Gode nyheter fra østen – økende fokus på dyrevern

Dagens gjeste blogger er nok en gang Ann – Christin Østling som er bosatt i Kina. Her lever hun med alle verdens klimasynder like utenfor døren og har med det et sterkt syn på ikke bare klima som du kan lese her – men også dyrevern – eller grusomheter. Her er hennes nye innlegg som jeg publiserer fordi dette er oppløftende nyheter fra vår korrespodent i østen – vel lest:-)

I dag vil jeg skrive litt om dyrevernsforkjempere her i Kina – for dessverre er det slik at Kina er mer kjent for grusomheter mot dyr, enn for dyrevernsaktivisme. Det er synd, for det er faktisk mange som kjemper for dyrs rettigheter og velferd i Asia. De fortjener vår oppmerksomhet, og ikke minst vår støtte.3Dyre dokumentarer og bilder fra kinesisk dyrehold kjenner vi godt fra media.Vi har alle sette grusomme filmer og bilder – jeg hverken trenger eller orker å beskrive galskapen. Hele Asia har dessverre i århundrer hatt tradisjoner som innbefatter drap og mishandling av dyr. Zoologiske hager som burde vært lagt ned for godt, en kvalmende kjøttindustri, dårlig dyreunderholdning, og ikke minst «Bear Bile Farming».

For de som ikke har hørt om Bear Bile Farming handler det om oppsamling av galle fra levende bjørner – stuet bort i små bur. Disse torturfarmene finnes det flere av rundt om i både Vietnam og Kina. Bile (bjørnegalle) produseres på grunn av etterspørsel. Det finnes knapt nok noe verre enn å tappe galle fra levende bjørner, og jeg skal ikke gå i detaljer.

Derfor; takk og lov for Animals Asia, som gjør en formidabel innsats for å få stengt ned disse torturfarmene. De har reddet utallige bjørner og andre dyr de siste årene. Er det noen som ønsker å gjøre en innsats for disse bjørenene eller for dyr generelt i Kina og Vietnam, så anbefales å gi denne organisasjonen støtte. Animal Asia har viet seg til velferd for dyr over hele Asia. Dette er en brosjyre for fra 2013.

1 2

Gå inn på www.animalsasia.org og sjekk ut det fantastiske arbeidet de gjør. Organisasjonen engasjerer seg spesielt i bjørnene på Bear Bile Farmene. De utfordrer den urgamle kinesiske troen på galle som helsemedisin, og de har med seg veterinærer og vitenskapsmenn i arbeidet.

Det er opplysning som må til, ikke fordømmelse. Organisasjonen har tallrike andre oppgaver, noe av det viktigste er spredning av budskap om dyrevelferd i Kina og Asia generelt.

Animals Asia startet opp i 1997 og har nå kontorer over hele verden. De arbeider med kinesere i Kina, og også med landets regjering. I løpet av de siste 17 årene har de oppnådd fantastiske resultater. Det er dessverre lettere å poste fæle bilder – å hate, enn å se hva som faktisk blir gjort for og hjelpe. For det er bare å innrømme det; etter hjerteskjærende dyrereportasjer ønsker vi østens folk tredd på stake, hengt og brent i helvete. Men det er ikke slik at alle asiatere er dyreplagere med blod på hendene. Og positive ting skjer hele tiden. Fler og fler kinesere holder kjæledyr, og dyrevelferden vokser i takt med den økonomiske fremgangen. For å få gjort mer kan vi støtte de som hjelper.

Fra en av dyrehospitalene i Yantai. I Shandongprovinsen er hunder og katter kjæledyr, og jeg har fortsatt til gode å møte noen kinesere der som spiser kjæledyrene sine.

4Lille xiao lao hu (lille tiger) ble funnet smekk full av skabb og andre uhymskheter. Her blir ørene renset for midd av vår favoritt dyrlege 🙂

5Flere kinesiske journalister og bloggere går nå i fronten for å så slutt på grusomhetene som er en følge av ren uvitenhet og gamle tradisjoner. Lokale autoriteter og kinesiske kjendiser som Jackie Chan går i fronten for å slutt på mange hundre år gamle festivaler der slakting av hunder er hovedattraksjonen.

Etter massive protester ble i 2011 en 600 år gammel hundekjøtt-festival lagt ned i Zhejiang nord-sør for Changhai. Andre festivaler av lignende art har også blitt lagt ned. Slaktebiler fullastet med hunder og katter blir jevnlig stoppet av dyrevernere som gjør en formidabel jobb med å ta vare på og omplassere disse dyrene. Aktivistene tar seg også inn på slaktehus og kjøttmarkeder hvor de tar bilder og rapporterer videre til myndighetene. Kinesiske myndigheter ønsker faktisk ikke at verden skal se på de som horrible dyremishandlere.

Hvorfor skriver ikke Norske aviser om dette? Slike saker er faktisk noe vi både bør skrive om og fokusere på om vi virkelig ønsker bedre forhold for dyr i Kina. Det finnes håp. Dyrevelferden i Kina blir ikke verre, tvert imot, den blir sakte, men sikkert bedre. Så i stedet for å «hate» Kina – hjelp de i Kina som prøver å hjelpe. For eksempel støtte disse Facebook sidene: Together for Animals of China, humansosiety.org, og The Campagn against yulen dog Meat festival. Bare en underskrift betyr uendelig mye for disse menneskene – og dyrene.

6 7

Animals Asia besøker skoler som en del av kampanjen for å få slutt på dyremishandlingen. Asias dyr ligger nemlig i hendene på den neste generasjonen, og det trengs informasjon for å stoppe brutale tradisjoner. Unge dyreaktivister trykker brosjyrer og deler de ut i skolene.

Feie for egen dør. Ingen velutviklet sivilisasjon, med respekt for seg selv kan tillate grusomheter mot dyr – og bør vi ikke alle feie for egen dør? Hva foregår egentlig i matindustriens navn rundt om i hele Europa, der dyr blir blir alet opp i små trange bur, uten mulighet til naturlig utfoldelse, for så å bli slaktet, ofte med brutale metoder?

Kylling og pelsindustrien i Norge er ikke mye å rope hurra for. Hva skal til for at vi som mennesker skal tenke annerledes? Mangler vi empati med levende vesen? Klarer vi ikke forstå at dyrene er vesen med sjel og bevissthet akkurat som oss? Later vi som de ikke kan føle smerte og redsel?

Tar tid å endre. Årtusener med gamle tradisjoner og kampen for å overleve, har tydeligvis ødelagt empatien hos mange mennesker både i Østen, og andre deler av verden.

8

Dette er Pi-Pi og Chu-Chu, to blandings schæfere. Hundene vokste opp på Kung Fu skolen i Siping, nord-øst i Kina. De forsvant fra skolen for noen mnd siden. Mest sannsynlig stjålet for så å bli solgt til kjøttmarkedet i området. Første gang jeg besøkte skolen var Pi-Pi og Chu-Chu bare et par måneder gamle. To herlige hunder vi ofte har hatt med på turer. Det er utrolig trist – og provoserende når kjæledyr blir stjålet og solgt til illegale slaktehus hvor brutal død venter. Slike ting skjer dessverre i flere av Kinas provinser. Skal vi kunne gjøre noe må vi hjelpe de som hjelper, heller – enn å gremmes over gamle håpløse tradisjoner. Hjelpere i Kina er ofte unge lokale aktivister som blir utrolig glade og inspirert av interesse og hjelp fra resten av verden 🙂

10Ei ung jente hjelper en hund nettopp sluppet fri fra transport til slakteriet. Mange kinesere finner igjen kjæledyrene sine på lastebiler fullastet med sjålne hunder – og de kjemper en kamp i tung motbakke.
Generasjonsgapet i Kina er formidabelt. Mange eldre, som forøvrig nyter stor respekt, hverken kan eller vil forstå at de ikke skal kunne spise hunder og katter. Når de endatil har klokketro på at hundkjøttet gjør magi for helsa, sier det seg selv at dette er vanskelig.

Opplysning er veien å gå. Dyrevernere i Kina trenger støtte. For disse menneskene er det godt å vite at de ikke står alene i kampen. Det er trist om ikke gode mennesker skal bli lagt merke til på grunn av grusomheter fra noen få. Det er ikke gjort over natta å endre hjerter av «stein», men en plass må man begynne.

Neste gang vi dytter innpå pølser og hamburgere, går i dyrehager, eller tar bilder sammen med dopa apekatter og tigre rundt omkring i verden, kan vi jo tenke litt over hvordan dyrene vi spiser eller underholder oss med EGENTLIG har det. Spesielt kan vi tenke over dette før vi fordømmer andre nasjoner.

Akkurat nå er jeg i Thailand. Et vakkert land med flotte mennesker. Men også et land som holder dyr i fangenskap for at turister skal more seg. I morgen skal jeg gå bort til elefant-treneren borte i gata her. Han som har den store elefanten sin bundet opp til et tre – treet er surret inn med piggtråd. Slik står elefanten stille for å unngå å rive seg opp på piggtrå!

To av elefant beina er surret fast i korte kjettinger,
– han klarer nesten ikke bevege seg. Det store vakre dyret står der for at du og jeg skal gi han nøtter apatisk står han der med rennende øyne. Jeg er overbevist om at elefanter kan gråte !

I morge skal jeg si til elefanttreneren; -du, den elefanten din trenger for f* ikke peanøtter. Han trenger å slippe fri. FRI !

For hvem er den egentlige skyldige her, elefantgutten, eller bevisstløse turister?

Ann – Christin Østling.

a

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s