Kvinnedagen er gått ut på dato

Kvinner anno 2014 ønsker å bli sett, ikke hørt, og med det setter de likestillingen i revers. Så hva skal vi egentlig med kvinnedagen?

dance-3134828_1280

Jeg skrev tilsvarende i fjor og ble pepret huden full av usakligheter fra kvinner. Nå skriver jeg om det igjen og velger å begynne med en myk start, nemlig noen tips, for et lykkelig samliv –  som jeg har hentet ut fra en heim-kunnskaps bok fra det glade 50-tallet:

  • Ha middagen klar. Planlegg allerede kvelden før. Da viser du at du bryr deg om hans behov. De fleste menn er nemlig sultne når de kommer hjem og forventer en god middag.
  • Forbered deg selv. Når du står opp, ta hånd om utseendet ditt. Fiks på sminken, se frisk ut. Glem alle bekymringer du måtte ha, og vær evig takknemlig for at mannen din snart kommer hjem. Han har vært sammen med mange frustrerte og arbeidstrøtte mennesker, så vær litt mer festlig og interessant enn vanlig.
  • Minimer all lyd. Oppfordre barna til å være stille når han kommer. La dem bråke litt på forhånd – slik at de får det ut av systemet .
  • Vær glad for å se ham. Motta ham med et varmt smil og vær lykkelig. Dette kan tilføre ytterligere verdi til dagen hans.
  • Vær hyggelig mod ham. Snakk til ham med en myk og avslappet stemme. Gi ham godstolen, eller foreslå at han hviler seg litt på soverommet.
  • Tilby deg gjerne å massere føttene hans, men ikke insister.
  • Hør på ham. Du har kanskje et dusin ting å fortelle ham, men la mannen din snakke først, så hører han kanskje på deg senere.

Skjønner?? 🙂

Det var altså fra det glade 50-tallet. Det var ikke så viktig å bli hørt den gangen. Men har vi kommet noe lenger i dag?

Vil vi bli hørt?

Jeg vil komme med følgende spørsmål: -trenger vi virkelig kvinnedagen, eller – fortjener norske kvinner en kvinnedag?

Kvinner i dag har et valg, og det ser ut til at mange kvinner har tatt det valget, i hvert fall om en tar en titt på sosiale medier og enkelte kvinner som sirkulerer i media. Og budskapet er klart – det er utseendet og ytre staffasje som teller.

Det er ikke så viktig å bli hørt – det er viktig å bli sett. Og det er etter min mening en trist og nedbrytende utvikling.

Feil fokus. I Norge kan vi kvinner faktisk bestemme selv hva vi vil ha ut av livet, for det har andre kvinner før oss kjempet for. Og hva vi vil ha ut av livet er et ansvar vi nå må ta selv. Vi kan ikke fortsette å skylde på systemer, samfunnsstruktur, sjefen, naboen, menn generelt  – og ikke minst på kjønn!

Vi kan ikke fortsette å se på kvinner som det svake kjønn, for vi er nemlig ikke det. Når kvinner tar pornografiske bilder av seg selv og legger det ut på Instagram, og senere finner det igjen på en porno-nettside, så blir det feil å skylde på ekle griser som sprer bildene. De må ganske enkelt skylde seg selv: 1. for å ha kledt av seg. 2. for å ha tatt bildet, og 3. for å ha publisert det. Og hvorfor? For å bli sett. Dette var et valg de selv tok.

Vi kan heller ikke fortsette å bygge systemer rundt oss, som gjør at det å være kvinne i dag blir problemfritt. Vi kan heller ikke fortsette å balleskjære mannen fordi vi kvinner skal ha et lettere liv. Vi må selv ta selvstendige valg med påfølgende ansvar og slutte å skylde på alt og alle.

Og det her kvinnekampen nå liggerinternt i hver enkelt kvinne. Kvinner må ta ansvar for egne handlinger og ikke minst for hvordan de ønsker å bli oppfattet. Vi lever i 2014, gutter og jenters oppvekstvilkår og rettigheter er stort sett like.

Kvinner må nå begynne å si det de mener, og mene det de sier!

Kvinner må slutte å snakke rundt  – og begynne å snakke til.

Drømmen å kunne velge, er for mange kvinner rundt om i verden en utopi – for de lever i samfunn uten valgmuligheter. Men valg har vi altså som nevnt i Norge, og hva velger så mange norske kvinner i dag? Sosiale medier flommer over av glansbilder og vakre fasader. Vestkantfruer hvis gjøremål er å ta seg godt ut, spiser antidepressiva til den store gullmedaljen, og unge bloggere har som mål å se ut som barbidukker og bli kjendiser? De vil bli sett. Men igjen, sett for hva?

Jeg er altså ikke spesielt fan av denne utviklingen, og tror lykke neppe er å finne i jakten etter ytre skjønnhet. Hva med å skape noe i eget liv som ikke går på kropp og utseende? Som tolvåring valgte jeg å begynne å jobbe i frukt og grønnsaksavdelingen i Nærbutikken fordi jeg ønsket tjene mine egne penger og har siden gjort det. Jeg fikser også vaskemaskinen min selv, murer gulv og bygger vegger, skifter dekk og ordner avløp og regninger, og lån og forsikringer, fordi jeg velger å gjøre det selv og ikke overlate det til andre – til menn. Jeg tror heller ikke de kan det bedre enn meg.

Og jeg har valgt å satse på kompetansen min, den jeg stadig utvikler fordi jeg prøver meg på ting jeg ikke kan, og på styrken, intellektet og viljen min, og ikke minst, min evne til å se at jeg faktisk har et valg. Og jeg har også valgt å ikke bruke utseende eller kjønn for å oppnå fordeler. Jeg har valgt bort jaget etter å se perfekt ut og er rimelig avslappet til hvordan jeg ser ut, enten jeg skal lede debatter, holde foredrag eller gå på date. For jeg er nemlig ikke det – perfekt. Perfect is fucking boring and that´s a fact.

For meg er det altså viktigere at folk lytter til meg, respekterer den jeg er og hva jeg står for, enn hvordan jeg ser ut. Og slik er min verden i dag – og den har jeg bygget selv!

Folk lytter til meg og velger meg på grunnlag av det jeg har mellom ørene, ikke mellom beina. Jeg tror at mennesker som velger å satse på å bygge opp sine indre verdier, og ikke kun de ytre (som uansett vil falme med tid og stunder) står stødigere, er mer tilstede i eget liv og med det er lykkeligere.

Jeg tenker altså ikke kjønn. Jeg handler på vegne av meg selv som et selvstendig individ med valgmuligheter – og deretter er jeg kvinne. Så jeg personlig trenger virkelig ikke kvinnedagen. Den irriterer meg. For er det et sted i verden hvor vi ikke trenger å dytte kjønn foran oss, så er det nettopp i Norge.

Smarte & dyktige kvinner. Når det er sagt, før jeg blir kjeppjaget av Ottar og andre kvinner – vi har mye å takke de virkelige store kvinnerettighetsforkjemperne våre. Disse kvinnene tar jeg gjerne en skål for! Uten dem kunne jeg selvsagt ikke hatt de holdningene jeg har, skrevet det jeg gjør, og tatt de valgene jeg tar.

Og det finnes fortsatt kloke og dyktige norske kvinner der ute. Kvinner som har noe fornuftig å si, kvinner som fremmer verdiskapning, som brøyter vei, bryter barrierer og tabuer, og er gode forbilder. Libe Rieber Mohn er en av dem. Det finnes flere.

Barbiedukker og et fordummende mediebilde. Og da er det synd at media og annonsører i dag velger å dyrke frem dårlige kvinneidealer som for eksempel enkelte rosabloggere som har barbiedukke som skjønnhetsideal og opererer seg deretter, og kjendiser som kun er kjent for å være kjent.

At media gir denne type kvinner så mye oppmerksomhet er ille, for vi vet at disse påvirker negativt, og med medias hjelp forsterkes dette ytterligere. Bloggere skal selvsagt få blogge fritt om det de vil og gjøre som de vil med kroppen sin, men har ikke media/redaksjonene et samfunnsansvar?

Jeg syntes også det er underlig – ja ganske ufattelig, at annonsører vil kobles opp mot denne type kvinnefigurer/idelaer. Dette er nemlig nedbrytende og strider mot all sunn fornuft, og ikke minst, det strider mot likestilling. Unge kvinner som lever av sitt ytre og til stadighet foretar inngrep, blir ødelagt til sist – og i mellomtiden følger flere etter fordi media og annonsører dyrker oppom galskapen. Dette er sykdomstegn og det er trist – noen må våkne snart.

Like trist er det at kvinnelige, norske redaktører med den posisjonen og muligheten de faktisk har til å gi nevnte utvikling en motvekt ved for eksempel å skrive noe fornuftig i magasinene sine, heller velger å være egosentriske småkjendiser og produsere artikler om neglelakk og hårspray, og innholdet i skapet sitt – i stedet for hvor det skal stå.

Kvinner kjører med andre ord selv likestillingen i revers i sin jagen etter det perfekte ytre og bli sett, og i takt med dette økes misnøye og depresjoner.

Så jeg må bare spørre: Er dumme, overfladiske kvinner det nye idealet? At kvinner i dag fremstår som overfladiske og grunne, skyldes også medias massive ensidige og enkle fokusering på enkle kvinner. Kvinner som nettopp er nevnt, og kvinner som for eksempel Hanne Nabintu Herland, som mener at norske kvinner er for kravstore, at norske kvinner bør tie og ha sex når mannen har lyst, er kvinnetyper media elsker å fronte i moderne tid, fordi sex, nakenhet og dumhet er tre faktorer som selger. Denne utviklingen er meningsløst og direkte fordummende etter min mening.

Jeg vil referere til en artikkel som stod i KK for en tid tilbake om Den nye Superkvinnen, direkte sitert: Hovedpoenget er at penger alene ikke kan gjøre deg til en ekte superkvinne. Du må vite hvordan du skal bruke dem riktig. De aller kuleste av de nye superkvinnene er de som ikke kjøper hundrevis av plagg og ting, men som heller kjøper færre ting og er ekstremt bevisste på hvilke…

Ja, slikt vås serveres altså den kvinnelige leser. Ja, lenge leve likestilling – for hvis vi med dette kan konkludere at kvinnens viktigste mål i dag er å se ut som barbiedukker, shoppe riktig eller å bli kjendis med eller uten klær – så er det kanskje ikke så viktig å bli hørt da. Så igjen, hva skal vi da med kvinnedagen?

Negativ utvikling. Vel, jeg er ikke feminist, men grunnen til at dette er et tilbakevendende tema for meg, er at noen må si fra – denne utviklingen er ikke kul eller sunn, disse kvinnelige aktørene er ikke gode forbilder – tvert om, de fremmer dårlige verdier og gjør kvinnen til det lavstatuskjønn vi en gang var den gangen vi var mindre verdt enn mannen.

Og hva med våre barn? Min datter på åtte år, vokser opp i en verden der jenter oppfordres til å ha ufrivillig sex for å tekkes mannen, hun vokser opp i en verden der kvinnelige redaktører bruker stemmen og spalteplassen sin til å skrive om hårspray og mascara. Min datter vokser opp i en verden der unge kvinner vil se ut som barbiedukker,  applaudert av media – og belønnet av annonsører.

Vakre fasader og forskrudde kvinnelige skjønnhetsidealer tilnærmet galskap er det som dyrkes i dag. Det er ikke rart at Norge er i verdenstoppen på antidepressiva – for det blir aldri vakkert nok og vi kan stadig bli sett av flere på sosiale medier om vi strekker det litt lenger, og litt til. Og vi har ikke lenger noe på hjertet – noe å si, så å bli hørt er underordnet. Så hva sitter vi igjen med til slutt, da?

Les også En av ti jenter har forsøkt å ta livet sitt i Stavanger. Den stadige fokusering på det ytre og det perfekte, må ta slutt!

Det handler om verdivalg,  det ytre er en falmende og skjør verdi å satse på. Den vil slå sprekker til slutt, og det er en sannhet. Det er indre verdier som skal bære oss gjennom tykt og tynt i livet, og det er her investeringene bør gjøres. Gjøres dette, blir vi også bedre rustet til å ta selvstendige valg og tilhørende ansvar – ikke som kvinner/kjønn, men som mennesker.

Mitt mål som menneske og «forbilde» for mine barn, og spesielt min lille datter, er derfor at hun står i mot denne negative utviklingen, at jeg gjør henne i stand til å stole på seg selv som menneske, at hun forstår at hun har en egenverdi som ikke har med det ytre å gjøre, men som springer ut i fra hvordan hun er som menneske. At hun blir en kvinne som sier det hun mener, og mener det hun sier. At hun blir en kvinne som ikke snakker rundt, men snakker til. At hun blir en kvinne som først og fremst velger å bli hørt for det hun står for. Da blir hun også sett, men av riktige årsaker.

Det handler ikke om likestilling, det handler om å ta ansvar for egne valg. Legger du ut puppebilde på Instagram, å jobbe deltid, å ikke kjempe for høyere lønn, så ta konsekvensene selv. Om forholdet til mannen eller sjefen din skranter, ta ansvar selv og kommuniser til riktig adressat. Om en fyr tafser på deg, kan du velge å gjøre noe med det eller ikke, og ta konsekvensene selv. Ikke syt og klag og skyld på alle andre.

Å ikke ta egne valg og påfølgende ansvar, er å svikte seg selv som menneske. For meg er kvinnedagen derfor som et neglelakkstrøk. Den betyr ingenting til eller fra. Skal det skje noe med den negative utviklingen, må den enkelte kvinne ta ansvar for eget liv og hvordan hun ønsker å bli oppfattet. Og media, annonsører og kvinnelige redaktører må nå snu trenden og begynne å fokusere på viktige ting, og slutte å dytte neseopererte rosabloggere inn i nyhetsbildet – det har nemlig ingenting der å gjøre.

Jeg vil avslutte med følgende rundt viktige kvinnesaker, som omskjæring. Jeg har skrevet noen artikler om omskjæring av kvinner som du kan lese her, det foregår på norske kjøkkenbord, og jeg har sendt artiklene til norske kvinnemagasiner i håp om at de skal følge det opp, men svaret er nei – dette er utenfor vårt område, våre lesere ønsker ikke dette, mens «sommeren hotte farger og frisyrer» får 20 sider som året før. Vel, hva sier dette om norske kvinner anno 2014?

Kvinnedagen er gått ut på dato.

Trude Helén Hole 7. mars. I believe in people – not sexes!

…….

MIN FORFATTERSIDE 

GRATIS vinkompendium og vinkurs finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Trude Helén Hole!-kopi 7

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s