Det hjelper å kjempe for saker en tror på! At Solveig Horne nå tar grep i likestillingens navn er svært gledelig. Jeg har skrevet om denne skjevfordelingen i snart tre år og deltatt i ymse debatter, og selvsagt sender jeg også artiklene mine til regjering og regjeringsmedlemmer – og krever svar om handlingsplaner etc, samt publiserer innleggene på partienes sider, så jeg blir svært glad når jeg ser at fornuften omsider vinner frem:-)
Engasjement fører altså til resultater, så takk til alle som har engasjert seg i denne viktige saken – ps. kampen er ikke over, regjeringens forslaget må vinne frem – så spre gjerne innlegget og øk presset. Nå håper jeg regjeringen også tar grep i ett av mine andre hjertesaker som er omskjæring av jenter på norske kjøkkenbord, et tema som media ikke vil ta i og som dere kan lese mer om her.
Her kan du lese regjeringens nye forslag/pressemelding av 28.4.2015: Vil likestille foreldrene til barnas beste.
Jeg henter med dette opp igjen min siste artikkel:
Hvert år velger en del fedre å ta sine liv i følge ressursenteret for menn. Mange føler de ikke lenger har noe å leve for. Vi snakker om maktesløshet og tap av det mest kjære i ens liv og økonomisk ruin – vi snakker barnefordelingssaker.
Bilde: Skal ikke disse barna få se begge sine foreldre like mye ved samlivsbrudd – og skal ikke denne gutten ha like rettigheter som denne jenta når de selv blir foreldre?
Systemsvikt. Jeg har tidligere skrevet en del om likestilling og kjører på videre selv om jeg rent prinsipielt ikke har så veldig stor sans for begrepet likestilling, spesielt ikke i Norge. Jeg ser på mennesker som selvstendige individer som har et valg om hvordan vi vil leve – hvor mye husarbeid vi vil gjøre, hvor høyt på karrierestigen vi vil klatre, hvor mange barn vi vil ha og hvor langt inn i styrerommene vi vil krype. Og i dette mener jeg at mennesket selv må få bestemme over eget liv uavhengig av kjønn.
Men hva når loven hindrer din rett til å velge? Når loven krenker deg som menneske og tar fra deg dine barn?
Ingenting å leve for. På enkelte områder i samfunnet har vi fortsatt systemer som virker mot likestilling, systemer som er grovt urettferdig, svært utdaterte og som rammer mange – spesielt fedre og barn. En del fedre som taper i rettssystemet -som blir frarøvet sine barn og sitter igjen med store kostnader, går til det skritt å ta sine liv fordi det er ruinert og ødelagt. De har mistet alt de hadde å leve for – det norske regelverk har tatt det fra dem. Mange opplever at støtteapparatet – barnevernet, NAV, familivernkontor jobber mot far, ikke for en god løsning til alles beste.
Dette er i mine øyne systemdrap. Bare det å skrive ordet systemdrap svir i hjertet mitt, men jeg står inne for det fullt og helt. Jeg har på bakgrunn av mitt engasjement i saken pratet med en del fedre som er akkurat der – de har resignert. Livsgnisten er borte. Det er sterk kost.
Ønsket om å være en god far. Jeg har også opp i gjennom årene gjort en del intervjuer, også med en del internasjonalt store stjerner som har opplevd det meste av suksess. Når jeg stiller dem tusenkronersspørsmålet, -hva de ønsker å bli husket for – så svarer stort sett den mannlige delen at de ønsker å bli husket for å ha vært en god far!
Dette sier litt om den moderne pappa anno 2013*. Vi lever ikke lenger i 1950, eller 1981 da lovene ble uttredet og far hovedsaklig var forsørger. Norske myndigheter bør våkne fra tornerosesøvnen sin og begynne å følge med i timen.
Regelverket er konfliktskapende fordi den skjevfordeler. Utdatert regelverk rammer ikke bare fedre, men også barn som opplever samlivsbrudd og det hardt. I tilfeller der partene ikke blir enige kommer styresmaktene inn med loven i hånd – den som forskjellsbehandler og spiller fedre ut på sidelinjen. Regelverket legger opp til en maktkamp der tid med barna kan byttes i penger. Dette er ikke greit, barn er ikke en vare. Loven tillater også at den som er tildelt “hovedomsorg” kan flytte hvor som helst i landet, noe som hindrer samværsrett for svært mange fedre (og enkelte mødre). Dette er heller ikke greit. Svært få har råd å fly Oslo/Tromsø annenhver helg, ta inn på hotell og spise alle måltider ute, i tillegg til å betale bidrag for alle de dagene de ikke får sett sine barn.
Far taper kampen. Aftenposten skrev for en tid tilbake saken: Far taper kampen fordi han er mann. Velger far å gå til kamp for barna, må han gjennom en rettsprosess som tar år, som koster mye og som er en voldsom belastning på alle parter – også barna. Risikoen for at han går tapende ut av den fordi han er mann, er overveldende stor. Aftenposten forsøkt lenge å få den politiske ledelsen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til å kommentere temaet, men fikk kun en e-post fra statssekretær Ahmad Ghanizadeh. Han skrev da følgende: -det er ikke i nær fremtid planlagt noen ny gjennomgang med eventuelle regelendringer av barnelovens bestemmelser knyttet til samvær, foreldreansvar og bosted/delt bosted.
I en radiodebatt jeg deltok i, høsten 2013, var det gjentagende hovedargumentet fra KrF følgende: -Barn har det best med én seng å sove i og ett kjøkkenbord å spise ved.
En slik virkelighetsfjern forenkling er ingen tjent med, og aller minst barna. Det er på tide at Likestillingsdepartementet får hodet opp av jorden og begynner å gjøre en jobb. Departementets mange rapporter om hvem som gjør mest husarbeid er i det store og det hele lite formålstjenlig.
Likhet for loven er det noe som heter – det må gjelde alle, også menn. Regjeringen må ta innover seg at menn er like gode omsorgspersoner som kvinner, at de fleste fedre i dag ønsker å ta like mye del i sine barns liv som mødre ved samlivsbrudd – samt det faktum at de fleste barn ønsker å være like mye med far og mor.
50/50 bør i likestillingens navn være riktig utgangspunkt for forhandlinger i henhold til samlivsbrudd og tvister. Det handler om likestilling, likeverd og sunn fornuft. Ikke minst handler det om å sette barna først!
Barn trenger nemlig begge sine foreldre – spesielt i et samlivsbrudd! Det bør myndighetene nå legge til rette for.
Et mørkt kapittel i Norsk historie. Barnefordelingssaker i Norge er på bakgrunn av nevnte et mørkt kapittel og det vil forbli mørkt fordi regjeringen ikke evner å tilpasse regelverket det moderne norske “likestilte” samfunn, ei heller å ta innover seg nye forskningsrapporter som viser at 50-50 er til det beste både for barn og voksne. Dette gjelder selvsagt ikke ved tilfeller med vold, rus, kriminalitet inne i bildet.
Så meldingen er klar: Vi vil ha et samfunn som tar begge kjønn og likestilling på alvor i systemet. Vi vil ha ett rettsvesen som ivaretar først og fremst barna ved samlivsbrudd, og deretter likebehandler mor og far – lovene i forbindelse med samlivsbrudd må tilpasses et samfunn anno 2013!
*Ja, det står 2013 i innlegget fordi jeg skrev dette i 2013, ett av mange. I dag, to uker etter 8 mars 2015, tar jeg opp igjen ballen og videresender denne til regjeringen for å høre om ting har endret seg – det første som bør endres om det ikke alt er gjort, er å innføre begrensninger på hvor langt foreldre kan flytte fra hverandre etter samlivsbrudd. Det beste for barnet er å bli værende i samme skole- og vennekrets, slik at det ikke blir for mange omveltninger for barnet å håndtere i tillegg til selve bruddet – og slik at alle har råd til samvær.
Foreldrenes ansvar! Når nevnte rundt likestilling, likeverd og lovverk er påpekt – et samlivsbrudd er først og fremst foreldrenes ansvar. Et brudd er tungt, men å få til en god ordning er ganske enkelt en forpliktelse om dere har barn – vel og merke om det ikke er rus, vold, kriminalitet og annet inne i bildet. At enkelte foreldre velger å rive den andre bort fra sine barn – er en primitiv og grusom handling overfor barna, den annen part og en selv. Her bør voksne være voksne oppe i det hele, både fedre og mødre – og ta ansvar ved å sette barnet i første rekke – for barna trenger dere begge, og spesielt ved samlivsbrudd! Tenk litt på det!
That´s all!
Er du for en likestilt lov vedr. samlivsbrudd, kan du bidra ved å signere dette oppropet Barnelovsreform – underskrift.no. Du kan også ta en titt på siden Likestilling for fedre som holder markering foran Stortinget første tirsdag hver måned kl. 17.30. Link til støttegrupper for menn finner du her: Mannsforum og Forum for menn og omsorg.
Trude Helén Hole, ps, du kan følge meg på sosiale medier her.
0 comments on “Regjeringen snur – likestilling også for menn”