Jeg etterlyser nå som så mange ganger før, undersøkende journalistikk og en presse som formidler kunnskap om saker som øker vår bevisshet om og rundt emner som betyr noe til eller fra. Det er eksempelvis mange tegn som tyder på at Norge med sin politikk, sitt Oljefond, sine bestikkelser og grådighet utvilsomt kan betraktes som en blodig nyimperialist. Kunnskap om dette får vi ikke via norsk, men fra internasjonal presse. Er ikke det et tankekors?
Og Statoil har vist seg som en av verstingene der ute – men en kaffekopp her hjemme er altså det som skal til før noen hever et øyebryn.
Jepp! Kaffe til besvær. 2014-utgaven av bensinstasjonens kaffeavtale-kopp møter ramsalt kritikk for å være stygg, mangle hank og gjøre kaffen for raskt kald. Flere tusen raser på Facebook, i følge Dine Penger.
Vel, og sånt skal vi rope opp om – en kopp kaffe, mens unge jenter omskjæres på norske kjøkkenbord, og Norge med sin uhjelp støtter regimer som steiner sin egen befolkning, så er det altså stygge kaffekopper som får oss av hengslene…
«Jævla drittkopp. Stygg, vanskelig å åpne, vet aldri når den er åpen. Ny kopp NÅ!!»
Norsk imperalisme. Vel, når teite kopper kan resulterer i boikott her på berget, så tenker jeg det er på tide å heve blikket litt. Se litt utover, liksom. Imperialisme er ikke noe nytt fenomen, selv ikke for Norge. Det er vanskelig å se de store linjene i samtid, men skal en trekke konklusjoner fra saker som belyses utenfor Norges grenser, så er det hevet over enhver tvil at Norge er særdeles aktiv med å skaffe seg politisk påvirkning og økonomisk herredømme utover sine egne grenser. Norge deltar meget aktivt i en maktkamp som handler om å skaffe seg råvarer, billig arbeidskraft og råderett over områder og markeder som kan gi kroner til den norske statskassen, og det over lik. Så, la oss nå løfte hodet ut av kaffekoppen og se litt på Statoil i et litt større perspektiv.
Statoil og skrekkregimer. Norge bidrar til opprettholdelse skrekkregimer. Staten, dvs deg og meg, eier 67% av aksjene i Statoil som er etablert i over 30 land, blant annet i land hvor offentlige henrettelser og steining fortsatt pågår. I Iran ble eksempelvis 53 mennesker henrettet bare i april 2012 i følge iranske menneskerettsaktivister. Mullaenes regime bruker brutale henrettelser for å ivareta kontrollen og skrekkregimet kritiseres stadig for alvorlige brudd på menneskerettighetene, mens vi, Norge, investerer penger der. «Vilkårlig fengsling uten lov og dom, politisk motiverte arrestasjoner og drap, henrettelser av mindreårige, henrettelser ved steining, manglende rettsvern for kvinner, trakassering av etniske og religiøse minoriteter, manglende forsamlings- ytrings- og pressefrihet, stadige overgrep mot menneskerettighetsforsvarere, mv.»
At Norge og Statoil opererer i regimer som dreper mindreårige ved steining, og mange uten dom, er en skandale. Statoil har investert hele 748 millioner dollar i South Pars i den persiske gulf, som er verdens største gassfelt, og hvor Iran er hovedoperatør. Pengebeløpet er med stor sannsynlighet mye større. For ti år siden fikk Statoil eksempelvis inn en avtale om å betale 115 millioner kroner i kontanter til Mehdi Hashemi, sønnen til Irans tidligere president. Dette var illegale transaksjoner i et så stort format at de trolig ble registrert i Washington. I tillegg kommer andre uoffisielle beløp som stikkes under en stol som Statoil ikke vil opplyse eller kommentere. I noen av disse transaksjonene har Statoil blitt dømt for korrupsjon. En kan selvsagt bare dømmes for saker som er blitt kjent. Hva annet sitter de på?
