De vil begge dominere kvinnen! Jupp, det er helt sant. Er ikke det ironisk? Jeg har ved flere anledninger skrevet om kvinnegruppen Ottar, først da de anmeldte kvinner i en undertøysbutikk for å gjøre et morsomt salgsstunt, og deretter da de kaklet over ett enkeltstående rumpeklyp! Og det er da jeg tenker: Herre Gud, kan de ikke strikke sokker i stedet? Det fører i det minste til et konkret resultat.
Og nå er det Fifty Shades of Fucking Boring de hisser seg opp over – en film altså!!! Vel, dette kan jo tyde på at noen i Ottar trenger et realt kn… spør du meg, men du spurte vel ikke, gjorde du? Anyway, min blodige slakt av boken kan du lese her.
Tåpelig demonstrasjon. Kvinnegruppa Ottar skal nå altså i følge NRK demonstrere mot filmen utenfor Stavanger kino. Engasjementet har også spredd seg til Colloseum Kino i Oslo.
– Vi skal lage en demonstrasjon utenfor kinoen og oppfordrer folk til å boikotte filmen, sier en engasjert leder for Kvinnegruppa Ottar i Rogaland, Randi Mobæk.
– Dette er stikk i strid med det vi vil. Vi vil at jenter skal ha kontroll over sitt eget liv, og ha styringa. Ikke inngå slike slavelignende kontrakter som den kvinnelige hovedpersonen i filmen, sier Mobæk til NRK.
Ser man det? Kvinnene i Ottar kan tydeligvis like lite om BDSM som Erika Leonard, bedre kjent som E L James, forfatteren av Fifty Shades of Fucking Boring.
Ottar undertrykker kvinnen. Etter mitt syn bør kvinnegruppen Ottar snarlig komme seg ned på jorden og se seg litt rundt, for utspillet er ikke bare idiotisk, det er også undertrykkende og diskriminerende – det er ganske tydelig at kvinnene i Ottar mener de skal bestemme hva andre kvinner skal mene, tenke, gjøre og tenne på – som om vi ikke er i stand til å finne ut av det selv. Det hele er patetisk!
Utspillet er derfor særdeles selvmotsigende. Ottar bedyrer at de ønsker at kvinnen skal kontrollere livet sitt selv – men liker altså ikke at kvinnene faktisk gjør det, for det har de jo vist ved en rekke tåpelige utspill de siste årene. I dette tilfellet er det altså ikke mannen, her representert ved romanfiguren Mr. Grey – men Ottar som skal bestemme over kvinnen, hennes lyster og hva som er tillatt mellom lakene og ikke – om det skal være lov å underkaste seg eller ei. Om ikke dette er banalt, så vet ikke jeg.
Ottar taler altså mot seg selv og undergraver likestilling ved å gjøre seg til talerør for (andre) kvinner ved å umyndigjøre og undervurdere disse som selvstendig tenkene vesener med egne meninger og lyster. Despot er et ord noen bør slå opp.
Ottar oppfører seg med andre ord som HEF, en annen utidig gruppe mennesker som skal definere hva vi alle skal mene, tenke og tro. Dette er ikke ok. Vi lever i et demokrati – ett fritt land. Våre tanker, handlinger, følelser, lyster, interesser, meninger og ytringer er våre egne, og slik må det forbli.
Hva vi gjør på soverommet er vår egen sak – det er da ingen som blander seg inn i sexlivet til kvinnene i Ottar, er det vel?
Dette utspillet er derfor like useriøst som da de skrek ut i media om et uskyldig rumpeklyp i sykkelsporten og den gangen da ansatte i en undertøysbutikk i Bergen ville gjøre noe de selv definerte som en sporty og morsom gimmic – de stilte ut seg selv i undertøy. Dette likte ikke Ottar og fulgte opp med en anmeldelse av butikken! Ja, det er til å grine av – Ottar anmelder altså kvinner for å gjøre som de vil. Jeg gremmes.
What about looking at the big picture? For hva med voldtekter/drap (ofte kalt familietragedier) med tilhørende lave straffer i Norge, omskjæring av kvinner og jenter på norske kjøkkenbord, tvangsekteskap, voldtektene i India og Sør-Afrika som jeg har skrevet om her, brudebrenning, syreangrep og drap, og trafficking for å nevne noe. Hva med å gripe tak i disse sakene?
Og jeg nevner i tillegg norsk industri som profitterer på kvinner og barn som lever og jobber under uetiske og uverdige forhold – vi kan kalle det moderne norsk slaveri.
Finner ikke Ottar disse sakene verdt å fokusere på?
Ottar bør etter mitt syn skifte fokus – velge riktige saker, lage en agenda og følge den. Når Ottar nå stadig vekk velger å bruke tid og energi på uvesentligheter som denne filmen, så ender det opp med at det blir vanskelig å ta dem seriøst. De blir en kuriositet av en kvinnegruppe som ikke lenger vet sitt eget beste, men som allikevel og særdeles krampaktig og uten gode nok argumenter skal overbevise oss alle om at de gjør det.
Jeg tror derfor det er på tide at Ottar nå foretar en intern evaluering og vurdere om de i det hele tatt skal fortsette virket og hvordan – for nevnte tåpelige utspill i media fører til nothing but showing own stupidity.
Eksempler på viktige saker har jeg nevnt. Deretter bør Ottar velger gode samarbeidspartnere og talspersoner, samt sette inn ressurser på å utøve press der det er relevant – på politikere og norsk industri og næring som har virke i land som er særskilt kvinneundertrykkende. En bevisst holdning og strategi i henhold til media er tydeligvis også fornuftig, for premenstruelle lite gjennomtenkte utblåsninger er en dårlig strategi å bruke skal en komme noen vei.
Så oppfordringen til Ottar er klar: Sett viktige saker på agandaen og jobb målbevisst med dette – da oppnår dere både respekt og resultater. Inntil da, slutt å kakle over ubetydeligheter!
Ps 1. her er den norske varianten, vi kan kalle den Fifty Shades of fun🙂
Ps 2. om du liker skribleriene mine, så del gjerne innleggene. Takk:-)
0 comments on “Hva kvinnegruppen Ottar og Mr. Grey i Fifty Shades har til felles”