Glem GREY, her er GULL filmene

Den første jeg vil anbefale er “Unbroken”, en episk film der Angeline Jolie har regi, og hun gjør en glimrende jobb. Dette er fortellingen om det utrolige livet til den sympatiske og utholdende italieneren Louis  Zamperini, som spilles av Jack O’Connell.

Sann historie. Zamperini var OL-mester i sprint og under 2. verdenskrig overlevde han en flystyrt under en redningsaksjon sammen med to andre soldater. De tre holdt seg i live drivende i en flåte i 47 dager. Deretter ble Zamperini funnet av den japanske marinen som sendte ham til en krigsleir hvor de forsøkte å knekke ham med tortur.

Rørende. Unbroken starter med et brak, røsker deg hardt og brutalt, og fortsetter deretter i jevn dur til de siste minuttene igjen gir deg ro i ditt indre. Dette er en kraftfull og inspirerende historie som forteller hvor utholdende mennesker kan være – dette en sterk skildring om hvordan overleve mot alle odds. At filmen er fra virkeligheten forsterker det hele – du kjenner det langt inn i sjelen og blir sittende en stund når filmen er over – bare for å la det hele synke inn. En meget sterk opplevelse!

Filmen gir deg meget flotte skuespillerprestasjoner over det hele – har sjeldent sett det bedre, og er ypperlig filmatisert. En film for både han og henne, gammel som ung. Terningkast 6, fordi det ikke er flere prikker på terningen!

Trailer ser du her.

Den andre filmen jeg vil anbefale er “The Imitation Game” der vår egen Morten Tydum har regi, en glimrende film som fester seg på minnebrikken.

Lavbudsjett. The Imitation Game med Benedict Cumberbatch i hovedrollen vant publikumsprisen på filmfestivalen i Toronto og fikk hele 8 Oscarnominasjoner. Filmen har tjent inn 102,3 millioner dollar, omtrent 773,9 millioner norske kroner på det internasjonale billettalget. Det er stort!

– Dette er en fantastisk milepæl for «The Imitation Game». Vi lagde denne filmen for en brøkdel av et studiobudsjett og ingen av de involverte forestilte seg noensinne en dag som i dag, sa produsent Teddy Schwarzman, fra filmens produksjonsselskap Black Bear Pictures.

Sann historie. Benedict Cumberbatch spiller matematikeren og kodeknekkeren Alan Turing som skal knekke nazistenes kodemaskin Enigma, noe som kan tippe krigen over i de alliertes favør. Og Cumberbatch spiller fantastisk godt. At dette ikke ble Oscar, er forunderlig. Keira Knightley spiller forloveden Joan Clarke, og hun begynner godt i starten, mens så fader hun inn i sitt kjedelige Knightley-tryne, det følelsesløse, litt fordummende, måpende utrykket hun til stadighet har – men til gjengjeld spiller samtlige andre så rivende bra, og historien er så gripende – at dette ser du glatt bort i fra.

Filmen rører virkelig ved deg – historien er fra virkeligheten, så du lærer noe om både mennesker, 2. verdenskrig og om det å ha tro på det umulige – ting vi i dag tar for gitt. Du kjenner fortvilelsen langt inn i beinmargen og du kjenner de nådeløse valgene langt inn i hjertet, og ikke minst, du kjenner på frustrasjonen og sinnet som vokser når urett rammer. Dette er en film som passer for han og henne, gammel som ung – og blir ved deg lenge.  En sterk sekser!

Trailer finner du her.

Til slutt tar vi med “American Sniper” hvor Clint Eastwood har regi, og bommer etter min mening. Denne filmen kan du fint styre unna. En mer kjedelig krigsfilm skal du nemlig lete lenge etter.

Sann historie. Navy SEAL Chris Kyle ble sendt til Irak med ett oppdrag: å beskytte sine medsoldater. Hans dødelige nøyaktighet redder utallige liv og når historiene om hans mot sprer seg, får han tilnavnet “Legenden”. Ryktet hans sprer seg også bak fiendens linjer, og det blir satt en pris på hans hode, noe som gjør ham til et hovedmål for opprørerne. På hjemmefronten sliter han med å være en god mann og far. American Sniper er historien om USAs mest dødelige snikskytter gjennom historien.

Booooring! Filmens stjerner er Bradley Cooper som spiller skarpskytteren Chris Kyle og Sienna Miller som spiller hans kone Taya. Begge gjør en fin innsats, men det blir for kjedelig, forutsigbart og ensformig. Filmen starter med en scene der Kyle skyter sitt første offer, nemlig et barn – men der stopper også filmens spenningsmomenter etter min mening. Etter dette består filmen av gjentatte kjedelige og rotete skyteepisoder, der amerikanerne fremstår som noe dumme og naive, og motstanderne som tilsvarende onde og kyniske.

Dette er en film for dem som syntes det er spennende å kjede seg. Terningkast 2.

Trude Helén Hole.

PS! Her kan du lese om Hva kvinnegruppen Ottar og Mr. Grey har til felles, og her kan du lese min blodige slakt av Fifty Shades of Fucking Boring. Følg meg gjerne på Facebook ved å klikke her🙂 Og liker du skribleriene mine, spre dem gjerne eller trykk på Liker, takker.

Artikler om vin finner du her.