Herre Gud, en endring – blir helt svett, jeg!

Har dere merket det, hva små, uventede endringer kan gjøre med dere? Jeg blir helt svett når ting endres uten at jeg endrer det selv og ting da liksom ikke er til å kjenne igjen. At alt det gode, gamle, nære og kjente er borte vekk… Herre Gud!

IMG_3141 - versjon 6Se? Jeg kan endre meg, jeg også. Jeg endrer meg etter omgivelsene, liksom. Å være omstillingsdyktig er jeg, men uventede endringer liker jeg virkelig ikke.

Så ja, jeg utstår ikke endringer jeg ikke skaper selv, men jeg er faktisk veldig omstillingsdyktig og det reddet livet mitt en gang da jeg ganske fort måtte skifte taktikk ettersom jeg hadde et ladet gæver eller hagle… I don´t really recall exactly, same shit anyway – veivende i ansiktet en gang i Australia, med en naken, gal mann i den andre enden. Jeg gikk inn i det hele som en kåt løve og backet ut som en usynlig mus – stirrende inn i den gale mannens øyne. Ja, kanskje jeg skal publisere hele hendelsen her en dag – den er nemlig ikke til å tro, og jeg har jo skrevet om det i min siste roman, The Story, så det vil kun ta meg tre minutter. Vel, poenget er at jeg virkelig kan omstille meg, jeg også, og det kjapt! Men endringer??

Å evne å omstille seg er viktig. Survival of the fittest betyr for eksempel ikke at den sterkeste, men at den som klarer å omstille seg overlever. Det handler om å være tilpasningsdyktig. Å mekke bil har jeg for eksempel alltid likt, men å være uten mann nesten hele livet resulterer jo selvsagt i at en omstiller seg og gjør typiske «manneting». Skjønner?

Jepp, for dette er nemlig jenta som vet hva hun skal gjøre med en skiftenøkkelen når hun endelig har funnet ut hva som er opp og ned på den.

Jeg blir fint en «mann» når det trengs. Jeg kan faktisk bli akkurat den du vil jeg skal være, hvis jeg vil det selv. Jeg sklir inn i alle omgivelser som den naturligste ting, fra den mørkeste slummen og farlige bakgater til å feste med Hollywoodfiffen, blant overdådig luksus og dyr champagne. Jeg liker å være tilpasningssdyktig. Men endringer??

Dikt og forbannet løgn! Sånn sett elsker jeg jo endringer og ute på byen dikter jeg opp nye personligheter for hvert menneske jeg treffer. Jeg er brannmann, lege, historiker (for det er jeg jo) journalist (og det er jeg jo) og bilmekaniker, gartner, psykolog (for det er jeg jo) nyresviktforsker, politisk rådgiver for RV, mauroppasser og blomsterbestøver osv – for jeg simpelthen elsker å ikle meg nye roller. Jeg liker med andre ord å leke, og folk svelger det rått. For hvorfor skulle de ikke tro det? Jeg er jo troverdig – det hører med til å være tilpasningsdyktig. Love to love it. Men endringer??

Uventede endringer, som her på bloggen sånn plutselig over natten – om det har skjedd en endring f.eks til det bedre, eller da FB kom med ny design på tidslinjen og sånt, eller den gang da vi liksom ikke skulle bruke telefonkiosker lenger, eller da ledelsen på den gamle arbeidsplassen der jeg ikke jobber lenger (Statkraft) plutselig fikk det for seg at de skulle begynne å «kvalitetssikre ting», eller som den gangen da jeg fikk selvangivelsen og det lå to nye, rare, fremmede skjemaer der ( ja, det var veeeeldig skremmende, fikk ikke sove om natten) eller da en farge TV plutselig stod i stuen på 80-tallet, eller da butikkene kom med automatisk brødskjæremaskin (fikk ikke sove om natten, da heller) eller den gang da vi plutselig kunne sende mail i stedet for brev, (klistre frimerker ble liksom… litt ut?) eller når jeg tenker: -jøss, skal si utviklingen går skrekkelig fort, gitt – fordi vi plutselig har biler som kan kjøre på elektrisitet, så blir jeg liksom litt sånn… Satt ut.

For ikke så lenge siden da jeg logget meg inn til en helt ny verden på bloggen min måtte jeg plutselig forholde meg til følgende informasjon og uventede endringer:

– Den er i ny fargedrakt og strukturert bedre enn forrige versjon
– Den har en mye enklere navigasjon med fast navigasjonsbar i toppen
– Den har et oversiktlig dashboard
– Du vil se varsling på kommentarer og svar
– Postkassen viser deg hele samtaler
– Du får se meldingen du svarer på
– Du har godkjennings- og opphevingsknapper på hver kommentar
– Vennelisten er sortert etter bloggadresse
– Du får dato og tid i stedet for oversikt over «tid siden»
– De aller fleste tekstfeltene kan dras større (eller mindre)
– Du vil se flere innlegg i feeden i «Hjem»

Skjønner? Blir helt satt ut av sånt, jeg. Virkelig! Er nesten bedre med en ladet hagle i trynet.

Ha en fin dag, hilsen Trude Helén Hole🙂 Flere innlegg under selvutvikling, bevissthet og trening finner du her.

Lysbilde1

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s