For Norge har omtrent ikke gjort noe som helst i denne saken. Jeg møtte Martines far i 2012 og frustrasjonen han bærer på kan ikke beskrives med ord. For hva føler du når barnet ditt blir voldtatt og drept, og norske myndigheter velger å la det skli ut i sanden og du vet morderen lever et liv i sus og dus. Hva føler du da?
I løpet av de syv årene drapssiktede Farouk Abdulhak (28) har vært på flukt, skal han ha vært på flere fylleturer til arabiske land.
– Etterforskningen pågår ennå. Vi er ikke i mål før Farouk Abdulhak stilles for retten i England, konstaterte etterforskningssjef Andrew Partridge ved Scotland Yard i anledning gårsdagens besøk i Norge.
Mens norske myndigheter sitter tafatte på rumpa, griper altså engelske myndigheter tak i saken, for de har tydeligvis integritet og vilje. Så hva er det egentlig med Norge – er vi som nasjon helt ubrukelig i forhold til å utøve press på andre land i saker som dette? Står vi med bondelua i hånden og klør oss bak? Eller har vi nordmenn så lite verdi for norske myndigheter at vi må tåle litt svinn. Er det kun skattepengene og valgstemmene våre som er av interesse og ikke liv og helse?
Norske myndigheter er her ikke for deg – du er her for norske myndigheter.
Dette er Martine-saken. (VG) Martine Vik Magnussen (23) fra Nesøya i Asker ble funnet drept i en kjeller i sentrum av London 16. mars 2008. Hun hadde da vært savnet i to dager. Hun ble sist sett sammen med Farouk Abdulhak (28), med opphav fra Egypt og Jemen. De to studerte sammen på Regents College. Farouk er sønn av en av Jemens rikeste menn, Shaher Abdulhak og flyktet til Jemen via Kairo få timer etter drapet. Ifølge politiet oppholder han seg fremdeles i Jemen beskyttet av sin søkkrike far. Den ettersøkte 28-åringen skal ha vært på reiser til Dubai, Kuwait og Doha. Passene Abdulhak bruker er ekte, men har flere ulike identiteter. 28-åringens utenlandsreiser beskrives som «fylleturer», som ikke er blitt fanget opp før han er tilbake i hjemlandet sitt igjen. Les alt om Martine-saken her

Hverken Norge eller Storbritannia har noen utleveringsavtale med Jemen, et land som for tiden er i en stor politisk krise. Samtidig er den etterlyste 28-åringen godt beskyttet av sin far, Shaher Abdulhak (77), en av Jemens rikeste forretningsmenn og en mann, som i hvert fall tidligere, har hatt stor innflytelse over maktpersoner i landet.
I går ettermiddag kom de britiske etterforskningslederne fra England til den britiske ambassaden i Oslo for å vise sin støtte til Martines far, Odd Petter Magnussen. Faren til Martine er svært takknemlig over at det britiske politiet ikke har gitt opp.
– Det er helt fantastisk å se at de er så på hugget i denne saken etter sju år, og det skyldes at de har veldig mye å jobbe med og en sterk tro på at de kommer til å løse denne saken, sa Magnussen.

I kjelleren, skjult under søppel og bygningsmaterialer, lå Martine Vik Magnussen kvalt til døde. Ansatte ved nattklubben Maddox så henne idet hun forsvant ut i vårnatten.
Ved siden av henne gikk det en mann med arabisk utseende. Ifølge vitner var dette Abdulhak, som i likhet med den norske 23-åringen, var student i London. Grytidlig om morgenen dagen etter ringte han til farens mobil i Jemen. Kort tid senere skal han ha blitt hentet av sin onkel i London. Sammen kjørte de til Heathrow-flyplassen, hvor Abdulhak gikk om bord på et fly til Egypts hovedstad Kairo og forsvant ut i det fri til et liv i sus og dus.
Vel, takk og lov for britiske myndigheter som gjør noe. At den norske regjeringen ikke har gjort mer er direkte pinlig. Det kan virke som om de ønsket denne saken lagt under teppet for å skjule sin egen tafatthet og manglende evne/vilje til å utrette noe.
Det har nå gått syv år – det er innlysende at om Norge hadde lagt press på Jemen og naboland ved å bruke internasjonal presse og samarbeidsavtaler i forbindelse med næringsinteresser som pressmiddel etc, eller i det minste tatt seg råd til å sette en person til å spane på morderen og med det varsle når han reiser ut på fyllaturer – så hadde kanskje dette ført til konkrete resultater – ikke minst hadde Norge med dette vist at de i det minste forsøkte!
Men nei, det eneste vi har av kjennskap til denne triste saken, er Martines far som via media roper ut sin fortvilelse om det motsatte – at ingenting gjøres fra norske myndigheters side. Det er trist.
Følg meg gjerne på Facebook🙂
0 comments on “Drapet på Martine – en skamplett for Norge”