Hemmelighold. Spørsmålet jeg må stille er følgende: Er det ikke mulig å drive forretninger der etikk og moral er styringsverktøy? Hvorfor får ikke vi som eiere av Statoil informasjon om eksakte beløp, samt dokumentasjon på hvordan pengene er plassert, hvordan transaksjonene har foregått og hva dette har gitt i avkastning. Hvorfor må dette holdes hemmelig? Fordi transaksjonene strider mot etikk og moral? Fordi hoder vil rulle om sannheten kommer ut? Hoder langt inn i det politiske system? Fordi vi helst ikke vil vite at vi er full av dritt og faenskap, vi også? At vi har blod på hendene?
Vi nordmenn?
Statoil svarer at regjeringen er orientert. Vel, jeg tror du kan spørre hvem som helst i regjeringen, og ytterst få om noen, har noen som helst formening om hva som egentlig skjer under bordet der Statoil sitter på den ene siden og Iran på den andre. At Regjeringen er orientert, er forøvrig et nokså flytende svar. Pressekonferanse i 2008 og falske samtaler. Helge Lund informerer at Statoil skal ut av Iran. I følge USAs ambassadør Benson B. Whitneys notater skal Lund under et møtet ha fortalt i fortrolighet: «Med en lav profil holder Statoil falske samtaler med Iran om fremtidige prosjekter for å unngå potensielt skadelige reaksjoner fra iranske myndigheter mot investeringene som allerede er gjort» i følge Aftenposten.
Hva hendte med etikk og verdier? Falske samtaler med Iran? Kan ikke Norge si det som det er? Under etikk på Statoils hjemmesider, kan vi lese direkte sitert: Statoil skal være kjent for høy etisk standard. Vi forventer også at våre samarbeidspartnere skal ha en høy etisk standard som er i samsvar med vår. Statoil benytter leverandører som driver sin virksomhet i samsvar med våre verdier og våre standarder for HMS, etikk og samfunnsansvar….
Statoil har i mine øyne ingen troverdighet. Først da USA la press på Statoil og truet med sanksjoner, og FNs sikkerhetsråd vedtok sanksjoner mot Iran, valgte Statoil altså å sakte men sikkert å trekke seg ut. Etikk og verdier? Men det stopper selvsagt ikke der. Vi kan jo ta med et annet eksempel mens vi er i gang.
Statoils miljø-ødeleggelser. Vi har som noen sikkert har fått med seg til tross for at media ikke finner det videre interessant å skrive om, en stinkende sak gående i Canada, nemlig Statoils oppkjøp i tjæresandområdene i Alberta i Canada. Tjæresand utgjør verdens mest skitne oljeutvinning. Enorme skogarealer ødelegges, naturmangfold trues, og leveområder for mennesker og dyr forgiftes. Utvinningen til Statoil medfører minst 13 ganger så store klimagassutslipp per fat olje sammenlignet med Nordsjøen, og den vil fragmentere et sårbart villmarksområde på størrelse med Jotunheimen nasjonalpark. Syntes vi det er greit at Statoil fucker det til fordi det er Alberta og ikke Jotunheimen? Just asking.
Etter min mening så blir boikott grunnet teite kaffekopper i den store sammenheng litt sånn… kommer ikke på noe fornuftig å skrive. Vi går videre.
Statoil er en av verstingene! Mennesker, dyr og miljø lider under store miljøødeleggelser som Statoil driver frem, og investeringer i skrekkregimer bidrar til opprettholdelse av grusomheter, mens vi her hjemme tjener penger og klager på kopper. Er vi blitt så dumme her på berget? Noe må gjøres. Vi trenger ny opplysningstid. Det er på tide at media tar tilbake sin rolle som den fjerde statsmakt og fremover setter viktige saker på dagsordenen. Her kan du lære mer og si din mening direkte til Statoil om tjæresandutvinning. WWF Norway – Tjæresand i Canada.
Trude Helén Hole på en onsdag.
0 comments on “Statoil, blodpenger og en kaffekopp”