Change makers! Historien om Kiselgården er historien er hentet i sin helhet fra Harvest.no og handler om den lille gården i vårt flate naboland som drives stikk motsatt av hva Sylvi Listhaug og andre blå politikere drømmer om å få til i Norge. Det er historien om familiegården hvor trillebåren fremdeles har en plass. En gård som har oppnådd kultstatus hos stjernekokkene i København og som produserer maten stadig flere dansker kjøper og etterspør. En gård som drives etter biodynamiske og økologiske prinsipper og spås å bidra til å endre matindustrien.
Da den internasjonale tenketanken «FoodTank» nylig laget kåringen «These Twenty Young People Are Changing the Food System in Huge Ways», var Ask og Amy på Kiselgården med på listen. Kåringen er en oversikt over unge, innovative bønder som står bak inspirerende prosjekter som kan endre folks oppfatning om hva mat egentlig er. Entreprenører som kan bidra til å endre den globale matindustrien.
I dag dyrker Ask og Amy noen av Danmarks beste og mest etterspurte grønnsaker. Det er grønnsaker som produseres etter biodynamiske prinsipper, hvor miljø, etikk og dyrevelferd står sentralt. Michelinrestauranter som NoMa, Geranium, Den røde cottage, Relæ, Bror, AOC og Kong Hans Kælder står alle på kundelisten. (I Norge har vi Maaemo som er Norges første heløkologiske gourmet restaurant og er tildelt to stjerner i Michelinguiden. THH.)
Kraftig økovekst i Danmark. Men Ask og Amy dyrker også varer som blir stadig mer populære hos den jevne danske og københavner: Ingen, i hele verden, kjøper mer økologisk mat enn danskene. Før var sveitserne best, nå er det danskene. Nordmennene er langt bak.
Åtte prosent av dagligvarene som selges i Danmark er økologiske, og andelen er stadig økende. Det samme er den danske eksporten av økologiske jordbruksvarer. Hos butikkjeden Irma er 25 prosent av utvalget i dag økologisk, og planen er å doble til 50 prosent innen ti år. 75 prosent av maten som serveres i Københavns kommunes kantiner er økologisk. Målet er å øke. Danskenes eksport av økologiske varer har også eksplodert – og er forventet å øke.
Den nye danske mat- og landbruksministeren og sosialdemokraten Dan Jørgensen har også ambisjoner om å satse kraftig på økologisk landbruk framover. I Norge øker etterspørselen etter ren, miljøvennlig og etisk mat hos forbrukerne, men de styrende blå politikerne har ikke uttalte ambisjoner om å gjøre som sine danske kollegaer.
Tvert imot. Den rødgrønne regjeringen hadde et konkret mål om at 15 prosent av landbruket og matforbruket skulle være økologisk innen 2020. Venstre hadde 17 prosent som mål, mens dagens regjeringspartier ikke har ønsket å tallfeste noen andel for økologiske matvarer.
I 2012 brukte hver danske 1300 kroner i året på økologiske varer. I 2013 brukte hver nordmann 320 kroner. I Danmark er Ask og Amys Kiselgården blant lokomotivene i den danske matrevolusjonen.
– Danske forbrukere vil vite hvor maten kommer fra, og de vil vite at maten er produsert på en etisk og bærekraftig måte. Det er en større interesse for historien og menneskene bak maten som spises enn noen gang, forteller Ask.
Økt bevissthet. Den danske stjernekokken Christian Puglisi, som står bak restaurantene Relæ og Manfreds vin – begge to økologisk sertifiserte restauranter – merker at kundene deres blir stadig mer bevisste.
– Trenden er mat med god samvittighet. Mindre kjøtt, mer grønt. Og når vi velger kjøtt, skal det være fra dyr som har levd gode liv og som ikke er fôret opp på kraftfôr fra Brasil. God dyrevelferd og kvalitet henger sammen. For meg som kokk er det også tilfredsstillende å kjøpe råvarer fra bønder som leverer ren, ærlig og etiske produkter, forteller Puglisi, som er blant kundene til Ask og Amy på Kiselgården.
Vanskelig start. Helt siden starten, for 30 år siden, har Kiselgården blitt drevet etter biodynamiske prinsipper, hvor hensikten er å dyrke fram sunne og næringsrike råvarer på naturens egne premisser. Ingen kjemisksyntetiske sprøytemidler, GMO-frø eller andre snarveier. Det handler om miljø, etikk og dyrevelferd.
Kultstatus og flerbruk. Den gang, for 30 år siden, var skepsisen stor, og Asks foreldre opplevde mange av de samme utfordringene økologiske bønder i Norge opplever i dag. Nå har alt snudd, og Kiselgården har fått internasjonal anerkjennelse.
I dag dyrker Amy og Ask mellom 350 og 400 forskjellige produkter fordelt på 50 hektar jord. De har bevisst valgt å ikke bare satse på monolandbruk og ett produkt.
– Vi kunne satset utelukkende på gulrøtter og blitt en stor leverandør. Men hva om avlingen gikk dårlig et år? Eller om prisene stupte? Da ville vi slitt økonomisk. Skulle det bli et dårlig salatår, har vi likevel over 300 andre produkter vi kan selge, sier Ask, som samtidig mener det er mer utfordrende å dyrke fram forskjellige grønnsaker.
– Men jordsmonnet ville ikke tålt at vi dyrket de samme sortene år etter år på samme sted. De dyrker alt fra klassikere som gulrøtter, poteter, selleri, pure, løk og forskjellige salater til bønner, spinat og fennikel. Kiselgården er også kjent for sine mange og velsmakende kålsorter og urter.
– Vi produserer alt etter sesong. Det betyr for eksempel at vi ikke kan levere tomater hele året. Ask og Amy har også tatt et bevisst valg om å ikke binde seg til store grossister.
– I stedet leverer vi direkte til restauranter og forbrukere. Flere av restaurantene har sine egne områder på gården hvor de tester ut nye produkter. Vi får bestillinger fra restaurantene om ettermiddagen, pakker grønnsakene om kvelden og kjører dem ut neste morgen. Da får de grønnsaker som ble tatt opp av jorden kun timer i forveien.
Kiselgården har også sitt eget gårdsutsalg, i tillegg til at de sender ut «Kiselkassen», en kasse med ukens beste grønnsaker til en stadig større mengde kunder i København. Noma som flere ganger kåret til verdens beste restaurant, er blant dem som har en egen jordlapp på Kiselgården hvor de flere ganger er på besøk for å få inspirasjon, nye ideer, teste og dyrker fram forskjellige grønnsaker.
– Jeg er nysgjerrig på kjøkkensjefenes behov, og de er nysgjerrige på hva jeg har av ideer og tanker. Vi stiller høye krav til hverandre. Sammen gjør vi hverandre bedre i jakten på de beste råvarene, sier Ask som mener den økende interessen for ren og bærekraftig mat har vært viktig både for Kiselgården og landbruket generelt.
– Når stadig flere forbrukere etterspør ren og miljøvennlig mat, vil det få konsekvenser for landbruket. Vi vil få et landbruk med større respekt for dyr, miljø og mat, mener Ask.
Artikkelen er først publisert og hentet fra harvest.as. Håkon Fossmark brukte sommeren 2014 på å besøke nordiske bønder og matprodusenter som har ekstra kjærlighet og respekt for dyr, miljø og natur. Fossmark jobber nå for å gjøre oljebyen Stavanger grønnere som daglig leder i Naturvernforbundet i Rogaland. Tidligere kommunikasjonsleder i Framtiden i våre hender og journalist.
——-
Way to go altså:-) Det er bare å bli mer bevisst på hva du kjøper. Husk at ferdigmat er fullt av dritt og konserveringsmidler som skader kroppen din. Jeg har selv blitt flinkere med årene uten å kunne si jeg er flink – gammel vane er faktisk vond å vende, men jeg jobber med saken, og kjøper f. eks ikke lenger norsk oppdrettslaks som jeg har skrevet om her. You see? Norsk laks er ikke lenger en gladlaks!
Illustrasjon: Trude Helén Hole. I stedet for å leve i pakt med naturen – utarmer vi den – fordi noen er grådig og noen er dumme.
Myndighetene bør fjerne mva på økologiske varer og gjort dem rimeligere slik at flere har råd til å kjøpe økologisk – det vil gagne samfunnet, ikke bare når det gjelder vår primære helse, men hele økosystemet.
Bli en change makers du også. Vi kan ikke vente på at norske myndigheter skal våkne – de er jo så naiv at de roter seg inn i skrekkregimet Monsanto, les min artikkel her. I dag etterspør jeg mer økologiske varer og innen ti år har jeg og Hans-Jacob derfor investert i vårt eget lille gårdsbruk der vi kan dyrke det vi skal ha på bordet selv – for vi er rimelig lei av å ikke vite hva vi putter i munnen og hva slags giftstoffer matprodusentene forer oss med – med tillatelse fra naive, norske myndigheter.
Vi vil ta kontroll selv og ha ren og smaksfull mat på bordet – og vi vil dyrke og slite for den selv, se at det spirer, vokser og gror. Back to nature! Jupp, that´s how its gonna be!
Trude Helén Hole, New Spirit Communication.
0 comments on “Jeg vil også ha sunn økologisk mat!!”