Jepp, da har jeg gjort det, plumpet ut i en krig uten like, en krig jeg ikke ante noe om, en krig der særdeles skitne teknikker taes i bruk. Og bakgrunnen er mine to artikler som omhandler overgrep mot barn, et tema jeg mener Gunnar Tjomlid gjennom en rekke innlegg har bagatellisert på sin blogg Svaksynt. Nærsynt? Trangsynt? Sneversynt? Ikke hiss dere opp så tidlig, jeg lover å sjekke etter ni-timen!
Vel, i stedet for å imøtekomme meg med argumenter på det både han og jeg har skrevet, opplever jeg nå en skittentøyvask uten like. Jeg er plutselig blitt en del av en krig og en svertekampanje, og i den har jeg i følge Tjomlid og co vært lenge. Sett slikt? Visste ikke det jeg.
Vel, jeg hadde tenkt å la ballen ligge, dette er ikke min krig. Men ser jeg nå blir omtalt som nyttig idiot av Tjomlid på hans blogg – det er jo relativt konstruktivt i en viktig debatt, ikke sant? Så da tar jeg ballen opp fra gjørmen og fyrer løs igjen, dog med en litt annen vinkling. Nemlig fanatiske skeptikere med tanker i tvangstrøyer, ansvarsfraskrivelse, samt feige og lite konstruktive metoder.
Konspirasjonsteori. I stedet for å svare på min blogg og mine subjektive påstander rundt hans bagatellisering av overgrep mot barn – velger Tjomlid altså å lage konspirasjonsteorier som er både fanatiske og latterlige, og nå er jeg altså en del av dette. Så jeg må spørre følgende:
1. Evner ikke Tjomlid og co å innse at det finnes flere mennesker der ute? Mennesker med egne tanker og meninger?
2. Har ikke Tjomlid og co argumenter og synspunkter å komme med, ettersom de velger å trakassere alle som er uenig med søppel i stedet for å holde seg til sak?
3. Er det å gjøre seg til et stakkarslig offer i en debatt i det offentlige rom når noen rokker ved synspunktene dine en god strategi – eller kunne det vært mer modent å tatt det som en mann og diskutert sak?
Å ta det som en mann gjør nemlig jeg – og jeg har ingen hærskare rund meg som Tjomlid har. Og hvilken hær! Aldri har jeg opplevd en gjeng brøle så høyt uten at noe kommer ut!
Simen Y skriker ut – men det kommer ikke noe ut som er relevant for hva jeg har skrevet i mine to innlegg, bare mye vås om at jeg skal demonisere Tjomlid – sett slikt? Vel, den jobben klarer denne gjengen helt fint selv
De snoker i min FB venneliste, ja, riktig, som om det skulle være relevant for de to sakene jeg har skrevet siden søndag. Tore Tvedt skriver følgende: “Det er dog mulig du slipper inn tilfeldige mennesker på vennelista di som du så tilfeldigvis bruker som eneste kilde til å hetse en annen person. Generelt ser det ut til at FB-lista di består av 500 av dine aller nærmeste kjendisvenner pluss en håndfull alternativekstremister. Deg om det.”
Ja, nemlig – meg om det! Kan noen fortelle meg hva min FB-venneliste har med saken å gjøre? Skal dette liksom være et argument? Er antall kjendisvenner virkelig relevant? Er det ikke litt underlig at Tjomlids venner må inn og sjekke vennelistene til folk? Disse såkalte skeptikerne gjør meg relativt skeptisk.
Og er det slik at det å være uenig med noen er å hetse? Jeg visste ikke det, jeg. Enten må jeg oppdatere meg, eller så må noen slutte å bruke bleie om de skal delta i det offentlige ordskiftet.
Trusler. Og så har vi denne fra en fyr jeg har notert meg ofte fyrer med løskrutt, nemlig Øyvind Bergh: “Jeg kan garantere at hvis du, din pedosverter og kvakksalver, prøver deg på noe som helst overfor meg og min familie skal jeg forfølge deg rettslig herfra til helvete – og sørge for at du blir igjen der.“
Saken handlet altså i utgangspunktet om overgrep mot barn i pornoindustrien, og dette er hva Tjomlids hærskare lirer av seg i kommentarfeltet.
Å kneble ytringsfriheten. Dette er ikke akkurat modent – og jeg har fjernet de verste personkarakteristikkene som har florert. Når det er sagt, Tjomlid og co har gjort seg til forsvarere av ytringsfriheten. Vel, det er selvmotsigende.
Denne bombastiske gruppen knebler den med denne type maktutøvelse i kommentarfeltet. De vil ikke diskutere sak, de vil ha rett – og alle som er uenige blir sablet ned som nyttige idioter tilhørende en og samme gruppe, nemlig kvakksalvere. Det er i det hele tatt ufint, lite voksent og lite konstruktivt. Men det er ikke slik at den som roper høyest alltid har rett. Tvert om, ved å rope så høyt hele tiden blir en til slutt tonedøv. Sannheten eier for øvrig ingen.
Fanatikere i HEF. Som dere ser over her, Jens Brun Pedersen mener Tjomslid er utsatt for “galskap” og postet en artikkel fra HEF på veggen min. Han mener jeg bør se dette. Vel, det eneste jeg har sett de siste dagene og faktisk tar stilling til – er hvordan Tjomlid og co faktisk har holdt på i forhold til mine artikler, og det er hva jeg vil kalle rimelig galskap. Dette er min subjektive mening og det er den jeg forholder meg til – ingen andres!
Denne såkalte “krigen” er meg totalt ukjent og jeg finner den uinteressant! Når det er sagt, skal jeg gi Pedersen et billig poeng for forsøk på latterliggjøring i sin siste kommentar på bildet. Wow, voksent!
Dårlig taktikk. Jeg noterer meg også at Tjomlids meningsfeller inklusive Tjomlid selv til stadighet mener jeg påstår han vil legitimisere barneporno, en total avsporing. Det har jeg aldri sagt eller skrevet – eller MENT!
Det er ganske vanlig å legge meninger i motstanders munn når en ikke har vettuge argumenter å komme med. Men jeg vil råde Tjomlid og co til å avstå fra denne teknikken, og heller holde seg til hva som faktisk er sagt og skrevet. Det gjør jeg.
Jeg finner meg altså ikke i å bli tatt til inntekt hverken for den ene eller den andre gruppen. Jeg har mine egne meninger og ytringer og de står jeg for. Det burde Tjomlid også ha gjort og holdt seg til sak. Men i stedet har han og hans lille hær brukt kommentarfeltet til å trakassere vi som har andre meninger: vi bør klappe igjen, vi er løgnere, nazister, nyttige idioter, hjernevaskede alternative, har tomme hjerner, er kvakksalvere, er ondskapsfulle, og de verbale truslene fra hæren fly i øst og vest, og Gud bedre. Vel, tilbake til sak.
Synsing av statistikker og bagatellisering. Jeg har i mine to tidligere artikler tatt utgangspunkt i hvordan jeg mener Tjomlid trekker egne konklusjoner fra statistikker og synser om skadeomfang og tall, samt tatt for meg hans syn som er å lovlig-gjøre besittelse av overgrepsbilder mot barn. Ikke ett eneste sted i kommentarfeltet har jeg funnet fornuftig argumentert for eller i mot mine synspunkter rundt hans retorikk – kun vås som nevnt over.
Fra Tjomslids blogg: Å kunne besitte bilder av barn som er seksuelt misbrukt handler om å ivareta de pedofiles ytringsfrihet: “Bør man ha rett til å oppbevare barneporno til personlig bruk? La meg først presisere at jeg ikke selv kan forstå at noen mennesker skulle ønske dette. Likevel er det nettopp dette ytringsfrihet og rettferdighet dreier seg om, nemlig å ivareta rettighetene til de som er annerledes enn deg selv, og som har meninger og syn som ofte kan bryte med alt man selv føler er riktig.”
Dette er ikke sitatfusk som Tjomlid og han tilhengere til stadighet hevder og som er en kjedsommelig knebleteknikk å bruke. Det kan ikke være slik at vi må kopiere inn hele artikler for å unngå å bli stemplet som sitatfuskere. Alle sitatene jeg har brukt er linket direkte opp til Tjomlids blogg – dere kan gå inn og sjekke selv. Når det er sagt – står dette sitatet meget godt i seg selv. Tjomlid setter de pedofiles rettigheter foran barna på bildet.
Videre skriver han følgende i bloggposten sin Tanker om barneporno. “Men fakta er likevel at antall barn som skades i produksjon av barneporno er forsvinnende lite. Antall bilder i omløp som viser seksuell omgang med seksuelt mindreårige barn, er relativt lite, spesielt i forhold til det folk flest er hjernevasket til å tro“.
“Mens tablidene, Kripos, Redd Barna og norske myndigheter går ut med skremselspropaganda som får den jevne nordmann til å tro at nettet flommer over av barneporno og at titusener av barn misbrukes hvert år, så er heldigvis sannheten en helt annen.“
Enorme mengder og stort skadeomfang. Skremselspropaganda? I følge politiet ble det i en enkelt sak før jul tatt beslag i over 600 000 antatt straffbare filer. Om Tjomlid mener dette er en liten flom, så ham om det. Skadevirkninger hos misbrukte barn omfatter blant annet angst, depresjon, hallusinasjoner, selvdestruktiv atferd og økt risiko for selvmord. Veien fra overgrep til prostitusjon er kort. Dette kan vi ikke bagatellisere!
Å avkriminalisere siste ledd, selve markedet – og fronte disse som offer for offentlig heksejakt, er derfor uforståelig og totalt skivebom. Å gjøre det lovlig å besitte bilder med overgrep og voldtekter, vil tvert om resultere i en normalisering av overgrep mot barn. Er det ønskelig? Ja eller nei?
En synser. Tjomlid har altså valgt å avstå å kommentere sitatutdragene og mine synspunkter og motargumenter på disse – og har i stedet valgt å kalle meg nyttig idiot på sin blogg. Vel, en mann som ikke kan forsvare sine argumenter, men som gjemmer seg bak idiotiske konspirasjonsteorier og dårlig skjult hersketeknikk (gjøre seg til offer for en kampanje og hyppig bruk av begrepet sitatfusk etc) og som i tillegg skyver en hærskare av fanatikere foran seg – får fortsette “krigen” i bunnen av sandkassen sin. Det er der den hører hjemme!
For ordens skyld vedlegger jeg en link til Tjomlids “motstander” Dag Fallet, så kan dere gå inn og se selv om dette er verdt de stusselige betegnelser Tjomlid og co kommer med overfor alle som måtte mene noe annet enn dem – nemlig de alternative kvakksalverne. Ytringsfrihet og handlingsfrihet.
Jeg avslutter det hele med følgende ord til Tjomlid og hans menn: Jeg tilhører ingen gruppe. Jeg står godt og stødig med to bein på bakken. Jeg sier det jeg mener – og mener det jeg sier! Hvis dere ikke kan forholde dere til det og til sak, så kom tilbake når dere har blitt tørr bak ørene. Takk for ordskiftet!
Trude Helén Hole
0 comments on “Fanatiske skeptikerne med tanker i tvangstrøyer”