(GD.NO) Gerd Thordis Dyrud hadde god økonomi da hun ble satt under vergemål 19. juni 2015. Hun eide et gjeldfritt hus i Vestre Gausdal og hadde penger på bok, 250.000 i kontanter og en relativt god pensjon. Ti måneder senere var hun blakk og hadde 25.000 i utbetalte regninger. I tillegg har vergen tømt huset for alt innhold; kunst, arvegods, møbler, kjøkkenutstyr, minner og annet av verdi var borte.
Sønnen ble ikke varslet om at mor fikk verge. Gerd Thordis Dyrud trengte hjelp og ble lagt inn på Forset omsorgssenter den 9. juni 2015. Vergen ble oppnevnt som økonomisk verge ti dager etter innleggelsen. Vergesaker hører vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland til. Vergen var en av avdelingens faste verger, en forretningsmann fra Lillehammer som hadde et enkeltpersonsforetak for å rådgi industrien, skriver GD.
Vergemålsloven er klar og detaljert. Den skal verge de som ikke kan verge seg selv, på beste måte. Ansvaret for vergene og loven er nettopp overført fylkesmannen, fra kommunene. Hos Fylkesmannen i Oppland er det en stab på 69. De har 2.166 verger, 30 profesjonelle verger og over 3.000 vergesaker. En av de 30 faste vergene har 55 saker alene. Sønnen ble ikke varslet til tross for at Vergemålsloven § 60 er klar:
«Når en person begjæres satt under vergemål, skal fylkesmannen underrette ektefellen eller samboeren og eventuelle barn over 18 år om begjæringen. Disse skal også underrettes om avgjørelsen i saken, om klage og begjæring om endring av vergemålet».
Verdier for 400.000 forsvant under det 10 mnd lange vergemålet. Grovt regnet kostet de ti månedene hun var under vergemål henne rundt 400.000 kroner. Vergen selv fikk anvist 25.000 kroner i godtgjørelse, en i vergesammenheng svært høy sum. Summen er godkjent og anvist av fylkesmannen. Pengene er trukket fra Gerd Thordis Dyruds konto.
Rengjøringsfirmaet fakturerte for over 160.000.- men huset ble ikke vasket. Til tross for at rengjøringsfirmaet hadde fått utbetalt over 160.000 kroner for jobben, var ikke huset vasket. I september 2016 betaler Per Jarle Dyrud 7.500 kroner til et annet annet rengjøringsfirma for vask av huset.
Oppdaget store bevegelser på mors konto. Ut på sensommeren får Per Jarle Dyrud tilgang til morens kontoutskrifter tilbake i tid. Der ligger det flere overraskelser. Det mest kuriøse er at vergen har betalt en regning moren hadde betalt et år tidligere. I oktober 2014 hadde moren betalt 2.439 kroner til et bilverksted. Et år senere betaler vergen den samme summen til samme verksted. Dyrud finner også en overføring til en av vergens andre klienter på kr 6.712,11. En “feilbelastning” i følge vergens håndskrevne kommentarer, men Dyrud finner ikke igjen beløpet som tilbakebetalt på utskriftene.
Anmeldelse blir henlagt. Dyrud stanger hodet mot veggen. Han velger til slutt å levere inn en anmeldelse på vergen til lensmannen i Gausdal, som sender den videre til Gudbrandsdal politidistrikt. Der blir saken raskt henlagt, uten at Dyrud får beskjed. Det vil si, nesten fem måneder forsinket får Per Jarl Dyrud brev om at saken er henlagt.
– Han kan klage på henleggelsen. Det er en fair sak, og jeg regner med at han legger ved ytterligere materiale, sier politijurist Lars Ringvik ved Gudbrandsdal politidistrikt. Klagefristen er tre uker. Saken ble henlagt etter at Ringvik hadde snakket «med en mannsperson» hos FMO. Han kan ikke huske navnet. Men mannen sa at alt var i orden, og at FMO var fornøyd med vergens arbeid.
Fylkesmannen beklager. Asbjørn Lund er stabssjef hos Fylkesmannen i Oppland. Han er vergemålsavdelingens øverste sjef. Det er nøyaktig sju uker siden Gerd Thordis Dyrud ba om å få innsyn i egen sak. Hun har ikke fått svar.
– Vi er klar over det, og det er beklagelig. Vi har ikke noe mer å si om det. Vi tar fatt i saken, sier Lund. Forvaltningen skal svare «uten unødig opphold» når folk henvender seg dit. Tre til fem dager er OK. Sju uker er dårlig forvaltningsskikk.
– Jeg ville ikke brukt det uttrykket, sier Lund. Han erkjenner imidlertid at sønnen ved en rekke anledninger ikke har fått svar i det hele tatt. Les hele saken her.
………
Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. Det er skremmende hvordan mennesker tilknyttet denne type forvaltning kan ta seg til rette overfor oss andre. NAV og Barnevernet er andre gode eksempler på hvordan en slik type “forvalting” etterlater seg mennesker i økonomisk og menneskelig ruin. Og enden på visa er alltid den samme – det blir ingen konsekvenser for de tilknyttet “staten”, dvs ansatte i forvaltningsorganer, politi, domstoler etc. De beskytter seg selv.
Tilfellet som beskrevet over om Gerd Thordis Dyrud, kan både beskrives og dokumenteres som et ran, rent hervær og åpenlys svindel fra vergen og derav også Fylkesmannen i Oppland, les hele saken her. Allikevel henlegges saken. Dyrud ble ribbet for alt hun eide. Verdier til over 400.000.- er borte, kontoen hennes er tappet for rundt 200.000.- og eiendommen rasert. Fylkesmannen i Oppland, som ikke en gang gidder å besvare hennes og sønnens ønske om innsyn i saken – nøyer seg med å bare “beklage” og har ikke noe “mer å si” om saken.
Hvor lenge skal vi akseptere at det er forskjell på folk? Media som en gang var den fjerde statsmakt er mer opptatt av forbrukerjournalistikk og neseopererte bloggere enn å belyse hvor dårlig forvaltning vi har, hvor dårlig rettsvernet er og hvordan myndighetene/politikerne faktisk tråkker over lik for å mele sin egen kake. Og fordi slike saker ikke belyses tilstrekkelig – kan ukultur og maktmisbruk i våre forvaltingsorganer fortsette uten konsekvenser. Folk kjemper sine egne, isolerte og ensomme kamper mot systemet – og tråkkes på. Det er David mot Goliat.
Det er tydelig at vi ikke er “ett folk”. Det er stor forskjell på “stat og de som er innafor” og “oss andre” innbyggere. Det partiet som ønsker å opprette et kontrollutvalg og en folkedomstol som skal holde “myndigheter, departementer, kommuner og forvaltingsorganer” i ørene slik at lovbrudd, svindel, maktmisbruk og korrupsjon faktisk får konsekvenser for de som utøver det – får min stemme, for nå er jeg rimelig lei. Saken om Duryd er bare en dråpe i havet og egentlig ikke så alvorlig heller – jeg har tidligere skrevet om mennesker som har tatt sine liv i møte med norske forvaltingsorganer. Dette er ikke et demokrati verdig. Verdig er heller ikke behandlingen av Gerd Thordis Dyrud og hennes sønn – det er direkte skammelig.
Trude Helén Hole, New Spirit Communication.
Del gjerne. Vil du følge bloggen – trykk FOLLOW til høyre—>.
Ønsker deg en fin dag 🙂
(GD.NO) Gerd Thordis Dyrud hadde god økonomi da hun ble satt under vergemål 19. juni 2015. Hun eide et gjeldfritt hus i Vestre Gausdal og hadde penger på bok, 250.000 i kontanter og en relativt god pensjon. Ti måneder senere var hun blakk og hadde 25.000 i utbetalte regninger. I tillegg har vergen tømt huset for alt innhold; kunst, arvegods, møbler, kjøkkenutstyr, minner og annet av verdi var borte.
Sønnen ble ikke varslet om at mor fikk verge. Gerd Thordis Dyrud trengte hjelp og ble lagt inn på Forset omsorgssenter den 9. juni 2015. Vergen ble oppnevnt som økonomisk verge ti dager etter innleggelsen. Vergesaker hører vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland til. Vergen var en av avdelingens faste verger, en forretningsmann fra Lillehammer som hadde et enkeltpersonsforetak for å rådgi industrien, skriver GD.
Vergemålsloven er klar og detaljert. Den skal verge de som ikke kan verge seg selv, på beste måte. Ansvaret for vergene og loven er nettopp overført fylkesmannen, fra kommunene. Hos Fylkesmannen i Oppland er det en stab på 69. De har 2.166 verger, 30 profesjonelle verger og over 3.000 vergesaker. En av de 30 faste vergene har 55 saker alene. Sønnen ble ikke varslet til tross for at Vergemålsloven § 60 er klar:
«Når en person begjæres satt under vergemål, skal fylkesmannen underrette ektefellen eller samboeren og eventuelle barn over 18 år om begjæringen. Disse skal også underrettes om avgjørelsen i saken, om klage og begjæring om endring av vergemålet».
Verdier for 400.000 forsvant under det 10 mnd lange vergemålet. Grovt regnet kostet de ti månedene hun var under vergemål henne rundt 400.000 kroner. Vergen selv fikk anvist 25.000 kroner i godtgjørelse, en i vergesammenheng svært høy sum. Summen er godkjent og anvist av fylkesmannen. Pengene er trukket fra Gerd Thordis Dyruds konto.
Rengjøringsfirmaet fakturerte for over 160.000.- men huset ble ikke vasket. Til tross for at rengjøringsfirmaet hadde fått utbetalt over 160.000 kroner for jobben, var ikke huset vasket. I september 2016 betaler Per Jarle Dyrud 7.500 kroner til et annet annet rengjøringsfirma for vask av huset.
Oppdaget store bevegelser på mors konto. Ut på sensommeren får Per Jarle Dyrud tilgang til morens kontoutskrifter tilbake i tid. Der ligger det flere overraskelser. Det mest kuriøse er at vergen har betalt en regning moren hadde betalt et år tidligere. I oktober 2014 hadde moren betalt 2.439 kroner til et bilverksted. Et år senere betaler vergen den samme summen til samme verksted. Dyrud finner også en overføring til en av vergens andre klienter på kr 6.712,11. En “feilbelastning” i følge vergens håndskrevne kommentarer, men Dyrud finner ikke igjen beløpet som tilbakebetalt på utskriftene.
Anmeldelse blir henlagt. Dyrud stanger hodet mot veggen. Han velger til slutt å levere inn en anmeldelse på vergen til lensmannen i Gausdal, som sender den videre til Gudbrandsdal politidistrikt. Der blir saken raskt henlagt, uten at Dyrud får beskjed. Det vil si, nesten fem måneder forsinket får Per Jarl Dyrud brev om at saken er henlagt.
– Han kan klage på henleggelsen. Det er en fair sak, og jeg regner med at han legger ved ytterligere materiale, sier politijurist Lars Ringvik ved Gudbrandsdal politidistrikt. Klagefristen er tre uker. Saken ble henlagt etter at Ringvik hadde snakket «med en mannsperson» hos FMO. Han kan ikke huske navnet. Men mannen sa at alt var i orden, og at FMO var fornøyd med vergens arbeid.
Fylkesmannen beklager. Asbjørn Lund er stabssjef hos Fylkesmannen i Oppland. Han er vergemålsavdelingens øverste sjef. Det er nøyaktig sju uker siden Gerd Thordis Dyrud ba om å få innsyn i egen sak. Hun har ikke fått svar.
– Vi er klar over det, og det er beklagelig. Vi har ikke noe mer å si om det. Vi tar fatt i saken, sier Lund. Forvaltningen skal svare «uten unødig opphold» når folk henvender seg dit. Tre til fem dager er OK. Sju uker er dårlig forvaltningsskikk.
– Jeg ville ikke brukt det uttrykket, sier Lund. Han erkjenner imidlertid at sønnen ved en rekke anledninger ikke har fått svar i det hele tatt. Les hele saken her.
………
Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. Det er skremmende hvordan mennesker tilknyttet denne type forvaltning kan ta seg til rette overfor oss andre. NAV og Barnevernet er andre gode eksempler på hvordan en slik type “forvalting” etterlater seg mennesker i økonomisk og menneskelig ruin. Og enden på visa er alltid den samme – det blir ingen konsekvenser for de tilknyttet “staten”, dvs ansatte i forvaltningsorganer, politi, domstoler etc. De beskytter seg selv.
Tilfellet som beskrevet over om Gerd Thordis Dyrud, kan både beskrives og dokumenteres som et ran, rent hervær og åpenlys svindel fra vergen og derav også Fylkesmannen i Oppland, les hele saken her. Allikevel henlegges saken. Dyrud ble ribbet for alt hun eide. Verdier til over 400.000.- er borte, kontoen hennes er tappet for rundt 200.000.- og eiendommen rasert. Fylkesmannen i Oppland, som ikke en gang gidder å besvare hennes og sønnens ønske om innsyn i saken – nøyer seg med å bare “beklage” og har ikke noe “mer å si” om saken.
Hvor lenge skal vi akseptere at det er forskjell på folk? Media som en gang var den fjerde statsmakt er mer opptatt av forbrukerjournalistikk og neseopererte bloggere enn å belyse hvor dårlig forvaltning vi har, hvor dårlig rettsvernet er og hvordan myndighetene/politikerne faktisk tråkker over lik for å mele sin egen kake. Og fordi slike saker ikke belyses tilstrekkelig – kan ukultur og maktmisbruk i våre forvaltingsorganer fortsette uten konsekvenser. Folk kjemper sine egne, isolerte og ensomme kamper mot systemet – og tråkkes på. Det er David mot Goliat.
Det er tydelig at vi ikke er “ett folk”. Det er stor forskjell på “stat og de som er innafor” og “oss andre” innbyggere. Det partiet som ønsker å opprette et kontrollutvalg og en folkedomstol som skal holde “myndigheter, departementer, kommuner og forvaltingsorganer” i ørene slik at lovbrudd, svindel, maktmisbruk og korrupsjon faktisk får konsekvenser for de som utøver det – får min stemme, for nå er jeg rimelig lei. Saken om Duryd er bare en dråpe i havet og egentlig ikke så alvorlig heller – jeg har tidligere skrevet om mennesker som har tatt sine liv i møte med norske forvaltingsorganer. Dette er ikke et demokrati verdig. Verdig er heller ikke behandlingen av Gerd Thordis Dyrud og hennes sønn – det er direkte skammelig.
Trude Helén Hole, New Spirit Communication.
Del gjerne. Vil du følge bloggen – trykk FOLLOW til høyre—>.
Ønsker deg en fin dag 🙂
Share this: