I dag presenterer Myriam H. Bjerkeli sin kriminalroman Lille Linerle i serien Min Bok her på bloggen, en serie der forfattere presenterer seg selv og sine bøker. Boken Lille Linerle er nå omsider flygeferdig i følge henne selv – det tok bare tretten år:-) And here we go:
Myriam H Bjerkli forteller at første versjon av det som nå er blitt til kriminalromanen «Lille Linerle» ble påbegynt i 2004. I august 2006 var første versjon ferdigskrevet, Den nye kriminalromanen handlet om lille Mari, ei jente på sju år som en regntung høstdag forsvinner fra en strand på grensen mellom Larvik og Sandefjord. Politiet konkluderer med at jenta har druknet, men leseren får vite sannheten. Mari er kidnappet og blir holdt fanget i en dyster kjeller.
Den 23.08.2006, dagen Natasha Kampuch greide å rømme fra sitt lange fangenskap i Wien i Østerrike – endrer planene seg.
-Da la jeg vekk det manuset, forteller Myriam. – Jeg kunne umulig utgi en bok som hadde så mange fellestrekk med det som hadde skjedd i Østerrike. En ting var å skrive om det i en bok, men det å få bekreftet at noe lignende også hadde skjedd i virkeligheten … Det var en forferdelig vond sak, og selv om første utkast allerede var ferdigskrevet, så ville det å gi den ut da virke altfor spekulativt.
Senere kom det flere bøker om småjenter som var «tatt» – både skjønnlitterære romaner og bøker fortalt av ofrene selv. Noen år senere begynte Myriam derfor å jobbe med manuset igjen. Nå var spørsmålsstillingen en helt annen, sier Myriam og ler.
– Hvorfor i alle dager skulle jeg gi ut enda en bok om et barn som var blitt borte? Hva kunne jeg skrive, som ikke allerede var skrevet? Men Mari, jenta som satt innesperret i kjelleren, ga meg aldri helt fred Det høres selvfølgelig ut som en klisje, men jeg hadde egentlig ikke noe annet valg enn å fullføre boken. Lille Mari sto rett og slett i veien hver gang jeg prøvde å skrive noe annet skjønnlitterært.
Boken har gått gjennom mange runder siden det første utkastet var ferdig, men nå er den omsider ute. Myriam er selvfølgelig spent på mottagelsen.
– Jeg tror jeg har greid å skape en spennende bok, sier hun, – og tilbakemeldingene jeg har fått fra testleserne tyder også på det. Men boken er ganske mørk, jeg er ikke sikker på om det er det leserne der ute ønsker seg. Hun ler. – Jeg skulle absolutt ønsket at jeg kunne skrevet noe muntrere, om et hyggelig tema, kjærlighet kanskje? Hun rister på hodet, -men det ligger visst ikke helt for meg…
Hovedpersonen i Myriams ferske roman, Mari, vokser opp uten en pappa. Savnet er stort, men når det dukker opp en mann som sier han er faren hennes, så blir det slett ikke som sjuårige Mari håper. Isteden blir hun kidnappet og forsvinner. Romanen er selvfølgelig ren fiksjon, men Myriam er opptatt av at tematikken i boken er viktigere enn noensinne.
De siste årene har det blitt oppdaget flere lignende saker. Nå nylig den svenske legen som kidnappet en kvinne med planer om å holde henne – og flere andre kvinner – fanget i en spesiallaget bunkers over lengre tid. Hvert eneste år forsvinner det et stort antall barn verden rundt. Mange av dem vet vi ender i prostitusjon eller regelrett slavevirksomhet, andre blir bare rett og slett borte. Plottet til boka mi ble skrevet lenge før den største asylstrømmen inntok Norge, og Mari er et norsk barn, men i Europa har minst 10 000 mindreårige asylsøkere rett og slett forsvunnet, og bare i Norge har 781 barn blitt borte siden 2013. Av de er 178 enslige asylsøkere, helt uten omsorgspersoner rundt seg. Bare i fjor forsvant det 49 stykker. Hvor ble det av dem? Har de reist tilbake til landet de kom fra? Livnærer de seg på kriminalitet eller prostitusjon på gata i en eller annen storby? Eller har noen rett og slett lokket dem med seg og holder dem fanget? Det vet vi ikke, og ingen – ikke engang politiet – leter etter dem.
– Det er i det hele tatt altfor mange barn som opplever overgrep, bare se på «Dark roomsaken som politiet driver å ruller opp i disse dager, der over femti norske menn foreløpig er siktet. Selv om de fleste av ofrene deres ikke blir holdt fanget i mørke kjellere, så er det skremmende mange barn som lever i en alltid tilstedeværende usikkerhet, der trusselen kanskje er en av deres nærmeste, personer alle rundt dem liker, personer barna kanskje selv også er glad i. Vi har hørt om Stocholmsyndromet, hvordan selv voksne i løp av ganske kort tid kan la seg hjernevaske av personer som har makt over dem. Så hva gjør det med et lite barn på sikt, når den de kanskje er mest glad i, også er den som er farligst for dem?
Er den slemme bare slem? Og den snille bare snill?
– Det er noe av det som er drivkraften i historien min, og egentlig i det meste jeg skriver. Hva skjer med oss, når vi blir presset? Hvordan reagerer vi? I en roman heter det seg at det må være en utvikling, at hovedpersonen bør lære noe, endre seg, og da helst til det bedre. Men i virkeligheten så er det jo ikke nødvendigvis det som skjer. Tvert imot, altfor mange gjør jo akkurat de samme feilene, om og om igjen. For eksempel jenter som stadig forelsker seg samme type «feil» menn, og aksepterer å bli behandlet dårlig, gang på gang. Og selv om det høres oppløftende ut, er det nå så sikkert at motgang gjør sterk? Fungerer det ikke vel så ofte tvert om, at den gjør oss svak og usikre og får oss til å miste troen på oss selv? Og er et offer bestandig bare er en snill og hyggelig person som vi skal sette pris på og like? Er den slemme bare slem? Og den snille bare snill? De personene man er glad i, er det ikke like ofte til tross for alle feilene deres, som på grunn av at alt det positive ved dem? Myriam smiler.
– Hvis «Lille Linerle» – i tillegg til å gi noen timer underholdende lesning – også kan starte noen slike tankerekker hos i hvert fall noen av leserne, da har jeg oppnådd det jeg vil. Da blir jeg glad.
Lille Linerle ble lansert i Larvik den 24.03.17, og kan bestilles her. Vel lest:-)
Forfatter Myriam H Bjerkli
Myriam H. Bjerkli (1963) er født i Tromsø, men er i dag bosatt i Larvik. Hun jobber som forfatter, journalist, fotograf, selger og forlegger. Fullstendig oversikt på hjemmesiden: www.myriam.no.
Del gjerne.
Vil du følge denne bloggen, trykk på FOLLOWoppe til høyre:-)
I dag presenterer Myriam H. Bjerkeli sin kriminalroman Lille Linerle i serien Min Bok her på bloggen, en serie der forfattere presenterer seg selv og sine bøker. Boken Lille Linerle er nå omsider flygeferdig i følge henne selv – det tok bare tretten år:-) And here we go:
Den 23.08.2006, dagen Natasha Kampuch greide å rømme fra sitt lange fangenskap i Wien i Østerrike – endrer planene seg.
-Da la jeg vekk det manuset, forteller Myriam. – Jeg kunne umulig utgi en bok som hadde så mange fellestrekk med det som hadde skjedd i Østerrike. En ting var å skrive om det i en bok, men det å få bekreftet at noe lignende også hadde skjedd i virkeligheten … Det var en forferdelig vond sak, og selv om første utkast allerede var ferdigskrevet, så ville det å gi den ut da virke altfor spekulativt.
Senere kom det flere bøker om småjenter som var «tatt» – både skjønnlitterære romaner og bøker fortalt av ofrene selv. Noen år senere begynte Myriam derfor å jobbe med manuset igjen. Nå var spørsmålsstillingen en helt annen, sier Myriam og ler.
– Hvorfor i alle dager skulle jeg gi ut enda en bok om et barn som var blitt borte? Hva kunne jeg skrive, som ikke allerede var skrevet? Men Mari, jenta som satt innesperret i kjelleren, ga meg aldri helt fred Det høres selvfølgelig ut som en klisje, men jeg hadde egentlig ikke noe annet valg enn å fullføre boken. Lille Mari sto rett og slett i veien hver gang jeg prøvde å skrive noe annet skjønnlitterært.
Boken har gått gjennom mange runder siden det første utkastet var ferdig, men nå er den omsider ute. Myriam er selvfølgelig spent på mottagelsen.
– Jeg tror jeg har greid å skape en spennende bok, sier hun, – og tilbakemeldingene jeg har fått fra testleserne tyder også på det. Men boken er ganske mørk, jeg er ikke sikker på om det er det leserne der ute ønsker seg. Hun ler. – Jeg skulle absolutt ønsket at jeg kunne skrevet noe muntrere, om et hyggelig tema, kjærlighet kanskje? Hun rister på hodet, -men det ligger visst ikke helt for meg…
Hovedpersonen i Myriams ferske roman, Mari, vokser opp uten en pappa. Savnet er stort, men når det dukker opp en mann som sier han er faren hennes, så blir det slett ikke som sjuårige Mari håper. Isteden blir hun kidnappet og forsvinner. Romanen er selvfølgelig ren fiksjon, men Myriam er opptatt av at tematikken i boken er viktigere enn noensinne.
De siste årene har det blitt oppdaget flere lignende saker. Nå nylig den svenske legen som kidnappet en kvinne med planer om å holde henne – og flere andre kvinner – fanget i en spesiallaget bunkers over lengre tid. Hvert eneste år forsvinner det et stort antall barn verden rundt. Mange av dem vet vi ender i prostitusjon eller regelrett slavevirksomhet, andre blir bare rett og slett borte. Plottet til boka mi ble skrevet lenge før den største asylstrømmen inntok Norge, og Mari er et norsk barn, men i Europa har minst 10 000 mindreårige asylsøkere rett og slett forsvunnet, og bare i Norge har 781 barn blitt borte siden 2013. Av de er 178 enslige asylsøkere, helt uten omsorgspersoner rundt seg. Bare i fjor forsvant det 49 stykker. Hvor ble det av dem? Har de reist tilbake til landet de kom fra? Livnærer de seg på kriminalitet eller prostitusjon på gata i en eller annen storby? Eller har noen rett og slett lokket dem med seg og holder dem fanget? Det vet vi ikke, og ingen – ikke engang politiet – leter etter dem.
– Det er i det hele tatt altfor mange barn som opplever overgrep, bare se på «Dark roomsaken som politiet driver å ruller opp i disse dager, der over femti norske menn foreløpig er siktet. Selv om de fleste av ofrene deres ikke blir holdt fanget i mørke kjellere, så er det skremmende mange barn som lever i en alltid tilstedeværende usikkerhet, der trusselen kanskje er en av deres nærmeste, personer alle rundt dem liker, personer barna kanskje selv også er glad i. Vi har hørt om Stocholmsyndromet, hvordan selv voksne i løp av ganske kort tid kan la seg hjernevaske av personer som har makt over dem. Så hva gjør det med et lite barn på sikt, når den de kanskje er mest glad i, også er den som er farligst for dem?
Er den slemme bare slem? Og den snille bare snill?
– Det er noe av det som er drivkraften i historien min, og egentlig i det meste jeg skriver. Hva skjer med oss, når vi blir presset? Hvordan reagerer vi? I en roman heter det seg at det må være en utvikling, at hovedpersonen bør lære noe, endre seg, og da helst til det bedre. Men i virkeligheten så er det jo ikke nødvendigvis det som skjer. Tvert imot, altfor mange gjør jo akkurat de samme feilene, om og om igjen. For eksempel jenter som stadig forelsker seg samme type «feil» menn, og aksepterer å bli behandlet dårlig, gang på gang. Og selv om det høres oppløftende ut, er det nå så sikkert at motgang gjør sterk? Fungerer det ikke vel så ofte tvert om, at den gjør oss svak og usikre og får oss til å miste troen på oss selv? Og er et offer bestandig bare er en snill og hyggelig person som vi skal sette pris på og like? Er den slemme bare slem? Og den snille bare snill? De personene man er glad i, er det ikke like ofte til tross for alle feilene deres, som på grunn av at alt det positive ved dem? Myriam smiler.
– Hvis «Lille Linerle» – i tillegg til å gi noen timer underholdende lesning – også kan starte noen slike tankerekker hos i hvert fall noen av leserne, da har jeg oppnådd det jeg vil. Da blir jeg glad.
Lille Linerle ble lansert i Larvik den 24.03.17, og kan bestilles her. Vel lest:-)
Forfatter Myriam H Bjerkli
Myriam H. Bjerkli (1963) er født i Tromsø, men er i dag bosatt i Larvik. Hun jobber som forfatter, journalist, fotograf, selger og forlegger. Fullstendig oversikt på hjemmesiden: www.myriam.no.
Del gjerne.
Vil du følge denne bloggen, trykk på FOLLOW oppe til høyre:-)
Share this: