Jeg har ikke tenkt å skrive så mye i dag heller, kun følge opp saken fra i går der bloggeren Gunnar Tjomlid anklager bloggeren Sofie Elise i anledning palmeoljesaken for å være dobbeltmoralist, emosjonell og kunnskapsløs. Vel, Tjomlid har etter dette fått litt velfortjent pepper. Som Lasse Østervold i forrige innlegg skriver:
Å kritisere mennesker for at de ønsker en bedre verden er patetisk, les hele innlegget her.
Nå har Regnskogfondet nylig godt ut med følgende innlegg på sin hjemmeside:
Vi kan ikke friskmelde Freias påskeegg. Bloggeren Gunnar Tjomlid har fått mye oppmerksomhet for sitt innlegg om palmeolje i bloggen «Saksynt» 22. mars. Tjomlid har mange gode poenger, men vi i Regnskogfondet mener han bommer på et par viktige punkter. Uenigheten består i om vi kan si oss fornøyd med det som palmeoljeindustrien generelt, og Freia og dets eiere Mondeléz spesielt, har gjort for å forsikre seg om at palmeoljen de produserer eller bruker ikke har ført til ødeleggelse av regnskog.
Tjomlid kritiserer blogger Sophie Elise, som har skrevet at hun ikke vil spise Freias påskeegg fordi de inneholder regnskogsødeleggende palmeolje. Tjomlid mener at hun ikke har satt seg godt nok inn i saken, og at det er arrogant av rike nordmenn å boikotte et produkt som skaper inntekter til lokalbefolkningen i landene der palmeoljen dyrkes.
Forbrukernes nei kan redde regnskogen. Regnskogfondet mener det er positivt at Sophie Elise bruker sin forbrukermakt til å si klart fra om at hun synes det er uakseptabelt å bruke palmeolje. Det er press fra slike som henne som har fått en rekke store selskaper til å skjerpe seg og prøve å hindre at palmeoljen de lager eller bruker skal være knyttet til avskoging. Fortsatt ødelegges store regnskogsområder for å gjøre plass til palmeoljeplantasjer, og det er altfor tidlig å friskmelde palmeoljen. Skal vi klare å redde regnskogen i Sørøst-Asia, trenger vi bevisste forbrukere som sier klart ifra.
Tjomlid hevder at palmeoljeproduksjonen hovedsakelig kommer lokalbefolkningen i produsentlandene til gode, og at redusert forbruk av palmeolje i rike land vil gå ut over disse. Men det er i beste fall en sannhet med modifikasjoner. For mange urfolk og andre lokalsamfunn som lever i og i nærheten av regnskogene i Sørøst-Asia fører ofte palmeoljeplantasjenes vekst til at de mister sine hjem og sitt livsgrunnlag. Lokalbefolkningens rettigheter står svakt sammenlignet med selskapenes makt, og resultatet er dessverre ofte at lokalbefolkningen enten tvangsfordrives eller overtales til å selge jorda si for småpenger.
I 2012 uttalte jordbruksministeriet i Indonesia at 59 prosent av landets palmeoljeselskaper var involvert i konflikter med lokalsamfunn. Det finnes også eksempler på småbønder som har hevet sin levestandard gjennom dyrking av oljepalmer. Det blir allikevel etter vår mening galt å kritisere norske forbrukere for å unngå palmeolje, så lenge det er umulig å vite om palmeoljen er knyttet til avskoging, menneskerettighetsbrudd og konflikter med lokalsamfunn.
Freia kan ikke garantere avskogingsfri palmeolje. Tjomlid har selvsagt rett i at det er prisverdig at selskaper som Mondeléz (som eier Freia), prøver å forsikre seg om at palmeoljen de bruker ikke stammer fra raserte regnskogsområder. Freia hevder at all palmeoljen de bruker er bærekraftig siden den kommer fra sertifiseringsordningen RSPO. Regnskogfondet mener at RSPO har for svake standarder og kontrollrutiner til at den kan garantere forbrukerne palmeolje fri for avskoging og rettighetsbrudd. Dessuten er palmeolje som selges gjennom RSPO-systemet delt inn i fire kategorier, hvor bare de to øverste kategoriene som det selges svært lite av, er sporbar til mølle og kan kalles «RSPO-sertifisert». Freia baserer seg i betydelig grad på den laveste kategorien i systemet, den såkalte «Green Palm», som riktignok støtter bærekraftig produksjon, men som ikke gir Freia noen garanti for at palmeoljen de bruker ikke kommer fra plantasjer som har ødelagt regnskog.
Norske forbrukeres nulltoleranse for regnskogsødeleggende palmeolje har blitt lagt merke til internasjonalt. Det dramatiske fallet i forbruket trekkes fram i palmeoljebransjen som et skrekkeksempel på hva som kan skje om ikke selskapene tar forbrukernes forventninger om bærekraft på alvor. Det er veldig bra at Mondeléz og andre selskaper har fått på plass handlingsplaner, men inntil vi ser bevis på at de er gjennomført i praksis og at regnskogsødeleggelsen tar slutt, er det ingen grunn til å friskmelde bransjen og slappe av på kravene. Enn så lenge gjør Sophie Elise og andre bevisste forbrukere rett i å holde seg unna palmeolje.
Hele innlegget fra Regnskogfondet kan du lese her.
Med andre ord bør kanskje Tjomlid som elsker å kalle folk kunnskapsløse og til stadighet kritiserer folk for å ikke ha satt seg “godt nok inn i saken” – ta en titt i speilet, for han har tydeligvis ikke satt seg godt nok inn i palmeoljeproblematikken. Det er nemlig ikke slik at Tjomlid sitter på fasiten. Tvert om. Det bør folk etterhvert begynne å forstå og med det ta denne mannens ord med en stor klype salt eller to.
Du kan følge meg på Facebook her🙂
0 comments on “Tjomlid tar feil – vi kan ikke friskmelde Freia”