og slett som uspiselig. Men får vi kjøpt noe annet i Norge?
Jeg vil ha laks som lever og formerer seg mest mulig naturlig. Jeg vil spise laks som ikke er fôret med GMO. Jeg vil spise laks som ikke kommer fra oppdrettere der kjemikalier brukes for å gi finere farge, for å manipulere vekst, smak og/eller utseende. Jeg vil spise laks som får svømme i kobberfrie nøter i friskt vann med nok boltreplass til å holde seg sunn og sprek, noe som gir et lavere fettinnhold og høyere kvalitet på kjøttet. Jeg vil spise laks som ikke er druknet i medisiner, dioksin, PCB og antibiotika som til slutt ender opp i meg og som forøvrig også skader den marine faunaen.
Jeg vil ha laks fra oppdrettere som driver bærekraftig og tenker dyrevelferd, miljø og sunnhet. Og de finnes. Kvarøy Fiskeoppdrett er en av dem. De bruker ingen GMO, ingen forurensende stoffer eller kjemikalier – de leverer bare ren laks og det er ren laks jeg vil ha.
En skulle jo virkelig tro at norske myndigheter så det som en oppgave å fremme denne type konstruktiv lakseoppdrett, men sannheten er at norske myndigheter i årevis har kjempet for det motsatte – nemlig usunn lakseoppdrett. Et godt eksempel er giftsprøytet vegetabilsk laksefôr (sprøytet med giften endosulfan, et stoff som ble forbudt i Europa for 21 år siden) Norge fikk altså kjempet igjennom en tidobling av grenseverdien av dette kreftframkallende og reproduksjonshemmende fôret – så spørsmålet vi må stille oss er; hvem tjener på dette?
Ikke miljøet som forurenses, ikke laksen som forurenses, og heller ikke du og jeg som forurenses tilsvarende. Vi er toppen av næringskjeden.
Kun oppdretterne tjener på dette. Så er norske myndigheters seier i denne saken noe som skal glede oss? Er dette et fremskritt eller et tilbakeskritt? Er vi tjent med myndigheter som tjener næringslivsinteresser på bekostning av vår natur, våre dyr og vår egen helse? Kan vi stole på helserådene myndighetene gir oss når de presser gjennom vedtak om å tillate kreftfremkallende mat til oss – fordi en næring tjener på det? Just asking.
#Ikke tro det du blir fortalt – les deg opp selv og la dine handlinger gjenspeile din kunnskap. Kjøp laks fra bærekraftige oppdrettere, de finnes:-)
Trude Helén Hole på en torsdag, og jeg som trodde det var fredag…
Hæ? Er det fredag?
Vil du lese gode bøker, dra til Kroatia eller lære om vin – klikk her:-)
-Mattilsynet er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn helsen til avmektige forbrukere, er Niels Christian Geelmuydens påstand. Geelmuyden er forfatter og skribent, og har gjort et dypdykk i Mattilsynet og avdekket hvordan dette statlige kontrollorganet påvirkes av næringsinteresser og lar dette overstyre hele intensjonen med å i det hele tatt ha et mattilsyn. Under kan dere lese utdrag fra Geelmuydens kronikk i Dagbladet som i sin helhet kan leses her. PS. Denne artikkelen publiserte jeg først i 2014, men republiserer den nå, fordi det har ikke blitt noe bedring – tvert om.
HEMMELIGHETER OM NORSK DYREINDUSTRI: «Mattilsynet vet at norske kyllinger ikke hadde trengt antibiotika om det ble satt ti kyllinger per kvadratmeter. De forteller heller ikke at Landbruksdepartementet nå vil øke tettheten fra 19 til 22 kyllinger per kvadratmeter, som vil øke forekomsten av antibiotikaresistent E.coli, salmonella og Campylobacter, den vanligste årsaken til diaré», skriver Geelmuyden. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADET
UNDER MITT ARBEID med boka «Sannheten på bordet» har jeg gjort den ubehagelige oppdagelse at Mattilsynet ikke forteller norske forbrukere sannheten om den maten vi oppfordres til å spise. Det kan virke som myndighetsorganet ganske konsekvent holder tilbake informasjon av vesentlig betydning for helsetilstanden til den norske befolkning. Jeg vil i det følgende presentere tolv eksempler på at Mattilsynet ikke gjør jobben sin, og dermed påfører så vel mennesker som dyr unødige lidelser:
1. Mattilsynet vet at 42 prosent av norsk oppdrettsfisk ifølge Havforskningsinstituttet utsettes for «dårlig, meget dårlig eller svært dårlig dyrevelferd». Veterinær Aud Skrudland i Mattilsynet uttalte i februar at «det ville blitt kalt dyretragedie i en hvilken som helst annen husdyrproduksjon». Det Mattilsynet ikke forteller er at lite eller ingenting gjøres for at dyrene og indirekte forbrukerne skal utsettes for mindre plager.
2. Mattilsynet vet at norsk oppdrettslaks tillates å inneholde 15 ganger så mye dioksin og PCB som kylling. Are Sletta i Mattilsynet har bekreftet offentlig at det ikke spiller noen rolle om man får i seg giftstoffene fra kjøtt, fisk eller melk. Det Mattilsynet ikke forteller er at oppdrettslaks uten denne framforhandlede norske særtillatelsen ville blitt forbudt som menneskeføde i hele Europa allerede ved årtusenskiftet.
3. MATTILSYNET VET at det ikke ville vært behov for å gi norske kyllinger antibiotika i fôret hver dag hvis tettheten hadde vært mindre enn ti kyllinger per kvadratmeter. Samtidig vet Mattilsynet at antibiotikaresistente bakterier blir påvist i et sterkt økende antall norske kyllinger, noe Veterinærinstituttet har fastslått at utgjør en trussel mot folkehelsen. Det Mattilsynet ikke forteller er at Landbruksdepartementet nå vil øke tettheten fra 19 til 22 kyllinger per kvadratmeter. Like lite som tilsynet forteller at forekomsten av antibiotikaresistent E.coli, salmonella og Campylobacter, den vanligste årsaken til diaré, dermed vil øke ytterligere.
6. Mattilsynet har som sitt mantra at korn, frukt- og grønnsaker i Norge ligger «trygt innenfor grenseverdiene» med hensyn til sprøytemiddelrester og andre giftstoffer. Det Mattilsynet ikke forteller er at grenseverdiene til stadighet mangedobles. For verdens mest utbredte sprøytegift, Roundup, har Mattilsynet nylig vedtatt å 100-doble de tillatte mengdene. For fem andre giftstoffer ble det gjennom EU i februar lagt opp til mer enn 100-dobling.
9. MATTILSYNET RAPPORTERER jevnlig om grenseoverskridende giftfunn i importerte næringsmidler, men presiserer som oftest at funnene ikke representerer «akutt helsefare». Det Mattilsynet ikke forteller er at sprøytemidler fra landbruket blir anslått av forskere å forårsake 10 000 krefttilfeller hvert år bare i Frankrike.
10. MATTILSYNET VET at sprøytemiddelet endosulfan ble forbudt i Norge og hele Europa for 17 år siden med den begrunnelse at stoffet er svært giftig for fisk, samtidig som det har kreftframkallende og reproduksjonshemmende effekter. Det Mattilsynet ikke forteller er at norske myndigheter i tre år har kjempet for å tidoble grenseverdien fra 1996 i fôret til oppdrettslaks.
En kamp som i sommer ble kronet med seier i EU, til hoderystende protest fra flere medlemsland. Forklaringen består i at endosulfan fortsatt er tillatt å bruke i de søramerikanske landene hvor norske oppdrettere velger å kjøpe giftsprøytet vegetabilsk laksefôr.
DETTE UTVALGET av eksempler belyser at Mattilsynet er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn helsen til avmektige forbrukere. Av den grunn ville det nesten vært bedre om tilsynets 1300 ansatte sykmeldte seg, slik stadig større deler av den norske befolkning ser seg nødt til. Niels Christian Geelmuyden.
Hele artikkelen (fra 2013) kan altså leses i sin helhet i Dagbladet. Som jeg har sagt før og sier igjen, Norge er ikke svigermors drøm – og vil heller aldri bli det. Jeg har tidligere skrevet en del om Oljefondet og hvordan dette forvaltes, om hvordan vi tjener blodpenger på våpen og korrupte regimer, om hvordan vi investerer mer i firmaer som hugger ned regnskogen, enn det vi bruker på å “redde” den. Norge har mange skitne hemmeligheter. Det vi trenger nå, er flere som Niels Christian Geelmuyden, Erling Borgen og Magrethe Olin – mennesker som avdekker og forteller oss sannheten – for det gjør Mattilsynet som har dette som “hovedoppgave” – tydeligvis ikke.
Men av og til er det bedre å ikke vite, ikke sant? Da er det enklere å ta det Mattilsynet og myndighetene forteller oss for gitt, ta det vi får servert – så slipper vi å tenke selv. Men når det gjelder vår egen helse; medisinene vi tygger, produktene vi kjøper og maten vi spiser – så må vi faktisk ta ansvar selv. Vi må ta noen runder lete opp uavhengig forskning i internasjonale medier og tidsskrifter (for i Norge finnes det lite) og ta et standpunkt selv. Det har jeg gjort.
Som bergenser og halvt nordlending er jeg svært glad i fisk, og jeg syntes det er frustrerende å gå i butikken for å handle laks når jeg vet at den er full i stoffer som ikke er bra for hverken fisken, havet eller meg. Og når jeg i tillegg vet at fisken, fordi det er for lite boltreplass i merdene, har blitt dvask i kroppen og syk i både kropp og sinn – så fremstår laksen rett og slett som uspiselig. Men får vi kjøpt noe annet i Norge?
Jeg vil ha laks som lever og formerer seg mest mulig naturlig. Jeg vil spise laks som ikke er fôret med GMO. Jeg vil spise laks som ikke kommer fra oppdrettere der kjemikalier brukes for å gi finere farge, for å manipulere vekst, smak og/eller utseende. Jeg vil spise laks som får svømme i kobberfrie nøter i friskt vann med nok boltreplass til å holde seg sunn og sprek, noe som gir et lavere fettinnhold og høyere kvalitet på kjøttet. Jeg vil spise laks som ikke er druknet i medisiner, dioksin, PCB og antibiotika som til slutt ender opp i meg og som forøvrig også skader den marine faunaen.
Jeg vil ha laks fra oppdrettere som driver bærekraftig og tenker dyrevelferd, miljø og sunnhet. Og de finnes. Kvarøy Fiskeoppdrett er en av dem. De bruker ingen GMO, ingen forurensende stoffer eller kjemikalier – de leverer bare ren laks og det er ren laks jeg vil ha.
En skulle jo virkelig tro at norske myndigheter så det som en oppgave å fremme denne type konstruktiv lakseoppdrett, men sannheten er at norske myndigheter i årevis har kjempet for det motsatte – nemlig usunn lakseoppdrett. Et godt eksempel er giftsprøytet vegetabilsk laksefôr (sprøytet med giften endosulfan, et stoff som ble forbudt i Europa for 21 år siden) Norge fikk altså kjempet igjennom en tidobling av grenseverdien av dette kreftframkallende og reproduksjonshemmende fôret – så spørsmålet vi må stille oss er; hvem tjener på dette?
Ikke miljøet som forurenses, ikke laksen som forurenses, og heller ikke du og jeg som forurenses tilsvarende. Vi er toppen av næringskjeden.
Kun oppdretterne tjener på dette. Så er norske myndigheters seier i denne saken noe som skal glede oss? Er dette et fremskritt eller et tilbakeskritt? Er vi tjent med myndigheter som tjener næringslivsinteresser på bekostning av vår natur, våre dyr og vår egen helse? Kan vi stole på helserådene myndighetene gir oss når de presser gjennom vedtak om å tillate kreftfremkallende mat til oss – fordi en næring tjener på det? Just asking.
#Ikke tro det du blir fortalt – les deg opp selv og la dine handlinger gjenspeile din kunnskap. Kjøp laks fra bærekraftige oppdrettere, de finnes:-)
Trude Helén Hole på en torsdag, og jeg som trodde det var fredag…
Hæ? Er det fredag?
Vil du lese gode bøker, dra til Kroatia eller lære om vin – klikk her:-)
Share this: