News

Lovely monday

Mandag igjen, gitt. Skal si tiden flyr når en har det moro, og dette er den siste mandagen i april, og så er det mai, kom mai du skjønne milde. Og nettopp det er litt rart, for jeg føler vi nettopp hadde mai, ordnet bunader og styrte på, den gjeve dagen, hurra og hurra, vi er så gla!


Og nå er vi her igjen, gitt. Ett år eldre. En ny mai i vente, og den forsvinner vel like fort som april gjorde det, som mars, februar og januar gjorde det – som 2013 forsvant. Ett år eldre har vi blitt – og har vi blitt noe klokere? Har vi fått noe ut av det siste året? 

I blant føler jeg alt bare raser avgårde, livet, tiden… jeg elsker mandager, elsker å ha lassevis med oppgaver å løse, det gir meg vann i munnen, være produktiv, kunne krysse ut den ene oppgaven etter den andre, ferdig, neste, ferdig. Og sånn går no dagan – det er akkurat sånn, eller slik de går, dagene, de raser avgårde, et levd liv for hver dag bak meg, en dag, en time, ett år, eller et år, husker ikke om det skal være en eller to t-ér, høres best ut med to t-ér, ett år, og så dør vi.

DUNK!

Vi dør.

Den neste boken min skal handle om det å dø, det er så mye her i livet som handler om det å leve. Vi må leve, og vi må leve på den rette måten, spise riktig og være flinke, sunne, vi må trene, og helst vite hvordan vi skal flette den fine sommerflettten, slik fletter du sommerfletten, akkurat slik, den må være riktig, som fettet, eller ikke fettet vi putter i oss, det må være riktig fett, for det er faktisk ikke ett fett. Vi må leve riktig – og når vi strever etter å leve riktig, så glemmer vi å leve. Nei, helt feil, ikke alle glemmer selvsagt, vi kan ikke skjære alle under en kam. Noen glemmer å leve. Ikke jeg selvsagt, jeg glemmer ikke. Jeg lever hele tiden. Jeg lever, fy flate så jeg lever – blir helt sliten, for så mye lever jeg. Så hva med døden? 

Den kommer. Plutselig en dag er den bare her og banker på. Dunk, dunk, velkommen inn. Borte. Og da er vi borte, vi snakker om helt borte, ikke bare litt, men veldig borte – og da er vi ikke mer. Da hjelper det fint lite å tenke på om du fikk til å flette den helvetes fletten riktig eller ikke. Faen, fletten, jeg fikk det aldri til! Jeg fikk for liten tid, sommerfletten, slik fletter du… faen, jeg fikk for liten tid.

Vi dør, for hver dag som går, er vi en dag nærmere døden. Det må vi ikke glemme. En dag nærmere. Vi må fylle dagene med liv, viktige nære ting, vi må si det vi har på hjertet, og vi må si det nå. Vi må gi den klemmen i dag. Ta den telefonen.

Bruke de rette ordene til de rette menneskene. Hvorfor jeg skriver dette våset akkurat i dag? Våset? Skal vi kalle dette ett dikt, eller et dikt? Er jeg i det poetiske hjørnet i dag? Fordi det er mandag, fordi mandag er en ny start, en restart, en påan knapp. Kjør! Grønt lys. Fordi for noen av oss kommer det ingen ny helg, 1 mai, eller tirsdag. For noen av oss er dette den aller siste mandag. Trekke det siste pust – akkurat nå.

Vi dør, for hver dag som går, er vi en dag nærmere døden. Det må vi ikke glemme. En dag nærmere. Vi må fylle dagene med liv, viktige nære ting, vi må si det vi har på hjertet, og vi må si det nå. Vi må gi den klemmen i dag. Spre kjærlighet. Tilgi. Ikke ta alt så høytidig, vi må rekke ut en hånd og vi må ta i mot. Det gjør så godt. Ta den telefonen nå. Drit i fletten. Den kan seile sin egen sjø.

Dagens låt er I am sailing med Rod Stewart, en av mine favoritter. Nyt livet:-)

 

0 kommentarer på “Lovely monday

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: